Pulsmåling med smartklokke: Når kan du stole på tallene – og når bør du være skeptisk?

Smartklokken din vet kanskje ikke alt om hjertet ditt. Mens pulsmålingene ofte treffer blink, avslører ny forskning at de mer avanserte detaljene om hjerterytmevariabilitet (HRV) kan være langt fra sannheten – spesielt når du er våken og aktiv. Så, når kan du egentlig stole på tallene fra håndleddet?

Pulsen, altså antall hjerteslag i minuttet (HR), er et kjent mål for de fleste. Men smartklokkene gir oss også innsikt i hjerterytmevariabilitet (HRV) – variasjonen i tid mellom hvert enkelt hjerteslag. HRV er en spennende markør som kan si noe om alt fra stressnivå og søvnkvalitet til generell helse og hvordan kroppen din restituerer seg. Lav HRV kan over tid være knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, mens høyere HRV ofte assosieres med god helse og tilpasningsevne.

For å finne ut hvor nøyaktige disse målingene faktisk er, har forskere satt en populær smartklokke, Samsung Gear Sport, på prøve. I en studie publisert i PLoS One, bar 28 friske deltakere smartklokken samtidig med et medisinsk EKG-apparat – gullstandarden for hjertemålinger – i et helt døgn. Deltakerne levde som normalt, noe som betyr at klokkene ble testet under reelle forhold, ikke bare i et kontrollert laboratorium. Forskerne sammenlignet så dataene fra smartklokkens optiske sensor (PPG, fotopletysmografi) med EKG-målingene.

Sov deg til sikrere tall

Den gode nyheten først: Når du sover, ser det ut til at smartklokken gjør en ganske god jobb. Studien viste at Samsung Gear Sport leverte akseptable målinger av både puls (HR) og flere viktige HRV-parametre (som tidsdomene-verdier, LF og HF – mål på ulike deler av det autonome nervesystemets aktivitet) mens deltakerne sov. Dette betyr at informasjonen klokken samler om natten, som ofte brukes til å vurdere søvnkvalitet og restitusjon, kan være relativt pålitelig. For deg som bruker klokken til å følge med på nattlig puls og grunnleggende HRV-trender, er dette oppløftende.

Våken? Vær mer skeptisk!

Men bildet endrer seg når vi er våkne og i bevegelse. Her viste studien at nøyaktigheten til smartklokken falt, spesielt for de mer komplekse HRV-målingene. Mens pulsmålingene (HR) og en grunnleggende HRV-parameter kalt AVNN (gjennomsnittlig normalt intervall mellom hjerteslag) fortsatt var brukbare, viste andre HRV-parametre større feilmarginer. Spesielt målinger som LF/HF-ratioen, som forsøker å si noe om balansen mellom ulike deler av nervesystemet, var mindre pålitelige i våken tilstand.

Hvorfor er natt best for måling?

Den store forskjellen mellom natt og dag skyldes i hovedsak hvordan smartklokkene måler pulsen. De fleste bruker en teknologi kalt fotopletysmografi (PPG). Enkelt forklart sender klokken lyssignaler inn i huden din og måler hvordan lyset reflekteres tilbake. Endringer i blodgjennomstrømningen i de små blodårene under huden får lysrefleksjonen til å variere, og ut fra dette beregnes pulsslagene. For å måle HRV, må klokken registrere de ørsmå variasjonene i tid mellom hvert enkelt slag med stor presisjon. Dette er en krevende oppgave for en optisk sensor på håndleddet.

• Bevegelse er fienden: Når du sover, ligger du stort sett i ro. Dette gir PPG-sensoren de beste arbeidsforholdene. Minimalt med bevegelse betyr færre forstyrrelser og et klarere signal.
• Støy i hverdagen: I våken tilstand er det annerledes. Hver gang du beveger armen, strammer muskler, eller håndleddet utsettes for vibrasjoner, kan det skape «støy» i PPG-signalet. Dette gjør det vanskeligere for klokken å nøyaktig fange opp de subtile HRV-endringene. Selv faktorer som hvor stramt klokken sitter, hudfarge, og mengden underhudsfett kan påvirke kvaliteten på PPG-signalet.

Hva betyr dette for deg i praksis?

Så, hvordan skal du tolke tallene fra din egen smartklokke? Her er noen huskeregler:

• Nattens tall er mest å stole på: Bruk gjerne nattmålingene av puls og HRV som en pekepinn på søvnkvalitet og restitusjon over tid. Se etter trender heller enn å henge deg opp i enkeltdager.
• Puls på dagtid – stort sett OK: Vanlig pulsmåling i hvile eller ved jevn aktivitet på dagtid er ofte ganske nøyaktig for de fleste klokker. Dette kan være nyttig for å følge med på hvordan hjertet reagerer på ulike aktiviteter.
• Avansert HRV på dagtid – ta det med en klype salt: Vær forsiktig med å trekke bastante konklusjoner basert på detaljerte HRV-analyser fra klokken på dagtid, spesielt hvis du har vært i mye bevegelse. Feilmarginene kan være betydelige.
• Ikke et medisinsk verktøy: Husk at smartklokker er designet for velvære og trening, ikke for å stille medisinske diagnoser. Hvis du er bekymret for hjertehelsen din, eller opplever uregelmessig puls, bør du alltid kontakte lege. Klokken kan i beste fall gi en indikasjon som du kan ta med videre.

Hva med trening og stressmestring?

Mange bruker HRV-data fra smartklokken for å vurdere dagsform, styre treningsintensitet, eller måle effekten av stressmestringsteknikker. Her er det viktig å være klar over begrensningene:

• Morgen-HRV: Noen klokker tilbyr en dedikert måling av HRV om morgenen, gjerne i en kontrollert, sittende stilling. Slike målinger kan være mer pålitelige enn tilfeldige målinger gjennom dagen, fordi man minimerer bevegelsesartefakter. Likevel, sammenlign gjerne med nattens gjennomsnitt for et bredere bilde.
• HRV under aktivitet: Å måle nøyaktig HRV under selve treningsøkten med en optisk sensor er ekstremt utfordrende. De fleste kommersielle klokker gir ikke dette, eller så er dataene svært upålitelige. For seriøs HRV-analyse under trening, er det fortsatt pulsbelter med EKG-teknologi som gjelder.
• Stressmåling på dagtid: Hvis klokken din bruker HRV til å estimere stressnivå gjennom dagen, husk at disse estimatene kan påvirkes av unøyaktige HRV-målinger. Igjen, se på trender over tid og kombiner med hvordan du faktisk føler deg. Kanskje dopamin-nivåene dine spiller en større rolle for dagsformen enn det klokka klarer å fange opp?

Greit å vite om studien

Det er viktig å merke seg at denne studien spesifikt så på Samsung Gear Sport. Selv om mange smartklokker bruker lignende PPG-teknologi, kan nøyaktigheten variere mellom merker og modeller. Forskerne peker også på at studien ble gjort på friske deltakere. Hvordan klokkene presterer på personer med hjerteproblemer eller andre sykdommer, kan være annerledes. Fremtidig forskning vil forhåpentligvis se på flere ulike klokker og ulike brukergrupper. En annen faktor er at teknologien stadig utvikles. Nyere sensorer og smartere algoritmer kan potensielt forbedre nøyaktigheten over tid.

Konklusjon: Nyttig verktøy, men ikke ufeilbarlig

Smartklokker kan altså være et nyttig verktøy for å få innsikt i egen puls og hjerterytmevariabilitet. De er spesielt lovende for målinger under søvn, hvor de kan gi verdifull informasjon om kroppens tilstand. Men når det gjelder mer avanserte HRV-analyser i våken tilstand, er det grunn til å være litt mer kritisk til tallene. Bruk informasjonen som en guide og motivasjon, men husk at teknologien fortsatt har sine begrensninger. En sunn dose skepsis, kombinert med kunnskap om når du kan stole mest på tallene, er nøkkelen til å få mest mulig ut av din smartklokke.

Kilde:

• Sarhaddi, F., Kazemi, K., Azimi, I., Cao, R., Niela-Vilén, H., Axelin, A., Liljeberg, P., & Rahmani, A. M. (2022). A comprehensive accuracy assessment of Samsung smartwatch heart rate and heart rate variability. PLoS One, 17(12), e0268361. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0268361 (Hentet fra https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9731465/)
• https://www.mdpi.com/1424-8220/22/1/137
• https://www.mdpi.com/1424-8220/25/8/2380