Fra barndomstraumer til seksuell tvang: Mørke personlighetstrekks og fantasiers rolle

Hvorfor blir noen overgripere? Sjokkerende ny forskning avslører hvordan dype barndomssår, mørke personlighetstrekk og forvridde seksuelle fantasier kan flette seg sammen og skape en farlig vei mot seksuell tvang. Dette er innsikten som kan hjelpe oss å forebygge og gripe inn før det er for sent.

Barndommens mørke skygger: Slik sås frøene til fare

Det er en brutal sannhet: vonde opplevelser i barndommen kan kaste lange, mørke skygger inn i voksenlivet. Forskning viser en tydelig sammenheng mellom traumer som misbruk, omsorgssvikt eller å være vitne til vold i hjemmet, og en rekke negative konsekvenser. Dette handler ikke bare om økt risiko for depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Fysiske helseproblemer som kronisk smerte og hjerte-karsykdommer kan også følge, i tillegg til rusmisbruk.

Enda mer urovekkende er koblingen til senere seksuelt krenkende atferd. Studier, inkludert en som fulgte individer i hele 45 år, viser at spesielt gutter som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen (CSA), har en dramatisk økt risiko – opptil åtte ganger høyere – for selv å begå seksuelle overgrep som voksne. Denne sammenhengen ser ut til å gjelde uavhengig av genetiske og familiære faktorer. Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever traumer blir overgripere, men barndomstraumer er en betydelig og veldokumentert risikofaktor. Forskere peker på at slike traumer kan føre til strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen, spesielt i områder som regulerer følelser og stressrespons.

De mørke personlighetstrekkene: Hvem er de, og hva driver dem?

Noen mennesker bærer på en kombinasjon av personlighetstrekk som forskere kaller «Den mørke tetraden». Dette er en samling av fire sosialt uønskede trekk:

• Psykopati: Kjennetegnes av mangel på empati, skyldfølelse og anger, impulsivitet, og en tendens til manipulasjon.
• Narsissisme: Innebærer en overdreven følelse av egen grandiositet, et sterkt behov for beundring, og mangel på empati for andre.
• Machiavellianisme: Beskriver en kynisk, manipulerende og utnyttende tilnærming til mellommenneskelige forhold for å oppnå egne mål.
• Sadisme: Innebærer å finne glede eller tilfredsstillelse i andres lidelse, enten fysisk eller psykisk.

Disse trekkene finnes ikke bare hos kriminelle, men også i mildere, subkliniske former i den generelle befolkningen. Forskningen avdekker nå en skremmende kobling: personer som har opplevd barndomstraumer, viser seg å ha større sannsynlighet for å utvikle narsissistiske og psykopatiske trekk. For eksempel har studier vist at en hard foreldrestil med mye straff kan henge sammen med økte psykopatiske trekk, spesielt følelseskulde. Seksuelle traumer i barndommen er også koblet til sadomasochistiske tendenser.

Fantasienes farlige spill: Når drømmer blir til trusler

Seksuelle fantasier er en helt normal del av menneskelig seksualitet – nesten alle (97-98%) rapporterer å ha dem. De kan være en kilde til nytelse og gjenspeile tidligere erfaringer eller påvirke fremtidige seksuelle aktiviteter. Men hva skjer når fantasiene tar en mørk vending?

Forskning tyder på at det å fantasere om avvikende seksuell atferd er assosiert med å faktisk utføre handlingen. Dette gjelder både for folk uten kriminelt rulleblad og for tidligere dømte seksualforbrytere. Personer med en historie med seksuelle overgrep rapporterer oftere fantasier som involverer seksuell aggresjon. Det er også kjønnsforskjeller: Menn har en tendens til å ha flere fantasier under masturbasjon, ofte med grafisk og upersonlig innhold, som gruppesex eller flere partnere. Kvinners fantasier inkluderer oftere passive eller underdanige roller. Interessant nok, menn som har overlevd seksuelle overgrep i barndommen, rapporterer oftere fantasier om underkastelse, mens kvinnelige overlevere kan ha en preferanse for dominansfantasier – et avvik fra tradisjonelle kjønnsroller.

Når individer med mørke personlighetstrekk har visse typer fantasier, kan det bli spesielt problematisk. For eksempel er psykopati koblet til seksuelle fantasier som tyder på en utnyttende og selvtjenende parringsstrategi, inkludert fantasier som er utforskende, upersonlige og sadomasochistiske. Narsissisme er på sin side knyttet til hyppigere intime seksuelle fantasier. Det er imidlertid et hull i forskningen når det gjelder sadistiske trekk og seksuelle fantasier.

Den farlige koblingen: Fra traume til tvang via mørke sinn

Hvordan henger alt dette sammen? Studien peker på en kompleks dynamikk der barndomstraumer kan bidra til utviklingen av mørke personlighetstrekk. Disse personlighetstrekkene kan igjen påvirke typen og intensiteten av seksuelle fantasier. Og for noen kan disse fantasiene være et skritt på veien mot å utøve seksuell tvang.

Psykopati ser ut til å spille en nøkkelrolle som en slags «mellomstasjon». Forskning viser at psykopati kan mediere koblingen mellom ulike former for familievold i barndommen (som misbruk og omsorgssvikt) og senere voldelig atferd. Personer med høye nivåer av psykopati og sadisme har større sannsynlighet for å utøve både seksuell tvang og ikke-seksuell vold. De mørke triade-trekkene (psykopati, narsissisme, machiavellianisme) er også korrelert med holdninger som støtter voldtekt, skyldfordeling på offeret og fiendtlighet mot kvinner.

Det er en ond sirkel: Tidlige traumatiske erfaringer kan føre til psykiske lidelser eller emosjonelt stress. Uten effektive mestringsmekanismer kan noen ty til avvikende seksuelle fantasier som en måte å midlertidig lindre smerten på. Over tid kan dette, spesielt kombinert med mørke personlighetstrekk, øke risikoen for å krysse grensen til faktisk skadelig atferd.

Avslørende funn: Hva betyr dette for deg og samfunnet?

Denne forskningen er ikke bare akademisk interessant – den har store praktiske konsekvenser. Å forstå disse komplekse sammenhengene er avgjørende for å utvikle effektive strategier for å forebygge og intervenere mot seksuell tvang.

Her er noen nøkkelpunkter for fagfolk og samfunnet for øvrig:

• Tidlig innsats: Forebygging må starte tidlig, med fokus på å beskytte barn mot traumer og gi støtte til de som har opplevd vonde ting.
• Personlighet i fokus: Intervensjoner bør ikke bare rette seg mot selve den seksuelt tvingende atferden, men også mot de underliggende personlighetstrekkene og holdningene som bidrar til den.
• Empati og holdningsendring: Tiltak som sikter mot å øke empati, redusere fiendtlige holdninger mot kvinner og fremme sunne kjønnsrolleoppfatninger, er sentrale.
• Kjønnssensitiv tilnærming: Det er viktig å ta hensyn til kjønnsforskjeller både i hvordan traumer påvirker, hvordan mørke trekk manifesterer seg, og hvordan seksuell avvik forstås og vurderes. For eksempel viste en studie at psykopatiske trekk hos kvinner hadde sterkere kobling til den antisosiale fasetten ved avvikende seksuelle interesser, mens hos menn var det sterkere koblinger for den mellommenneskelige fasetten og sadistiske interesser.

Veien videre: Slik kan vi bryte den onde sirkelen

Selv om denne forskningen gir viktig innsikt, understreker forfatterne at det fortsatt er mye vi ikke vet. Det er en påfallende mangel på omfattende studier som ser på alle disse variablene – barndomstraumer, mørke personlighetstrekk, seksuelle fantasier og seksuell tvang – samlet. Det intrikate samspillet mellom dem er i stor grad uutforsket. Spesielt er forskningen på sammenhengen mellom barndomstraumer og seksuelle fantasier kompleks, kontroversiell og begrenset.

Det er et presserende behov for mer forskning for å få en dypere og mer helhetlig forståelse av disse dynamikkene. Kunnskapen vi får kan være avgjørende for å utvikle mer treffsikre forebyggings- og behandlingsstrategier. Målet må være å bryte den onde sirkelen der barndommens sår blir til voksenlivets farer, og skape et tryggere samfunn for alle. Å øke bevisstheten og fremme en kultur for samtykke er også viktige brikker i dette puslespillet.

Kilde: Navigating the Nexus: Childhood Trauma, Sexually Coercive Behaviour, Dark Tetrad Personality Traits, and Sexual Fantasy. Siotia S. et al. (2023). Journal of Sexual Medicine & Research. DOI: https://doi.org/10.47363/JSMR/2023(2)117