Kjønnsforskjeller i seksuell motivasjon: En myte? Hva implisitte mål og fysiologiske data egentlig viser

Det er en utbredt forestilling: Menn tenker mer på sex, ønsker seg flere partnere og har generelt en sterkere sexlyst enn kvinner. Men hva om denne «sannheten» i stor grad er formet av hva vi forventes å si, heller enn hva vi faktisk føler innerst inne? Ny forskning som ser bortenfor spørreskjemaer, dykker ned i våre ubevisste reaksjoner og fysiologi, og tegner et langt mer nyansert – og kanskje overraskende – bilde av seksuell motivasjon hos kvinner og menn.

Den seiglivede myten om menns «høyere» sexlyst

I årevis har studier basert på selvrapportering – altså hva folk selv svarer på spørreskjemaer – underbygget ideen om at menn har en kraftigere seksuell motor. Menn rapporterer jevnt over hyppigere seksuelle tanker, et større ønske om sex og flere partnere. Dette har blitt tolket som et bevis på at menns iboende seksuelle motivasjon er sterkere.

Men forskere har lenge advart: Spørreskjemaer om sex er notorisk upålitelige. Svarene våre farges lett av hva vi tror er sosialt akseptabelt. Tenk deg situasjonen: I en studie ble deltakere koblet til en (falsk) løgndetektor. Plutselig forsvant de store forskjellene i rapportert seksuell aktivitet mellom kjønnene! Spesielt for temaer som onani eller pornobruk, som tradisjonelt har vært mindre akseptert for kvinner, ble forskjellene minimale. Andre studier viser at kvinner demper sin interesse for erotisk materiale når de tror de blir observert. Anonymitet, derimot, får kvinner til å rapportere annerledes. Det tyder på at vi, og kanskje spesielt kvinner, tilpasser svarene våre etter forventningene.

I tillegg fanger spørreskjemaer kun opp våre bevisste tanker og følelser. Men hva med den delen av vår seksuelle motivasjon som opererer under overflaten, den som er mer automatisk og ubevisst?

Kroppens skjulte språk: Dette avslører målingene

For å få et klarere bilde har forskere begynt å se på mer direkte og objektive mål. Hva skjer egentlig i kroppen og hjernen når vi utsettes for seksuelle stimuli?

Studier som måler fysiologiske responser, som for eksempel hvor mye oppmerksomhet vi ubevisst retter mot seksuelt relevant materiale, eller hvordan kjønnsorganene reagerer, viser et annet bilde. Her er funnene slående:

• Lik oppmerksomhet: Både menn og kvinner ser ut til å allokere like mye av sine mentale ressurser (oppmerksomhet) til bilder eller lyder med seksuelt innhold.
• Like kroppslige reaksjoner: Målinger av genital respons – blodstrøm til kjønnsorganene – viser heller ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene når de eksponeres for erotiske stimuli. Dette er en automatisk, ufrivillig reaksjon, som forskerne mener er en «utsøkt indikator» på den faktiske aktiviteten i hjernens motivasjonssenter for sex, upåvirket av bevisst kontroll eller sosiale filter.

Disse funnene peker i én retning: Intensiteten i den grunnleggende seksuelle motivasjonen ser ut til å være lik hos menn og kvinner.

Under overflaten: Ubevisst begjær skiller ikke på kjønn

Forskningen stopper ikke ved fysiske reaksjoner. Ved hjelp av metoder som kartlegger implisitt motivasjon – våre mer automatiske, ubevisste drivkrefter – finner man heller ingen klare kjønnsforskjeller. Dette er den typen motivasjon som ikke lett lar seg manipulere av hva vi ønsker å fremstå som.

Moderne teorier, som insentivmotivasjonsmodellen, forklarer at seksuell motivasjon ikke er en konstant tilstand, men noe som aktiveres av seksuelle «insentiver» – enten ytre stimuli (som en attraktiv person) eller indre (som fantasier). Når slike insentiver dukker opp, vekkes et «sentralt motivasjonssystem» i hjernen. Data tyder på at dette systemets reaksjonsstyrke er sammenlignbar hos begge kjønn.

Selv spedbarn avslører en annen historie

Et spesielt tankevekkende funn kommer fra observasjoner av spedbarn. Før barn blir preget av sosiale normer og forventninger knyttet til kjønn og seksualitet, ser man faktisk at jentebabyer i gjennomsnitt onanerer oftere enn guttebabyer. Dette utfordrer ideen om at menn er biologisk «programmert» for en sterkere eller hyppigere seksuell drift fra starten av.

Dyrenes rike: Ingen klare tegn på «mannlig» dominans i lyst

Ser vi til våre nærmeste slektninger i dyreriket, finner vi heller ikke entydige bevis for at hanner generelt har en sterkere seksuell motivasjon enn hunner. Verken hos gnagere eller hos andre primater (aper) er det klare, vitenskapelige holdepunkter for en slik kjønnsforskjell i den grunnleggende drivkraften. Selv om dyrs atferd ikke direkte kan overføres til mennesker, gir det en pekepinn om at de biologiske utgangspunktene for seksuell motivasjon kanskje er mer like enn vi har trodd.

Hvorfor sier vi én ting, men føler (kanskje) noe annet?

Hvis den underliggende seksuelle motivasjonen er såpass lik, hvorfor ser vi da så store forskjeller i hva menn og kvinner rapporterer om sin sexlyst? Forskerne bak den nye oversiktsstudien peker på flere mulige forklaringer:

• Innlærte «seksuelle manus»: Fra ung alder lærer vi oss ulike «manus» for hvordan vi skal oppføre oss seksuelt, basert på kjønn. Tradisjonelt har kvinners seksualitet i større grad blitt forbundet med passivitet eller noe som skal undertrykkes, mens menns seksualitet har blitt fremstilt som mer aktiv og pågående. Disse sosiale forventningene kan forme ikke bare hvordan vi snakker om sex, men også hvordan vi opplever og uttrykker vår egen lyst.
• Kvaliteten på seksuelle erfaringer: En annen viktig faktor kan være kvinners faktiske seksuelle opplevelser. Hvis kvinner oftere har seksuelle erfaringer som er mindre tilfredsstillende, preget av smerte, eller ikke fokuserer på deres nytelse, er det ikke rart om den rapporterte lysten synker. Dette betyr ikke nødvendigvis at den potensielle motivasjonen er lavere, men at negative erfaringer legger en demper på den.

Det handler altså ikke bare om biologi, men i stor grad om sosial læring, kulturelle normer og kvaliteten på de intime møtene.

Knus mytene: Dette kan du ta med deg

Denne forskningen gir oss flere viktige innsikter som kan utfordre gamle tankemønstre:

• Vær kritisk til enkle svar: Ikke ta alle påstander om store kjønnsforskjeller i sexlyst, spesielt de basert på spørreskjemaer, for god fisk. Den underliggende virkeligheten er sannsynligvis mer kompleks.
• Utfordre samfunnsskapte myter: Kanskje er det på tide å forkaste ideen om at kvinner «naturlig» har mindre sexlyst. Dette kan bidra til å redusere press og skam, og åpne for mer ærlige samtaler om sex og intimitet.
• Fokus på kvalitet, ikke bare kvantitet: For å øke kvinners (og menns) seksuelle tilfredshet og rapporterte lyst, kan det være mer fruktbart å fokusere på å forbedre kvaliteten på seksuelle opplevelser, sikre gjensidighet og kommunikasjon, enn å anta at lysten er en fastlåst egenskap.
• Kvinners lyst er reell og sterk: Forståelsen av at kvinners iboende seksuelle motivasjon er like intens som menns, kan være frigjørende. Det handler kanskje mer om å skape trygge og positive rammer der denne lysten kan utforskes og uttrykkes.

Veien videre: Mot en dypere forståelse

Forskningen på seksuell motivasjon beveger seg stadig mot mer objektive metoder som kan fange opp både bevisste og ubevisste prosesser. Dette vil gi oss et enda bedre grunnlag for å forstå den komplekse naturen til menneskelig seksualitet, fri fra forutinntatte holdninger og sosiale forventninger. Kanskje er den største forskjellen ikke i selve lysten, men i hvordan samfunnet har tillatt – eller nektet – den å blomstre likt for alle.

Kilde: Sex Differences in Sexual Motivation in Humans and Other Mammals: The Role of Conscious and Unconscious Processes. Touraille P. et al. (2024). Behavioral Science. DOI: https://doi.org/10.3390/bs14040277