Derfor blir du alltid bitt: Forskere avslører myggens hemmelige preferanse

Føler du deg som en levende myggmagnet hver sommer, mens andre slipper unna med knapt et stikk? Du er ikke alene, og nå har forskere funnet en viktig brikke i puslespillet. Hemmeligheten ser ut til å ligge i en spesiell type kjemiske forbindelser på huden din – karboksylsyrer.

Hvem er myggens favoritt?

Har du noen gang lurt på hvorfor myggen ser ut til å ha en personlig vendetta mot akkurat deg? Forskere har lenge klødd seg i hodet over hvorfor noen mennesker er uimotståelige for disse summende blodsugerne, mens andre knapt blir lagt merke til. En ny studie har dykket dypt ned i myggens preferanser, og funnene er oppsiktsvekkende.

Ved hjelp av en såkalt to-valgs atferdsanalyse, hvor mygg fikk velge mellom lukten fra huden til forskjellige mennesker, klarte forskerne å identifisere individer som var enten svært attraktive eller lite attraktive for mygg. Og det mest interessante? Disse forskjellene holdt seg stabile over flere år. Det er altså ikke bare noe du innbiller deg – noen er rett og slett født myggmagneter.

Hudens kjemiske signatur avslørt

Så hva er det som gjør disse "myggmagnetene" så spesielle? Forskerne nøyde seg ikke med å observere myggens oppførsel; de tok også en grundig kjemisk analyse av hudlukten til deltakerne. Resultatet var tydelig: de personene som myggen svermet til, produserte betydelig mer karboksylsyrer i hudens utstråling.

Karboksylsyrer er en gruppe organiske syrer, hvorav mange er fettsyrer som finnes naturlig på huden vår. Disse skilles ut gjennom talg og svette, og brytes ned av hudens naturlige bakterieflora, noe som skaper en unik duftprofil for hver enkelt person. Studien peker spesifikt på syrer som pentadekansyre, heptadekansyre og nonadekansyre som stoffer som var mer fremtredende hos de mest attraktive personene. Det ser altså ut til at en høyere konsentrasjon av disse syrene sender ut et uimotståelig "kom og spis"-signal til myggen. Dette støttes av annen forskning som viser at hudens mikrobielle sammensetning kan påvirke kroppslukt og dermed hvor attraktive vi er for mygg.

Myggens fininnstilte luktesans

Mygg er utstyrt med en utrolig avansert luktesans for å finne sine ofre. De bruker spesielle kjemiske sensorer, kalt chemosensoriske koreseptorer, for å oppdage luktstoffer i omgivelsene. I denne studien undersøkte forskerne mygg som hadde fått genene for noen av disse nøkkelreseptorene (Ir8a, Ir25a, eller Ir76b) slått ut.

Resultatene var fascinerende. Mygg med disse mutasjonene viste en sterkt svekket tiltrekning til menneskelig lukt generelt. Dette bekrefter at disse reseptorene er viktige for at myggen i det hele tatt skal finne frem til oss. Men, og dette er et viktig poeng, selv uten disse reseptorene klarte myggen fortsatt å skille mellom de svært attraktive og de lite attraktive menneskene. Dette tyder på at myggens luktesans er svært robust og har flere overlappende systemer for å identifisere sine mål. Selv om karboksylsyrer er en viktig faktor, er det sannsynligvis et komplekst samspill av flere luktstoffer som til sammen utgjør en persons unike "myggappell".

En annen viktig reseptor hos mygg er Orco, som spiller en rolle i å oppdage et bredt spekter av lukter. Tidligere studier har vist at mygg uten Orco-reseptoren mister sin sterke preferanse for mennesker fremfor dyr, men de er fortsatt tiltrukket av mennesker. I denne studien fant man at Orco ikke ser ut til å være nødvendig for å skille mellom svært og lite attraktive individer, selv om IR-reseptorene (som Ir8a) ser ut til å spille en større rolle for den generelle tiltrekningen til mennesker.

Mer lukt, mer tiltrekning

For å ytterligere teste teorien om at mengden karboksylsyrer spiller en rolle, utførte forskerne et smart eksperiment. De tok hudluktprøver (samlet på nylonstrømper) fra en person som var ekstremt attraktiv for mygg. Deretter fortynnet de disse prøvene gradvis før de lot myggen velge mellom den fortynnede lukten og lukten fra en lite attraktiv person.

Resultatet? Selv når luktprøven fra "myggmagneten" ble betydelig redusert i størrelse (og dermed i konsentrasjon av luktstoffer), foretrakk myggen den fortsatt. Først når prøven fra den svært attraktive personen var redusert til en åttendedels eller til og med en trettitoendedels størrelse sammenlignet med prøven fra den lite attraktive personen, klarte ikke myggen lenger å skille mellom dem. Dette styrker ideen om at de som er mest utsatt for myggstikk, rett og slett har høyere nivåer av de tiltrekkende stoffene på huden.

Hva betyr dette for deg?

Selv om det kan være frustrerende å vite at du kanskje er genetisk disponert for å være en myggmagnet, gir denne forskningen viktig innsikt. For det første bekrefter den det mange har følt på kroppen: at mygg virkelig har favoritter, og at dette er en stabil egenskap.

Viktigere er det at en dypere forståelse av hvilke kjemiske stoffer som tiltrekker mygg, og hvordan myggens luktesans fungerer, kan bane vei for utviklingen av nye og mer effektive myggmidler. Kanskje kan fremtidens myggspray målrettes mot å nøytralisere eller maskere nettopp disse karboksylsyrene, eller forstyrre myggens evne til å oppdage dem.

Foreløpig er det lite du kan gjøre for å endre din naturlige produksjon av karboksylsyrer. Men kunnskapen om at det er din unike hudkjemi som er synderen, kan i det minste gi en vitenskapelig forklaring neste gang du er den eneste som blir bombardert av mygg på grillfesten. Og hvem vet, kanskje er du bare ekstra deilig – i hvert fall for myggen.

Kilde:

• Differential mosquito attraction to humans is associated with skin-derived carboxylic acid levels (PMC10069481)
• Variability in human attractiveness to mosquitoes (PMC8906108)
• Skin microbiome alters attractiveness to Anopheles mosquitoes (PMC9004177)
• Host-specific cues cause differential attractiveness of Kenyan men to the African malaria vector Anopheles gambiae (PMC149388)
• What Are Mosquitoes Attracted To? (The Scientist)