Forskere avslører: Slik kan kroppen din røpe inntaket av ultraprosessert mat

Kroppen din er en sladrehank – spesielt når det gjelder ultraprosessert mat. Ny forskning viser at forskere nå kan «se» i blodet og urinen din hvor mye industribearbeidet mat du spiser. En banebrytende metode avslører kroppens kjemiske fotavtrykk, noe som kan revolusjonere vår forståelse av kosthold og helse.

Hva skjuler seg i maten din?

Ultraprosessert mat (UPF) har blitt en stadig større del av det moderne kostholdet. Dette er matvarer som er industrielt fremstilt, ofte klare til å spises eller varmes, og typisk proppfulle av ingredienser du sjelden finner på et vanlig kjøkken. Tenk på brus, mange typer frokostblandinger, ferdigmiddager, kjeks, kaker og diverse snacks. I USA anslås det at over halvparten av kaloriinntaket kommer fra nettopp UPF, og lignende trender ses i mange andre land, inkludert Norge.

Bekymringen øker i takt med forbruket. En rekke studier har koblet høyt inntak av UPF til økt risiko for overvekt, fedme og en rekke kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og visse kreftformer. Men å måle nøyaktig hvor mye UPF folk spiser, har vært en utfordring. Ofte baserer forskere seg på selvrapportering, som kan være upålitelig. Folk glemmer, underrapporterer eller vet kanskje ikke engang hvor prosessert maten de spiser faktisk er. For å få et klarere bilde av hvordan dette påvirker oss, er det viktig å forstå UPF-industriens globale nettverk og dens rolle.

Kroppens kjemiske sladrehanker

Tenk deg at alt du spiser etterlater seg små kjemiske spor i kroppen din. Disse sporene kalles metabolitter, og de er restprodukter fra kroppens stoffskifte – prosessen der mat omdannes til energi. Forskere ved National Institutes of Health (NIH) i USA har nå dykket ned i disse kjemiske signaturer for å finne en objektiv måte å måle inntaket av ultraprosessert mat.

Studien, publisert i det anerkjente tidsskriftet PLOS Medicine, tok for seg data fra to kilder:

IDATA-studien: Her deltok 718 voksne i alderen 50-74 år. De rapporterte kostholdet sitt gjentatte ganger over 12 måneder og avga blod- og urinprøver. I denne gruppen kom i gjennomsnitt 50 % av energiinntaket fra ultraprosessert mat.
Et kontrollert fôringsforsøk: 20 friske voksne bodde på en klinikk og spiste to ulike dietter i tilfeldig rekkefølge, hver i to uker. Den ene dietten besto av 80 % energi fra UPF, mens den andre var helt uten (0 % UPF).

Målet var å identifisere mønstre av metabolitter som kunne avsløre hvor mye UPF en person faktisk hadde spist.

Hundrevis av stoffer koblet til industrimat

Resultatene var slående. Forskerne fant at inntaket av ultraprosessert mat var korrelert med nivåene av hele 191 ulike metabolitter i blodet og 293 metabolitter i 24-timers urinprøver. Disse stoffene kom fra ulike kjemiske klasser, inkludert fettstoffer (lipider), aminosyrer, karbohydrater, og såkalte xenobiotika – fremmede stoffer som kommer fra utsiden av kroppen, for eksempel via mat eller medikamenter.

Noen av de mest interessante funnene inkluderte:

N6-karboksymetyllysin: Dette stoffet, som er et såkalt avansert glykasjonsprodukt (AGE), var positivt korrelert med UPF-inntak. Høye nivåer av AGEs er tidligere knyttet til økt risiko for type 2-diabetes og andre livsstilssykdommer.
(S)C(S)S-S-Metylcysteinsulfoksid: Nivåene av dette stoffet var negativt korrelert med UPF-inntak. Det er kjent som en biomarkør for inntak av korsblomstrede grønnsaker (som brokkoli og blomkål), noe som tyder på at de som spiser mye UPF, gjerne spiser mindre av disse sunne grønnsakene.
Pentoinsyre og N2,N5-diacetylornitin: Også disse var negativt korrelert med UPF-inntak.
Levoglukosan i urinen: Dette stoffet, som er et nedbrytningsprodukt av cellulose, var positivt korrelert med UPF-inntak. Cellulose brukes i noen typer matemballasje, og funnet antyder at de som spiser mye UPF, også kan bli eksponert for stoffer fra emballasjen.

– Begrensningene ved selvrapportert kosthold er velkjente, sier hovedetterforsker Erikka Loftfield ved National Cancer Institute, en del av NIH, i en pressemelding. – Metabolomikk gir en spennende mulighet til ikke bare å forbedre metodene våre for objektivt å måle komplekse eksponeringer som kosthold og inntak av ultraprosessert mat, men også til å forstå mekanismene bak hvordan kostholdet kan påvirke helsen.

En "UPF-skår" for blod og urin

Basert på de hundrevis av identifiserte metabolittene, brukte forskerne avanserte statistiske metoder (LASSO-regresjon) til å utvikle såkalte poly-metabolitt-skårer. Dette er en slags samlet poengsum basert på nivåene av flere utvalgte metabolitter som best forutsier UPF-inntaket. De utviklet separate skårer for blod (basert på 28 metabolitter) og urin (basert på 33 metabolitter i 24-timersprøver).

For å teste hvor godt disse skårene faktisk fungerte, brukte forskerne dataene fra det kontrollerte fôringsforsøket. Resultatet var oppløftende: Skårene kunne tydelig skille mellom periodene da deltakerne spiste dietten med høyt innhold av UPF (80 %) og dietten helt uten UPF (0 %). Dette bekrefter at de kjemiske signalene i kroppen endrer seg markant avhengig av mengden ultraprosessert mat i kostholdet. Den fullstendige studien, "Identification and validation of poly-metabolite scores for diets high in ultra-processed food", gir dypere innsikt i disse funnene og kan leses i PLOS Medicine.

Hva betyr dette for deg – og fremtiden?

Selv om du neppe får målt din personlige "UPF-skår" hos legen med det første, har denne forskningen viktige implikasjoner:

Mer nøyaktig forskning: Objektive mål på UPF-inntak kan gi forskere et mye bedre verktøy for å studere sammenhengen mellom kosthold og helse. Dette kan føre til mer presise resultater og sterkere konklusjoner i fremtidige studier.
Bedre forståelse av mekanismer: Ved å identifisere hvilke spesifikke metabolitter som endres, kan forskere få ny innsikt i hvordan ultraprosessert mat påvirker kroppen på et biologisk nivå. Dette kan avsløre hvilke prosesser i kroppen som forstyrres og potensielt bidrar til sykdomsutvikling.
Potensial for skreddersydde råd: På sikt kan slike biomarkører kanskje bidra til mer persontilpassede kostholdsråd, selv om veien dit fortsatt er lang.
Bevisstgjøring: Denne typen forskning understreker at det vi spiser, setter tydelige spor i kroppen. Det kan være en vekker for mange og motivere til å ta en nærmere kikk på ingredienslisten neste gang man handler. For å få en bedre oversikt over eget kosthold, kan en guide til energibalanse og makronæringsstoffer være et godt utgangspunkt.

Det er viktig å merke seg at denne studien har sine begrensninger. Deltakerne i IDATA-studien var eldre voksne fra USA, og resultatene må derfor bekreftes i andre og mer varierte befolkningsgrupper. Skårene må også evalueres og forbedres ytterligere.

Veien videre: Fra laboratorium til folkehelse

Forskningen på metabolitter og ultraprosessert mat er et spennende felt i utvikling. Disse nye poly-metabolitt-skårene representerer et viktig skritt mot en dypere og mer objektiv forståelse av hvordan moderne kosthold påvirker helsen vår. Selv om det gjenstår mer forskning før disse verktøyene kan tas i bruk i stor skala, peker funnene mot en fremtid der vi kan få et mye klarere bilde av hva maten vi spiser – eller ikke spiser – faktisk gjør med kroppen vår. Og det er kunnskap som kan bli gull verdt for folkehelsen.

Kilde:

Abar L, Steele EM, Lee SK, et al. (2025) Identification and validation of poly-metabolite scores for diets high in ultra-processed food: An observational study and post-hoc randomized controlled crossover-feeding trial. PLOS Medicine 22(5): e1004560. https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1004560
NIH news release: NIH researchers develop biomarker score for predicting diets high in ultra-processed foods. (2025, May 20). https://www.nih.gov/news-events/news-releases/nih-researchers-develop-biomarker-score-predicting-diets-high-ultra-processed-foods