Kosthold, insulinresistens og mannlig fruktbarhet: Slik påvirker livsstilen din sædkvaliteten

Drømmer du om å bli far, men opplever utfordringer? Ny forskning avslører en overraskende sterk kobling mellom livsstilen din, et stadig vanligere helseproblem kalt insulinresistens, og kvaliteten på sæden din. Det positive er at mye kan du påvirke selv gjennom enkle grep i hverdagen – og det starter ofte på tallerkenen din og med hvordan kroppen din håndterer energi.

Kampen for å bli foreldre kan være tøff, og ofte rettes søkelyset mot kvinnens helse. Men mannens fruktbarhet er minst like viktig, og forskning viser at den er under press. Visste du at det du spiser, og hvordan kroppen din bearbeider sukker, kan ha direkte innvirkning på «svømmernes» form og evne til å nå målet? Et vanlig, men ofte udiagnostisert, helseproblem kan være en skjult bremsekloss for mange menn.

Den moderne mannens fertilitetsutfordring

Det er en økende bekymring globalt: Kvaliteten på menns sæd ser ut til å synke. Forskere peker på at vår moderne livsstil, preget av mer stillesitting, stress og et kosthold med mye bearbeidet mat, kan være en betydelig årsak. Kroppen vår er rett og slett ikke alltid tilpasset de raske endringene i hvordan vi lever. Dette kan føre til ulike helseproblemer, inkludert et som i økende grad kobles til mannlig fruktbarhet: insulinresistens.

Insulinresistens: Den tause fienden for sædkvaliteten?

Du har kanskje hørt om insulinresistens (IR) i forbindelse med diabetes type 2, men det er en tilstand som kan påvirke kroppen lenge før en diabetesdiagnose. Enkelt forklart betyr insulinresistens at kroppens celler ikke lenger reagerer like godt på hormonet insulin. Insulinets jobb er å hjelpe sukker (glukose) fra blodet inn i cellene, der det brukes som energi. Når cellene blir «resistente», må bukspyttkjertelen produsere enda mer insulin for å prøve å gjøre jobben. Samtidig kan leveren begynne å produsere mer glukose. Dette skaper en ubalanse.

Studier, inkludert en nylig publisert i Journal of Clinical Medicine av Zanko A. og kolleger, antyder at menn faktisk kan ha lavere følsomhet for insulin i kroppen sammenlignet med kvinner. Insulinresistens er ofte knyttet til overvekt og metabolsk syndrom, tilstander som igjen er assosiert med dårligere fruktbarhet.

Men hvordan påvirker IR sædkvaliteten direkte? Forskerne ser flere mulige mekanismer:

Hormonell ubalanse: IR kan forstyrre nivåene av kjønnshormoner, inkludert testosteron, som er avgjørende for sædproduksjonen.
Oksidativt stress: Ubehandlet insulinresistens kan føre til høyt blodsukker (hyperglykemi). Dette øker produksjonen av skadelige stoffer kalt reaktive oksygenforbindelser (ROS), også i testiklene. Disse ROS kan skade sædcellenes DNA og redusere deres funksjon.
Inflammasjon: Både insulinresistens og overvekt er forbundet med en lavgradig, kronisk betennelsestilstand i kroppen, noe som også kan påvirke sædproduksjonen negativt.

Studien fant en klar sammenheng mellom tilstedeværelsen av insulinresistens og dårligere sædkvalitet, spesielt når det gjelder sædcellenes bevegelighet (motilitet) – altså deres evne til å svømme effektivt. God bevegelighet er helt kritisk for at en sædcelle skal kunne nå og befrukte egget.

Kostholdets kraft: Vitaminer og mineraler i førersetet

Den gode nyheten er at mange av faktorene som påvirker både insulinresistens og sædkvalitet, kan endres. Kostholdet ditt spiller en nøkkelrolle. Studien til Zanko et al. understreker hvor viktig inntaket av vitaminer og mineraler er. Forskerne utviklet indekser for å måle kvaliteten på deltakernes kosthold, inkludert en Vitamin Consumption Index (VCI) og en Mineral Consumption Index (MCI).

Resultatene var tydelige:

Menn med et høyere inntak av mikronæringsstoffer hadde generelt bedre score på sædcellebevegelighet.
Det var en statistisk signifikant, svak positiv sammenheng mellom VCI (vitamininntak) og sædcellebevegelighet for alle deltakerne. Det betyr at jo bedre vitamininntaket var, desto bedre tenderte bevegeligheten å være.
Det ble også funnet statistisk signifikante forskjeller i mineralinntaket (MCI) mellom menn med normal og nedsatt sædcellebevegelighet. De med normal bevegelighet hadde et høyere inntak.

Forskerne trekker frem viktigheten av antioksidantrike dietter, som middelhavskostholdet. Slike dietter er rike på frukt, grønnsaker, fullkorn, fisk og sunt fett, og inneholder mange av de vitaminene og mineralene som ser ut til å beskytte sædcellene. Vitaminer som vitamin E (en kraftig antioksidant) og vitamin C (som forhindrer skade på fettstoffer i cellene) nevnes spesielt i forskningslitteraturen for deres positive effekter. Studien inkluderte en rekke viktige vitaminer i sin VCI-analyse, som vitamin A, B-vitaminer (inkludert folsyre og B12), og vitamin D, i tillegg til E og C. Blant mineralene i MCI var blant annet sink, magnesium og kalsium.

Den typiske vestlige dietten, ofte fattig på vitaminer og full av bearbeidede produkter, utgjør derimot en helserisiko og kan forverre både insulinresistens og fruktbarhetsproblemer.

Overvekt og kosthold: En dobbel effekt på fruktbarheten

Et spesielt interessant funn i studien gjaldt menn i kategorien overvektige (basert på BMI). For denne gruppen fant forskerne en sterk og statistisk signifikant positiv sammenheng mellom vitamininntaket (VCI) og sædcellebevegelighet. Dette antyder at for menn som bærer ekstra kilo, kan et vitaminrikt kosthold være ekstra viktig for å opprettholde god sædkvalitet. Overvekt er i seg selv en risikofaktor for insulinresistens, så et sunt kosthold kan her gi en dobbel gevinst ved å både forbedre insulinfølsomheten og direkte støtte sædcellenes helse.

Abstinens før prøven: Timing er avgjørende

Skal du levere en sædprøve for analyse? Da er det én ting til du bør tenke på: hvor lenge det er siden forrige utløsning. Studien bekrefter tidligere forskning som viser at varigheten av seksuell abstinens påvirker resultatene. For å få mest mulig nøyaktige diagnostiske resultater, anbefales det vanligvis en abstinensperiode på mellom 2 og 7 dager.

Kortere abstinens (opptil 4 dager): Kan være gunstig for sædcellenes bevegelighet, form (morfologi) og mengden DNA-skade.
Lengre abstinens (etter 5. dag): Kan gi større sædvolum og høyere totalt antall sædceller.

Diskuter gjerne dette med legen din for å sikre at prøven gir et best mulig bilde av din situasjon.

Slik kan du ta grep: Praktiske råd for bedre sædkvalitet

Basert på denne og lignende forskning, er det flere konkrete ting du kan vurdere for å forbedre din fruktbarhet:

Sjekk for insulinresistens: Spesielt hvis du sliter med å bli far, eller hvis du er i risikosonen for metabolsk syndrom (f.eks. overvekt, høyt blodtrykk), kan det være lurt å be legen din om å undersøke insulinfølsomheten din. Dette kan gjøres med blodprøver som måler fasteblodsukker og insulin (f.eks. HOMA-IR eller Matsuda-indeksen).
Prioriter et næringsrikt kosthold:
- Spis mer frukt, bær og grønnsaker – sikt på «fem om dagen» i ulike farger.
- Velg fullkornsprodukter fremfor raffinerte kornvarer.
- Inkluder fet fisk (laks, makrell, sild) et par ganger i uken for sunt fett og vitamin D.
- Bruk sunne fettkilder som olivenolje, nøtter, frø og avokado.
- Begrens inntaket av sukkerholdig drikke, godteri, bearbeidet kjøtt og ferdigmat.
Vurder vitamintilskudd i samråd med lege: Spesielt hvis kostholdet ditt ikke er optimalt, eller hvis du har påvist insulinresistens, kan tilskudd av visse vitaminer og mineraler (spesielt antioksidanter) være gunstig. Diskuter dette med legen din.
Hold en sunn vekt: Hvis du er overvektig, kan selv et moderat vekttap forbedre både insulinfølsomheten og sædkvaliteten.
Vær fysisk aktiv: Regelmessig, moderat trening har positiv effekt på insulinfølsomheten og generell helse. Unngå imidlertid ekstremt hard trening over lang tid, da det i noen tilfeller kan ha motsatt effekt på sædkvaliteten.
Håndter stress: Kronisk stress kan påvirke både hormoner og øke oksidativt stress i kroppen. Finn metoder for stressmestring som fungerer for deg.
Tenk på abstinenstid: Følg anbefalingene for seksuell abstinens før du leverer en sædprøve.

Veien videre: Hva sier forskerne nå?

Forskerne bak studien understreker at det moderne levesettet har en negativ innvirkning på mannlig fruktbarhet. De peker på inntak av vitaminer og mineraler, spesielt fra antioksidantrike dietter som middelhavskosten, som nøkkelfaktorer menn selv kan endre. De utviklet også en modell som, basert på faktorer som insulinfølsomhet (Matsuda-indeksen), vitamininntak og varighet av seksuell abstinens, kunne forutsi score på sædcellebevegelighet. Fremtidig forskning vil fokusere på å validere denne modellen ytterligere og utforske mer detaljert hvordan livsstilsendringer, spesielt vitamintilskudd, kan forbedre fruktbarheten hos menn, særlig de med insulinresistens.

Å ta vare på fruktbarheten handler om å ta vare på hele kroppen. Små, bevisste valg i hverdagen kan utgjøre en stor forskjell – ikke bare for din generelle helse, men også for sjansene til å oppfylle drømmen om å bli far.

Kilde: The Influence of Lifestyle on Male Fertility in the Context of Insulin Resistance—Identification of Factors That Influence Semen Quality. Za´nko A. et al. (2024). Journal of Clinical Medicine. DOI: https://doi.org/10.3390/jcm13102797