Arabica-kaffe: Derfor er den et smartere valg for din kardiometabolske helse og kolesterol

Kaffe er for mange en uunnværlig del av hverdagen, en trofast følgesvenn som vekker oss om morgenen og gir oss et løft gjennom dagen. Men har du tenkt over at typen kaffe du velger kan ha direkte innvirkning på helsen din, spesielt når det gjelder hjertet og kolesterolet? Ny innsikt avslører at valget mellom Arabica og kaffeblandinger kan være viktigere enn du tror.

Kaffekoppens skjulte helsehemmeligheter

Kaffe er mer enn bare koffein. Den er fullpakket med bioaktive stoffer som kan påvirke kroppen på ulike måter. Et av de mest spennende stoffene forskere nå ser nærmere på i sammenheng med kaffe, er et protein kalt sirtuin-1 (Sirt-1). Dette proteinet har fått kallenavn som "ungdomsproteinet" og "langlevetsproteinet" fordi det spiller en sentral rolle i prosesser som påvirker aldring, cellereparasjon og vedlikehold av arvestoffet vårt.

Sirt-1 er involvert i å beskytte cellene våre, forbedre mitokondriefunksjonen (cellenes kraftverk) og kan bidra til å redusere risikoen for en rekke livsstilssykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer og metabolske forstyrrelser. Når nivåene av Sirt-1 er lave, kan det være knyttet til økt betennelse og dårligere kardiometabolsk helse – en samlebetegnelse for tilstander som påvirker hjerte, blodårer og stoffskiftet. Forskere har derfor lurt på om kaffens positive helseeffekter delvis kan forklares gjennom en økning i nettopp Sirt-1.

Ikke all kaffe er skapt lik: Arabica mot kaffeblanding

For å undersøke dette nærmere, gjennomførte forskere en studie publisert i Journal of Clinical Medicine. I denne studien deltok 53 friske voksne som drakk mellom 450 og 600 ml kaffe daglig – tilsvarende tre til fire kopper – i åtte uker. Deltakerne ble delt i to grupper: den ene gruppen drakk 100 % ren Arabica-kaffe, mens den andre drakk en kaffeblanding bestående av 80 % Arabica og 20 % Robusta. Begge kaffetypene ble tilberedt som filterkaffe.

Arabica-bønner er kjent for sin milde og aromatiske smak og utgjør en stor del av verdens kaffeproduksjon. Robusta-bønner har en kraftigere, mer bitter smak og inneholder ofte mer koffein. Kaffeblandinger som kombinerer disse er svært vanlige i butikkhyllene, ofte fordi de er et rimeligere alternativ. Men spiller denne forskjellen noen rolle for helsen din? Svaret ser ut til å være ja.

Overraskende funn: Slik påvirket kaffen deltakernes blodverdier

Etter åtte uker med daglig kaffedrikking, analyserte forskerne deltakernes blodprøver. Resultatene ga både positive nyheter og en viktig advarsel.

Positiv Sirtuin-1-effekt for begge kaffetyper

Den gode nyheten var at begge kaffetypene førte til en økning i det gunstige Sirt-1-proteinet i blodet. I Arabica-gruppen økte Sirt-1-konsentrasjonen fra et gjennomsnitt på 0,51 til 0,58 ng/mL, mens den i gruppen som drakk kaffeblandingen økte fra 0,40 til 0,49 ng/mL. Dette representerer en økning på omtrent 15 % for begge grupper, noe som tyder på at kaffe generelt kan ha en positiv effekt på dette helsefremmende proteinet.

Kolesterol-alarmen: Blandingskaffen ga uønsket effekt

Den store forskjellen mellom de to kaffetypene dukket opp da forskerne så på kolesterolverdiene. Gruppen som drakk kaffeblandingen (Arabica og Robusta) opplevde en signifikant økning i flere kolesterolmål:

• Totalkolesterolet økte med hele 10,7 % (fra 4,70 til 5,17 mmol/L).
• LDL-kolesterolet, ofte kalt det "dårlige" kolesterolet fordi høye nivåer er knyttet til økt risiko for åreforkalkning og hjertesykdom, økte med markante 12,7 % (fra 2,98 til 3,32 mmol/L).
• HDL-kolesterolet, det "gode" kolesterolet som bidrar til å fjerne overflødig kolesterol fra blodårene, økte også noe (med 8 %, fra 1,26 til 1,36 mmol/L).

Selv om en økning i HDL-kolesterol er positivt, er den betydelige økningen i totalkolesterol og spesielt LDL-kolesterol bekymringsfull. Forskerne påpeker at slike hyperkolesterolemiske effekter potensielt kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer over tid.

Arabica: Et smartere valg for kolesterolet

Resultatene for gruppen som drakk 100 % Arabica-kaffe var derimot langt mer betryggende. Hos disse deltakerne så man:

• Ingen signifikant økning i totalkolesterol. Faktisk observerte forskerne en liten, men ikke statistisk signifikant, nedgang på 3,5 %.
• Ingen signifikant økning i LDL-kolesterol.
• Ingen signifikant endring i HDL-kolesterol.

Med andre ord, mens ren Arabica-kaffe ga den samme positive økningen i Sirt-1 som blandingskaffen, unngikk den de negative effektene på totalkolesterol og LDL-kolesterol.

Det er også verdt å merke seg at ingen av kaffetypene førte til negative endringer i andre viktige helsemarkører som homocystein (en aminosyre som i høye nivåer kan være uheldig for hjertet), blodsukker, C-reaktivt protein (en markør for betennelse) eller triglyserider. Kroppsvekten forble også stabil i begge grupper.

Hvorfor denne forskjellen? Dykket ned i kaffebønnene

Hva kan forklare disse markante forskjellene i kolesterolpåvirkning mellom ren Arabica og kaffeblandingen? Kaffebønner inneholder tusenvis av kjemiske forbindelser, og sammensetningen varierer betydelig mellom ulike kaffesorter som Arabica og Robusta.

En kjent faktor er innholdet av diterpener, spesielt cafestol og kahweol. Disse stoffene finnes naturlig i kaffeoljen og er kjent for å kunne øke kolesterolnivåene. Studier har vist at Arabica-bønner generelt har et høyere innhold av disse diterpenene enn Robusta-bønner. Dette kan virke motstridende med studiens funn, men en viktig detalj er at studien brukte filterkaffe. Papirfilteret fanger opp en betydelig andel av diterpenene, noe som reduserer deres kolesteroløkende effekt. Kokekaffe, presskannekaffe og ufiltrert kaffe inneholder langt mer av disse stoffene.

Selv om filteret fjerner mye, kan rester av diterpener eller andre bioaktive stoffer i Robusta-bønnene i blandingen ha bidratt til den observerte kolesteroløkningen. Robusta-bønner har for eksempel et høyere innhold av koffein og en annerledes profil av klorogensyrer og andre polyfenoler sammenlignet med Arabica. Den nøyaktige mekanismen for hvorfor blandingskaffen ga en mer ugunstig kolesterolprofil enn ren Arabica i denne studien, er ikke fullt ut klarlagt, men forskjellen i den totale kjemiske sammensetningen mellom de to kaffetypene er den mest sannsynlige forklaringen. Forskerne bak studien konkluderer med at blandingskaffen hadde "hyperkolesterolemiske effekter".

Hva betyr dette for din daglige kaffekopp?

For deg som er glad i kaffe og opptatt av helsen, er budskapet fra denne forskningen ganske tydelig: Hvis du vil ha de beste kardiometabolske fordelene av kaffen din, og samtidig unngå en potensiell økning i ugunstig kolesterol, bør du velge 100 % Arabica-kaffe.

Her er noen praktiske tips:

• Les på posen: Når du kjøper kaffe, se etter merking som indikerer "100 % Arabica". Mange kaffemerker oppgir dette tydelig.
• Filterkaffe er fortsatt et godt valg: Studien brukte filterkaffe, som er en metode som reduserer mengden kolesteroløkende stoffer.
• Vær bevisst på blandinger: Mange populære og rimeligere kaffetyper er blandinger av Arabica og Robusta. Selv om de også kan gi en Sirt-1-boost, kan de altså ha en negativ innvirkning på kolesterolet ditt.

Det er viktig å huske at denne studien ble utført på friske voksne. Hvis du har eksisterende helseutfordringer, spesielt knyttet til hjerte- og karsystemet eller kolesterol, bør du alltid diskutere kostholdsendringer med legen din.

Din kaffe, ditt hjerte: Et smartere valg

Kaffe kan absolutt være en del av et sunt kosthold, og forskningen tyder på at den til og med kan bidra til økt velvære gjennom mekanismer som aktivering av Sirt-1. Men som denne studien understreker, er ikke all kaffe lik. Ved å velge 100 % Arabica-kaffe kan du nyte kaffens positive sider, som økt Sirt-1, uten den potensielle ulempen med økt LDL-kolesterol som ble observert med kaffeblandinger. Neste gang du står foran kaffehyllen, kan et lite blikk på etiketten være et smart trekk for din kardiometabolske helse.

Kilde: Gonçalinho G.H.F. et al. (2022). Effects of Coffee on Sirtuin-1, Homocysteine, and Cholesterol of Healthy Adults: Does the Coffee Powder Matter?. Journal of Clinical Medicine. DOI: https://doi.org/10.3390/jcm11112985