Sosiale medier: Hvordan økt skjermtid svekker kvinners selvtillit og sexlyst

Den daglige dosen med glansbilder på Instagram og TikTok kan føles som uskyldig tidsfordriv. Men en ny, omfattende studie blant unge kvinner avdekker en mørkere side: Jo mer tid du bruker på sosiale medier, desto hardere kan det ramme både selvtilliten og sexlysten. Forskningen peker spesielt på den konstante sammenligningen med tilsynelatende perfekte influensere som en direkte årsak til dårligere kroppsbilde og lavere seksuell tilfredshet.

Skjermtidens skjulte kostnad: Selvtillit under press

Føler du deg noen ganger litt nedfor etter en lang økt på sosiale medier? Du er ikke alene. Forskere har nå funnet en klar og statistisk signifikant sammenheng mellom tiden unge kvinner bruker på plattformer som Instagram, og hvordan de ser på seg selv. Studien, som involverte 1258 polske kvinner i alderen 18-35 år, viser at jo flere timer som tilbringes i den digitale glansbildeverdenen, desto lavere blir kvinnens vurdering av egen kropp.

Dette er ikke bare en vag følelse; det ble målt konkret. Kvinnene som rapporterte høyest skjermtid, scoret jevnt over lavere på skalaer som måler kroppstilfredshet (BESAA-skalaen). Det handler om hvordan man vurderer sitt eget utseende og sin egen vekt. Funnene indikerer at den konstante eksponeringen for idealiserte bilder gradvis tærer på selvtilliten.

Interessant nok viste studien også at enslige kvinner i gjennomsnitt brukte mer tid på sosiale medier enn kvinner i faste forhold. Også kvinner med høyere kroppsmasseindeks (overvektige) rapporterte om mer tid brukt på disse plattformene. Dette kan tyde på komplekse sammenhenger hvor sosiale medier kanskje brukes som en flukt, eller hvor eksisterende usikkerhet forsterkes.

Sammenligningsfellen: Når glansbilder blir målestokk

En av de mest potente negative faktorene som studien belyser, er tendensen til å sammenligne seg selv med andre man ser på sosiale medier, spesielt influensere. Denne sammenligningen viste seg å være en kraftig prediktor for hvordan kvinnene følte seg.

Forskningen avslører at det å måle seg mot de ofte urealistiske fremstillingene på nett direkte påvirker:

Tilfredshet med egen kropp og utseende: Kvinner som ofte sammenlignet seg, var betydelig mindre fornøyde. Faktisk forklarte denne sammenligningstendensen hele 20% av variasjonen i scoren på kroppstilfredshet (BESAA).
Kroppsbildeforstyrrelser under intime øyeblikk: Sammenligning økte også graden av selvkritisk kroppsfokus under sex (målt med BISC-skalaen). Her forklarte sammenligning 16.2% av variasjonen. Tenk deg å være mer opptatt av hvordan kroppen din ser ut enn å nyte øyeblikket med partneren din – det er en direkte konsekvens.
Seksuell tilfredshet: Ikke overraskende førte lavere kroppstilfredshet og økt usikkerhet også til lavere generell seksuell tilfredshet (SSS-W-skalaen), hvor sammenligning forklarte 4% av variasjonen.

Det er verdt å merke seg at BISC-skalaen tolkes omvendt: en høyere score indikerer større grad av bekymring og selvkritikk knyttet til egen kropp. Studien viste at de som sammenlignet seg mest, hadde høyere score på denne skalaen, noe som betyr mer negativt kroppsfokus.

Filterets tyranni: Prisen for "perfeksjon"

Hvor mange trykker "publiser" uten å justere litt på lyset, glatte ut huden eller kanskje til og med endre litt på kroppsfasongen? Studien viste at omtrent halvparten av kvinnene (51,7%) jevnlig redigerte bildene sine før publisering, i ulik grad fra "sjelden" til "alltid". Kun 48,3% lot være å modifisere bildene.

Denne tendensen til å redigere egne bilder var også koblet til dårligere selvtillit og lavere seksuell tilfredshet. De som ofte fikset på bildene sine, scoret lavere på tilfredshet med egen kropp og utseende, og rapporterte om lavere seksuell tilfredshet. Det tyder på at jakten på et "perfekt" digitalt selvbilde kan gå på bekostning av hvordan man faktisk har det med seg selv og sin seksualitet.

Kvinnene som derimot erklærte at de var komfortable med å legge ut uretusjerte bilder av seg selv, scoret signifikant høyere på både kroppstilfredshet (BESAA) og seksuell tilfredshet (SSS-W), og lavere (altså bedre) på skalaen for kroppslig usikkerhet under sex (BISC). Dette understreker verdien av å akseptere seg selv slik man er.

Når partneren sammenligner: En dobbel byrde

Det er én ting å sammenligne seg selv, men hva skjer når ens egen partner begynner å trekke paralleller mellom deg og de idealiserte bildene på sosiale medier? Studien avdekket at 10% av kvinnene rapporterte at partneren deres sammenlignet dem med modeller og influensere de så på nett.

Konsekvensene var tydelige og negative: Disse kvinnene scoret lavere på både selvtillit knyttet til kropp og utseende, og på seksuell tilfredshet. Samtidig scoret de høyere på usikkerhet rundt egen kropp under intime situasjoner. Å bli vurdert opp mot et uoppnåelig ideal av den man deler intimitet med, er åpenbart svært skadelig for selvfølelsen og forholdet.

Videre uttrykte hele 29% av kvinnene i undersøkelsen en frykt for å bli forlatt av partneren sin på grunn av utseendet sitt. Også denne gruppen viste et mønster med lavere selvtillit og seksuell tilfredshet, og høyere kroppslig usikkerhet.

Sexlysten som drukner i scrollen

Samlet sett tegner studien et bilde der økt skjermtid og den medfølgende sammenligningskulturen ikke bare tærer på hvordan kvinner ser på kroppen sin, men også direkte påvirker sexlysten og tilfredsheten med sexlivet. Når man konstant føler seg utilstrekkelig, eller er mer opptatt av hvordan man ser ut enn hvordan man føler seg, er det naturlig at lysten og gleden ved intimitet reduseres.

Den gjennomsnittlige scoren på skalaen for seksuell tilfredshet (SSS-W) var 54,76 av 75 mulige poeng. Selv om dette ikke er katastrofalt lavt, viser regresjonsanalysene at selv små, men systematiske, negative påvirkninger fra sosiale medier kan bidra til å trekke denne scoren nedover for mange. Tiden brukt på sosiale medier var en signifikant prediktor for lavere seksuell tilfredshet.

Hva betyr dette for deg? Veier ut av uføret

Funnene fra denne polske studien er tankevekkende og har stor relevans for unge kvinner overalt som navigerer i en verden mettet med sosiale medier. Det handler ikke om å demonisere teknologien, men om å bli bevisst på dens potensielle fallgruver. Forskerne bak studien understreker behovet for å øke bevisstheten om disse negative effektene.

Her er noen konkrete råd inspirert av studiens konklusjoner:

Vær bevisst på tidsbruken: Hvor mange timer bruker du egentlig på sosiale medier hver dag? Kanskje er det på tide å sette noen grenser? Studien viste at kun 3,1% brukte under en time daglig.
Kurer feeden din: Avfølg kontoer som får deg til å føle deg dårlig eller utilstrekkelig. Fyll heller feeden med innhold som inspirerer, motiverer på en sunn måte, eller rett og slett får deg til å le.
Husk at det er et glansbilde: Mye av det du ser på sosiale medier er nøye regissert, filtrert og redigert. Det er sjelden en direkte refleksjon av virkeligheten.
Utfordre sammenligningstrangen: Når du merker at du begynner å sammenligne deg selv, stopp opp. Minn deg selv på dine egne unike kvaliteter og verdier.
Snakk om det: Hvis du føler deg presset eller usikker på grunn av sosiale medier, snakk med venner, familie eller partneren din. Hvis partneren din sammenligner deg, er det viktig å ta opp hvordan dette påvirker deg.
Fokuser på det ekte livet: Invester tid og energi i relasjoner og aktiviteter utenfor skjermen som gir deg glede og bekreftelse.

Det er fullt mulig å ha et sunnere forhold til sosiale medier. Det første steget er bevisstgjøring – å forstå hvordan disse plattformene kan påvirke oss, slik at vi kan ta informerte valg for vår egen mentale helse og velvære. Din selvtillit og din seksuelle helse er for viktig til å ofres på glansbildenes alter.

Kilde: Gryc A.K. et al. (2023). Is Instagram destroying sex life? An analysis of the impact of social media use on the sexual life of young Polish women – results of a web-based cross-sectional survey. Annals of Agricultural and Environmental Medicine. DOI: https://doi.org/10.26444/aaem/173016