Fotballens fartsgåte: Hvordan definere og anvende løpsintensitet for optimal prestasjon?

Alle snakker om fart i fotball, men hva betyr det egentlig når en spiller «løper fort»? Det viser seg at selv ikke ekspertene er enige. En fersk, omfattende gjennomgang av forskningen på løpsintensitet i profesjonell fotball avslører et overraskende kaos av definisjoner og terskelverdier. Dette kan bety at klubber og trenere famler i blinde når de skal optimalisere spillernes fysiske yteevne. Men studien peker også på konkrete løsninger for å knekke fotballens fartskode.

Fartens forvirrende verden: Hvor fort er egentlig fort nok?

Tenk deg at du prøver å bake en kake, men alle oppskriftene bruker forskjellige måleenheter for mel. Noen sier gram, andre desiliter, og en tredje bruker «en klype». Resultatet? Uforutsigbart. Litt slik er situasjonen i fotballvitenskapen når det gjelder å definere høyhastighetsløp (HSR) og sprint.

Den nye systematiske kunnskapsoppsummeringen, publisert i Frontiers in Sports and Active Living, viser med all tydelighet at det ikke finnes noen internasjonal enighet om standardiserte terskelverdier. Forskere og fagfolk bruker et bredt spekter av hastigheter for å klassifisere de samme løpsmetrikkene. For mannlige spillere kan for eksempel grensen for HSR variere fra 14,4 km/t helt opp til 21,1 km/t. For sprint er spennet like stort, fra 19,8 km/t til svimlende 30 km/t.

Hvorfor er dette et problem? Uten felles standarder blir det vanskelig å sammenligne funn på tvers av studier, dele kunnskap effektivt mellom klubber, og ikke minst, designe treningsprogrammer som er optimalt tilpasset kampkravene. Som forskerne bak studien påpeker: "Til dags dato er det ingen konsensus i fotballitteraturen om standard terskler som definerer soner for løpeintensitet."

Selv om offisielle organer som UEFA og FIFA opererer med egne referanseverdier (for eksempel 19 km/t for HSR og 23 km/t for sprint hos kvinner, og 20 km/t og 25 km/t for menn), viser litteraturen en stor variasjon utover dette. Dette skaper en tåke rundt et av de mest kritiske aspektene ved moderne fotball.

Kvinnefotball vs. herrefotball: Kreves det ulik fart?

Studien belyser også at terskelverdiene som brukes, naturlig nok varierer mellom kjønnene, men også her er det mangel på enhetlighet. For kvinnelige profesjonelle spillere settes inngangshastigheten for høyhastighetsløp (HSR) vanligvis et sted mellom 12,2 km/t og 15,6 km/t, der 12,5 km/t er en gjenganger. For sprint ligger terskelen typisk mellom 17,8 km/t og 22,5 km/t, med 22,5 km/t som den mest brukte. Noen studier har til og med foreslått tre ulike soner for kvinner, basert på avanserte analyser:

Høyhastighetsløp (HSR): ≥12,5 km/t
Veldig høyhastighetsløp (VHSR): ≥19 km/t
Sprint: ≥22,5 km/t

For mannlige profesjonelle spillere er tallene høyere. Her defineres HSR ofte med en inngangshastighet mellom 14,4 km/t og 21,1 km/t (19,8 km/t er vanligst). Sprint defineres gjerne fra 19,8 km/t og helt opp til 30 km/t (25,2 km/t er mest brukt).

Denne mangelen på standardisering blir enda mer kritisk når vi ser på utviklingen i spillet. Intensiteten i fotballkamper har økt betraktelig de siste 15 årene. For menn har distansen dekket i HSR økt med rundt 29 %, og sprintdistansen med hele 50 %. Også i kvinnefotballen har intense løp økt med mellom 16 % og 32 % på tvers av posisjoner bare fra VM i 2015 til VM i 2019. Å kunne måle disse kritiske løpene nøyaktig er derfor avgjørende.

Absolutt eller individuell fart: Hva er nøkkelen?

Så hvordan skal man navigere i dette landskapet av ulike tall? Studien peker på to hovedtilnærminger for å definere løpsintensitet: absolutte og relative terskler. Begge har sin plass.

Absolutte terskler (faste hastighetsgrenser, f.eks. alt over 25 km/t er sprint) er nyttige for å analysere og sammenligne prestasjoner på tvers av ulike spillere eller lag. De gir en felles målestokk. Forskerne antyder at inntil internasjonale standarder er på plass, er det fornuftig å sette absolutte terskler basert på det spekteret av verdier som allerede finnes i litteraturen.

Relative terskler, derimot, tar utgangspunkt i den enkelte spillers individuelle maksimale hastighet (f.eks. 80 % av en spillers personlige toppfart). Denne tilnærmingen er spesielt verdifull for å overvåke trening og sikre at hver spiller faktisk utfordres nær sin maksimale kapasitet. En studie viste for eksempel at signifikante forskjeller i sprintdistanse mellom startende og ikke-startende spillere kun dukket opp når man brukte individualiserte terskler. Dette tyder på at valg av terskel bør ta hensyn til individuell maksfart for å nøyaktig kvantifisere sprint under trening og kamp.

Moderne teknologi, som GNSS (Global Navigation Satellite Systems, ofte kalt GPS), er nå ansett som både gyldig og pålitelig for å måle distanser i høy fart og topphastighet, noe som gjør begge tilnærminger mulige å implementere.

Slik ser fartsbehovet ut i kampens hete

Å forstå hvor mye og hvor ofte spillere må løpe i høy fart under kamp er essensielt for å kunne trene målrettet. Studien oppsummerer hva som kreves:

Profesjonelle kvinnelige spillere:
- Høyhastighetsløp (HSR): Mellom 911 og 1063 meter per kamp.
- Sprint: Mellom 223 og 307 meter per kamp.
Profesjonelle mannlige spillere:
- Høyhastighetsløp (HSR): Mellom 618 og 1001 meter per kamp.
- Sprint: Mellom 153 og 295 meter per kamp.

Det er viktig å merke seg at disse distansene er posisjonsavhengige. For eksempel vil vinger og spisser typisk dekke lengre distanser i høy fart enn midtstoppere. I tillegg varierer kravene betydelig gjennom ulike faser av spillet.

Og hvorfor er disse løpene så viktige? Det handler ikke bare om utholdenhet. Høyhastighetsløp og sprinter er direkte knyttet til avgjørende spillsituasjoner. Forskning har vist at retningsbestemte sprinter er den hyppigst forekommende enkeltstående bevegelsen før målsituasjoner, enten utført av målscoreren eller spilleren som slår den målgivende pasningen. Det er også funnet signifikante positive sammenhenger mellom HSR- og sprintdistanser dekket av spillere i spesifikke posisjoner og antall kamper laget deres vinner. Evnen til å opprettholde HSR og sprint kan derfor anses som en nøkkelegenskap for fotballspillere på profesjonelt nivå.

Trening for toppfart: Slik får du spillerne i sprintmodus

Med kunnskap om kampkravene, hvordan kan trenere og støtteapparat best forberede spillerne? Studien gir klare anbefalinger for treningspraksis:

Kombiner øvelser: En kombinasjon av spillbaserte øvelser (småbanespill, formasjonsspill), rene løpsøvelser og fotballspesifikke sirkeløvelser anbefales. Dette sikrer tilstrekkelig eksponering for HSR og sprint, både på lag- og individnivå. Noen treningsformer og øvelser klarer nemlig ikke alene å fremkalle nok løp i høy fart.
Tenk areal i spillbaserte øvelser: For mannlige spillere ser det ut til at spillbaserte øvelser designet med et relativt areal per spiller på:
- Mer enn 225 m² er tilstrekkelig for å oppnå eksponering for høyhastighetsløp (HSR).
- Mer enn 300 m² er tilstrekkelig for å oppnå eksponering for sprint.
Kontekst er viktig: Øvelsene bør være "kontekstualiserte", det vil si at de etterligner reelle kampsituasjoner så mye som mulig.

Målet med treningen må være å fysisk forberede spillerne på de faktiske kravene de møter i kamp. Ved å bruke disse prinsippene kan man skreddersy treningsøkter som ikke bare bygger generell kondisjon, men spesifikt utvikler kapasiteten til å utføre de avgjørende høyhastighetsløpene og sprintene.

Mot en felles fartsforståelse: Hva nå?

Den store variasjonen i definisjoner av løpsintensitet er en klar utfordring for fotballforskningen og -praksisen. Studien understreker at en mer standardisert tilnærming vil gjøre det lettere å dele data og kunnskap mellom klubber og forskningsmiljøer. Dette kan igjen føre til mer robuste konklusjoner og bedre treningsmetoder.

Forskernes håp er at den systematiske gjennomgangen kan bidra til nettopp dette – å legge grunnlaget for en felles forståelse av hva "fart" i fotball egentlig innebærer. For i en idrett der marginene er små, kan det å knekke fartskoden være forskjellen på suksess og fiasko. Å vite nøyaktig hva man måler, og hvordan man best trener for det, er ikke lenger bare "nice to have" – det er en nødvendighet for å henge med i toppen.

Kilde: High-speed running and sprinting in professional adult soccer: Current thresholds definition, match demands and training strategies. A systematic review. Gualtieri A. et al. (2023). Frontiers in Sports and Active Living. DOI: https://doi.org/10.3389/fspor.2023.1116293