Sterilisering og menopause: Påvirker tubal ligasjon virkelig eggstokkenes funksjon?

Mange kvinner som velger sterilisering ved tubal ligasjon, også kjent som å «kutte egglederne», bærer på en bekymring: Kan inngrepet fremskynde overgangsalderen? En studie gir nå nye svar i denne betente debatten, og funnene kan overraske deg som vurderer eller har gjennomgått inngrepet.

Frykten for at sterilisering skal tukle med kroppens finstemte hormonbalanse og sende deg tidligere enn ventet inn i menopausen, er utbredt. Tanken er at når egglederne, som forbinder eggstokkene med livmoren, blir blokkert eller fjernet, kan blodtilførselen til eggstokkene bli påvirket. Dette kan teoretisk sett skade eggstokkvevet og redusere produksjonen av viktige hormoner som østrogen. Men stemmer egentlig dette?

Myten om «post-tubal ligasjon syndrom»

Bekymringen er ikke tatt helt ut av løse luften. Noen teorier antyder at redusert blodgjennomstrømning i området rundt eggstokkene etter en tubal ligasjon kan føre til en raskere uttømming av eggreservene og dermed en tidligere overgangsalder. Dette har blitt knyttet til det såkalte «post-tubal ligasjon syndromet», et omdiskutert begrep som beskriver en rekke plager enkelte kvinner rapporterer etter sterilisering. Symptomene kan inkludere menstruasjonsforstyrrelser, humørsvingninger, nedsatt sexlyst, vaginal tørrhet og hetetokter – klassiske tegn på hormonelle endringer og begynnende menopause.

Logikken bak teorien er at blodforsyningen til eggstokkene, som kommer både fra eggstokkarterien og forbindelser fra livmorarterien, kan bli forstyrret når egglederne ødelegges. Dette, hevdes det, kan føre til skade på eggstokkvevet og en nedgang i hormonproduksjonen. Allerede i 1987 fant en studie av Riedel HH og kolleger at nivåene av østrogen og progesteron sank etter sterilisering av egglederne.

Hva forskningen faktisk avslører nå

En studie publisert i Obstetrics & Gynecology International Journal i 2018 av Tayeh G. og medarbeidere, kaster imidlertid nytt lys over saken. Forskerne sammenlignet 50 kvinner som hadde gjennomgått tubal ligasjon med 50 kvinner i en kontrollgruppe som ikke hadde blitt sterilisert eller gjennomgått andre gynekologiske operasjoner. Alle kvinnene i studien hadde nådd menopause, definert som minst 12 måneders fravær av menstruasjon.

Resultatene var tydelige:

• Gjennomsnittlig alder for menopause i gruppen som hadde blitt sterilisert var 48,86 år.
• I kontrollgruppen var gjennomsnittlig alder for menopause 49,56 år.

Forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant (P=0,342). Med andre ord: Studien fant ingen bevis for at tubal ligasjon fremskynder overgangsalderen.

Forskerne så også på andre faktorer som alder, antall graviditeter (gravida), antall fødsler (para), vekt, høyde og kroppsmasseindeks (KMI). Heller ikke her fant de noen signifikante forskjeller mellom de to gruppene. Dette styrker konklusjonen om at tubal ligasjon, i denne studien, ikke så ut til å ha noen negativ innvirkning på tidspunktet for menopause.

Et splittet forskningsfelt: Hvorfor så mye usikkerhet?

Selv om funnene fra Tayeh-studien er betryggende for mange, er det viktig å vite at forskningsfeltet som helhet er preget av motstridende resultater. Dette er en av hovedgrunnene til at usikkerheten rundt tubal ligasjon og menopause har vedvart.

Noen studier har, i likhet med den nevnte Riedel-studien, pekt på en mulig sammenheng mellom sterilisering og endringer i eggstokkenes funksjon eller tidligere menopause:

• Goynumer G. et al. (2009) fant en signifikant forskjell i eggstokkenes volum og antall antrale follikler (små eggposer) ti måneder etter sterilisering.
• Ozyer S. et al. (2012) antydet at sterilisering utført som et planlagt inngrep via mini-laparotomi kunne ha større negativ effekt på eggstokkreservene enn sterilisering utført under et keisersnitt.
• Kelekci S. et al. (2004) rapporterte en økning i follikkelstimulerende hormon (FSH), et tegn på at eggstokkene jobber hardere, selv om de ikke fant redusert eggstokkreserve.
• Pokoradi AJ. et al. (2011) og Visvanathan et al. (2000) fant begge at tubal ligasjon var assosiert med en yngre alder ved menopause.

På den andre siden finnes det også flere studier som, i likhet med Tayeh-studien, ikke finner noen slik negativ sammenheng, eller til og med positive effekter:

• Allerede i 1994 konkluderte Kusche M. et al. med at de ikke fant endringer i hormonelle parametere i overgangsalderen, og heller ikke tidligere forekomst av syklusuregelmessigheter eller symptomer på eggstokksvikt hos steriliserte kvinner.
• Dede FS. et al. (2006) fant at eggløsningsraten faktisk ble noe forbedret etter inngrepet, og at eggstokkreservene ikke ble negativt påvirket.
• Carmona F. et al. (2003) fant ingen signifikante endringer i nivåene av FSH, luteiniserende hormon, østradiol og inhibin, selv om de observerte en noe større økning i FSH over tid hos steriliserte kvinner sammenlignet med kontroller.
• Cevrioglu AS. et al. (2004) fant ingen forskjell i blodstrømmen til livmor eller eggstokker, eller i hormonsekresjon, sammenlignet med før inngrepet.
• Nichols HB. et al. (2013) fant, i tråd med Tayeh-studien, ingen signifikant sammenheng mellom tubal ligasjon og alder ved menopause.

Denne mangelen på konsensus i litteraturen gjør det vanskelig å trekke bastante konklusjoner.

Hva betyr dette for deg som vurderer sterilisering?

For kvinner som vurderer tubal ligasjon som en permanent prevensjonsmetode, kan disse sprikende forskningsresultatene virke forvirrende. Den gode nyheten fra Tayeh-studien er at den gir et solid datagrunnlag som ikke støtter frykten for en tidligere overgangsalder som direkte følge av selve inngrepet.

Dette betyr at når du veier fordeler og ulemper ved ulike prevensjonsmetoder, kan du ta med deg denne informasjonen. Selv om forskningen ikke er helt samstemt, peker denne og flere andre studier i retning av at tubal ligasjon sannsynligvis ikke påvirker tidspunktet for menopause i betydelig grad for de fleste kvinner.

Det er likevel viktig å diskutere alle aspekter ved sterilisering med legen din. Hver kvinne er unik, og faktorer som generell helse, familiehistorie og personlige preferanser spiller inn i valget av prevensjon.

Viktig å vite: Studiens begrensninger

Som all forskning har også Tayeh-studien sine begrensninger, noe forfatterne selv er åpne om. Det er viktig å kjenne til disse for å sette funnene i riktig perspektiv:

• Retrospektiv case-kontroll studie: Forskerne så tilbake på medisinske journaler. Slike studier kan være gode til å identifisere mulige sammenhenger, men de kan ikke med sikkerhet fastslå årsak og virkning like godt som fremtidsrettede, randomiserte studier.
• Manglende data: Studien manglet informasjon om røykevaner og forekomst av endometriose hos deltakerne. Begge disse faktorene er kjent for å kunne påvirke alderen for menopause, og kunne derfor ha vært relevante å kontrollere for.
• Motstridende litteratur: Som nevnt, de sprikende resultatene i eksisterende forskning gjør det generelt utfordrende å trekke sterke, endelige konklusjoner.

Disse begrensningene understreker behovet for mer forskning, men de ugyldiggjør ikke studiens funn om at det ikke ble funnet noen forskjell i menopausal alder mellom gruppene.

Veien videre: Større studier trengs for klare svar

For å få et enda tydeligere bilde av de langsiktige effektene av tubal ligasjon på eggstokkenes funksjon og menopausal alder, er det behov for større, og gjerne randomiserte, kontrollerte studier. Slike studier, hvor man følger kvinner over tid etter sterilisering, vil kunne gi mer definitive svar og bidra til å løse opp i de motstridende funnene som preger feltet i dag. Inntil da må kvinner og helsepersonell basere seg på den samlede kunnskapen som finnes.

Din sjekkliste før du bestemmer deg

Står du overfor valget om tubal ligasjon? Her er noen punkter å tenke gjennom:

• Grundig samtale med legen: Diskuter alle prevensjonsalternativer, inkludert fordeler, ulemper, risiko og effektivitet ved tubal ligasjon. Legen din kan gi råd basert på din individuelle helsesituasjon.
• Vurder din livssituasjon: Er du helt sikker på at du ikke ønsker (flere) barn? Tubal ligasjon er ment å være en permanent løsning.
• Forstå usikkerheten: Vær klar over at forskningen på langtidseffekter som menopausal alder ikke er helt entydig. Denne studien fra 2018 gir imidlertid grunn til optimisme for de som frykter tidlig menopause.
• Informerte valg: Baser din beslutning på den beste tilgjengelige informasjonen og hva som føles riktig for deg, ikke på ubegrunnet frykt.

Konklusjonen fra Tayeh-studien er altså oppløftende: Den fant ingen bevis for at kvinner som gjennomgår tubal ligasjon, kommer tidligere i overgangsalderen. Selv om forskningsfeltet fortsatt har ubesvarte spørsmål, gir dette et viktig bidrag til kunnskapen kvinner trenger for å ta informerte valg om egen reproduktiv helse.

Kilde: Tubal ligation and early menopause: a case-control study. Tayeh G. et al. (2018). Obstetrics & Gynecology International Journal. DOI: https://doi.org/10.15406/ogij.2018.09.00314