Du vil ikke tro: Slik rammer konspirasjonsteorier din egen helse og samfunnet

Tror du konspirasjonsteorier bare er uskyldig moro på nettet? Tenk om igjen. Forskning avslører hvordan disse seiglivede fortellingene ikke bare lurer deg, men kan ha alvorlige konsekvenser for din egen helse – og for samfunnet rundt deg. Fra vaksinenekt til økt angst, prisen kan være høyere enn du aner.

Den farlige dragningen mot "sannheten"

De finnes overalt: Fortellinger om at HIV/AIDS er et ondsinnet verktøy for undertrykkelse, at vaksiner er laget for å gjøre oss infertile eller gi barna våre autisme, eller at legemiddelindustrien skjuler kurer mot kreft for å tjene penger. Kanskje har du selv sett dem florere i sosiale medier, spesielt under kriser som COVID-19-pandemien. En omfattende analyse av 25 vitenskapelige studier, publisert i International Journal for Equity in Health, tegner et alarmerende bilde: Troen på helserelaterte konspirasjonsteorier er utbredt, og konsekvensene er alt annet enn harmløse.

Det er ikke bare et fåtall som lar seg rive med. En undersøkelse fra USA viste for eksempel at halvparten av amerikanerne tror på minst én medisinsk konspirasjonsteori. Dette er ikke lenger et randfenomen, men en voksende folkehelseutfordring.

Når troen truer helsa: Dette er konsekvensene

Hva skjer så når man tror at myndigheter og eksperter lyver? Jo, tilliten til helsevesenet smuldrer opp. Forskerne ser en klar kobling mellom konspirasjonstro og:

Lavere vaksinasjonsgrad: Når folk tror vaksiner er farlige, dropper de å vaksinere seg selv og barna sine. Dette øker risikoen for utbrudd av sykdommer vi trodde vi hadde kontroll på.
Økt mistillit til helsemyndighetene: Dette kan føre til at man unngår viktig helsehjelp, ignorerer råd fra leger og heller tyr til uprøvde, og i verste fall skadelige, alternative behandlinger.
Dårligere psykisk helse: Å leve i en verden der man tror mektige krefter konspirerer mot en, er stressende. Studiene viser en sammenheng mellom konspirasjonstro og økte nivåer av angst og depresjon.

Disse konsekvensene rammer ikke likt. Ofte er det sårbare grupper og marginaliserte befolkningsgrupper som blir hardest rammet, noe som forsterker eksisterende helseforskjeller i samfunnet.

Hvorfor biter vi på agnet?

Hva er det som gjør at disse ofte absurde teoriene får så godt fotfeste? Forskerne peker på flere drivkrefter:

Mistillit til samfunnet: En generell mistillit til myndigheter, medier og store selskaper gir grobunn for tanker om at "noen" skjuler sannheten.
Kognitive snarveier: Hjernen vår liker enkle forklaringer på komplekse problemer. Konspirasjonsteorier tilbyr ofte en syndebukk og en klar fiende, noe som kan virke forlokkende i usikre tider. Fryktbasert budskap appellerer også sterkt.
Lav vitenskapelig kompetanse: Mangel på kunnskap om hvordan vitenskap fungerer, og hvordan man vurderer informasjon kritisk, gjør folk mer sårbare.
Digitale ekkokamre: Sosiale medier spiller en enorm rolle. Algoritmer kan prioritere engasjerende, men ofte feilaktig, innhold. Falske nyheter og desinformasjon spres lynraskt på plattformer der likesinnede bekrefter hverandres verdensbilde.

Fra yogamatte til QAnon: Den uventede veien

Det er ikke bare "typiske" skeptikere som faller for konspirasjonsteorier. Forskning og medieoppslag har avdekket en bekymringsfull trend der velmenende mennesker i alternative miljøer, som yoga- og velværebransjen, blir dratt inn i mørke, konspiratoriske verdensbilder. BBC har rapportert om hvordan QAnon-tankegods har fått fotfeste i enkelte yogakretser, der spirituell språkbruk blandes med farlige påstander.

The Guardian har beskrevet en "wellness-to-fascism pipeline", der en sunn skepsis til etablert medisin, kanskje grunnet dårlige personlige erfaringer, kan utvikle seg til en total avvisning av all offisiell informasjon. Det starter gjerne med en følelse av at "alt du har blitt fortalt er en løgn", og derfra er veien kort til å omfavne teorier om alt fra COVID-19 som en bløff til globale elitekonspirasjoner.

Kan vi bekjempe løgnene?

Heldigvis står vi ikke maktesløse. Forskerne har identifisert flere mulige tiltak:

"Vaksinering" mot feilinformasjon (Inoculation messaging): Dette handler om å eksponere folk for svekkede "doser" av feilinformasjon, for så å plukke argumentene fra hverandre. Målet er å bygge opp et mentalt immunforsvar mot å bli lurt.
Mediekompetanse: Å lære folk, unge som gamle, å vurdere kilder kritisk, gjenkjenne falske nyheter og forstå hvordan algoritmer påvirker hva vi ser, er helt avgjørende.
Motbevisning (Refutation techniques): Å direkte adressere og tilbakevise falske påstander med fakta kan være effektivt, spesielt hvis man forklarer hvorfor feilinformasjonen er feil.

Det er imidlertid viktig å merke seg at forskningen på langtidseffekten av disse tiltakene fortsatt er begrenset. Det trengs mer kunnskap om hva som fungerer best for ulike grupper og i ulike sammenhenger. Noen ganger kan direkte konfrontasjon til og med føre til at folk graver seg dypere ned i sine overbevisninger.

Hva kan du selv gjøre for å ikke bli lurt?

Selv om det er en stor samfunnsoppgave å bekjempe feilinformasjon, er det også ting du selv kan være bevisst på:

Vær kildekritisk: Hvem står bak informasjonen? Har de en agenda? Sjekk flere uavhengige kilder før du tror på noe, spesielt hvis det virker for utrolig til å være sant.
Søk informasjon fra troverdige kilder: Offentlige helseinstitusjoner, anerkjente forskningsmiljøer og etablerte medier med redaksjonelt ansvar er som regel tryggere kilder enn tilfeldige nettsider eller grupper i sosiale medier.
Forstå dine egne feller: Vær klar over at vi alle har kognitive skjevheter. Vi tenderer til å tro på informasjon som bekrefter det vi allerede mener (bekreftelsestendens) og vi lar oss lettere påvirke av følelsesladde budskap.
Still spørsmål: Ikke vær redd for å stille kritiske spørsmål, både til informasjonen du mottar og til dine egne antakelser. En sunn skepsis er bra, men den må balanseres med evnen til å stole på velbegrunnet kunnskap.

En felles kamp for sannheten

Helserelaterte konspirasjonsteorier er ikke bare et problem for den enkelte som tror på dem; de utgjør en økende trussel mot folkehelsen og undergraver tilliten som er nødvendig for at et samfunn skal fungere. Veien fremover handler om å gjenoppbygge tilliten til helsevesenet og vitenskapen, samtidig som vi styrker befolkningens kritiske sans og helsekompetanse. Å avsløre og forstå mekanismene bak feilinformasjon, slik noen norske podkaster har blitt kritisert for å spre, er et viktig skritt. Det er en kamp vi må ta i fellesskap for å beskytte både vår egen helse og samfunnets ve og vel.

Kilde:

Health conspiracy theories: a scoping review of drivers, impacts, and countermeasures (equityhealthj.biomedcentral.com)
Does Developing a Belief in One Conspiracy Theory Lead a Person to be More Likely to Believe in Others? (onlinelibrary.wiley.com)
Half Of Americans Believe In Medical Conspiracy Theories (npr.org)
‘Everything you’ve been told is a lie!’ Inside the wellness-to-fascism pipeline (theguardian.com)
Does yoga have a conspiracy theory problem? (bbc.com)