UPF-industriens globale nettverk: En bremsekloss for sunne og bærekraftige matsystemer?

Du finner dem overalt – i butikkhyllene, i reklamepausene, og stadig oftere på middagsbordet. Ultrabearbeidet mat (UPF) har blitt en dominerende del av det globale kostholdet, og utgjør over halvparten av kaloriinntaket i enkelte vestlige land, med en raskt økende andel også i lav- og mellominntektsland. Men bak den fargerike emballasjen og de fristende tilbudene skjuler det seg et mektig, globalt nettverk. Forskning avdekker nå hvordan gigantene i UPF-industrien systematisk jobber gjennom et intrikat system av interessegrupper for å forme matpolitikken og potensielt bremse overgangen til sunnere og mer bærekraftige matsystemer for oss alle.

Hva er egentlig ultrabearbeidet mat?

Ultrabearbeidet mat, eller UPF, er industrielt fremstilte produkter som typisk inneholder mange ingredienser, inkludert tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, fargestoffer og smaksforsterkere. Tenk på brus, ferdigmiddager, mange typer kjeks, kaker, og snacks. Dette er matvarer som ofte er designet for å være svært velsmakende, billige og lett tilgjengelige, noe som har bidratt til det forskere kaller en "globalisert diett".

Bekymringen øker i takt med forbruket. En voksende mengde forskning kobler høyt inntak av UPF til en rekke negative helseutfall, inkludert økt risiko for overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og visse former for kreft. I tillegg peker studier på betydelige miljømessige og økologiske skader knyttet til produksjonen av disse matvarene. Men utfordringen stopper ikke der. UPF-industriens fremvekst reiser også alvorlige spørsmål om interessekonflikter i politikkutforming og den enorme markedsmakten som er konsentrert hos noen få globale selskaper.

Gigantene som trekker i trådene

En ny studie publisert i tidsskriftet Globalization and Health har kartlagt dette innflytelsesrike nettverket. Forskerne identifiserte de ledende globale UPF-produsentene og deres medlemskap i ulike interessegrupper. Resultatene er slående. Fem selskaper peker seg ut som spesielt sentrale i å koordinere dette globale nettverket:

Nestlé (med hele 171 registrerte medlemskap i interessegrupper)
The Coca-Cola Company (147 medlemskap)
Unilever (142 medlemskap)
PepsiCo (138 medlemskap)
Danone (113 medlemskap)

Disse selskapene, sammen med andre store aktører som Mars Inc. og Mondelez, danner kjernen i et nettverk som strekker seg over flere nivåer, landegrenser og politikkområder. Studien definerer UPF-industrien bredt, ikke bare som produsentene selv, men som et helt "kommersielt økosystem". Dette inkluderer leverandører av spesialingredienser, primærprodusenter, dagligvarekjeder, finansinstitusjoner, markedsføringsbyråer og lobbygrupper – alle som tjener på spredningen av UPF.

Slik opererer det skjulte nettverket

Forskerne identifiserte totalt 268 ulike interessegrupper knyttet til UPF-industrien, med over 3300 registrerte koblinger til UPF-selskaper. Disse gruppene er ikke ensartede, men tjener ulike strategiske formål. De vanligste typene er:

Bærekraft/Samfunnsansvar (CSR)/Multistakeholder-initiativer (MSI): Dette var den største kategorien, med 27,2 % av gruppene. Eksempler inkluderer Science Based Targets initiative og Roundtable on Sustainable Palm Oil. Disse initiativene presenterer seg ofte som løsninger på bærekraftsutfordringer, men kan også tjene til å fremme industriens interesser og avverge strengere reguleringer.
Merkevarebygging og reklame: Disse gruppene (18,7 %) jobber med å fremme UPF-produkter og forme offentlig oppfatning. World Federation of Advertisers er et eksempel.
Matproduksjon og detaljhandel: Grupper som FoodDrinkEurope og Consumer Goods Forum (12,3 %) representerer interessene til produsenter og selgere.

Industrien benytter seg av det forskerne kaller "Corporate Political Activity" (CPA) – strategisk politisk aktivitet. Dette inkluderer direkte lobbyvirksomhet mot beslutningstakere, men også mer indirekte metoder som å etablere og delta i såkalte "frontgrupper" og "bransjeforeninger". Disse gruppene jobber for å påvirke politikk, ofte ved å fremme selvregulering, offentlig-private partnerskap (PPP) og multistakeholder-initiativer – løsninger som forskning har vist ofte er lite effektive for å håndtere de negative konsekvensene av UPF.

Maktens korridorer: Der beslutningene påvirkes

Hvor holder disse interessegruppene til? Studien viser en klar geografisk konsentrasjon. Nesten en tredjedel av hovedkontorene ligger i Washington D.C. og Brussel – to av verdens viktigste sentre for politisk makt og beslutningstaking. Resten er spredt i hovedstedene til store nasjonale markeder for UPF. Denne plasseringen er neppe tilfeldig; den gir direkte tilgang til politikere og beslutningstakere på nasjonalt og overnasjonalt nivå.

Nettverket opererer på alle nivåer, fra nasjonalt til globalt. Forskerne fant at nøkkelaktørene i økende grad koordinerer sin innsats globalt, spesielt gjennom multistakeholder-kanaler innenfor det som kalles global matstyring (Global Food Governance, GFG). Dette er arenaer der internasjonale organisasjoner, nasjonale myndigheter, sivilsamfunn og industri møtes for å diskutere og forme fremtidens matsystemer.

Fra skyggene til rampelyset: Nettverkets vekst

Selv om noen interessegrupper har eksistert lenge, viser studien at det har vært en markant økning i antallet, spesielt de siste tiårene. Det er særlig grupper fokusert på bærekraft, samfunnsansvar og multistakeholder-initiativer som har skutt i været. Dette kan tolkes som en strategisk tilpasning fra industriens side, der de posisjonerer seg som en del av løsningen på de problemene de selv bidrar til å skape. Ved å delta aktivt i og forme disse initiativene, kan industrien potensielt påvirke agendaen og unngå mer inngripende statlig regulering.

Hva betyr dette for deg og meg – og for fremtidens mat?

Dette omfattende nettverket av interessegrupper representerer en betydelig strukturell utfordring for alle som jobber for sunnere og mer bærekraftige matsystemer. Forskerne argumenterer for at UPF-industriens innflytelse kan:

Bremse eller vanne ut politiske tiltak som tar sikte på å redusere skadene av UPF, for eksempel sukkeravgifter, markedsføringsrestriksjoner eller tydeligere merking.
Skape interessekonflikter i politiske prosesser og i vitenskapelige organer.
Undergrave innsatsen for å transformere matsystemene i en mer helsefremmende og bærekraftig retning.
Påvirke folkehelsen ved å normalisere og fremme et kosthold dominert av UPF.

Når UPF-industrien presenterer seg som en nøkkelpartner i løsningen på matsystemutfordringer, samtidig som produktene deres er knyttet til mange av de samme problemene, oppstår et klart dilemma.

Veien videre: Hvordan møte utfordringen?

Studien gir viktig innsikt for forskere, beslutningstakere og aktører innen global matstyring. For å motvirke den uforholdsmessige innflytelsen fra UPF-industrien, peker forskerne på behovet for:

Økt åpenhet: Det er avgjørende å kartlegge og synliggjøre industriens politiske aktiviteter og nettverk.
Robuste retningslinjer for interessekonflikter: Beslutningstakere og offentlige institusjoner må ha klare regler for å håndtere potensiell påvirkning fra kommersielle aktører.
Styrking av offentlig interesse-lobbyvirksomhet: Det trengs en motvekt til industriens mektige stemme.
Kritisk vurdering av partnerskap: Multistakeholder-initiativer og offentlig-private partnerskap som involverer UPF-industrien må granskes nøye for å sikre at de tjener folkehelsen og bærekraftsmålene, ikke primært kommersielle interesser.
Videre forskning: Det er behov for mer kunnskap om hvordan disse nettverkene opererer og hvilke strategier som er mest effektive for å beskytte folkehelsepolitikken.

Noen forbehold

Forskerne bak studien er åpne om at kartleggingen har visse begrensninger. Den baserer seg på selskapenes egne, deklarerte medlemskap i interessegrupper, noe som kan gi et ufullstendig bilde av det faktiske nettverket. Noen koblinger kan være skjulte. Videre ble dataene samlet inn mellom september 2022 og februar 2023, så endringer kan ha skjedd siden den gang.

Likevel gir studien et unikt og bekymringsfullt innblikk i hvordan en mektig industri organiserer seg globalt for å ivareta sine interesser. Kampen for et sunnere og mer bærekraftig matsystem handler ikke bare om hva vi legger på tallerkenen, men også om å forstå og utfordre de mektige kreftene som former valgene våre og politikken som styrer dem. Kunnskapen om UPF-industriens globale nettverk er et viktig skritt på veien mot reell endring.

Kilde: Corporate interest groups and their implications for global food governance: mapping and analysing the global corporate influence network of the transnational ultra-processed food industry. Slater S. et al. (2024). Globalization and Health. DOI: https://doi.org/10.1186/s12992-024-01020-4