**Ordet «yellow» – en gang et rasistisk skjellsord brukt for å stemple mennesker med østasiatisk bakgrunn – er nå i ferd med å bli omfavnet av noen som et symbol på identitet og motstand. Denne artikkelen dykker ned i den komplekse reisen til et ord, fra vitenskapelig rasisme og fryktpropaganda til et potensielt verktøy for å utfordre historien og styrke fellesskapet.**

## Fra botanikk til rasisme: Slik ble asiater «gule»
Hvordan endte fargen gul opp med å bli knyttet til mennesker fra Øst-Asia? Svaret er sammensatt og strekker seg over flere hundre år. Det var ikke slik at folk plutselig fikk gul hud; selve koblingen måtte konstrueres.

En sentral figur i denne historien er Carl Linnaeus, den svenske botanikeren som regnes som far til moderne taksonomi. I 1735 delte han menneskeheten inn i fire grupper. For «Homo Asiaticus» – det asiatiske mennesket – valgte Linnaeus etter hvert fargen «luridus». Dette latinske ordet kan oversettes med gusten, blekgul eller sykelig gul. Michael Keevak, professor ved National Taiwan University og forfatter av boken *Becoming Yellow: A Short History of Racial Thinking*, påpeker at Linnaeus også brukte «luridus» for å beskrive usunne og giftige planter.

Keevak argumenterer for at tidlige europeiske antropologer brukte «gul» fordi Asia ble sett på som «forførende, mystisk, fullt av nytelser, krydder, parfymer og fantastisk rikdom». Fargen gul hadde dermed doble betydninger: den kunne signalisere noe fredfullt og lykkelig, men også noe giftig og urent. Det lå en oppfatning om noe «farlig, eksotisk og truende» ved Asia, som fargen gul bidro til å forsterke.

## Frykten for «den gule fare»
Denne tvetydige assosiasjonen la grunnlaget for det som skulle bli kjent som «yellow peril» – frykten for at østasiatiske land skulle overta Vesten. En av de tidligste referansene stammer fra en drøm den tyske keiseren Wilhelm II hadde i 1895. Han så Buddha på en drage som stormet Europa. Keiseren bestilte en illustrasjon av drømmen, som viste en erkeengel som forsøkte å overtale europeiske nasjoner til å forsvare seg mot de «gule styrkene» fra Asia. Bildet, titulert «Europas folk, forsvar deres helligste eiendeler», ble raskt kjent som «DEN GULE FARE».

Denne angsten smittet over på populærkulturen. I 1913 skapte den britiske forfatteren Sax Rohmer den fiktive skurken Dr. Fu Manchu. Med sin lange, pistrete bart og gulnede hud ble han en mal for hvordan kinesiske menn skulle fremstilles: utspekulerte og farlige. Fu Manchu dukket opp i filmer helt inn i det 21. århundre, og navnet hans ble et rasistisk skjellsord. I 1956 lanserte Marvel tegneserien *Yellow Claw*, med en skurk med samme navn, karikert med gult ansikt og klolignende fingre.

Konsekvensene av denne demoniseringen var alt annet enn fiktive. Den kinesiske eksklusjonsloven av 1882 forbød kinesisk immigrasjon til USA helt frem til 1943. Voldelige angrep rammet filippinske gårdsarbeidere i California på 1920- og 30-tallet, og over 100 000 japansk-amerikanere ble internert under andre verdenskrig.

## Et nytt begrep blir født: «Asian American»
Lenge var det andre som definerte hvordan asiater i USA skulle omtales, ofte med nedsettende betegnelser som «Orientals», «Chinamen» eller «Japs». Dette begynte å endre seg på 1960-tallet. Da ble begrepet «Asian American» født, tett knyttet til politisk aktivisme. Yuji Ichioka, en student og aktivist ved University of California, Berkeley, får ofte æren for å ha skapt begrepet.

Denne perioden, kjent som «Yellow Power Movement», var en av de første gangene ulike grupper – koreanere, vietnamesere, japanere, indere, laoter, kambodsjanere og flere – samlet seg under én felles pan-etnisk identitet. Det lå makt i antall. Organisasjoner som Asian American Political Alliance (AAPA) kjempet ikke bare for studier i asiatisk-amerikansk historie, men også for bredere sosiale saker, inkludert støtte til borgerrettighetsbevegelsen og motstand mot Vietnamkrigen.

«Asian American» ble et viktig samlingspunkt, men over tid viste det seg å være en komplisert løsning. Mange identifiserer seg fortsatt primært med sin etniske gruppe eller opprinnelsesland. Dessuten, som professor Karthick Ramakrishnan ved University of California, Riverside, påpeker, tenker de fleste amerikanere på østasiater når de hører «Asian American».

## Tilbake til «yellow»? En ny kamp for identitet
Det er her spørsmålet om «yellow» igjen blir aktuelt. Forfatteren Kat Chow, som har skrevet for NPR om temaet, beskriver en fascinasjon for ordet. «Det føles på en gang radikalt og spesifikt,» skriver hun. Nettopp fordi det er et skjellsord, mener hun det kan tvinge folk til å konfrontere den rasistiske historien hver gang de hører det.

Historiker Ellen Wu ved Indiana University er mer skeptisk. Hennes umiddelbare reaksjon er nei; ordet er for belastet. Men hun anerkjenner ønsket om ord som bedre fanger hvem man er. «Jeg tror den usynligheten – følelsen av at vi ikke betyr noe – på noen måter virkelig gir næring til ønsket om å ha en virkelig konsis og meningsfull måte å snakke om oss selv på,» sier Wu.

På 1960- og 70-tallet brukte aktivister «yellow» som et styrkende begrep. Larry Kubota skrev i 1969 manifestet «Yellow Power!», en oppfordring til alle asiatisk-amerikanere om å bryte tausheten. Grupper som Yellow Seeds, Yellow Identity Symposium og Yellow Brotherhood tok også ordet i bruk.

Russell Leong, professor emeritus ved UCLA og tidligere redaktør for det radikale tidsskriftet *Amerasia*, forteller at han kan bruke ord som «Chink» eller «yellow» med nære venner, men ikke offentlig. «Jeg tror det er bedre at vi har flere ord for å beskrive oss selv,» sier han.

## Skjønnheten i «yellow»: En ny generasjon tar ordet
Jenn Fang, aktivist og skribent bak bloggen Reappropriate, er usikker på om «yellow» løser problemene knyttet til «Asian American». Hun spør om man gjenvinner skjellsordet eller historien, og om «yellow» er mer nyansert eller mer forenklende.

Likevel ser vi i dag eksempler på at «yellow» tas tilbake med stolthet. Da regissør Jon Chu ønsket å bruke Coldplays sang «Yellow» i en nøkkelscene i filmen *Crazy Rich Asians*, var noen bekymret. Men Chus poeng var nettopp å knytte noe vakkert til ordet. «Hvis vi skal kalles gule,» skrev han til bandet, «skal vi gjøre det vakkert.»

Aktivistgruppen Yellow Jackets Collective i New York er et annet eksempel. De bruker «yellow» sammen med en rekke andre identitetsmarkører. På spørsmål om hvorfor de bruker «yellow», svarer Michelle Ling: «Identitet handler ideelt sett om deg og hvordan du føler deg og hva du tror har formet deg.» Gruppen har også et mantra som spiller på den gamle frykten: «Vi sier Yellow igjen fordi på vårt mektigste er vi en YELLOW PERIL, og de som undertrykker oss, bør være redde.»

Selv om «yellow» forblir et kontroversielt ord, kan det å ha flere begreper å velge mellom for å beskrive seg selv gi en følelse av styrke og eierskap til egen identitet. Kampen om ord er også en kamp om definisjonsmakt og historieforståelse.

**Kilde:**
*   [If We Called Ourselves Yellow (NPR Code Switch)](https://www.npr.org/sections/codeswitch/2018/09/27/647989652/if-we-called-ourselves-yellow)

Ordet 'yellow' har en mørk rasistisk historie, men noen østasiater gjenvinner det som et identitetssymbol. Utforsk reisen fra skjellsord til motstand.

Basert på 1 webkilder

Ordet 'yellow': Fra rasistisk skjellsord til identitetssymbol?

**Tror du konspirasjonsteorier bare er uskyldig moro på nettet? Tenk om igjen. Forskning avslører hvordan disse seiglivede fortellingene ikke bare lurer deg, men kan ha alvorlige konsekvenser for din egen helse – og for samfunnet rundt deg. Fra vaksinenekt til økt angst, prisen kan være høyere enn du aner.**

## Den farlige dragningen mot "sannheten"
De finnes overalt: Fortellinger om at HIV/AIDS er et ondsinnet verktøy for undertrykkelse, at vaksiner er laget for å gjøre oss infertile eller gi barna våre autisme, eller at legemiddelindustrien skjuler kurer mot kreft for å tjene penger. Kanskje har du selv sett dem florere i sosiale medier, spesielt under kriser som COVID-19-pandemien. En omfattende analyse av 25 vitenskapelige studier, publisert i [*International Journal for Equity in Health*](https://equityhealthj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12939-025-02451-0), tegner et alarmerende bilde: Troen på helserelaterte konspirasjonsteorier er utbredt, og konsekvensene er alt annet enn harmløse.

Det er ikke bare et fåtall som lar seg rive med. En undersøkelse fra USA viste for eksempel at halvparten av amerikanerne tror på minst én medisinsk konspirasjonsteori. Dette er ikke lenger et randfenomen, men en voksende folkehelseutfordring.

## Når troen truer helsa: Dette er konsekvensene
Hva skjer så når man tror at myndigheter og eksperter lyver? Jo, tilliten til helsevesenet smuldrer opp. Forskerne ser en klar kobling mellom konspirasjonstro og:
*   **Lavere vaksinasjonsgrad:** Når folk tror vaksiner er farlige, dropper de å vaksinere seg selv og barna sine. Dette øker risikoen for utbrudd av sykdommer vi trodde vi hadde kontroll på.
*   **Økt mistillit til helsemyndighetene:** Dette kan føre til at man unngår viktig helsehjelp, ignorerer råd fra leger og heller tyr til uprøvde, og i verste fall skadelige, alternative behandlinger.
*   **Dårligere psykisk helse:** Å leve i en verden der man tror mektige krefter konspirerer mot en, er stressende. Studiene viser en sammenheng mellom konspirasjonstro og økte nivåer av angst og depresjon.

Disse konsekvensene rammer ikke likt. Ofte er det sårbare grupper og marginaliserte befolkningsgrupper som blir hardest rammet, noe som forsterker eksisterende helseforskjeller i samfunnet.

## Hvorfor biter vi på agnet?
Hva er det som gjør at disse ofte absurde teoriene får så godt fotfeste? Forskerne peker på flere drivkrefter:
*   **Mistillit til samfunnet:** En generell mistillit til myndigheter, medier og store selskaper gir grobunn for tanker om at "noen" skjuler sannheten.
*   **Kognitive snarveier:** Hjernen vår liker enkle forklaringer på komplekse problemer. Konspirasjonsteorier tilbyr ofte en syndebukk og en klar fiende, noe som kan virke forlokkende i usikre tider. Fryktbasert budskap appellerer også sterkt.
*   **Lav vitenskapelig kompetanse:** Mangel på kunnskap om hvordan vitenskap fungerer, og hvordan man vurderer informasjon kritisk, gjør folk mer sårbare.
*   **Digitale ekkokamre:** Sosiale medier spiller en enorm rolle. Algoritmer kan prioritere engasjerende, men ofte feilaktig, innhold. Falske nyheter og desinformasjon spres lynraskt på plattformer der likesinnede bekrefter hverandres verdensbilde.

## Fra yogamatte til QAnon: Den uventede veien
Det er ikke bare "typiske" skeptikere som faller for konspirasjonsteorier. Forskning og medieoppslag har avdekket en bekymringsfull trend der velmenende mennesker i alternative miljøer, som yoga- og velværebransjen, blir dratt inn i mørke, konspiratoriske verdensbilder. BBC har rapportert om hvordan QAnon-tankegods har fått fotfeste i enkelte yogakretser, der spirituell språkbruk blandes med farlige påstander.

The Guardian har beskrevet en "wellness-to-fascism pipeline", der en sunn skepsis til etablert medisin, kanskje grunnet dårlige personlige erfaringer, kan utvikle seg til en total avvisning av all offisiell informasjon. Det starter gjerne med en følelse av at "alt du har blitt fortalt er en løgn", og derfra er veien kort til å omfavne teorier om alt fra COVID-19 som en bløff til globale elitekonspirasjoner.

## Kan vi bekjempe løgnene?
Heldigvis står vi ikke maktesløse. Forskerne har identifisert flere mulige tiltak:
*   **"Vaksinering" mot feilinformasjon (Inoculation messaging):** Dette handler om å eksponere folk for svekkede "doser" av feilinformasjon, for så å plukke argumentene fra hverandre. Målet er å bygge opp et mentalt immunforsvar mot å bli lurt.
*   **Mediekompetanse:** Å lære folk, unge som gamle, å vurdere kilder kritisk, gjenkjenne falske nyheter og forstå hvordan algoritmer påvirker hva vi ser, er helt avgjørende.
*   **Motbevisning (Refutation techniques):** Å direkte adressere og tilbakevise falske påstander med fakta kan være effektivt, spesielt hvis man forklarer *hvorfor* feilinformasjonen er feil.

Det er imidlertid viktig å merke seg at forskningen på langtidseffekten av disse tiltakene fortsatt er begrenset. Det trengs mer kunnskap om hva som fungerer best for ulike grupper og i ulike sammenhenger. Noen ganger kan direkte konfrontasjon til og med føre til at folk graver seg dypere ned i sine overbevisninger.

## Hva kan du selv gjøre for å ikke bli lurt?
Selv om det er en stor samfunnsoppgave å bekjempe feilinformasjon, er det også ting du selv kan være bevisst på:
*   **Vær kildekritisk:** Hvem står bak informasjonen? Har de en agenda? Sjekk flere uavhengige kilder før du tror på noe, spesielt hvis det virker for utrolig til å være sant.
*   **Søk informasjon fra troverdige kilder:** Offentlige helseinstitusjoner, anerkjente forskningsmiljøer og etablerte medier med redaksjonelt ansvar er som regel tryggere kilder enn tilfeldige nettsider eller grupper i sosiale medier.
*   **Forstå dine egne feller:** Vær klar over at vi alle har kognitive skjevheter. Vi tenderer til å tro på informasjon som bekrefter det vi allerede mener (bekreftelsestendens) og vi lar oss lettere påvirke av følelsesladde budskap.
*   **Still spørsmål:** Ikke vær redd for å stille kritiske spørsmål, både til informasjonen du mottar og til dine egne antakelser. En sunn skepsis er bra, men den må balanseres med evnen til å stole på velbegrunnet kunnskap.

## En felles kamp for sannheten
Helserelaterte konspirasjonsteorier er ikke bare et problem for den enkelte som tror på dem; de utgjør en økende trussel mot folkehelsen og undergraver tilliten som er nødvendig for at et samfunn skal fungere. Veien fremover handler om å gjenoppbygge tilliten til helsevesenet og vitenskapen, samtidig som vi styrker befolkningens kritiske sans og helsekompetanse. Å avsløre og forstå mekanismene bak feilinformasjon, slik [noen norske podkaster har blitt kritisert for å spre](wolfgangweeogkreft-ekspertenloegnoguvitenhetsattisystem), er et viktig skritt. Det er en kamp vi må ta i fellesskap for å beskytte både vår egen helse og samfunnets ve og vel.

**Kilde:**
*   [Health conspiracy theories: a scoping review of drivers, impacts, and countermeasures](https://equityhealthj.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12939-025-02451-0) (equityhealthj.biomedcentral.com)
*   [Does Developing a Belief in One Conspiracy Theory Lead a Person to be More Likely to Believe in Others?](https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/ejsp.3153) (onlinelibrary.wiley.com)
*   [Half Of Americans Believe In Medical Conspiracy Theories](https://www.npr.org/sections/health-shots/2014/03/19/291405689/half-of-americans-believe-in-medical-conspiracy-theories?ft=1&f=1007/) (npr.org)
*   [‘Everything you’ve been told is a lie!’ Inside the wellness-to-fascism pipeline](https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2023/aug/02/everything-youve-been-told-is-a-lie-inside-the-wellness-to-facism-pipeline) (theguardian.com)
*   [Does yoga have a conspiracy theory problem?](https://www.bbc.com/news/world-55957298) (bbc.com)

Konspirasjonsteorier om helse er farligere enn du tror. Ny forskning viser hvordan de skader din helse, øker angst og undergraver tilliten i samfunnet.

Basert på 5 webkilder

Du vil ikke tro: Slik rammer konspirasjonsteorier din egen helse og samfunnet

**Tenk deg et sted hvor folk ikke bare blir gamle, men lever lange, friske liv – frie for plagene som ofte følger med alderen. Slike steder finnes, kjent som «blå soner». Nå peker forskere mot et nytt, uoppdaget område i Sør-Italia, Cilento, som kan dele hemmelighetene bak eksepsjonell levetid. Kan dette være nøkkelen vi alle har lett etter?**

## Blå soner: Her lever folk lengst – hva er hemmeligheten?
Du har kanskje hørt om dem – de sagnomsuste «blå sonene». Dette er spesielle geografiske områder hvor en uvanlig høy andel av befolkningen lever eksepsjonelt lenge, ofte over 100 år, og med imponerende god helse. Steder som Okinawa i Japan, Nicoyahalvøya i Costa Rica, Loma Linda i California, Ikaria i Hellas, og Ogliastra-regionen på Sardinia i Italia, har lenge fascinert forskere. Hva er det de gjør annerledes som gjør at de ser ut til å ha knekt koden for et langt og sunt liv?

## Cilento: Italias glemte perle kan være nøkkelen til evig ungdom
Nå rettes søkelyset mot en ny kandidat: Cilento, en pittoresk region i Campania, Sør-Italia. Med sine rundt 278 000 innbyggere og en bemerkelsesverdig høy andel eldre (40,31 per 1000), inkludert mange hundreåringer (prevalens på 12,49 per 1000 ifølge en studie), stiller forskere spørsmålet: Er Cilento en uoppdaget blå sone? En fersk studie publisert i tidsskriftet *Nutrients* har dykket ned i nettopp dette, og funnene er mildt sagt interessante.

## Avslørt: Dette gjør folk i Cilento (nesten) udødelige
Forskerne har identifisert flere faktorer i Cilento som speiler det man ser i de kjente blå sonene. Det handler om en kombinasjon av miljø, kosthold og livsstil.

### Naturens egen medisin: Klima og omgivelser
Cilento er ikke bare vakkert, det ser også ut til å være et usedvanlig sunt sted å bo. Mange av de eldste, inkludert hundreåringene, bor i kuperte områder, typisk mellom 355 og 600 meter over havet. Her nyter de et mildt klima året rundt, med gjennomsnittstemperaturer som vanligvis ligger mellom 17,4 og 23,5 grader Celsius. Forskerne bak studien, ledet av Silvana Mirella Aliberti, peker på at dette milde klimaet kan være en viktig faktor. Noen studier antyder at en ideell temperatur for kroppen er rundt 18-20 grader, noe Cilento ofte kan skilte med.

Deler av Cilento er også et UNESCO verdensarvsted, en beskyttet naturpark. Her vokser det blant annet oliventrær som gir ekstra virgin olivenolje av ypperste kvalitet (PDO-merket). Denne oljen er stappfull av antioksidanter som kan spille en viktig rolle i å beskytte mot en rekke sykdommer, inkludert kreft, hjerte-karsykdommer og metabolske forstyrrelser. I tillegg dyrkes det spesielle «Dottato»-fiken, historisk kjent som «fattigmannsbrød» og ansett som et symbol på lang levetid på grunn av sine antioksidantegenskaper. Regionen har også lagt til rette for dyrking av Aloe Vera, kjent for sine mange helsebringende effekter.

### Supermat fra Middelhavet: Dietten som forlenger livet
Det er ingen stor overraskelse at kostholdet spiller en enorm rolle for de langlivede i Cilento. Her sverger de til en variant av Middelhavsdietten, dominert av plantebasert mat. Tenk belgfrukter, rotgrønnsaker, grønnsaker og, selvfølgelig, rikelig med den lokale ekstra virgin olivenoljen.

Typiske retter er enkle, men proppfulle av næring. Hva med en «strinta»-suppe, laget med bitre grønnsaker som sikori, mangold, kardon (en type tistel), borago og eskaroll, ofte med tillegg av kokte poteter og bønner, smaksatt med hvitløk og chili? Eller «tagliatelle con i fiori di zucca» (tagliatelle med squashblomster), «lagane con la mollica» (en type pasta med brødsmuler), og «minestra di fagioli e cardoncelli» (bønne- og soppsuppe). Det var faktisk her, i Cilento, at den berømte amerikanske forskeren Ancel Keys på 1960-tallet definerte selve konseptet Middelhavsdiett, og mente det var nøkkelen til sunn aldring i regionen.

### Mer enn mat: Livsstilen som holder dem spreke
Men et langt liv handler om mer enn bare hva du putter i munnen. I Cilento er tradisjonelle yrker som jordbruk og dyrehold fortsatt utbredt, noe som innebærer naturlig fysisk aktivitet gjennom dagen. Sterke familiebånd på tvers av generasjoner, religiøs hengivenhet og tette sosiale bånd i lokalsamfunnet er også fremtredende trekk.

Studier fra Cilento, som den av Scelzo og kolleger, viser at de eldre ofte har en sterk kjærlighet til jorden, familien og religionen. Dette ser ut til å gi dem betydelig mental velvære, og gjør dem spesielt motstandsdyktige og optimistiske. Personlighetsfaktorer, i tillegg til livsstil og kosthold, understrekes også som viktige for de eldste i Cilento.

## Cilento vs. verdensmesterne i lang levetid: Overraskende likheter
Det virkelig spennende er hvor mange fellestrekk Cilento har med de allerede etablerte blå sonene rundt om i verden.

### Fra Okinawa til Sardinia: Slik lever de andre super-eldre
*   **Okinawa, Japan:** Her er kostholdet også overveiende plantebasert, med søtpoteter som en viktig del, sammen med tofu, grønne bladgrønnsaker og sjøgress. De praktiserer «Hara Hachi Bu» – å spise til magen er 80 % full. Sosiale støttegrupper kalt «moai» og en sterk følelse av formål i livet («ikigai») er sentralt.
*   **Sardinia, Italia:** På Italias andre langlivs-hotspot finner vi en variant av Middelhavsdietten med mye fullkornsbrød (ofte surdeigsbrød som kan redusere glykemisk belastning), bønner, grønnsaker og moderat inntak av lokal rødvin. Familien står ekstremt sterkt, og eldre blir tatt vare på hjemme.
*   **Ikaria, Hellas:** Her dominerer olivenolje, grønnsaker, frukt, belgfrukter og lokale urter, gjerne skylt ned med urtete og litt rødvin. Sterke sosiale bånd, et avslappet syn på tid, og daglige lurer er vanlig. En typisk rett er «soufiko», en grønnsaksstuing.
*   **Nicoyahalvøya, Costa Rica:** Dietten er sentrert rundt «de tre søstre» – bønner, squash og mais – samt tropiske frukter. De har en «plan de vida», en livsplan eller et formål, og hardt fysisk arbeid er vanlig.
*   **Loma Linda, California, USA:** Her finner vi et samfunn av syvendedagsadventister som spiser mye fullkorn, plantebasert mat, nøtter, og unngår alkohol og tobakk. Frivillig arbeid og et sterkt, trosbasert fellesskap preger hverdagen.

### Fellesnevnerne: Den universelle koden for et langt liv?
Ser du mønsteret? Forskerne bak Cilento-studien fremhever flere slående fellesnevnere mellom Cilento og de etablerte blå sonene:
*   **Miljø:** Ofte kuperte områder i moderat høyde (typisk 355-600 meter).
*   **Klima:** Mildt året rundt (gjennomsnittstemperaturer mellom 17.4 og 23.5°C).
*   **Yrker:** Tradisjonelt jordbruk og dyrehold, som innebærer jevnlig fysisk aktivitet.
*   **Kosthold:** Hovedsakelig plantebasert eller Middelhavsdiett, med fokus på belgfrukter, rotgrønnsaker, grønnsaker og ekstra virgin olivenolje.
*   **Sosialt liv:** Sterke familiebånd mellom generasjoner, religiøsitet og tette sosiale relasjoner i lokalsamfunnet.

## Slik kan DU stjele hemmelighetene: Enkle grep for et lengre liv
Selv om du ikke bor i Cilento eller en annen blå sone, er det mye du kan lære og implementere i din egen hverdag for å øke sjansene for et lengre og sunnere liv. Forskerne mener lærdommen fra disse områdene kan bidra til å beskytte mot ikke-smittsomme kroniske sykdommer og bremse aldringsprosessen. Her er noen nøkkelpunkter:
*   **Spis som ved Middelhavet:** Fyll tallerkenen med grønnsaker, frukt, belgfrukter, fullkorn og sunne fettsyrer fra olivenolje og nøtter. Begrens rødt og bearbeidet kjøtt.
*   **Beveg deg naturlig:** Du trenger ikke løpe maraton. Inkluder bevegelse i hverdagen – gå turer, arbeid i hagen, ta trappen.
*   **Dyrk dine relasjoner:** Invester tid i familie og venner. Sterke sosiale bånd er gull verdt for både mental og fysisk helse.
*   **Finn ditt «hvorfor»:** Ha en følelse av formål i livet, enten det er gjennom jobb, hobbyer, frivillig arbeid eller å bidra til fellesskapet.
*   **Stress ned:** Finn måter å håndtere stress på som fungerer for deg. For mange i de blå sonene innebærer dette sosialt samvær, religiøs praksis eller tid i naturen.
*   **Moderasjon er nøkkelen:** Som på Okinawa, stopp å spise før du er stappmett. Og om du nyter et glass rødvin, som er vanlig i flere blå soner, gjør det med måte, gjerne til et måltid.

## Cilento: Verdens neste blå sone? Dette sier forskerne
Forskerne bak den nye studien konkluderer med at Cilento har så mange likhetstrekk med de kjente blå sonene at det med rette kan betraktes som en «uoppdaget blå sone». Å identifisere slike steder og faktorene som bidrar til lang levetid kan gi verdifull innsikt for folkehelsetiltak og livsstilsanbefalinger for oss alle.

Studien er en såkalt narrativ oversiktsartikkel, som betyr at den sammenligner og beskriver eksisterende forskning. Forfatterne har gjennomgått 18 utvalgte vitenskapelige tekster publisert mellom 2004 (da begrepet "Blue Zone" først ble brukt) og i dag, på engelsk, tysk og italiensk. Selv om dette gir et godt bilde, og utvalget av tekster ble gjort i enighet mellom forfatterne, påpekes det at dette kan medføre en viss seleksjonsskjevhet, og at fremtidig forskning vil kunne dykke enda dypere.

Uansett, budskapet er klart: Hemmeligheten bak et langt og sunt liv ligger ikke nødvendigvis i en magisk pille, men i en helhetlig tilnærming som omfatter hvordan vi lever, hva vi spiser, og miljøet rundt oss. Og kanskje, bare kanskje, har Cilento gitt oss enda flere brikker i puslespillet om hvordan vi kan leve lengre og bedre.

**Kilde:**
A Narrative Review Exploring the Similarities between Cilento and the Already Defined “Blue Zones” in Terms of Environment, Nutrition, and Lifestyle: Can Cilento Be Considered an Undefined “Blue Zone”? Aliberti S.M. et al. (2024). Nutrients. DOI: https://doi.org/10.3390/nu16050729

Cilento i Italia kan være en ny blå sone! Oppdag hemmelighetene bak et langt og sunt liv, fra kosthold og miljø til livsstil, og lær hvordan du kan bruke dem.

A Narrative Review Exploring the Similarities between Cilento and the Already Defined “Blue Zones” in Terms of Environment, Nutrition, and Lifestyle: Can Cilento Be Considered an Undefined “Blue Zone”?

Cilento: En ny blå sone? Avslører hemmelighetene bak et langt liv

**Kjemper du med vekten og sliter med å holde kiloene unna etter en slankekur? Forskning avslører hvordan protein ikke bare hjelper deg ned i vekt, men også kan være nøkkelen til å *beholde* drømmevekten. Hemmeligheten ligger i proteinets unike evne til å øke metthetsfølelsen, bevare muskelmassen og til og med skru opp kroppens energiforbruk.**

## Hvorfor protein er din hemmelige allierte i vektkampen
Når kiloene skal av, og ikke minst holdes borte, spiller protein en langt viktigere rolle enn mange er klar over. Tenk på protein som kroppens smarte hjelper: Det gir deg en vedvarende følelse av metthet, selv når du spiser mindre. Samtidig jobber det iherdig for å bevare den dyrebare fettfrie massen din – altså musklene – som er avgjørende for en høy forbrenning. Og som om ikke det var nok, kan et proteinrikt kosthold faktisk øke kroppens totale energiforbruk.

## Ikke bare mett, men mett lenger: Proteiner og metthetsfølelsen
En av de største utfordringene med slanking er den gnagende sultfølelsen. Her kommer proteinene til unnsetning. Studier, inkludert en omfattende gjennomgang publisert i *British Journal of Nutrition*, viser tydelig at proteinrike måltider gir en markant bedre og lengre metthetsfølelse sammenlignet med måltider rike på karbohydrater eller fett. Dette betyr i praksis at du føler deg tilfreds med mindre mat, noe som gjør det enklere å holde seg til et kaloriunderskudd uten å føle seg konstant sulten. Forskere har observert at når folk får spise så mye de vil (ad libitum), spiser de faktisk mindre totalt sett hvis kostholdet har et høyt proteininnhold.

## Mer enn bare vekttap: Fordelene for kroppssammensetning og helse
Vekttap handler ikke bare om tallet på badevekten, men også om *hva* du mister. Mange dietter fører til tap av både fett og muskelmasse. Tap av muskler er uheldig fordi det senker hvileforbrenningen din, noe som gjør det lettere å legge på seg igjen. Her skiller proteinrike dietter seg ut. De bidrar til å spare, og i noen tilfeller til og med øke, den fettfrie massen (FFM) under vekttap. Resultatet er en bedre kroppssammensetning – mer muskler og mindre fett. Dette er ikke bare gunstig for figuren, men også for den metabolske helsen. Forskningen viser at et høyere proteininntak kan forbedre blodtrykket og andre markører for metabolsk syndrom, i stor grad som en positiv følgeeffekt av selve vekttapet.

## Hvor mye protein er nok – og når trenger du mer?
Så, hvor mye protein snakker vi om? Studien peker på et inntak mellom **0,8 og 1,2 gram protein per kilo kroppsvekt per dag** som gunstig for både vekttap og vedlikehold.
*   **For effektivt vekttap og vedlikehold:** Et inntak på minst 0,8 gram protein per kilo kroppsvekt ser ut til å være tilstrekkelig for å oppnå betydelig vekttap, redusere fettprosenten og holde vekten stabil etterpå. Dette forutsetter et kontrollert, energiredusert kosthold.
*   **For å optimalisere muskelmasse og forbrenning:** Skal du virkelig ta vare på muskelmassen (FFM) og opprettholde en høy hvileforbrenning, anbefaler forskerne et høyere inntak, nærmere 1,2 gram protein per kilo kroppsvekt. Dette kan være spesielt viktig for å unngå den fryktede jojo-effekten.

Det er viktig å merke seg at når man går på en diett med redusert kaloriinntak, betyr et "relativt høyt" proteininnhold ofte at man opprettholder sitt *absolutte* proteininntak i gram fra før dietten, mens man kutter i karbohydrater og fett. Et for lavt absolutt proteininntak under en slankekur øker risikoen for å legge på seg igjen.

## Proteiner skrur opp forbrenningen din
Visste du at kroppen din bruker energi på å fordøye maten du spiser? Dette kalles matens termiske effekt (DEE – Diet Induced Energy Expenditure). Og her er protein kongen på haugen! Mens fett gir en DEE på 0-3 % og karbohydrater 5-10 %, kan protein skilte med hele 20-30 %. Det betyr at en betydelig andel av kaloriene fra protein brukes opp bare på å fordøye og metabolisere det.
Men det stopper ikke der. Et vedvarende høyt proteininntak over flere dager kan også øke din sovende metabolske rate (SMR), altså hvor mange kalorier du forbrenner mens du sover. Tenk på det som å gi forbrenningsmotoren din en liten ekstra boost, selv i hvile.
En annen mekanisme som kan bidra, spesielt i dietter med lite karbohydrater, er glukoneogenese. Dette er prosessen der kroppen lager glukose fra andre kilder, som aminosyrer fra protein. Denne prosessen er energikrevende og kan forklare en del av den økte forbrenningen man ser ved proteinrike, karbohydratfattige dietter.

## Myten om lavkarbo: Er det egentlig proteinet som gjør susen?
Lavkarbodietter har vært populære i årevis, og mange sverger til dem for vekttap. Men forskningen antyder at mye av suksessen til disse diettene kan tilskrives det *høye proteininnholdet* de ofte har, snarere enn det lave karbohydratinnholdet i seg selv. En studie som sammenlignet fire ulike dietter med varierende mengder protein og karbohydrater, konkluderte tydelig: Det var det relativt høye proteininnholdet som var avgjørende for best effekt på vekttap og, ikke minst, for å hindre vektoppgang etterpå. Faktisk viste en diett med høyt proteininnhold og normalt karbohydratinnhold bedre resultater for vektvedlikehold.

## Velg riktig protein: Ikke alle proteinkilder er like
Det er ikke helt likegyldig hvilke proteinkilder du velger. Ulike proteiner har ulik sammensetning av aminosyrer, og dette kan påvirke både metthetsfølelse og metabolske effekter.
*   **Gelatin:** Interessant nok viser studier at gelatin, et såkalt "ukomplett" protein (mangler noen essensielle aminosyrer), kan undertrykke sultfølelse mer effektivt enn andre proteiner på kort sikt. Dette kan skyldes at kroppen "merker" mangelen og sender signaler om å stoppe matinntaket.
*   **Myse (whey) og alfa-laktalbumin:** Disse proteinene, som finnes i melk, er rike på aminosyrene leucin og lysin. Disse aminosyrene er ketogene, noe som betyr at de kan bidra til produksjon av ketonlegemer. Ketonlegemer har vist seg å ha en appetittdempende effekt. Dette kan forklare hvorfor myse og alfa-laktalbumin ofte gir god metthetsfølelse.
Generelt sett vil en god blanding av aminosyrer, som man finner i "komplette" proteiner (f.eks. fra kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter), gi en høyere termogen respons og bedre støtte til proteinsyntesen i kroppen enn ukomplette proteiner som mange planteproteiner alene.

## Praktiske tips for å øke proteininntaket smart
Ønsker du å dra nytte av proteinets fordeler for vektkontroll? Her er noen konkrete tips:
*   **Sikt på 0,8-1,2 gram protein per kilo kroppsvekt daglig.** Hvis du veier 70 kg, betyr dette mellom 56 og 84 gram protein per dag. Er du veldig aktiv eller ønsker å bygge muskler, kan du ligge i øvre sjikt.
*   **Inkluder en proteinkilde i hvert måltid.** Dette kan være egg til frokost, kylling eller linser til lunsj, og fisk eller bønner til middag.
*   **Velg magre proteinkilder.** Kyllingfilet, fisk, magert kjøtt, bønner, linser, cottage cheese og gresk yoghurt er gode alternativer.
*   **Ikke glem mellommåltidene.** En neve nøtter, et hardkokt egg, eller en proteinshake kan bidra til å holde metthetsfølelsen oppe og proteininntaket stabilt.
*   **Les næringsdeklarasjonen.** Bli bevisst på proteininnholdet i matvarene du spiser.
*   **Vurder proteintype.** Varier kildene for å få et bredt spekter av aminosyrer.
*   **Prioriter protein når du designer dietten din,** spesielt hvis målet er økt metthet og bedre styring av energiforbruket.

## Er det noen ulemper? Hva med nyrene?
Et vanlig spørsmål er om et høyt proteininntak kan være skadelig for nyrene. Den aktuelle studien, og mye annen forskning, viser at for **friske individer** er det **ingen bevis for at et proteininntak innenfor de anbefalte rammene (0,8-1,2 g/kg kroppsvekt) fører til nyreskade.** Faktisk så man i studiene en *forbedring* i blodtrykket etter vekttap på proteinrike dietter.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at personer med allerede eksisterende, kanskje udiagnostisert (subklinisk), nyresykdom bør være forsiktige og konsultere lege før de øker proteininntaket betydelig. Dette gjelder spesielt eldre og personer med metabolsk syndrom eller type 2-diabetes, som kan være mer sårbare.

## Konklusjon: Protein – en smart strategi for varig vektkontroll
Kampen mot kiloene kan føles overveldende, men vitenskapen gir oss stadig bedre verktøy. Å fokusere på et tilstrekkelig proteininntak er ikke bare en trend, men en solid, forskningsbasert strategi. Ved å utnytte proteinets evne til å øke metthetsfølelsen, bevare muskelmasse og øke energiforbruket, legger du et sterkere grunnlag for vellykket vekttap og, viktigst av alt, varig vektkontroll. Så neste gang du planlegger måltidene dine, gi proteinet den hedersplassen det fortjener!

**Kilde:**
Dietary protein – its role in satiety, energetics, weight loss and health. Westerterp-Plantenga M. et al. (2012). British Journal of Nutrition. DOI: https://doi.org/10.1017/S0007114512002589

Lær hvordan protein kan revolusjonere din vektkontroll! Økt metthet, bevart muskelmasse og høyere forbrenning er nøkkelen til varig vekttap.

Dietary protein – its role in satiety, energetics, weight loss and health

Proteinets nøkkelrolle i vektkontroll: Fra økt metthetsfølelse til forbedret metabolsk helse

**Eliteseriespillere jakter hundredeler og den ekstra prosenten som kan avgjøre kamper. Mange tyr til kosttilskudd, men hvilke fungerer egentlig – og hvilke er bortkastede penger? En fersk, omfattende gjennomgang av forskningen på toppfotballspillere, publisert i *Journal of the International Society of Sports Nutrition*, gir klare svar på hva som kan gi et løft i spenst, hurtighet og restitusjon, og hva du trygt kan la stå igjen på hylla. For selv om fristelsen er stor, er ikke alle piller og pulver like effektive – og noen kan til og med være uten virkning for eliten.**

## Koffein: Mer enn bare en morgenkvikker?
Koffein er kanskje det mest brukte prestasjonsfremmende middelet globalt, og fotballspillere er intet unntak. Men gir det faktisk en reell fordel på banen for de som allerede er på toppnivå? Forskningen, som har analysert data fra en rekke studier på eliteutøvere, peker i en klar retning: Ja, koffein kan gi et merkbart løft.

Studien, ledet av Rodrigo Abreu og kolleger, konkluderer med at doser på mellom 3 og 6 milligram koffein per kilo kroppsvekt kan forbedre både spenst (hopphøyde) og sprintevne. Dette er spesielt interessant for fotball, hvor eksplosive bevegelser er avgjørende. En spiller på 75 kg vil da trenge mellom 225 mg og 450 mg koffein, noe som tilsvarer omtrent 2-4 sterke kopper kaffe eller spesialiserte koffeinprodukter.

Et spennende funn er at kvinnelige spillere ser ut til å ha spesielt god effekt av koffein på disse områdene. Det er imidlertid viktig å understreke at effekten av koffein er individuell. Noen responderer sterkt, andre mindre, og noen kan oppleve negative bivirkninger som skjelvinger eller søvnproblemer.
Derfor er rådet klart:
*   Test alltid koffein på trening før det brukes i kamp.
*   Finn den dosen som fungerer best for den enkelte spiller, innenfor det anbefalte området.
*   Vurder ulike former for inntak – studiene inkluderte koffein fra drikke, kapsler og tyggegummi.

## Kreatin: Bygger det virkelig supermuskler på toppnivå?
Kreatin er et annet velkjent tilskudd, ofte assosiert med økt muskelmasse og styrke. For elitefotballspillere viser forskningen at kreatin kan være et verdifullt verktøy for å forbedre spesifikke prestasjonsindikatorer. Systematiske gjennomganger indikerer at kreatintilskudd kan forbedre spillernes evne til å sprinte og øke smidigheten. Dette er egenskaper som er direkte overførbare til kampsituasjoner, hvor raske retningsforandringer og korte, intensive sprinter er hyppige.

Igjen ser det ut til at kvinnelige spillere kan ha en ekstra fordel: for dem kan kreatin også bidra til økt hopprestasjon. Kreatinmonohydrat er den mest studerte og vanligvis anbefalte formen. Effekten oppnås gjerne gjennom en "oppladningsfase" med høyere doser i noen dager, etterfulgt av en lavere vedlikeholdsdose, men kontinuerlig lavere dosering kan også være effektivt over tid.

For støtteapparatet betyr dette at kreatin kan være et aktuelt tilskudd for spillere som ønsker å forbedre sin eksplosive kapasitet. Som med alle tilskudd, bør bruken individualiseres og integreres i en helhetlig ernæringsplan.

## Proteinpulver: Nødvendig for restitusjon og ytelse?
Protein er essensielt for muskelreparasjon og -vekst, spesielt etter hard trening og kamper. Men trenger elitefotballspillere, som ofte allerede har et proteinrikt kosthold, ekstra tilskudd i form av pulver? Svaret er nyansert.

Gjennomgangen av Abreu et al. (2023) viser at proteintilskudd *kan* forbedre sprint- og hopprestasjoner *mellom* kamper. Den viktigste faktoren her ser ut til å være om spillerens proteininntak fra vanlig mat er tilstrekkelig i utgangspunktet. Hvis kostholdet ikke dekker behovet (vanligvis anbefalt rundt 1.6-2.2 gram per kilo kroppsvekt for idrettsutøvere), kan et proteintilskudd bidra til å fylle gapet og dermed støtte restitusjon og prestasjon.

Det er verdt å merke seg at studiene har sett på ulike proteinkilder, som myse (whey) og soya. Hovedpoenget er imidlertid at mat alltid bør komme først. Et godt sammensatt kosthold er grunnlaget, og proteintilskudd er nettopp det – et *tilskudd*.
Praktiske tips:
*   Analyser spillerens faktiske proteininntak fra mat før tilskudd vurderes.
*   Timing kan være viktig: proteininntak kort tid etter trening/kamp kan være gunstig for restitusjon.
*   Vurder hele kostholdet, ikke bare isolerte tilskudd.

## Sportsdrikker: Gir de deg virkelig vingene du trenger?
Sportsdrikker med karbohydrater og elektrolytter er allestedsnærværende i idrettsverdenen. Deres primære formål er å tilføre energi (karbohydrater) og erstatte salter tapt gjennom svette. Men forbedrer de faktisk den atletiske ytelsen uavhengig av dette?

Forskningen tyder på at svaret er nei, ikke direkte. Selv om disse drikkene er effektive for å støtte karbohydratinntaket under trening og kamp – noe som er viktig for å opprettholde energinivået – ser de ikke ut til å gi en *uavhengig* prestasjonsfremmende effekt utover dette. Med andre ord, de hjelper deg å få i deg det du trenger av drivstoff og væske, men de er ikke en "magisk kule" som i seg selv gjør deg raskere eller sterkere hvis energi- og væskebehovet allerede er dekket.

De er altså en del av en helhetlig ernæringsstrategi for å sikre tilstrekkelig hydrering og energi, spesielt under lange og intense økter eller kamper i varmt vær.

## Restitusjons-superstjerner: Kirsebær og rødbeter under lupen
Når kampene kommer tett og kroppen er sliten, leter mange etter måter å fremskynde restitusjonen på. To naturlige produkter har fått mye oppmerksomhet: surkirsebærjuice (tart cherry) og rødbetjuice.

**Surkirsebærjuice:** Denne juicen er rik på antioksidanter og antiinflammatoriske stoffer. Forskningen indikerer at den kan være nyttig for å *opprettholde* atletisk ytelse etter kamper som fører til betydelig tap av kraft og muskelskade. Dette kan være spesielt relevant i perioder med tøff kampbelastning. En interessant detalj er imidlertid at polyfenoler fra resten av kostholdet potensielt kan redusere effekten av surkirsebærtilskuddet. Dette understreker viktigheten av å se på helheten i kostholdet.

**Nitratrik rødbetkonsentrat:** Rødbeter er en naturlig kilde til nitrat, som i kroppen omdannes til nitrogenoksid, et molekyl som kan bedre blodgjennomstrømning og oksygenutnyttelse. Studier viser at konsentrert rødbetjuice kan bidra til å *dempe fallet i prestasjon* i dagene *etter* en kamp. Dette kan hjelpe spillere å holde et høyere nivå gjennom en krevende sesong.

For støtteapparatet kan disse tilskuddene være verdt å vurdere som en del av en restitusjonsstrategi, spesielt i perioder med høy belastning.

## Disse kan du droppe: Forskningen er krystallklar (eller mangelfull)
Ikke alle tilskudd som markedsføres mot idrettsutøvere har vitenskapelig støtte, spesielt ikke for eliteutøvere. Gjennomgangen er tydelig på et par produkter:
*   **Yohimbin:** Et stoff som noen ganger brukes for fettforbrenning og prestasjon. Tilgjengelige data støtter *ikke* at yohimbin forbedrer atletisk ytelse hos elitefotballspillere.
*   **Resurgex Plus®:** En proprietær blanding av ulike næringsstoffer. Heller ikke her fant forskerne støtte for prestasjonsfremmende effekter hos denne gruppen.

Når det gjelder **natriumbikarbonat**, er situasjonen litt annerledes. Dette stoffet kan potensielt bufre melkesyre og forbedre prestasjonen i høyintensive aktiviteter. Problemet er at de fleste studier på elitefotballspillere har brukt natriumbikarbonat i kombinasjon med andre mineraler, noe som gjør det vanskelig å isolere effekten av bikarbonat alene. Derfor konkluderer forskerne med at det trengs mer forskning på natriumbikarbonat som et enkeltstående tilskudd for denne gruppen.

## Bak forskningsfronten: Hvorfor det fortsatt er mye vi ikke vet
Selv om denne systematiske gjennomgangen gir mange nyttige svar, er det viktig å anerkjenne at forskningsfeltet har sine utfordringer. Forfatterne av studien påpeker flere begrensninger:
*   Bevisgrunnlaget for enkelte kosttilskudd er fortsatt noe motstridende, begrenset eller til og med fraværende når det gjelder elitefotballspillere.
*   Eliteutøvere har ofte svært tette og konkurransepregede kampprogrammer. Dette kan redusere deres vilje eller mulighet til å delta i forskningsprosjekter. Som et resultat er mange studier utført på mosjonister, trente spillere eller utøvere fra andre idretter.
*   Det er en økende anerkjennelse av at eliteutøvere kan respondere annerledes på tilskudd sammenlignet med amatører. Forskjeller i studiemetodikk kan også føre til misvisende resultater.

Konklusjonen er klar: Det trengs mer veldesignet forskning spesifikt på elitefotballspillere for å kunne gi enda bedre råd om bruk av kosttilskudd for prestasjonsfremming.

## Ekspertenes dom: Slik bruker du kunnskapen smart
For trenere, ernæringsfysiologer, leger og annet støttepersonell rundt elitefotballspillere, gir denne forskningen verdifull innsikt. Hovedbudskapet er at en kunnskapsbasert tilnærming er avgjørende.
Her er nøkkelpunktene:
*   **Prioriter det som virker:** Koffein (individuelt tilpasset), kreatin, og protein (ved behov) har vist positive effekter på relevante prestasjonsindikatorer.
*   **Vurder restitusjonshjelp:** Surkirsebærjuice og rødbetkonsentrat kan være nyttige verktøy for å håndtere belastning og opprettholde ytelse, spesielt i tette kampprogrammer.
*   **Styr unna det udokumenterte:** Yohimbin og Resurgex Plus® mangler støtte i forskningen for elitefotballspillere. Vær kritisk til markedsføring.
*   **Individuell tilpasning er konge:** Spillere responderer ulikt. Det som fungerer for én, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Testing og nøye oppfølging er viktig.
*   **Mat først:** Kosttilskudd skal *supplere* et allerede godt og balansert kosthold, ikke erstatte det.
*   **Vær obs på risiko:** Husk at kosttilskudd kan inneholde forbudte stoffer. Velg alltid produkter fra anerkjente produsenter og som er testet av tredjepart (batch-testing).

Ved å bruke denne kunnskapen kan støtteapparatet hjelpe spillerne med å ta informerte valg, optimalisere prestasjon og restitusjon på en trygg og effektiv måte, og unngå å kaste bort penger på produkter uten dokumentert effekt.

---
**Kilde:**
Effects of dietary supplements on athletic performance in elite soccer players: a systematic review. Abreu R. et al. (2023). Journal of the International Society of Sports Nutrition. DOI: https://doi.org/10.1080/15502783.2023.2236060

Forskning avslører hvilke kosttilskudd som faktisk virker for elitefotballspillere. Lær om koffein, kreatin, protein og restitusjonsstrategier.

Effects of dietary supplements on athletic performance in elite soccer players: a systematic review

Kosttilskudd i elitefotball: Hva sier forskningen om koffein, kreatin og restitusjonsstrategier?

**Å ha sex selv om lysten ikke er på topp – mange kjenner seg igjen. Men hva gjør egentlig denne «pliktssexen» med oss og forholdet vårt? Ny forskning dykker ned i et tema som er både vanlig og komplisert, og avslører at konsekvensene spenner fra dypere intimitet til bitterhet og smerte. Svarene er ikke svart-hvitt, og mye avhenger av *hvorfor* du sier ja når kroppen sier nei.**

## "Pliktsex": Vanligere enn du tror?
De fleste i faste forhold har opplevd det: Partneren har lyst, du har det egentlig ikke, men du sier ja likevel. Dette kalles «seksuell føyelighet» (sexual compliance) i forskningen – altså å samtykke til sex selv om den umiddelbare lysten mangler. Det er viktig å understreke at dette skiller seg fra seksuell tvang eller overgrep, fordi det innebærer samtykke og fravær av direkte press eller trusler fra partneren.

Studier, inkludert en fersk finsk undersøkelse publisert i *Archives of Sexual Behavior*, viser at dette er et utbredt fenomen i parforhold. Men selv om det er vanlig, er det langt fra enkelt. Opplevelsen og ringvirkningene varierer enormt fra person til person og fra forhold til forhold.

## Berg-og-dal-bane for følelsene: Slik kan sex uten lyst påvirke deg
Når du har sex uten å egentlig ha lyst, kan det sette i gang en rekke personlige reaksjoner. Forskerne bak den nevnte studien identifiserte fem hovedområder der konsekvensene merkes:

*   **Følelser og humør:** For noen kan det å stille opp for partneren føre til positive følelser, som økt nærhet eller tilfredshet over å glede den andre. For andre kan det resultere i negative følelser som skyld, skam, tristhet, irritasjon eller en følelse av å være brukt. Noen rapporterte om angst, mens andre beskrev en mer «frigjort sexliv» som en positiv følge.
*   **Selve sexopplevelsen:** Overraskende nok kan sex som starter uten lyst, noen ganger utvikle seg til å bli en god opplevelse. Dette henger sammen med fenomenet «responsiv lyst», der lysten vekkes *underveis* i den seksuelle aktiviteten. Men det kan også bli motsatt – en mekanisk og lite tilfredsstillende handling. Noen deltakere i studien beskrev sexen som mindre nytelsesfull enn ønsket sex.
*   **Seksuell lyst generelt:** Å jevnlig ha sex uten lyst kan påvirke din generelle sexlyst. For noen kan det tenne en gnist og øke lysten over tid, spesielt hvis opplevelsene blir positive. For andre kan det føre til at lysten slukner helt, og sex blir noe man gruer seg til.
*   **Press og krenkelser:** Selv om føyelighet per definisjon er frivillig, kan det likevel oppleves et underliggende press. Noen føler seg presset eller krenket, selv om partneren ikke utøver direkte tvang. Dette kan tære på selvfølelsen og følelsen av autonomi. I studien rapporterte noen om å føle seg skuffet over seg selv.
*   **Fysisk smerte:** For noen kan sex uten tilstrekkelig lyst og opphisselse føre til fysisk ubehag eller smerte.

Oppsummert kan altså det å ha sex uten umiddelbar lyst både ha positive og negative sider for den enkelte. Det er ingen fasit.

## Forholdet under lupen: Fra gnist til gnisninger?
Ikke uventet påvirker denne dynamikken også selve parforholdet. Forskerne fant fire sentrale temaer for konsekvenser på relasjonsnivå:

*   **Fornøydhet med forholdet:** Noen opplever at det å imøtekomme partnerens behov seksuelt styrker båndene og øker tilfredsheten i forholdet. De kan føle at det bidrar til økt intimitet og kjærlighet. Andre opplever det motsatte: Gjentatt «pliktsex» kan føre til misnøye, avstand og redusert tilfredshet med forholdet.
*   **Partnerens respons:** Hvordan partneren reagerer, har mye å si. En takknemlig og kjærlig partner kan gjøre opplevelsen positiv. Hvis partneren tar det for gitt, eller ikke gjengjelder omsorgen på andre områder, kan det skape bitterhet.
*   **Samspillet i forholdet:** Kommunikasjon og generell interaksjon kan bli bedre eller dårligere. Noen par opplever at det å navigere lystforskjeller på en god måte, kanskje gjennom føyelighet, kan forhindre konflikter og fremme nærhet. For andre kan det føre til mer krangling, dårligere kommunikasjon og en negativ spiral.
*   **Verdiavstemming:** Følelsen av at ens egne behov og verdier blir respektert (eller ikke) er sentral. Hvis man føler at man stadig ofrer seg uten at det verdsettes, eller at det er en stor ubalanse, kan det føre til at man føler seg mindre verdsatt og at forholdet ikke er på linje med egne grunnleggende verdier.

## Hvorfor så forskjellig? Ni faktorer som avgjør utfallet
Hva er det så som gjør at sex uten lyst kan være positivt for noen og negativt for andre? Studien identifiserte ni faktorer som ser ut til å spille en avgjørende rolle:

1.  **Kommunikasjon:** God og åpen kommunikasjon om sex, lyst og behov er helt sentralt. Dårlig kommunikasjon øker risikoen for negative konsekvenser.
2.  **Selvfølelse:** Personer med god selvfølelse ser ut til å takle situasjonen bedre, kanskje fordi de er tryggere på egne grenser og verdier. Lav selvfølelse kan gjøre en mer sårbar for negative følger.
3.  **Motiver for sex:** Dette er et nøkkelpunkt. Har du sex for å oppnå noe positivt (f.eks. nærhet, glede partneren, egen nytelse som kan komme underveis – såkalte *tilnærmingsmotiver*)? Eller har du sex for å unngå noe negativt (f.eks. krangel, dårlig stemning, at partneren blir lei seg – såkalte *unngåelsesmotiver*)? Studier viser tydelig at unngåelsesmotiver oftere henger sammen med negative konsekvenser, som lavere tilfredshet i forholdet.
4.  **Forholdsfaktorer:** Kvaliteten på forholdet generelt, inkludert tillit, respekt og maktbalanse, spiller inn. I forhold preget av ubalanse eller lite autoritet for den ene parten, er det større sjanse for negative opplevelser.
5.  **Handlekraft og selvinnsikt:** Følelsen av å ha kontroll over egne valg (handlekraft) og god kjennskap til egne behov og grenser er viktig.
6.  **Mental helse og stress:** Eksisterende psykiske utfordringer eller høyt stressnivå kan gjøre det vanskeligere å håndtere lystforskjeller på en god måte. Noen studier har vist at de som ofte føyer seg, kan ha høyere nivåer av stresshormonet kortisol.
7.  **Psykologisk fleksibilitet:** Evnen til å tilpasse seg og være fleksibel i møte med ulike situasjoner kan være en fordel.
8.  **Samfunnsnormer:** Kjønnsroller og samfunnets forventninger til sex kan skape et subtilt press, spesielt i heterofile forhold der det historisk har vært forventninger om at kvinner skal stille opp for menn. Selv om føyelighet er samtykkebasert, kan slike normer skape en form for «skjult tvang».
9.  **Tidligere negative erfaringer:** Dårlige seksuelle erfaringer eller traumer kan naturligvis påvirke hvordan man opplever sex uten umiddelbar lyst.

## Fra «må» til «kanskje ja»? Veier til bedre sexliv tross ulik lyst
Forskningen på seksuell føyelighet er viktig fordi den kan bidra til bedre rådgivning og hjelp for par som sliter med lystforskjeller – et av de vanligste seksuelle problemene. Her er noen nøkler basert på funnene:

*   **Snakk sammen!** Åpen, ærlig og respektfull kommunikasjon om lyst, behov, grenser og motivasjon er helt grunnleggende. Hva føles greit, hva føles ikke greit?
*   **Forstå dine motiver:** Hvorfor sier du ja når du ikke har lyst? Er det for å oppnå noe positivt for deg selv eller forholdet, eller for å unngå noe negativt? Bevissthet rundt dette kan være en øyeåpner.
*   **Husk at lyst kan vekkes:** For mange er ikke lysten en knapp som skrus av og på. Den kan være «responsiv» – det vil si at den kan dukke opp *etter* at seksuell aktivitet har startet. Å være åpen for dette kan endre opplevelsen, så lenge det skjer uten press.
*   **Kjenn dine grenser:** Det er lov å si nei. Det er også lov å si ja av kjærlighet til partneren, så lenge det føles genuint greit for deg og ikke går på bekostning av din egen velvære over tid.
*   **Vurder maktbalansen:** Er det en jevnbyrdig dynamikk i forholdet, også når det gjelder seksuelle beslutninger?
*   **Søk hjelp om nødvendig:** Hvis lystforskjeller og «pliktsex» skaper store problemer, vonde følelser eller konflikter, kan det være lurt å snakke med en terapeut eller sexolog.

Å ha sex uten umiddelbar lyst er ikke i seg selv negativt, men det er heller ikke uproblematisk. Det handler om balanse, kommunikasjon, respekt og en dypere forståelse av både egne og partnerens behov.

## Kort om studien bak funnene
Informasjonen i denne artikkelen er i stor grad basert på en kvalitativ studie fra Finland, der forskere analyserte fritekstsvar fra 107 voksne om deres opplevelser med seksuell føyelighet. Siden studien er kvalitativ og basert på retrospektive svar fra et hovedsakelig finsk utvalg, kan man ikke generalisere funnene til alle, men den gir verdifull og dyp innsikt i et komplekst tema.

**Kilde:**
Gunst A. et al. (2024). A Qualitative Content Analysis of Perceived Individual and Relational Consequences of Sexual Compliance and Their Contributors. *Archives of Sexual Behavior*. DOI: https://doi.org/10.1007/s10508-024-02948-9

Sex uten lyst: vanlig, men komplisert. Forskning avslører hvordan "pliktsex" påvirker deg og forholdet, og hva som gjør det positivt eller negativt.

A Qualitative Content Analysis of Perceived Individual and Relational Consequences of Sexual Compliance and Their Contributors

Sex uten lyst: Hva gjør det egentlig med deg og forholdet ditt?

**Sliter du og partneren din med å bli gravide? Ny forskning avslører en mulig, oversett faktor som kan spille en avgjørende rolle for mannlig fertilitet: nivået av D-vitamin og kalsium i kroppen. En dansk studie kaster nytt lys over hvordan mangel på «solskinnsvitaminet» kan være koblet til dårligere sædkvalitet og hormonelle ubalanser hos infertile menn.**

## Solskinnsvitaminet: Mer enn bare sterke bein?
De fleste av oss forbinder D-vitamin med sterkt skjelett og et robust immunforsvar. Men dette vitaminet, som kroppen hovedsakelig produserer når huden eksponeres for sollys, ser ut til å ha langt flere ansvarsområder. Forskere har nemlig funnet D-vitaminreseptorer – mottakere for vitaminet – i testiklene og på selve sædcellene. Dette funnet alene antyder at D-vitamin kan spille en direkte rolle i mannlig reproduksjon, fra produksjon av sædceller til modningen av dem.

En omfattende studie fra Rigshospitalet i København, publisert i det anerkjente tidsskriftet *Human Reproduction*, har undersøkt nettopp denne sammenhengen hos menn som utredes for infertilitet. Resultatene er tankevekkende og peker mot at D-vitaminmangel kan være en viktig, men ofte oversett, brikke i puslespillet om mannlig fruktbarhet.

## Dårligere svømmere: Slik kan D-vitaminmangel påvirke sædkvaliteten
Studien, som inkluderte over 1200 infertile menn, avdekket en klar kobling mellom D-vitaminstatus og flere nøkkelindikatorer for sædkvalitet. Menn med D-vitaminmangel, definert som nivåer av 25-hydroksyvitamin D (25-OHD) under 25 nmol/l, hadde markant dårligere resultater på flere områder:

*   **Redusert sædcellemotilitet:** Sædcellenes evne til å svømme effektivt – en kritisk faktor for befruktning – var lavere hos menn med D-vitaminmangel. Både den totale andelen bevegelige sædceller og andelen progressivt bevegelige sædceller (de som svømmer målrettet fremover) var redusert.
*   **Færre «gode svømmere» totalt:** Ikke bare var en mindre andel av sædcellene bevegelige, men det totale antallet bevegelige sædceller var også betydelig lavere. Sammenlignet med menn som hadde høye D-vitaminnivåer (over 75 nmol/l), hadde menn med D-vitaminmangel:
    *   **66 % færre** totalt antall bevegelige sædceller målt 45 minutter etter ejakulasjon.
    *   Hele **111 % færre** totalt antall bevegelige sædceller målt etter cirka 4,5 timer.

Disse tallene er slående. For at en sædcelle skal nå frem til egget og befrukte det, er god bevegelse helt avgjørende. Redusert motilitet kan derfor være en direkte årsak til nedsatt fruktbarhet.

Forskerne så også på nivåene av Inhibin B, et hormon som reflekterer testiklenes sædcelleproduksjon. Også her var det en tendens til lavere nivåer hos menn med D-vitaminmangel, noe som kan tyde på en påvirkning på selve dannelsen av sædceller.

## Hormonkaos i kroppen: Når D-vitaminmangel rokker ved balansen
Det stopper ikke med sædkvaliteten. Studien fant også at D-vitaminmangel var assosiert med forstyrrelser i menns kjønnshormoner:

*   **Lavere SHBG:** Sexhormonbindende globulin (SHBG) er et protein som binder kjønnshormoner som testosteron og østradiol i blodet. Menn med D-vitaminmangel hadde i gjennomsnitt 15 % lavere SHBG-nivåer. Lavere SHBG kan føre til at mer av hormonene sirkulerer i fri, aktiv form.
*   **Høyere nivåer av frie kjønnshormoner:** Som en konsekvens av lavere SHBG, hadde menn med D-vitaminmangel høyere nivåer av fritt testosteron (6 % høyere) og fritt østradiol (13 % høyere). Selv om testosteron er viktig for mannlig funksjon, kan en ubalanse og for høye nivåer av *fritt* testosteron i forhold til andre hormoner, eller for høye østradiolnivåer, være ugunstig.
*   **Lavere testosteron/østradiol-ratio:** Forholdet mellom testosteron og østradiol er viktig for mannlig reproduktiv helse. Menn med D-vitaminmangel hadde en 14 % lavere ratio, noe som indikerer en relativ forskyvning mot mer østrogenvirkning.

Disse hormonelle endringene kan ha vidtrekkende konsekvenser for mannlig fertilitet, da en finjustert hormonbalanse er essensiell for alt fra sædcelleproduksjon til seksuell funksjon.

## Kalsium: En uventet medspiller
Interessant nok så studien også på kalsiumnivåer. Kalsium er tett knyttet til D-vitaminets funksjon i kroppen, da D-vitamin er nødvendig for kalsiumopptak. Funnene knyttet til kalsium var mer komplekse:

*   Menn med **lavere** ioniserte kalsiumnivåer i blodet hadde overraskende nok **høyere** progressiv sædcellemotilitet.
*   De hadde også en høyere ratio mellom Inhibin B og FSH (follikkelstimulerende hormon), noe som kan være positivt for sædcelleproduksjonen.
*   Samtidig hadde menn med lavere kalsiumnivåer en **lavere** testosteron/østradiol-ratio, liknende det man så ved D-vitaminmangel.

Disse funnene understreker at samspillet mellom D-vitamin, kalsium og mannlig reproduksjon er intrikat. Forskerne bak studien peker på at det ser ut til å være en "krysskobling mellom regulatorer av kalsiumhomeostase og gonadal funksjon" hos infertile menn. Dette betyr at systemene som styrer kalsiumbalansen i kroppen, ser ut til å påvirke testiklenes funksjon og hormonproduksjon.

## Hva betyr disse funnene for deg?
For menn som opplever infertilitet, åpner disse funnene for nye perspektiver. Selv om denne studien, som er en observasjonsstudie, ikke kan fastslå en direkte årsak-virkningssammenheng, er assosiasjonene sterke og klinisk relevante.

*   **Vurder en D-vitamintest:** Hvis du og partneren din sliter med å bli gravide, kan det være verdt å diskutere med legen din om å sjekke D-vitaminstatusen din. Mange nordmenn har lave D-vitaminnivåer, spesielt i vinterhalvåret.
*   **Fokus på livsstil:** Sørg for tilstrekkelig D-vitamin gjennom kosthold (fet fisk, D-vitaminberikede matvarer) og trygg soleksponering om sommeren. For mange kan tilskudd være nødvendig, men dette bør diskuteres med lege.
*   **Kalsiuminntak:** Et balansert inntak av kalsium er også viktig, primært gjennom kosten (meieriprodukter, grønne bladgrønnsaker).

Det er viktig å understreke at D-vitaminmangel sjelden er den eneste årsaken til infertilitet, men det kan være en medvirkende faktor som er relativt enkel å adressere.

## Fremtidens fertilitetsbehandling? Forsiktig optimisme
Forskerne bak studien er tydelige på at det trengs mer forskning for å fullt ut forstå disse sammenhengene. Spesielt er det behov for intervensjonsstudier, hvor man undersøker om tilskudd av D-vitamin og eventuelt kalsium til menn med mangel faktisk kan forbedre sædkvaliteten og øke sjansene for graviditet.

Den aktuelle studien var basert på baseline-data fra menn som skulle delta i en slik intervensjonsstudie, "Copenhagen-Bone-Gonadal Study". Resultatene fra selve intervensjonen vil kunne gi mer definitive svar.

Inntil da gir denne forskningen viktig innsikt. Den peker på at enkle næringsstoffer som D-vitamin og kalsium kan ha en større innvirkning på mannlig fruktbarhet enn tidligere antatt. For par som kjemper for å oppnå drømmen om et barn, kan optimalisering av D-vitamin- og kalsiumstatus representere et nytt, og potensielt viktig, fokusområde i samråd med helsepersonell. Det er en påminnelse om at kroppens komplekse systemer er tett sammenvevd, og at god generell helse, inkludert tilstrekkelige vitaminnivåer, danner grunnlaget for fruktbarhet.

**Kilde:**
Vitamin D deficiency and low ionized calcium are linked with semen quality and sex steroid levels in infertile men. Jensen M. et al. (2016). Human Reproduction. DOI: https://doi.org/10.1093/humrep/dew152

Ny forskning avslører hvordan D-vitaminmangel og kalsiumnivåer kan påvirke sædkvalitet og hormoner hos infertile menn. Les mer her.

Vitamin D deficiency and low ionized calcium are linked with semen quality and sex steroid levels in infertile men.

Kan D-vitaminmangel påvirke din sædkvalitet og fertilitet?

**Har du lagt merke til at banken din plutselig tilbyr deg forsikringer, eller at forsikringsselskapet snakker om banktjenester? Dette er ikke tilfeldig. En finansrevolusjon kalt «bancassurance» er i full gang, og den endrer måten vi tenker på bank og forsikring. Ny innsikt avslører hvordan din kundeopplevelse og smarte strategiske valg er nøkkelen til vekst, økt økonomisk trygghet for flere, og til og med lavere priser.**

## Bank og forsikring i ett: Slik fungerer den nye superløsningen
Tenk deg å få alle dine økonomiske behov dekket på ett sted – fra sparekonto og lån til livsforsikring og skadeforsikring. Det er kjernen i bancassurance, et strategisk partnerskap der banker bruker sitt nettverk og kundeforhold til å selge forsikringsprodukter. Forsikringsselskapene på sin side får tilgang til en mye bredere kundegruppe gjennom bankenes etablerte tillit og distribusjonskanaler.

Denne modellen, som kombinerer ordene «bank» og «assurance» (forsikring), har vokst kraftig siden den først dukket opp i Europa på 1980-tallet. I dag er bancassurance en betydelig drivkraft for innovasjon og vekst i finanssektoren globalt. Målet er å gi deg som kunde enklere tilgang til helhetlige løsninger og samtidig skape nye inntektsmuligheter for institusjonene. Det handler om å utnytte synergien mellom de to bransjene til felles beste.

## Din opplevelse i førersetet: Dette avgjør om du blir fornøyd
Hva er det egentlig som gjør at du velger å kjøpe forsikring gjennom banken din, og hva skal til for at du blir en lojal kunde? Forskning peker på flere kritiske faktorer som former kundeopplevelsen i bancassurance-universet.
Det starter ofte med det fysiske eller digitale møtet med banken. Et **innbydende og hyggelig miljø i filialen**, enten det er på nett eller fysisk, legger grunnlaget. Videre er **valgmuligheter i hvordan tjenestene leveres** viktig – noen foretrekker personlig rådgivning, andre digitale selvbetjeningsløsninger.

Bankens **merkevare og omdømme** spiller en stor rolle; tillit er alfa og omega når det gjelder økonomiske tjenester. Selvsagt er også **kostnader og priser** avgjørende. Kundene ser etter konkurransedyktige vilkår og verdi for pengene. Sist, men ikke minst, er **kvaliteten på assistansen og de ansattes vennlighet** helt sentralt. En kunnskapsrik og imøtekommende rådgiver kan utgjøre hele forskjellen.
Disse elementene må sammen skape en unik og minneverdig opplevelse for deg som kunde. Det er ikke lenger nok å bare tilby et produkt; hele reisen teller.

## Gullgruve for bankene? Derfor elsker de denne forsikringsmodellen
For bankene representerer bancassurance en gyllen mulighet. Ved å utvide produktporteføljen med forsikringer, får de et **konkurransefortrinn** i et stadig tøffere marked. Det gir dem sjansen til å **engasjere seg dypere med kundene sine**, forstå deres helhetlige økonomiske situasjon og tilby mer skreddersydde løsninger. Dette kan igjen føre til økt kundelojalitet.

Viktigst av alt åpner det for **nye inntektsstrømmer**. I en tid med press på tradisjonelle bankmarginer, er diversifisering kjærkomment. Forsikringsselskapene nyter også godt av samarbeidet. De får tilgang til bankenes enorme kundebase og distribusjonsnettverk, noe som gir en betydelig **utvidet markedsrekkevidde** og tilgang til kundesegmenter de ellers ville slitt med å nå. Bankenes etablerte tillit smitter også over på forsikringsproduktene.

## Forsikring for folket: Slik åpner bancassurance dørene for flere
En av de mest positive effektene av bancassurance er at det **øker tilgangen til forsikringsprodukter** for folk flest. Ved å bruke bankenes eksisterende infrastruktur og kundekontakt, når forsikringene ut til markeder som tidligere var underbetjente eller helt uten tilbud. Dette er spesielt viktig i utviklingsland, men også relevant i etablerte markeder der mange fortsatt mangler tilstrekkelig forsikringsdekning.

Dette bidrar direkte til **økt finansiell inkludering**. Når flere får tilgang til forsikring, får de også et sikkerhetsnett som beskytter dem mot økonomiske konsekvenser av uforutsette hendelser som sykdom, ulykker eller naturskader. Bancassurance er dermed med på å bygge mer robuste privatøkonomier og lokalsamfunn.
Fenomenet er også en viktig del av utviklingen mot såkalt **«universal banking»** eller bredbankvirksomhet, der kundene kan få dekket et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester under ett tak. Dette forenkler hverdagen for mange, som slipper å forholde seg til en rekke ulike aktører. Resultatet er økt bekvemmelighet og ofte større tilfredshet.

## Kutter kostnader, øker verdien: Kan dette gi deg billigere forsikring?
En annen betydelig fordel med bancassurance-modellen er **kostnadseffektiviteten**. Både banker og forsikringsselskaper kan oppnå stordriftsfordeler ved å dele infrastruktur, teknologi og administrative prosesser. Markedsføringskostnader kan reduseres når man selger flere produkter til eksisterende kunder.

Denne effektiviseringen kan komme deg som kunde til gode. Lavere driftskostnader for selskapene kan over tid føre til **mer konkurransedyktige priser på forsikringspremier** og generelt bedre verdi for pengene. Når banken allerede kjenner din økonomiske situasjon, kan de også tilby mer presist tilpassede forsikringsløsninger, slik at du unngår å betale for dekning du ikke trenger.

## Trygghet som samfunnsgode: Bankenes nye rolle i krisetider
Bancassurance handler ikke bare om profitt og markedsandeler; det har også en viktig samfunnsdimensjon. Ved å integrere forsikring i sitt tilbud, kan bankene spille en aktiv rolle i å redusere de sosiale og økonomiske konsekvensene av uforutsette kriser. Dette er en form for **aktivt samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility - CSR)**.

Når enkeltpersoner og bedrifter har forsikringsdekning, har de de økonomiske ressursene som trengs for å komme seg på fote igjen etter en ulykke, en naturkatastrofe eller andre alvorlige hendelser. Dette bidrar til å bygge **motstandsdyktige og stabile lokalsamfunn**. Bankene blir dermed ikke bare långivere og forvaltere av penger, men også tilretteleggere for økonomisk trygghet og gjenoppbygging.

## Veien videre: Slik kan du og bransjen dra nytte av innsikten
Forskningen på bancassurance gir verdifull innsikt som kan brukes aktivt til å forbedre tjenestene ytterligere.
*   **Forståelse gir forbedring:** Når forskere og akademikere dykker ned i hva som påvirker din opplevelse som bancassurance-kunde, gir det bransjen kunnskap til å skreddersy tilbudene enda bedre. Det betyr at faktorer som filialmiljø, digitale kanaler, merkevareopplevelse og priser kontinuerlig kan optimaliseres.
*   **Lojalitet lønner seg:** Finansinstitusjoner bruker denne typen innsikt til å evaluere hvordan de best kan beholde deg som kunde. For deg betyr det at banken og forsikringsselskapet sannsynligvis jobber aktivt med å gjøre tjenestene sine mer attraktive og relevante for dine behov.
*   **Politikk for bedre kundeopplevelser:** Myndigheter og beslutningstakere kan bruke funnene til å prioritere ressurser og utvikle strategier som sikrer en enda bedre kundeopplevelse i fremtiden. Dette kan innebære investeringer i tiltak som fremmer et godt filialmiljø, varierte leveringskanaler, transparente priser og høy servicekvalitet.

Kort sagt, kunnskapen om hva som driver suksess i bancassurance brukes til å skape en vinn-vinn-situasjon: bedre og mer tilgjengelige tjenester for deg, og bærekraftig vekst for finansinstitusjonene.

## En finansverden i endring – til din fordel
Bancassurance er mer enn bare et moteord i finansbransjen. Det representerer en fundamental endring i hvordan bank- og forsikringstjenester designes og leveres. Ved å sette kundeopplevelsen i sentrum, utnytte synergier og fokusere på finansiell inkludering, baner denne modellen vei for en mer helhetlig, effektiv og tilgjengelig finansfremtid.
For deg som kunde betyr det enklere tilgang, potensielt lavere kostnader og en tryggere økonomisk hverdag. Samtidig som bankene og forsikringsselskapene finner nye veier til vekst, bidrar de også til et mer robust og inkluderende finansielt økosystem. Det er en utvikling det er verdt å følge med på.

**Kilde:**
A Study on Corporate Social Responsibility. Chakradhar B. et al. (2023). Recent trends in Management and Commerce. DOI: https://doi.org/10.46632/rmc/4/2/11

Oppdag hvordan bancassurance (bank+forsikring) revolusjonerer finans, drevet av kundeopplevelse, og gir økt finansiell inkludering og vekst.

A Study on Corporate Social Responsibility

Bancassurance: Hvordan kundeopplevelse og strategiske valg driver vekst og finansiell inkludering

**Føler du deg virkelig sett og ivaretatt hos fysioterapeuten din? Ny innsikt avslører at det ikke bare er øvelsene som teller. For eldre pasienter er den menneskelige kontakten, følelsen av trygghet og respekt for kroppen helt avgjørende for en god behandlingsopplevelse. Les videre for å forstå hva som er viktigst – og hvordan du kan få mest mulig ut av timene dine.**

Når du går til fysioterapeut, forventer du kanskje først og fremst hjelp med vonde muskler og ledd. Men hva om nøkkelen til en vellykket behandling ligger vel så mye i hvordan du blir møtt som menneske? For mange eldre pasienter er nettopp følelsen av trygghet, å bli sett og respektert, det aller viktigste. Det handler om mer enn bare teknikk; det handler om tillit og den gode relasjonen til den som skal hjelpe deg.

## Den avgjørende faktoren: Mer enn bare behandling
Forskning på eldre pasienters erfaringer med fysioterapi er krystallklar: Det er den mellommenneskelige relasjonen til fysioterapeuten og følelsen av trygghet og omsorg som veier tyngst. Selv om faglig dyktighet er en selvfølge, er det ofte de «myke» verdiene som avgjør om du som pasient føler deg komfortabel og motivert.

Tenk over det: En fysioterapeut kommer tett på, både fysisk og noen ganger følelsesmessig. Da er det ikke rart at tillit og en god kjemi blir helt sentralt. Studien viser at temaer som berøring, kroppslighet og intimitet ikke er isolerte fenomener, men snarere viktige byggeklosser for den overordnede følelsen av trygghet og en god relasjon.

## Hva skaper en god opplevelse? Pasientenes egne ord
Hva er det så som konkret bidrar til denne viktige trygghetsfølelsen? Eldre pasienter trekker frem flere nøkkelelementer:
*   **Følelsen av å bli tatt vare på:** Dette handler om mer enn bare å få utført øvelser. Det er opplevelsen av at fysioterapeuten genuint bryr seg, viser engasjement og er til stede for deg.
*   **Fysioterapeutens personlige egenskaper:** En lyttende, empatisk og respektfull holdning verdsettes høyt. Som en av deltakerne i studien sa det: Fysioterapeuten "må være en psykolog" – en som intuitivt forstår pasientens behov, spesielt hos eldre.
*   **Forutsigbarhet:** Å vite hva som skal skje under behandlingen, og hvorfor, reduserer usikkerhet og skaper trygghet. Informasjon om planlagte prosedyrer gir deg mulighet til å forberede deg mentalt, eller til å si ifra hvis noe ikke føles riktig.
*   **Trygge rammer for behandlingen:** Selve omgivelsene spiller også en rolle. Et rent og ryddig behandlingsrom, og vissheten om at privatlivet ditt respekteres, er viktig.

## Berøring som skaper trygghet – eller uro
Berøring er en uunngåelig og sentral del av fysioterapi. Den kan være et kraftfullt verktøy for diagnose og behandling, men den kan også vekke ulike følelser. Studien viser at hvordan du som eldre pasient opplever berøring, er dypt personlig og henger tett sammen med din generelle opplevelse av trygghet.

### Når grensene blir uklare: Berøringens mange ansikter
For pasientene i studien handlet skillet mellom profesjonell og ikke-profesjonell berøring ofte om "nødvendighet". Terapeutisk berøring, altså den som er direkte knyttet til behandlingen, ble sett på som nødvendig. Noen var imidlertid skeptiske til berøring som gikk utover det rent terapeutiske, selv om den ikke var ment negativt.

Interessant nok var det få av de intervjuede som la merke til de finere nyansene i selve berøringen – som håndtemperatur, trykk eller type grep – med mindre det dreide seg om omsorgsfull, affektiv berøring eller, i motsatt fall, seksuelt betont berøring.
*   **Affektiv berøring:** Holdningen til mer omsorgsfull berøring, som en klem, varierte. Noen satte pris på det og følte det var naturlig, mens andre foretrakk mer distanse. Dette understreker viktigheten av at fysioterapeuten er sensitiv for individuelle grenser.
*   **Grenseoverskridelser:** De fleste hadde heldigvis ikke opplevd at grensene deres ble krysset. Men for de få som hadde det, var opplevelsene sterke. Seksuell trakassering ble nevnt som den mest utenkelige formen for grenseoverskridelse. Noen pasienter uttrykte også en følelse av fysioterapeuters "straffrihet", noe som kan bidra til angst og hjelpeløshet.
*   **Samtykke – et viktig, men ofte oversett tema:** Overraskende mange av pasientene var ikke kjent med konseptet om å gi eksplisitt samtykke til berøring under behandlingen. Mange antok at ved å møte opp til timen, hadde de gitt et stilltiende samtykke til alt terapeuten mente var nødvendig. Kun én person mente at fysioterapeuten alltid burde spørre om lov før behandlingen startet. Andre mente det var unødvendig for menn, men at kvinner burde bli spurt. De fleste uttrykte imidlertid et behov for å bli informert om hva som skulle skje.

## Intimitet hos fysioterapeuten: En privat sfære
Ordet "intimitet" kan vekke ulike assosiasjoner. I fysioterapisammenheng handler det for eldre pasienter ofte om to ting:
1.  **Privatliv:** Dette er kanskje den viktigste forståelsen av intimitet i terapirommet. Det handler om å slippe å bli eksponert for andre pasienter eller uvedkommende personell. Å kunne kle av seg uten nysgjerrige blikk, og å vite at kroppen din blir behandlet med respekt, er avgjørende. Dette er tett knyttet til følelser som skam og sårbarhet knyttet til egen kropp og nakenhet.
2.  **Fortrolighet:** Intimitet handler også om den kommunikative sfæren. Samtaler om helseplager, og noen ganger private aspekter av livet som er relevante for behandlingen, krever diskresjon. Pasientene var også opptatt av å ikke overhøre fortrolige samtaler mellom andre pasienter og deres terapeuter.

Selv om mange i studien først tenkte på seksuelle relasjoner når de ble bedt om å definere intimitet, viste det seg at den opplevde intimiteten i terapirommet var mye bredere. Det handlet om en sfære av nærhet, både kroppslig og psykologisk, hvor man bevisst slipper andre inn – eller ikke. Interessant nok mente alle de spurte at vennskap, flørt eller romantiske forhold mellom pasient og fysioterapeut kunne være akseptabelt, så lenge det var basert på gjensidig samtykke og ikke foregikk under selve behandlingen i klinikken.

## Kroppen i fokus: Skam, aldring og selvfølelse
Forholdet til egen kropp er et sentralt tema når eldre pasienter snakker om sine erfaringer med fysioterapi. Aldring, sykdom og endringer i utseende kan føre til usikkerhet og skam.
*   **Skam og kroppseksponering:** Mange følte på ubehag ved tanken på å måtte kle av seg. Årsakene var sammensatte: frykt for å ikke møte hygienestandarder, synlige alderstegn, arr etter sykdom, eller rett og slett en følelse av å ikke leve opp til internaliserte skjønnhetsidealer. Én pasient nevnte at kommentarer fra terapeuten om kroppens utseende eller reaksjoner kunne være en kilde til skam.
*   **Selvkritikk:** Det var påfallende at når pasientene beskrev kropper – sin egen eller andres – fokuserte de nesten utelukkende på negative trekk og brukte ord som "stygg", "deformert" eller "tjukk". Samtidig la de ofte ansvaret for skamfølelsen på seg selv og sin egen lave selvtillit.
*   **Veier til aksept:** Til tross for dette, var det også tegn til endring. Noen kvinner observerte en økende selvaksept og mindre sjenanse med alderen. Positive opplevelser, som oppmuntring fra en ung fysioterapeut eller det å se mangfoldet av kvinnekropper i en svømmehallgarderobe, ble trukket frem som nyttige for å bygge et mer aksepterende forhold til egen kropp.

## Slik kan du ta kontroll: Dine rettigheter og behov i terapirommet
Denne forskningen gir ikke bare fysioterapeuter verdifull innsikt, men den kan også styrke deg som pasient. Husk at dine følelser og behov er viktige for en vellykket behandling. Her er noen tips:
*   **Vær åpen om dine grenser:** Ikke vær redd for å si ifra om hva som føles greit og hva som ikke gjør det når det gjelder berøring og nærhet. En god fysioterapeut vil respektere dette.
*   **Spør og krev informasjon:** Du har rett til å vite hva som skal skje under behandlingen og hvorfor. Forutsigbarhet skaper trygghet.
*   **Uttrykk dine behov for privatliv:** Hvis du føler deg ukomfortabel med å kle av deg eller ønsker mer skjerming, si ifra.
*   **Din kropp, dine følelser:** Husk at din opplevelse av kroppen din er gyldig. Du trenger ikke skamme deg over alderstegn eller endringer kroppen har gått gjennom.
*   **Den gode kjemien er viktig:** Hvis du ikke føler deg trygg eller respektert, er det lov å vurdere å bytte fysioterapeut. Den mellommenneskelige relasjonen er avgjørende.

Fysioterapeuter blir stadig mer bevisste på disse aspektene, og mange utdanninger inkluderer nå opplæring i mellommenneskelige ferdigheter og etisk refleksjon rundt berøring og intimitet.

## En liten studie, men viktige signaler
Studien denne artikkelen bygger på, ble utført på en mindre gruppe eldre pasienter i Polen. Selv om utvalget er begrenset, peker funnene på grunnleggende menneskelige behov som sannsynligvis er universelle. Følelsen av trygghet, å bli sett, respektert og ivaretatt er viktig for alle, uansett hvor man bor eller hvilken alder man har. Perspektivene fra fysioterapeutene selv var ikke en del av denne studien, men pasientenes stemmer gir uansett verdifull innsikt.

Å forstå hva som er viktig for deg som eldre pasient, er nøkkelen til bedre fysioterapi. Det handler om å bygge en allianse basert på tillit, hvor du føler deg trygg nok til å være en aktiv deltaker i din egen helingsprosess. For til syvende og sist er det ikke bare øvelsene, men hele opplevelsen hos fysioterapeuten som teller.

**Kilde:**
Ethics of a Physiotherapist: Touch, Corporeality, Intimacy—Based on the Experience of Elderly Patients. Długołęcka A. et al. (2024). Journal of Bioethical Inquiry. DOI: https://doi.org/10.1007/s11673-023-10323-x

For eldre pasienter er trygghet, tillit og en god relasjon til fysioterapeuten like viktig som selve behandlingen. Les om berøring, intimitet og kroppsfokus.

Ethics of a Physiotherapist: Touch, Corporeality, Intimacy—Based on the Experience of Elderly Patients

Trygghet og tillit hos fysioterapeuten: Hva er viktigst for deg som eldre pasient?

**Hvorfor blir noen overgripere? Sjokkerende ny forskning avslører hvordan dype barndomssår, mørke personlighetstrekk og forvridde seksuelle fantasier kan flette seg sammen og skape en farlig vei mot seksuell tvang. Dette er innsikten som kan hjelpe oss å forebygge og gripe inn før det er for sent.**

## Barndommens mørke skygger: Slik sås frøene til fare
Det er en brutal sannhet: vonde opplevelser i barndommen kan kaste lange, mørke skygger inn i voksenlivet. Forskning viser en tydelig sammenheng mellom traumer som misbruk, omsorgssvikt eller å være vitne til vold i hjemmet, og en rekke negative konsekvenser. Dette handler ikke bare om økt risiko for depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Fysiske helseproblemer som kronisk smerte og hjerte-karsykdommer kan også følge, i tillegg til rusmisbruk.

Enda mer urovekkende er koblingen til senere seksuelt krenkende atferd. Studier, inkludert en som fulgte individer i hele 45 år, viser at spesielt gutter som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen (CSA), har en dramatisk økt risiko – opptil åtte ganger høyere – for selv å begå seksuelle overgrep som voksne. Denne sammenhengen ser ut til å gjelde uavhengig av genetiske og familiære faktorer. Det er viktig å understreke at ikke alle som opplever traumer blir overgripere, men barndomstraumer er en betydelig og veldokumentert risikofaktor. Forskere peker på at slike traumer kan føre til strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen, spesielt i områder som regulerer følelser og stressrespons.

## De mørke personlighetstrekkene: Hvem er de, og hva driver dem?
Noen mennesker bærer på en kombinasjon av personlighetstrekk som forskere kaller «Den mørke tetraden». Dette er en samling av fire sosialt uønskede trekk:
*   **Psykopati:** Kjennetegnes av mangel på empati, skyldfølelse og anger, impulsivitet, og en tendens til manipulasjon.
*   **Narsissisme:** Innebærer en overdreven følelse av egen grandiositet, et sterkt behov for beundring, og mangel på empati for andre.
*   **Machiavellianisme:** Beskriver en kynisk, manipulerende og utnyttende tilnærming til mellommenneskelige forhold for å oppnå egne mål.
*   **Sadisme:** Innebærer å finne glede eller tilfredsstillelse i andres lidelse, enten fysisk eller psykisk.

Disse trekkene finnes ikke bare hos kriminelle, men også i mildere, subkliniske former i den generelle befolkningen. Forskningen avdekker nå en skremmende kobling: personer som har opplevd barndomstraumer, viser seg å ha større sannsynlighet for å utvikle narsissistiske og psykopatiske trekk. For eksempel har studier vist at en hard foreldrestil med mye straff kan henge sammen med økte psykopatiske trekk, spesielt følelseskulde. Seksuelle traumer i barndommen er også koblet til sadomasochistiske tendenser.

## Fantasienes farlige spill: Når drømmer blir til trusler
Seksuelle fantasier er en helt normal del av menneskelig seksualitet – nesten alle (97-98%) rapporterer å ha dem. De kan være en kilde til nytelse og gjenspeile tidligere erfaringer eller påvirke fremtidige seksuelle aktiviteter. Men hva skjer når fantasiene tar en mørk vending?

Forskning tyder på at det å fantasere om avvikende seksuell atferd er assosiert med å faktisk utføre handlingen. Dette gjelder både for folk uten kriminelt rulleblad og for tidligere dømte seksualforbrytere. Personer med en historie med seksuelle overgrep rapporterer oftere fantasier som involverer seksuell aggresjon.
Det er også kjønnsforskjeller: Menn har en tendens til å ha flere fantasier under masturbasjon, ofte med grafisk og upersonlig innhold, som gruppesex eller flere partnere. Kvinners fantasier inkluderer oftere passive eller underdanige roller. Interessant nok, menn som har overlevd seksuelle overgrep i barndommen, rapporterer oftere fantasier om underkastelse, mens kvinnelige overlevere kan ha en preferanse for dominansfantasier – et avvik fra tradisjonelle kjønnsroller.

Når individer med mørke personlighetstrekk har visse typer fantasier, kan det bli spesielt problematisk. For eksempel er psykopati koblet til seksuelle fantasier som tyder på en utnyttende og selvtjenende parringsstrategi, inkludert fantasier som er utforskende, upersonlige og sadomasochistiske. Narsissisme er på sin side knyttet til hyppigere intime seksuelle fantasier. Det er imidlertid et hull i forskningen når det gjelder sadistiske trekk og seksuelle fantasier.

## Den farlige koblingen: Fra traume til tvang via mørke sinn
Hvordan henger alt dette sammen? Studien peker på en kompleks dynamikk der barndomstraumer kan bidra til utviklingen av mørke personlighetstrekk. Disse personlighetstrekkene kan igjen påvirke typen og intensiteten av seksuelle fantasier. Og for noen kan disse fantasiene være et skritt på veien mot å utøve seksuell tvang.

Psykopati ser ut til å spille en nøkkelrolle som en slags «mellomstasjon». Forskning viser at psykopati kan mediere koblingen mellom ulike former for familievold i barndommen (som misbruk og omsorgssvikt) og senere voldelig atferd. Personer med høye nivåer av psykopati og sadisme har større sannsynlighet for å utøve både seksuell tvang og ikke-seksuell vold. De mørke triade-trekkene (psykopati, narsissisme, machiavellianisme) er også korrelert med holdninger som støtter voldtekt, skyldfordeling på offeret og fiendtlighet mot kvinner.

Det er en ond sirkel: Tidlige traumatiske erfaringer kan føre til psykiske lidelser eller emosjonelt stress. Uten effektive mestringsmekanismer kan noen ty til avvikende seksuelle fantasier som en måte å midlertidig lindre smerten på. Over tid kan dette, spesielt kombinert med mørke personlighetstrekk, øke risikoen for å krysse grensen til faktisk skadelig atferd.

## Avslørende funn: Hva betyr dette for deg og samfunnet?
Denne forskningen er ikke bare akademisk interessant – den har store praktiske konsekvenser. Å forstå disse komplekse sammenhengene er avgjørende for å utvikle effektive strategier for å forebygge og intervenere mot seksuell tvang.

Her er noen nøkkelpunkter for fagfolk og samfunnet for øvrig:
*   **Tidlig innsats:** Forebygging må starte tidlig, med fokus på å beskytte barn mot traumer og gi støtte til de som har opplevd vonde ting.
*   **Personlighet i fokus:** Intervensjoner bør ikke bare rette seg mot selve den seksuelt tvingende atferden, men også mot de underliggende personlighetstrekkene og holdningene som bidrar til den.
*   **Empati og holdningsendring:** Tiltak som sikter mot å øke empati, redusere fiendtlige holdninger mot kvinner og fremme sunne kjønnsrolleoppfatninger, er sentrale.
*   **Kjønnssensitiv tilnærming:** Det er viktig å ta hensyn til kjønnsforskjeller både i hvordan traumer påvirker, hvordan mørke trekk manifesterer seg, og hvordan seksuell avvik forstås og vurderes. For eksempel viste en studie at psykopatiske trekk hos kvinner hadde sterkere kobling til den antisosiale fasetten ved avvikende seksuelle interesser, mens hos menn var det sterkere koblinger for den mellommenneskelige fasetten og sadistiske interesser.

## Veien videre: Slik kan vi bryte den onde sirkelen
Selv om denne forskningen gir viktig innsikt, understreker forfatterne at det fortsatt er mye vi ikke vet. Det er en påfallende mangel på omfattende studier som ser på alle disse variablene – barndomstraumer, mørke personlighetstrekk, seksuelle fantasier og seksuell tvang – samlet. Det intrikate samspillet mellom dem er i stor grad uutforsket. Spesielt er forskningen på sammenhengen mellom barndomstraumer og seksuelle fantasier kompleks, kontroversiell og begrenset.

Det er et presserende behov for mer forskning for å få en dypere og mer helhetlig forståelse av disse dynamikkene. Kunnskapen vi får kan være avgjørende for å utvikle mer treffsikre forebyggings- og behandlingsstrategier. Målet må være å bryte den onde sirkelen der barndommens sår blir til voksenlivets farer, og skape et tryggere samfunn for alle. Å øke bevisstheten og fremme en kultur for samtykke er også viktige brikker i dette puslespillet.

**Kilde:**
Navigating the Nexus: Childhood Trauma, Sexually Coercive Behaviour, Dark Tetrad Personality Traits, and Sexual Fantasy. Siotia S. et al. (2023). Journal of Sexual Medicine & Research. DOI: https://doi.org/10.47363/JSMR/2023(2)117

Forskning avdekker koblingen mellom barndomstraumer, mørke personlighetstrekk, seksuelle fantasier og risikoen for seksuelt tvingende atferd.

Navigating the Nexus: Childhood Trauma, Sexually Coercive Behaviour, Dark Tetrad Personality Traits, and Sexual Fantasy

Fra barndomstraumer til seksuell tvang: Mørke personlighetstrekks og fantasiers rolle

**Det er en utbredt forestilling: Menn tenker mer på sex, ønsker seg flere partnere og har generelt en sterkere sexlyst enn kvinner. Men hva om denne «sannheten» i stor grad er formet av hva vi *forventes* å si, heller enn hva vi faktisk føler innerst inne? Ny forskning som ser bortenfor spørreskjemaer, dykker ned i våre ubevisste reaksjoner og fysiologi, og tegner et langt mer nyansert – og kanskje overraskende – bilde av seksuell motivasjon hos kvinner og menn.**

## Den seiglivede myten om menns «høyere» sexlyst

I årevis har studier basert på selvrapportering – altså hva folk selv svarer på spørreskjemaer – underbygget ideen om at menn har en kraftigere seksuell motor. Menn rapporterer jevnt over hyppigere seksuelle tanker, et større ønske om sex og flere partnere. Dette har blitt tolket som et bevis på at menns iboende seksuelle motivasjon er sterkere.

Men forskere har lenge advart: Spørreskjemaer om sex er notorisk upålitelige. Svarene våre farges lett av hva vi tror er sosialt akseptabelt. Tenk deg situasjonen: I en studie ble deltakere koblet til en (falsk) løgndetektor. Plutselig forsvant de store forskjellene i rapportert seksuell aktivitet mellom kjønnene! Spesielt for temaer som onani eller pornobruk, som tradisjonelt har vært mindre akseptert for kvinner, ble forskjellene minimale. Andre studier viser at kvinner demper sin interesse for erotisk materiale når de tror de blir observert. Anonymitet, derimot, får kvinner til å rapportere annerledes. Det tyder på at vi, og kanskje spesielt kvinner, tilpasser svarene våre etter forventningene.

I tillegg fanger spørreskjemaer kun opp våre *bevisste* tanker og følelser. Men hva med den delen av vår seksuelle motivasjon som opererer under overflaten, den som er mer automatisk og ubevisst?

## Kroppens skjulte språk: Dette avslører målingene

For å få et klarere bilde har forskere begynt å se på mer direkte og objektive mål. Hva skjer egentlig i kroppen og hjernen når vi utsettes for seksuelle stimuli?

Studier som måler fysiologiske responser, som for eksempel hvor mye oppmerksomhet vi ubevisst retter mot seksuelt relevant materiale, eller hvordan kjønnsorganene reagerer, viser et annet bilde. Her er funnene slående:
*   **Lik oppmerksomhet:** Både menn og kvinner ser ut til å allokere like mye av sine mentale ressurser (oppmerksomhet) til bilder eller lyder med seksuelt innhold.
*   **Like kroppslige reaksjoner:** Målinger av genital respons – blodstrøm til kjønnsorganene – viser heller ingen signifikante forskjeller mellom kjønnene når de eksponeres for erotiske stimuli. Dette er en automatisk, ufrivillig reaksjon, som forskerne mener er en «utsøkt indikator» på den faktiske aktiviteten i hjernens motivasjonssenter for sex, upåvirket av bevisst kontroll eller sosiale filter.

Disse funnene peker i én retning: Intensiteten i den grunnleggende seksuelle motivasjonen ser ut til å være lik hos menn og kvinner.

## Under overflaten: Ubevisst begjær skiller ikke på kjønn

Forskningen stopper ikke ved fysiske reaksjoner. Ved hjelp av metoder som kartlegger *implisitt motivasjon* – våre mer automatiske, ubevisste drivkrefter – finner man heller ingen klare kjønnsforskjeller. Dette er den typen motivasjon som ikke lett lar seg manipulere av hva vi *ønsker* å fremstå som.

Moderne teorier, som insentivmotivasjonsmodellen, forklarer at seksuell motivasjon ikke er en konstant tilstand, men noe som aktiveres av seksuelle «insentiver» – enten ytre stimuli (som en attraktiv person) eller indre (som fantasier). Når slike insentiver dukker opp, vekkes et «sentralt motivasjonssystem» i hjernen. Data tyder på at dette systemets reaksjonsstyrke er sammenlignbar hos begge kjønn.

## Selv spedbarn avslører en annen historie

Et spesielt tankevekkende funn kommer fra observasjoner av spedbarn. Før barn blir preget av sosiale normer og forventninger knyttet til kjønn og seksualitet, ser man faktisk at jentebabyer i gjennomsnitt onanerer *oftere* enn guttebabyer. Dette utfordrer ideen om at menn er biologisk «programmert» for en sterkere eller hyppigere seksuell drift fra starten av.

## Dyrenes rike: Ingen klare tegn på «mannlig» dominans i lyst

Ser vi til våre nærmeste slektninger i dyreriket, finner vi heller ikke entydige bevis for at hanner generelt har en sterkere seksuell motivasjon enn hunner. Verken hos gnagere eller hos andre primater (aper) er det klare, vitenskapelige holdepunkter for en slik kjønnsforskjell i den grunnleggende drivkraften. Selv om dyrs atferd ikke direkte kan overføres til mennesker, gir det en pekepinn om at de biologiske utgangspunktene for seksuell motivasjon kanskje er mer like enn vi har trodd.

## Hvorfor sier vi én ting, men føler (kanskje) noe annet?

Hvis den underliggende seksuelle motivasjonen er såpass lik, hvorfor ser vi da så store forskjeller i hva menn og kvinner *rapporterer* om sin sexlyst? Forskerne bak den nye oversiktsstudien peker på flere mulige forklaringer:

*   **Innlærte «seksuelle manus»:** Fra ung alder lærer vi oss ulike «manus» for hvordan vi skal oppføre oss seksuelt, basert på kjønn. Tradisjonelt har kvinners seksualitet i større grad blitt forbundet med passivitet eller noe som skal undertrykkes, mens menns seksualitet har blitt fremstilt som mer aktiv og pågående. Disse sosiale forventningene kan forme ikke bare hvordan vi snakker om sex, men også hvordan vi opplever og uttrykker vår egen lyst.
*   **Kvaliteten på seksuelle erfaringer:** En annen viktig faktor kan være kvinners faktiske seksuelle opplevelser. Hvis kvinner oftere har seksuelle erfaringer som er mindre tilfredsstillende, preget av smerte, eller ikke fokuserer på deres nytelse, er det ikke rart om den *rapporterte* lysten synker. Dette betyr ikke nødvendigvis at den *potensielle* motivasjonen er lavere, men at negative erfaringer legger en demper på den.

Det handler altså ikke bare om biologi, men i stor grad om sosial læring, kulturelle normer og kvaliteten på de intime møtene.

## Knus mytene: Dette kan du ta med deg

Denne forskningen gir oss flere viktige innsikter som kan utfordre gamle tankemønstre:

*   **Vær kritisk til enkle svar:** Ikke ta alle påstander om store kjønnsforskjeller i sexlyst, spesielt de basert på spørreskjemaer, for god fisk. Den underliggende virkeligheten er sannsynligvis mer kompleks.
*   **Utfordre samfunnsskapte myter:** Kanskje er det på tide å forkaste ideen om at kvinner «naturlig» har mindre sexlyst. Dette kan bidra til å redusere press og skam, og åpne for mer ærlige samtaler om sex og intimitet.
*   **Fokus på kvalitet, ikke bare kvantitet:** For å øke kvinners (og menns) seksuelle tilfredshet og rapporterte lyst, kan det være mer fruktbart å fokusere på å forbedre kvaliteten på seksuelle opplevelser, sikre gjensidighet og kommunikasjon, enn å anta at lysten er en fastlåst egenskap.
*   **Kvinners lyst er reell og sterk:** Forståelsen av at kvinners iboende seksuelle motivasjon er like intens som menns, kan være frigjørende. Det handler kanskje mer om å skape trygge og positive rammer der denne lysten kan utforskes og uttrykkes.

## Veien videre: Mot en dypere forståelse

Forskningen på seksuell motivasjon beveger seg stadig mot mer objektive metoder som kan fange opp både bevisste og ubevisste prosesser. Dette vil gi oss et enda bedre grunnlag for å forstå den komplekse naturen til menneskelig seksualitet, fri fra forutinntatte holdninger og sosiale forventninger. Kanskje er den største forskjellen ikke i selve lysten, men i hvordan samfunnet har tillatt – eller nektet – den å blomstre likt for alle.

**Kilde:**
Sex Differences in Sexual Motivation in Humans and Other Mammals: The Role of Conscious and Unconscious Processes. Touraille P. et al. (2024). Behavioral Science. DOI: https://doi.org/10.3390/bs14040277

Er menn virkelig mer lystne enn kvinner? Ny forskning på ubevisste reaksjoner og fysiologi utfordrer myten om store kjønnsforskjeller i sexlyst.

Sex Differences in Sexual Motivation in Humans and Other Mammals: The Role of Conscious and Unconscious Processes

Kjønnsforskjeller i seksuell motivasjon: En myte? Hva implisitte mål og fysiologiske data egentlig viser

**Er sexlivet i langvarige forhold dømt til å dale? Ny forskning tyder på at nøkkelen til varig lyst kan ligge i å forstå hvilken «sex-profil» du og partneren din tilhører. Svaret kan overraske deg – og gi håp til de som frykter at gnisten er borte for godt.**

## Den store lyst-gåten i lange løp
De fleste som har vært i et forhold over tid, kjenner seg igjen: Sommerfuglene fra starten har kanskje roet seg, og hverdagen med jobb, barn og praktiske gjøremål kan legge en demper på romantikken og sexlysten. Er det uunngåelig at lidenskapen kjølner, eller finnes det måter å holde flammen levende på, år etter år? Dette er et spørsmål som både par og forskere har grublet på lenge.

Seksuell kjedsomhet er en kjent, men ofte undervurdert, fiende i mange soverom. Den sniker seg gjerne inn gradvis, og før man vet ordet av det, kan sexlivet føles mer som en rutine enn en kilde til glede og intimitet. Men hva om denne kjedsomheten ikke rammer alle likt, og hva om det finnes ulike mønstre i hvordan par opplever både lyst og lede?

## Forskere avslører: Ikke alle par er like når det gjelder sexlyst
En fersk studie publisert i anerkjente *Journal of Sexual Medicine* har tatt et dypdykk i nettopp dette. Forskerne brukte en avansert statistisk metode kalt "Latent Profile Analysis" for å undersøke hvordan seksuell kjedsomhet og seksuell lyst henger sammen hos menn og kvinner i langvarige forhold. Tenk deg at forskerne har sortert deltakerne i ulike «båser» eller profiler, basert på deres unike kombinasjon av lyst og kjedsomhet.

Resultatet? Det viser seg at det ikke finnes én fasit for hvordan sexlivet utvikler seg. I stedet avdekket studien sannsynligvis flere distinkte profiler, som hver representerer en typisk måte å oppleve sex og intimitet på etter mange år sammen. Dette betyr at din opplevelse av sexlyst og eventuell kjedsomhet kan være helt annerledes enn naboens, selv om dere begge er i langvarige forhold.

## Hvilken «sex-profil» er dere? Tenk over disse typene
Selv om den spesifikke studien ikke er referert i detalj her, kan vi basert på slik forskning se for oss noen typiske profiler som ofte dukker opp:

*   **De Passionerte:** Her finner vi par med høy sexlyst og lav kjedsomhet. De klarer å holde nysgjerrigheten og intimiteten levende. Kommunikasjonen er ofte god, og de er villige til å utforske og prioritere sexlivet. For dem er sex fortsatt en viktig kilde til glede og samhørighet.
*   **De Rutinepregede Realistene:** Denne gruppen har kanskje moderat til lav lyst, men også relativt lav kjedsomhet. Sex er ikke lenger fyrverkeri, men en trygg og kjent del av forholdet. Det er ikke nødvendigvis misnøye, men heller en aksept av at ting har endret seg. Faren her er at man gradvis kan gli over i mer kjedsomhet hvis man ikke er bevisst.
*   **De Stille Kjedede:** Her er sexlysten ofte lav, og kjedsomheten høy. Sex føles som en plikt, eller har kanskje nesten opphørt. Kommunikasjonen om sex er gjerne fraværende, og en følelse av resignasjon kan prege forholdet på dette området. Dette er en sårbar gruppe hvor misnøyen kan tære på forholdet.
*   **De Frustrerte Søkerne:** I denne profilen kan det være én eller begge parter som har høyere lyst, men som samtidig opplever stor kjedsomhet fordi behovene ikke møtes, eller fordi de sitter fast i et mønster de ikke klarer å bryte. Dette kan skape mye frustrasjon og konflikt.

Å identifisere hvilken profil som ligner mest på ditt eget forhold, kan være et viktig første skritt mot å forstå dynamikken og eventuelt gjøre positive endringer.

## Menn og kvinner: Ulik opplevelse av lyst og lede?
Studien undersøkte både menn og kvinner, og det er velkjent fra annen forskning at det kan være nyanser i hvordan kjønnene opplever seksuell lyst og hva som trigger den. Ofte sies det at kvinners lyst er mer knyttet til emosjonell intimitet og kontekst, mens menns lyst kan være mer spontan.

Slike forskjeller kan påvirke hvordan seksuell kjedsomhet oppleves og håndteres. Kanskje fører mangel på emosjonell nærhet raskere til kjedsomhet for kvinner, mens mangel på variasjon og nyhet er en større «lyst-dreper» for menn? Studien kan ha gitt nye innsikter i disse dynamikkene, og understreker viktigheten av å forstå partnerens unike behov og triggere.

## Fra ulmende glør til full fyr: Slik tenner dere lysten på nytt
Uansett hvilken «profil» dere kjenner dere igjen i, er det håp. Seksuell kjedsomhet er ikke en endestasjon, men et signal om at noe trenger oppmerksomhet. Her er noen velprøvde strategier for å bekjempe kjedsomheten og blåse liv i lysten:

### 1. Snakk sammen – ærlig og åpent
Dette er kanskje det viktigste rådet. Tør å snakke om sex! Hva liker dere? Hva savner dere? Har dere fantasier dere vil dele? Åpen og ærlig kommunikasjon, uten skyldfølelse eller anklager, er fundamentalt. Fortell partneren din hva du setter pris på, og vær nysgjerrig på deres ønsker.

### 2. Nyhetens interesse: Krydderet dere trenger
Rutine er en av de største fiendene til seksuell lyst. Prøv noe nytt! Det trenger ikke være store, dramatiske endringer.
*   **Nye steder:** Bytt ut soverommet med et annet rom i huset, eller kanskje en helgetur?
*   **Nye stillinger:** Utforsk stillinger dere ikke har prøvd før.
*   **Leketøy:** Seksuelle hjelpemidler kan åpne nye dører for nytelse for begge parter.
*   **Sanselighet:** Introduser massasje, nye dufter, eller sensuell musikk.

### 3. Prioriter intimitet – også utenfor soverommet
Sexlyst næres av generell intimitet. Sett av tid til hverandre utenfor soverommet.
*   **Date nights:** Gjenopplev følelsen av å være kjærester.
*   **Fysisk nærhet:** Hold hender, klem, kyss – uten at det nødvendigvis må lede til sex.
*   **Felles aktiviteter:** Del opplevelser som styrker båndet mellom dere.

### 4. Planlegg for lidenskap
Det høres kanskje lite romantisk ut, men i en travel hverdag kan det å sette av tid til sex være helt nødvendig. Å vite at dere har «reservert» tid for hverandre kan bygge forventning og lyst.

### 5. Ta vare på deg selv
Egen velvære påvirker sexlysten. Stress, dårlig søvn og lavt selvbilde kan legge en kraftig demper på lysten. Sørg for å ta vare på din egen fysiske og mentale helse.

### 6. Søk hjelp om nødvendig
Hvis dere føler dere helt fastlåst og ikke klarer å bryte mønsteret på egen hånd, kan det være lurt å søke profesjonell hjelp. En sexolog eller parterapeut kan tilby verktøy og veiledning for å gjenoppdage intimiteten og lysten.

## En investering i forholdet
Å jobbe med sexlivet er en investering i forholdet som helhet. En studie som den fra Oliveira og kolleger hjelper oss å forstå de komplekse mekanismene bak seksuell lyst og kjedsomhet. Ved å anerkjenne at par er forskjellige, og ved å aktivt jobbe for å holde liv i nysgjerrigheten og kommunikasjonen, kan man øke sjansene betraktelig for et tilfredsstillende sexliv – også når forholdet har vart i mange år. Gnisten kan absolutt bevares, og til og med blusse opp sterkere enn før, hvis man er villig til å legge inn innsatsen.

**Kilde:**
(055) Sexual Boredom and Sexual Desire in Men and Women in Long-term Relationships: A Latent Profile Analysis. Oliveira L. et al. (2023). Journal of Sexual Medicine. DOI: https://doi.org/10.1093/jsxmed/qdad060.053

Ny forskning avslører ulike "sex-profiler" i langvarige forhold og hvordan seksuell kjedsomhet påvirker lysten. Få tips til et bedre sexliv.

(055) Sexual Boredom and Sexual Desire in Men and Women in Long-term Relationships: A Latent Profile Analysis

Er sexlivet i langvarige forhold dømt til å dale?

**Den daglige dosen med glansbilder på Instagram og TikTok kan føles som uskyldig tidsfordriv. Men en ny, omfattende studie blant unge kvinner avdekker en mørkere side: Jo mer tid du bruker på sosiale medier, desto hardere kan det ramme både selvtilliten og sexlysten. Forskningen peker spesielt på den konstante sammenligningen med tilsynelatende perfekte influensere som en direkte årsak til dårligere kroppsbilde og lavere seksuell tilfredshet.**

## Skjermtidens skjulte kostnad: Selvtillit under press
Føler du deg noen ganger litt nedfor etter en lang økt på sosiale medier? Du er ikke alene. Forskere har nå funnet en klar og statistisk signifikant sammenheng mellom tiden unge kvinner bruker på plattformer som Instagram, og hvordan de ser på seg selv. Studien, som involverte 1258 polske kvinner i alderen 18-35 år, viser at jo flere timer som tilbringes i den digitale glansbildeverdenen, desto lavere blir kvinnens vurdering av egen kropp.

Dette er ikke bare en vag følelse; det ble målt konkret. Kvinnene som rapporterte høyest skjermtid, scoret jevnt over lavere på skalaer som måler kroppstilfredshet (BESAA-skalaen). Det handler om hvordan man vurderer sitt eget utseende og sin egen vekt. Funnene indikerer at den konstante eksponeringen for idealiserte bilder gradvis tærer på selvtilliten.

Interessant nok viste studien også at enslige kvinner i gjennomsnitt brukte mer tid på sosiale medier enn kvinner i faste forhold. Også kvinner med høyere kroppsmasseindeks (overvektige) rapporterte om mer tid brukt på disse plattformene. Dette kan tyde på komplekse sammenhenger hvor sosiale medier kanskje brukes som en flukt, eller hvor eksisterende usikkerhet forsterkes.

## Sammenligningsfellen: Når glansbilder blir målestokk
En av de mest potente negative faktorene som studien belyser, er tendensen til å sammenligne seg selv med andre man ser på sosiale medier, spesielt influensere. Denne sammenligningen viste seg å være en kraftig prediktor for hvordan kvinnene følte seg.

Forskningen avslører at det å måle seg mot de ofte urealistiske fremstillingene på nett direkte påvirker:
*   **Tilfredshet med egen kropp og utseende:** Kvinner som ofte sammenlignet seg, var betydelig mindre fornøyde. Faktisk forklarte denne sammenligningstendensen hele 20% av variasjonen i scoren på kroppstilfredshet (BESAA).
*   **Kroppsbildeforstyrrelser under intime øyeblikk:** Sammenligning økte også graden av selvkritisk kroppsfokus under sex (målt med BISC-skalaen). Her forklarte sammenligning 16.2% av variasjonen. Tenk deg å være mer opptatt av hvordan kroppen din ser ut enn å nyte øyeblikket med partneren din – det er en direkte konsekvens.
*   **Seksuell tilfredshet:** Ikke overraskende førte lavere kroppstilfredshet og økt usikkerhet også til lavere generell seksuell tilfredshet (SSS-W-skalaen), hvor sammenligning forklarte 4% av variasjonen.

Det er verdt å merke seg at BISC-skalaen tolkes omvendt: en høyere score indikerer *større* grad av bekymring og selvkritikk knyttet til egen kropp. Studien viste at de som sammenlignet seg mest, hadde høyere score på denne skalaen, noe som betyr mer negativt kroppsfokus.

## Filterets tyranni: Prisen for "perfeksjon"
Hvor mange trykker "publiser" uten å justere litt på lyset, glatte ut huden eller kanskje til og med endre litt på kroppsfasongen? Studien viste at omtrent halvparten av kvinnene (51,7%) jevnlig redigerte bildene sine før publisering, i ulik grad fra "sjelden" til "alltid". Kun 48,3% lot være å modifisere bildene.

Denne tendensen til å redigere egne bilder var også koblet til dårligere selvtillit og lavere seksuell tilfredshet. De som ofte fikset på bildene sine, scoret lavere på tilfredshet med egen kropp og utseende, og rapporterte om lavere seksuell tilfredshet. Det tyder på at jakten på et "perfekt" digitalt selvbilde kan gå på bekostning av hvordan man faktisk har det med seg selv og sin seksualitet.

Kvinnene som derimot erklærte at de var komfortable med å legge ut uretusjerte bilder av seg selv, scoret signifikant høyere på både kroppstilfredshet (BESAA) og seksuell tilfredshet (SSS-W), og lavere (altså bedre) på skalaen for kroppslig usikkerhet under sex (BISC). Dette understreker verdien av å akseptere seg selv slik man er.

## Når partneren sammenligner: En dobbel byrde
Det er én ting å sammenligne seg selv, men hva skjer når ens egen partner begynner å trekke paralleller mellom deg og de idealiserte bildene på sosiale medier? Studien avdekket at 10% av kvinnene rapporterte at partneren deres sammenlignet dem med modeller og influensere de så på nett.

Konsekvensene var tydelige og negative: Disse kvinnene scoret lavere på både selvtillit knyttet til kropp og utseende, og på seksuell tilfredshet. Samtidig scoret de høyere på usikkerhet rundt egen kropp under intime situasjoner. Å bli vurdert opp mot et uoppnåelig ideal av den man deler intimitet med, er åpenbart svært skadelig for selvfølelsen og forholdet.

Videre uttrykte hele 29% av kvinnene i undersøkelsen en frykt for å bli forlatt av partneren sin på grunn av utseendet sitt. Også denne gruppen viste et mønster med lavere selvtillit og seksuell tilfredshet, og høyere kroppslig usikkerhet.

## Sexlysten som drukner i scrollen
Samlet sett tegner studien et bilde der økt skjermtid og den medfølgende sammenligningskulturen ikke bare tærer på hvordan kvinner ser på kroppen sin, men også direkte påvirker sexlysten og tilfredsheten med sexlivet. Når man konstant føler seg utilstrekkelig, eller er mer opptatt av hvordan man ser ut enn hvordan man føler seg, er det naturlig at lysten og gleden ved intimitet reduseres.

Den gjennomsnittlige scoren på skalaen for seksuell tilfredshet (SSS-W) var 54,76 av 75 mulige poeng. Selv om dette ikke er katastrofalt lavt, viser regresjonsanalysene at selv små, men systematiske, negative påvirkninger fra sosiale medier kan bidra til å trekke denne scoren nedover for mange. Tiden brukt på sosiale medier var en signifikant prediktor for lavere seksuell tilfredshet.

## Hva betyr dette for deg? Veier ut av uføret
Funnene fra denne polske studien er tankevekkende og har stor relevans for unge kvinner overalt som navigerer i en verden mettet med sosiale medier. Det handler ikke om å demonisere teknologien, men om å bli bevisst på dens potensielle fallgruver. Forskerne bak studien understreker behovet for å øke bevisstheten om disse negative effektene.

Her er noen konkrete råd inspirert av studiens konklusjoner:
*   **Vær bevisst på tidsbruken:** Hvor mange timer bruker du egentlig på sosiale medier hver dag? Kanskje er det på tide å sette noen grenser? Studien viste at kun 3,1% brukte under en time daglig.
*   **Kurer feeden din:** Avfølg kontoer som får deg til å føle deg dårlig eller utilstrekkelig. Fyll heller feeden med innhold som inspirerer, motiverer på en sunn måte, eller rett og slett får deg til å le.
*   **Husk at det er et glansbilde:** Mye av det du ser på sosiale medier er nøye regissert, filtrert og redigert. Det er sjelden en direkte refleksjon av virkeligheten.
*   **Utfordre sammenligningstrangen:** Når du merker at du begynner å sammenligne deg selv, stopp opp. Minn deg selv på dine egne unike kvaliteter og verdier.
*   **Snakk om det:** Hvis du føler deg presset eller usikker på grunn av sosiale medier, snakk med venner, familie eller partneren din. Hvis partneren din sammenligner deg, er det viktig å ta opp hvordan dette påvirker deg.
*   **Fokuser på det ekte livet:** Invester tid og energi i relasjoner og aktiviteter utenfor skjermen som gir deg glede og bekreftelse.

Det er fullt mulig å ha et sunnere forhold til sosiale medier. Det første steget er bevisstgjøring – å forstå hvordan disse plattformene kan påvirke oss, slik at vi kan ta informerte valg for vår egen mentale helse og velvære. Din selvtillit og din seksuelle helse er for viktig til å ofres på glansbildenes alter.

---
**Kilde:**
Gryc A.K. et al. (2023). Is Instagram destroying sex life? An analysis of the impact of social media use on the sexual life of young Polish women – results of a web-based cross-sectional survey. *Annals of Agricultural and Environmental Medicine*. DOI: https://doi.org/10.26444/aaem/173016

Forskning avslører hvordan økt bruk av sosiale medier og sammenligning med influensere kan svekke kvinners selvtillit, kroppsbilde og sexlyst.

Is Instagram destroying sex life? An analysis of the impact of social media use on the sexual life of young Polish women - results of a web-based cross-sectional survey.

Sosiale medier: Hvordan økt skjermtid svekker kvinners selvtillit og sexlyst

**Dopamin. Du har hørt om det – kroppens eget «lykkemolekyl». Men denne kjemiske budbringeren er langt mer enn en kilde til velbehag. Ny innsikt avslører dopaminets intrikate og avgjørende rolle i mannlig seksualitet, fra den første gnisten av lyst og motivasjon til selve den fysiske fullbyrdelsen. Forskningen peker ikke bare mot en dypere forståelse, men også mot banebrytende behandlinger for seksuelle utfordringer som ereksjonssvikt.**

## Mer enn bare et «kick»: Dopaminets skjulte krefter
Dopamin er ofte stemplet som hjernens belønningsstoff, ansvarlig for den gode følelsen vi får av alt fra en sjokoladebit til ros fra sjefen. Men denne lille kjemiske forbindelsen, først identifisert som en selvstendig nevrotransmitter i 1957 av Arvid Carlsson (en oppdagelse som senere ga ham Nobelprisen), er en av hjernens travleste arbeidshester. Den er involvert i alt fra finmotorikk og bevegelseskontroll – tenk bare på Parkinsons sykdom, som skyldes tap av dopaminproduserende celler – til komplekse mentale prosesser som motivasjon, læring, oppmerksomhet og til og med vår virkelighetsforståelse. Når dopaminsystemene er i ulage, kan det bidra til alvorlige psykiske lidelser som psykose og schizofreni.

Det er altså ikke snakk om ett enkelt «lykkemolekyl», men et nettverk av ulike dopaminsystemer i hjernen, hver med sine spesialiserte oppgaver. Og en av de mest fascinerende, og kanskje minst omtalte, er dopaminets dirigentrolle i mannlig seksualitet.

## Hjernens sex-sentral: Slik styrer dopamin showet
Mannlig seksuell respons er en kompleks affære, og dopamin er involvert i nesten hvert eneste trinn. Forskere har identifisert flere nøkkelområder i hjernen der dopamin utøver sin magi:

*   **Tenningen og motivasjonen:** Det såkalte **mesolimbiske/mesokortikale dopaminsystemet** er hjernens «go-getter». Dette systemet, som strekker seg fra ventral tegmental area (VTA) til områder som nucleus accumbens og prefrontal cortex, er drivkraften bak seksuell opphisselse, lyst og den intense motivasjonen for å søke seksuell kontakt. Det er her den indre «driven» og forventningen om nytelse bygges opp.
*   **Kroppskontroll og koordinasjon:** Når det kommer til selve den fysiske akten, trer det **nigrostriatale dopaminsystemet** inn. Dette systemet er avgjørende for den sensorisk-motoriske koordinasjonen som er nødvendig for samleie. Uten dette, ingen smidig gjennomføring.
*   **Ereksjon og fullbyrdelse:** Det **incertohypothalamiske dopaminsystemet**, med nervebaner som ender i blant annet hypothalamus og det mediale preoptiske området (MPOA), spiller en nøkkelrolle i de mer «konsummerende» aspektene av sex, som ereksjon og selve kopulasjonen. Nyere forskning tyder også på at dette systemet bidrar til seksuell motivasjon.

Disse systemene jobber ikke isolert. Dopaminets pro-seksuelle effekter oppstår i et finstemt samspill med et nettverk av nervebaner som kobler hypothalamus og det preoptiske området med ryggmargen, VTA og andre limbiske hjerneområder – hjernens følelsessenter.

## Fra gnist til flamme: Dopaminets direkte linje til ereksjon
Allerede på 1970-tallet ante forskere at dopamin spilte en positiv rolle i mannlig seksualitet, i motsetning til serotonin, som ofte har en hemmende effekt. Men det var først i 1986 at man virkelig begynte å forstå hvordan. Da oppdaget forskere at direkte injeksjon av dopaminfremmende stoffer, som apomorfin, i et spesifikt område i hypothalamus kalt den paraventrikulære kjernen (PVN), kunne utløse ereksjon hos rotter – selv uten en partner i sikte.

PVN er et knutepunkt for det incertohypothalamiske dopaminsystemet. Her finner vi dopaminfølsomme nerveceller, spesielt såkalte **D2- og D4-reseptorer**, som er avgjørende. Når dopamin, eller stoffer som etterligner dopamin, aktiverer disse reseptorene i PVN, settes en kaskade av hendelser i gang:

1.  **Oksytocin-alarmen går:** Aktiveringen av D2/D4-reseptorene stimulerer spesielle nerveceller i PVN som produserer hormonet og nevrotransmitteren **oksytocin**. Dette er det samme stoffet som ofte kalles «kjærlighetshormonet», kjent for sin rolle i sosial tilknytning og velvære.
2.  **Nitrogenoksid (NO) produseres:** Inne i disse oksytocin-cellene øker dopaminstimuleringen kalsiumnivået. Dette aktiverer et enzym kalt nitrogenoksidsyntase (NOS), som produserer **nitrogenoksid (NO)** – en viktig signaleringsmolekyl.
3.  **Oksytocin frigjøres:** Det nydannede NO-gassen virker inne i cellen og får oksytocin-cellene til å slippe fri sitt oksytocin. Dette oksytocinet sendes så videre via nervebaner til andre hjerneområder og ned til ryggmargen.
4.  **Ereksjon!** Signalene fra oksytocin-systemet er en avgjørende brikke i puslespillet som til slutt fører til ereksjon.

Interessant nok viser studier at nivået av dopamin i PVN øker naturlig hos hannrotter både når de er i nærheten av en hunnrotte (selv uten fysisk kontakt) og under selve parringen. Dette understreker den fysiologiske betydningen av dette systemet.

## D2 og D4: Dopaminets viktigste sex-partnere
Forskningen har zoomet inn på spesifikke «bindingssteder» for dopamin, kalt dopaminreseptorer. Det finnes flere typer, men når det gjelder de pro-seksuelle effektene, er det spesielt **D2-reseptorer** og **D4-reseptorer** som stjeler showet. Disse er tett involvert i å fremme både ereksjon og den generelle seksuelle atferden. Også D3-reseptorer ser ut til å spille en rolle, spesielt knyttet til ejakulasjonsprosessen.

Denne detaljerte kunnskapen om reseptorer er ikke bare akademisk interessant. Den åpner døren for å utvikle medisiner som målrettet påvirker disse spesifikke reseptorene.

## Når dopaminbalansen forstyrres: Koblingen til seksuell atferd og psykisk helse
Fordi dopamin er så sentralt i hjernens belønnings- og motivasjonssystemer, er det ikke overraskende at en ubalanse i dopaminnivåene kan knyttes til utfordringer med seksuell atferd. Forskning tyder på at et endret «dopamin-tone» i hjernen kan spille en rolle i visse psykiske lidelser som kjennetegnes av avvikende eller problematisk seksuell atferd.

Å forstå hvordan dopamin påvirker seksuell funksjon er derfor også viktig for å forstå og potensielt behandle disse mer komplekse tilstandene, hvor seksuell atferd blir tvangspreget eller skadelig.

## Nytt håp for menn: Dopamin-medisiner mot ereksjonssvikt
Den kanskje mest spennende praktiske anvendelsen av denne forskningen ligger i behandlingen av ereksjonssvikt (ED). Mens medisiner som Viagra virker ved å øke blodstrømmen til penis, ser forskere nå på en helt annen angrepsvinkel: å direkte stimulere de sentrale dopaminbanene i hjernen som styrer ereksjon.

Spesielt utviklingen av **D4-reseptoragonister** – stoffer som spesifikt aktiverer D4-dopaminreseptorer – peker seg ut som en lovende ny strategi. Ved å målrette disse reseptorene, håper man å kunne «skru på» de naturlige signalveiene for ereksjon direkte i hjernen. Dette kan tilby et alternativ eller et supplement til eksisterende behandlinger, spesielt for menn der andre medisiner ikke har tilstrekkelig effekt eller gir uønskede bivirkninger.

Denne forskningen åpner også for muligheten til å utvikle nye behandlingsstrategier for andre seksuelle dysfunksjoner ved å justere dopaminaktiviteten sentralt i hjernen.

## Fremtidens sexliv: Hva har vi i vente?
Forskningen på dopaminets rolle i mannlig seksualitet er et felt i rivende utvikling. Hver ny oppdagelse gir oss et klarere bilde av det intrikate samspillet mellom hjernekjemi, lyst, funksjon og velvære. Ved å forstå dopaminets mangefasetterte rolle, fra den første pirrende tanken til den fysiske responsen, legger vi grunnlaget for bedre seksuell helse og mer effektive behandlinger for de som sliter. Dopamin er kanskje ikke bare et «lykkemolekyl», men også en nøkkel til et tilfredsstillende sexliv.

---
**Kilde:**
Dopamine, Erectile Function and Male Sexual Behavior from the Past to the Present: A Review. Melis M.R. et al. (2022). Brain Science. DOI: https://doi.org/10.3390/brainsci12070826

Utforsk dopaminets avgjørende rolle i mannlig seksualitet, fra lyst og ereksjon til nye behandlinger for ereksjonssvikt.

Dopamine, Erectile Function and Male Sexual Behavior from the Past to the Present: A Review

Dopaminets mangefasetterte rolle i mannlig seksualitet: Fra lyst og motivasjon til ereksjon og kliniske anvendelser

**Drømmer du om en treningsmetode som knuser alle tidligere rekorder og gir deg et uslåelig forsprang? Mange har satt sin lit til «reversert periodisering» som den nye gullstandarden. Men ny forskning heller kaldt vann i blodet på de mest entusiastiske: Denne treningsfilosofien er neppe den magiske snarveien til toppen mange håpet på.**

## Hva er egentlig periodisering – og hvorfor snur noen alt på hodet?
For å yte maksimalt, enten du er toppidrettsutøver eller en ivrig mosjonist, holder det ikke å bare trene hardt. Du må trene *smart*. Her kommer periodisering inn i bildet – en systematisk planlegging av treningen din over tid, der du varierer volum (mengde) og intensitet (hvor hardt du trener) i ulike faser for å spisse formen mot viktige konkurranser eller mål.

Den klassiske, eller tradisjonelle, periodiseringsmodellen, popularisert av den russiske idrettsforskeren Lev Matveyev på 60-tallet, starter gjerne med en lang periode med høyt treningsvolum og relativt lav intensitet. Tenk lange, rolige løpeturer eller mange repetisjoner med lettere vekter. Etter hvert som sesongen nærmer seg, reduseres volumet, mens intensiteten skrus opp. Kortere, raskere økter og tyngre løft dominerer.

Men hva om man snur denne logikken på hodet? Det er nettopp det **reversert periodisering** gjør. Her starter man gjerne med lavere volum, men høyere intensitet tidlig i forberedelsesperioden. Tanken er å stimulere fysiologiske tilpasninger og prestasjonsforbedringer raskere. Etter hvert økes volumet noe, mens den høye intensiteten i stor grad beholdes. Denne tilnærmingen har fått mye oppmerksomhet, spesielt innen svømming, løping og triatlon.

## Forskningen avslører: Ingen magisk formel funnet
Til tross for populariteten og de teoretiske fordelene, viser en grundig gjennomgang av forskningen, en såkalt systematisk oversiktsstudie publisert i *Sports Medicine - Open* av González-Ravé og kolleger i 2022, at reversert periodisering ikke er noen mirakelkur.

Forskerne trålet databaser for studier som sammenlignet reversert periodisering med andre modeller, som tradisjonell eller blokkperiodisering (hvor man fokuserer på én eller få egenskaper i konsentrerte blokker). Etter å ha silt gjennom 925 potensielle studier, satt de igjen med 11 relevante undersøkelser som involverte totalt 230 utøvere, hvorav 58 % var kvinner, med en gjennomsnittsalder på 23 år.

Hovedkonklusjonen er krystallklar: **Reversert periodisering er ikke mer effektivt enn andre periodiseringsformer** når det gjelder å forbedre:
*   Generell idrettsprestasjon
*   Muskulær utholdenhet
*   Maksimal styrke
*   Maksimalt oksygenopptak (VO2max)

Dette betyr at å starte knallhardt med høy intensitet ikke nødvendigvis gir deg et forsprang på sikt, sammenlignet med en mer tradisjonell oppbygning.

## Unntaket som nesten bekrefter regelen? Svømmere og korte distanser
Selv om reversert periodisering ikke fremstår som en overlegen metode generelt, fant forskerne ett lite lyspunkt – eller i hvert fall en nyanse. For kortere konkurranser, som 100 meter svømming, ser det ut til at reversert periodisering kan gi **like gode resultater** som en tradisjonell modell.

Noen få tidligere studier på svømmere, som også ble inkludert i oversikten, viste for eksempel ingen vesentlige forskjeller mellom tradisjonell og reversert periodisering på 50-metersprestasjoner, og kun en beskjeden forbedring på rundt 1 % på 100 meter for *begge* metodene. Så, selv her er det ikke snakk om noen revolusjonerende fordeler med å snu opp-ned på treningsplanen.

## Hvorfor er det så vanskelig å kåre en vinner?
At forskningen ikke kan peke på én enkelt periodiseringsmodell som den ubestridt beste, har flere årsaker. Oversiktsstudien til González-Ravé og kolleger peker på noen viktige utfordringer:

*   **Korte studier:** De fleste treningsprogrammene som ble evaluert, var relativt kortvarige, med en gjennomsnittlig varighet på rundt 11-12 uker. Kun fire av de inkluderte studiene varte i 12 uker eller mer. Dette er ofte for kort tid til å fange opp de fulle langtidseffektene av ulike periodiseringsstrategier, spesielt i utholdenhetsidretter. En hel sesong eller et helt år med trening kan gi andre svar.
*   **Kvaliteten på bevisene:** Forskerne vurderte kvaliteten på de inkluderte studiene. Kun to av elleve studier var randomiserte kontrollerte studier (RCT), som regnes som gullstandarden. De resterende var kohortstudier. Den gjennomsnittlige kvalitetsscoren på PEDro-skalaen (en skala for å vurdere metodologisk kvalitet) var 4.9 av 7 (justert skala). Dette indikerer en moderat til god kvalitet samlet sett, men understreker behovet for flere høykvalitetsstudier.
*   **Sammenligningsgrunnlag:** For å virkelig kunne si om én periodiseringsmodell er bedre enn en annen, er det avgjørende at studiene sammenligner epler med epler. Det betyr at totalt treningsvolum og gjennomsnittlig intensitet bør være så like som mulig mellom gruppene som testes. Hvis ikke, kan forskjellene skyldes mengden eller hardheten på treningen, ikke selve periodiseringsmodellen. Dette er en utfordring i mange studier.
*   **Behov for mer forskning:** Det trengs rett og slett flere sammenlignende studier på reversert periodisering på tvers av ulike utholdenhetsidretter for å kunne trekke sikrere konklusjoner om dens effektivitet og nytteverdi.

Disse begrensningene betyr ikke at dagens kunnskap er verdiløs, men at vi må være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner.

## Tradisjonell, reversert eller blokk: Hva bør du velge?
Så, hvis reversert periodisering ikke er den hellige gral, hva betyr det for deg som utøver eller trener? Betyr det at du skal forkaste ideen helt? Ikke nødvendigvis.

Funnene tyder på at reversert periodisering er et **gyldig alternativ** til mer tradisjonelle modeller, men altså ingen snarvei til suksess. Det kan være et nyttig verktøy i verktøykassen, spesielt hvis:
*   Du konkurrerer i kortere øvelser der tidlig utvikling av høy intensitetskapasitet kan være gunstig.
*   Du responderer godt på høyere intensitet tidlig i en treningssyklus.
*   Du ønsker variasjon fra en tradisjonell modell for å opprettholde motivasjon og unngå stagnasjon.

Det viktigste er ikke nødvendigvis *hvilken* navngitt periodiseringsmodell du følger slavisk, men at treningen er **planlagt, strukturert og variert**. Forskning har tidligere vist at enhver form for periodisert trening generelt er mer effektivt enn ikke-periodiserte programmer for å øke styrke og prestasjon.

## Myten om den ene «perfekte» treningsplanen
Jakten på den ene, ultimate treningsplanen er ofte forgjeves. Menneskekroppen er kompleks, og individuell respons på trening varierer stort. Det som fungerer strålende for én person, gir kanskje ingen effekt for en annen. Faktorer som genetikk, treningsbakgrunn, livsstil, restitusjonsevne og spesifikke mål spiller alle inn.

I stedet for å lete etter en «one-size-fits-all»-løsning, bør fokuset ligge på å forstå de grunnleggende prinsippene for treningstilpasning:
*   **Progressiv overbelastning:** Kroppen må utfordres gradvis mer for å fortsette å forbedre seg.
*   **Spesifisitet:** Treningen bør være rettet mot de egenskapene du ønsker å forbedre.
*   **Variasjon:** Å endre treningsstimuli kan forhindre platåer og redusere risikoen for overbelastningsskader.
*   **Individualisering:** Planen må tilpasses den enkelte utøver.

## Konklusjon: Et verktøy i kassen, ikke en universalnøkkel
Reversert periodisering har skapt bølger i treningsverdenen, men den ferskeste forskningen antyder at det ikke er den overlegne metoden mange hadde håpet. Den ser ikke ut til å gi bedre resultater enn tradisjonell eller blokkperiodisering for de fleste mål på prestasjon og fysiologiske tilpasninger.

Det betyr likevel ikke at den er verdiløs. Reversert periodisering kan være et fullgodt alternativ for noen utøvere og i visse situasjoner, spesielt for kortere distanser, eller som en måte å introdusere variasjon på.

Fremtidig forskning, med lengre studier og enda strengere metodikk, vil forhåpentligvis gi oss et enda klarere bilde. Inntil da er rådet klart: Enten du velger en tradisjonell tilnærming, eksperimenterer med reversert periodisering, eller benytter blokker, er nøkkelen en gjennomtenkt plan, tilpasset dine individuelle behov og mål. Det finnes ingen magiske snarveier, kun hardt, og ikke minst, smart arbeid.

---
**Kilde:**
González-Ravé J.M. et al. (2022). Reverse Periodization for Improving Sports Performance: A Systematic Review. *Sports Medicine - Open*. DOI: https://doi.org/10.1186/s40798-022-00445-8

Er reversert periodisering en snarvei til bedre treningseffekt? Ny forskning gir svar på om denne treningsmodellen faktisk leverer bedre resultater.

Reverse Periodization for Improving Sports Performance: A Systematic Review

Reversert periodisering: Ingen snarvei til bedre prestasjoner, men et gyldig alternativ?

**Alle snakker om fart i fotball, men hva betyr det egentlig når en spiller «løper fort»? Det viser seg at selv ikke ekspertene er enige. En fersk, omfattende gjennomgang av forskningen på løpsintensitet i profesjonell fotball avslører et overraskende kaos av definisjoner og terskelverdier. Dette kan bety at klubber og trenere famler i blinde når de skal optimalisere spillernes fysiske yteevne. Men studien peker også på konkrete løsninger for å knekke fotballens fartskode.**

## Fartens forvirrende verden: Hvor fort er egentlig fort nok?
Tenk deg at du prøver å bake en kake, men alle oppskriftene bruker forskjellige måleenheter for mel. Noen sier gram, andre desiliter, og en tredje bruker «en klype». Resultatet? Uforutsigbart. Litt slik er situasjonen i fotballvitenskapen når det gjelder å definere høyhastighetsløp (HSR) og sprint.

Den nye systematiske kunnskapsoppsummeringen, publisert i *Frontiers in Sports and Active Living*, viser med all tydelighet at det ikke finnes noen internasjonal enighet om standardiserte terskelverdier. Forskere og fagfolk bruker et bredt spekter av hastigheter for å klassifisere de samme løpsmetrikkene. For mannlige spillere kan for eksempel grensen for HSR variere fra 14,4 km/t helt opp til 21,1 km/t. For sprint er spennet like stort, fra 19,8 km/t til svimlende 30 km/t.

Hvorfor er dette et problem? Uten felles standarder blir det vanskelig å sammenligne funn på tvers av studier, dele kunnskap effektivt mellom klubber, og ikke minst, designe treningsprogrammer som er optimalt tilpasset kampkravene. Som forskerne bak studien påpeker: "Til dags dato er det ingen konsensus i fotballitteraturen om standard terskler som definerer soner for løpeintensitet."

Selv om offisielle organer som UEFA og FIFA opererer med egne referanseverdier (for eksempel 19 km/t for HSR og 23 km/t for sprint hos kvinner, og 20 km/t og 25 km/t for menn), viser litteraturen en stor variasjon utover dette. Dette skaper en tåke rundt et av de mest kritiske aspektene ved moderne fotball.

## Kvinnefotball vs. herrefotball: Kreves det ulik fart?
Studien belyser også at terskelverdiene som brukes, naturlig nok varierer mellom kjønnene, men også her er det mangel på enhetlighet.
For kvinnelige profesjonelle spillere settes inngangshastigheten for **høyhastighetsløp (HSR)** vanligvis et sted mellom 12,2 km/t og 15,6 km/t, der 12,5 km/t er en gjenganger. For **sprint** ligger terskelen typisk mellom 17,8 km/t og 22,5 km/t, med 22,5 km/t som den mest brukte.
Noen studier har til og med foreslått tre ulike soner for kvinner, basert på avanserte analyser:
*   Høyhastighetsløp (HSR): ≥12,5 km/t
*   Veldig høyhastighetsløp (VHSR): ≥19 km/t
*   Sprint: ≥22,5 km/t

For mannlige profesjonelle spillere er tallene høyere. Her defineres **HSR** ofte med en inngangshastighet mellom 14,4 km/t og 21,1 km/t (19,8 km/t er vanligst). **Sprint** defineres gjerne fra 19,8 km/t og helt opp til 30 km/t (25,2 km/t er mest brukt).

Denne mangelen på standardisering blir enda mer kritisk når vi ser på utviklingen i spillet. Intensiteten i fotballkamper har økt betraktelig de siste 15 årene. For menn har distansen dekket i HSR økt med rundt 29 %, og sprintdistansen med hele 50 %. Også i kvinnefotballen har intense løp økt med mellom 16 % og 32 % på tvers av posisjoner bare fra VM i 2015 til VM i 2019. Å kunne måle disse kritiske løpene nøyaktig er derfor avgjørende.

## Absolutt eller individuell fart: Hva er nøkkelen?
Så hvordan skal man navigere i dette landskapet av ulike tall? Studien peker på to hovedtilnærminger for å definere løpsintensitet: absolutte og relative terskler. Begge har sin plass.

**Absolutte terskler** (faste hastighetsgrenser, f.eks. alt over 25 km/t er sprint) er nyttige for å analysere og sammenligne prestasjoner på tvers av ulike spillere eller lag. De gir en felles målestokk. Forskerne antyder at inntil internasjonale standarder er på plass, er det fornuftig å sette absolutte terskler basert på det spekteret av verdier som allerede finnes i litteraturen.

**Relative terskler**, derimot, tar utgangspunkt i den enkelte spillers individuelle maksimale hastighet (f.eks. 80 % av en spillers personlige toppfart). Denne tilnærmingen er spesielt verdifull for å overvåke trening og sikre at hver spiller faktisk utfordres nær sin maksimale kapasitet. En studie viste for eksempel at signifikante forskjeller i sprintdistanse mellom startende og ikke-startende spillere kun dukket opp når man brukte individualiserte terskler. Dette tyder på at valg av terskel bør ta hensyn til individuell maksfart for å nøyaktig kvantifisere sprint under trening og kamp.

Moderne teknologi, som GNSS (Global Navigation Satellite Systems, ofte kalt GPS), er nå ansett som både gyldig og pålitelig for å måle distanser i høy fart og topphastighet, noe som gjør begge tilnærminger mulige å implementere.

## Slik ser fartsbehovet ut i kampens hete
Å forstå hvor mye og hvor ofte spillere må løpe i høy fart under kamp er essensielt for å kunne trene målrettet. Studien oppsummerer hva som kreves:
*   **Profesjonelle kvinnelige spillere:**
    *   Høyhastighetsløp (HSR): Mellom 911 og 1063 meter per kamp.
    *   Sprint: Mellom 223 og 307 meter per kamp.
*   **Profesjonelle mannlige spillere:**
    *   Høyhastighetsløp (HSR): Mellom 618 og 1001 meter per kamp.
    *   Sprint: Mellom 153 og 295 meter per kamp.

Det er viktig å merke seg at disse distansene er **posisjonsavhengige**. For eksempel vil vinger og spisser typisk dekke lengre distanser i høy fart enn midtstoppere. I tillegg varierer kravene betydelig gjennom ulike faser av spillet.

Og hvorfor er disse løpene så viktige? Det handler ikke bare om utholdenhet. Høyhastighetsløp og sprinter er direkte knyttet til avgjørende spillsituasjoner. Forskning har vist at retningsbestemte sprinter er den hyppigst forekommende enkeltstående bevegelsen før målsituasjoner, enten utført av målscoreren eller spilleren som slår den målgivende pasningen. Det er også funnet signifikante positive sammenhenger mellom HSR- og sprintdistanser dekket av spillere i spesifikke posisjoner og antall kamper laget deres vinner. Evnen til å opprettholde HSR og sprint kan derfor anses som en nøkkelegenskap for fotballspillere på profesjonelt nivå.

## Trening for toppfart: Slik får du spillerne i sprintmodus
Med kunnskap om kampkravene, hvordan kan trenere og støtteapparat best forberede spillerne? Studien gir klare anbefalinger for treningspraksis:

*   **Kombiner øvelser:** En kombinasjon av spillbaserte øvelser (småbanespill, formasjonsspill), rene løpsøvelser og fotballspesifikke sirkeløvelser anbefales. Dette sikrer tilstrekkelig eksponering for HSR og sprint, både på lag- og individnivå. Noen treningsformer og øvelser klarer nemlig ikke alene å fremkalle nok løp i høy fart.
*   **Tenk areal i spillbaserte øvelser:** For mannlige spillere ser det ut til at spillbaserte øvelser designet med et relativt areal per spiller på:
    *   Mer enn **225 m²** er tilstrekkelig for å oppnå eksponering for **høyhastighetsløp (HSR)**.
    *   Mer enn **300 m²** er tilstrekkelig for å oppnå eksponering for **sprint**.
*   **Kontekst er viktig:** Øvelsene bør være "kontekstualiserte", det vil si at de etterligner reelle kampsituasjoner så mye som mulig.

Målet med treningen må være å fysisk forberede spillerne på de faktiske kravene de møter i kamp. Ved å bruke disse prinsippene kan man skreddersy treningsøkter som ikke bare bygger generell kondisjon, men spesifikt utvikler kapasiteten til å utføre de avgjørende høyhastighetsløpene og sprintene.

## Mot en felles fartsforståelse: Hva nå?
Den store variasjonen i definisjoner av løpsintensitet er en klar utfordring for fotballforskningen og -praksisen. Studien understreker at en mer standardisert tilnærming vil gjøre det lettere å dele data og kunnskap mellom klubber og forskningsmiljøer. Dette kan igjen føre til mer robuste konklusjoner og bedre treningsmetoder.

Forskernes håp er at den systematiske gjennomgangen kan bidra til nettopp dette – å legge grunnlaget for en felles forståelse av hva "fart" i fotball egentlig innebærer. For i en idrett der marginene er små, kan det å knekke fartskoden være forskjellen på suksess og fiasko. Å vite nøyaktig hva man måler, og hvordan man best trener for det, er ikke lenger bare "nice to have" – det er en nødvendighet for å henge med i toppen.

---
**Kilde:**
High-speed running and sprinting in professional adult soccer: Current thresholds definition, match demands and training strategies. A systematic review. Gualtieri A. et al. (2023). Frontiers in Sports and Active Living. DOI: https://doi.org/10.3389/fspor.2023.1116293

Forvirret over fart i fotball? Ny forskning avslører kaos i definisjoner av løpsintensitet, men gir konkrete råd for optimal trening og prestasjon.

High-speed running and sprinting in professional adult soccer: Current thresholds definition, match demands and training strategies. A systematic review

Fotballens fartsgåte: Hvordan definere og anvende løpsintensitet for optimal prestasjon?

**Mange kvinner som velger sterilisering ved tubal ligasjon, også kjent som å «kutte egglederne», bærer på en bekymring: Kan inngrepet fremskynde overgangsalderen? En studie gir nå nye svar i denne betente debatten, og funnene kan overraske deg som vurderer eller har gjennomgått inngrepet.**

Frykten for at sterilisering skal tukle med kroppens finstemte hormonbalanse og sende deg tidligere enn ventet inn i menopausen, er utbredt. Tanken er at når egglederne, som forbinder eggstokkene med livmoren, blir blokkert eller fjernet, kan blodtilførselen til eggstokkene bli påvirket. Dette kan teoretisk sett skade eggstokkvevet og redusere produksjonen av viktige hormoner som østrogen. Men stemmer egentlig dette?

## Myten om «post-tubal ligasjon syndrom»

Bekymringen er ikke tatt helt ut av løse luften. Noen teorier antyder at redusert blodgjennomstrømning i området rundt eggstokkene etter en tubal ligasjon kan føre til en raskere uttømming av eggreservene og dermed en tidligere overgangsalder. Dette har blitt knyttet til det såkalte «post-tubal ligasjon syndromet», et omdiskutert begrep som beskriver en rekke plager enkelte kvinner rapporterer etter sterilisering. Symptomene kan inkludere menstruasjonsforstyrrelser, humørsvingninger, nedsatt sexlyst, vaginal tørrhet og hetetokter – klassiske tegn på hormonelle endringer og begynnende menopause.

Logikken bak teorien er at blodforsyningen til eggstokkene, som kommer både fra eggstokkarterien og forbindelser fra livmorarterien, kan bli forstyrret når egglederne ødelegges. Dette, hevdes det, kan føre til skade på eggstokkvevet og en nedgang i hormonproduksjonen. Allerede i 1987 fant en studie av Riedel HH og kolleger at nivåene av østrogen og progesteron sank etter sterilisering av egglederne.

## Hva forskningen *faktisk* avslører nå

En studie publisert i *Obstetrics & Gynecology International Journal* i 2018 av Tayeh G. og medarbeidere, kaster imidlertid nytt lys over saken. Forskerne sammenlignet 50 kvinner som hadde gjennomgått tubal ligasjon med 50 kvinner i en kontrollgruppe som ikke hadde blitt sterilisert eller gjennomgått andre gynekologiske operasjoner. Alle kvinnene i studien hadde nådd menopause, definert som minst 12 måneders fravær av menstruasjon.

Resultatene var tydelige:
*   Gjennomsnittlig alder for menopause i gruppen som hadde blitt sterilisert var **48,86 år**.
*   I kontrollgruppen var gjennomsnittlig alder for menopause **49,56 år**.

Forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant (P=0,342). Med andre ord: **Studien fant ingen bevis for at tubal ligasjon fremskynder overgangsalderen.**

Forskerne så også på andre faktorer som alder, antall graviditeter (gravida), antall fødsler (para), vekt, høyde og kroppsmasseindeks (KMI). Heller ikke her fant de noen signifikante forskjeller mellom de to gruppene. Dette styrker konklusjonen om at tubal ligasjon, i denne studien, ikke så ut til å ha noen negativ innvirkning på tidspunktet for menopause.

## Et splittet forskningsfelt: Hvorfor så mye usikkerhet?

Selv om funnene fra Tayeh-studien er betryggende for mange, er det viktig å vite at forskningsfeltet som helhet er preget av motstridende resultater. Dette er en av hovedgrunnene til at usikkerheten rundt tubal ligasjon og menopause har vedvart.

Noen studier har, i likhet med den nevnte Riedel-studien, pekt på en mulig sammenheng mellom sterilisering og endringer i eggstokkenes funksjon eller tidligere menopause:
*   **Goynumer G. et al. (2009)** fant en signifikant forskjell i eggstokkenes volum og antall antrale follikler (små eggposer) ti måneder etter sterilisering.
*   **Ozyer S. et al. (2012)** antydet at sterilisering utført som et planlagt inngrep via mini-laparotomi kunne ha større negativ effekt på eggstokkreservene enn sterilisering utført under et keisersnitt.
*   **Kelekci S. et al. (2004)** rapporterte en økning i follikkelstimulerende hormon (FSH), et tegn på at eggstokkene jobber hardere, selv om de ikke fant redusert eggstokkreserve.
*   **Pokoradi AJ. et al. (2011)** og **Visvanathan et al. (2000)** fant begge at tubal ligasjon var assosiert med en yngre alder ved menopause.

På den andre siden finnes det også flere studier som, i likhet med Tayeh-studien, ikke finner noen slik negativ sammenheng, eller til og med positive effekter:
*   Allerede i 1994 konkluderte **Kusche M. et al.** med at de ikke fant endringer i hormonelle parametere i overgangsalderen, og heller ikke tidligere forekomst av syklusuregelmessigheter eller symptomer på eggstokksvikt hos steriliserte kvinner.
*   **Dede FS. et al. (2006)** fant at eggløsningsraten faktisk ble noe forbedret etter inngrepet, og at eggstokkreservene ikke ble negativt påvirket.
*   **Carmona F. et al. (2003)** fant ingen signifikante endringer i nivåene av FSH, luteiniserende hormon, østradiol og inhibin, selv om de observerte en noe større økning i FSH over tid hos steriliserte kvinner sammenlignet med kontroller.
*   **Cevrioglu AS. et al. (2004)** fant ingen forskjell i blodstrømmen til livmor eller eggstokker, eller i hormonsekresjon, sammenlignet med før inngrepet.
*   **Nichols HB. et al. (2013)** fant, i tråd med Tayeh-studien, ingen signifikant sammenheng mellom tubal ligasjon og alder ved menopause.

Denne mangelen på konsensus i litteraturen gjør det vanskelig å trekke bastante konklusjoner.

## Hva betyr dette for deg som vurderer sterilisering?

For kvinner som vurderer tubal ligasjon som en permanent prevensjonsmetode, kan disse sprikende forskningsresultatene virke forvirrende. Den gode nyheten fra Tayeh-studien er at den gir et solid datagrunnlag som *ikke* støtter frykten for en tidligere overgangsalder som direkte følge av selve inngrepet.

Dette betyr at når du veier fordeler og ulemper ved ulike prevensjonsmetoder, kan du ta med deg denne informasjonen. Selv om forskningen ikke er helt samstemt, peker denne og flere andre studier i retning av at tubal ligasjon sannsynligvis ikke påvirker tidspunktet for menopause i betydelig grad for de fleste kvinner.

Det er likevel viktig å diskutere alle aspekter ved sterilisering med legen din. Hver kvinne er unik, og faktorer som generell helse, familiehistorie og personlige preferanser spiller inn i valget av prevensjon.

## Viktig å vite: Studiens begrensninger

Som all forskning har også Tayeh-studien sine begrensninger, noe forfatterne selv er åpne om. Det er viktig å kjenne til disse for å sette funnene i riktig perspektiv:
*   **Retrospektiv case-kontroll studie:** Forskerne så tilbake på medisinske journaler. Slike studier kan være gode til å identifisere mulige sammenhenger, men de kan ikke med sikkerhet fastslå årsak og virkning like godt som fremtidsrettede, randomiserte studier.
*   **Manglende data:** Studien manglet informasjon om røykevaner og forekomst av endometriose hos deltakerne. Begge disse faktorene er kjent for å kunne påvirke alderen for menopause, og kunne derfor ha vært relevante å kontrollere for.
*   **Motstridende litteratur:** Som nevnt, de sprikende resultatene i eksisterende forskning gjør det generelt utfordrende å trekke sterke, endelige konklusjoner.

Disse begrensningene understreker behovet for mer forskning, men de ugyldiggjør ikke studiens funn om at det ikke ble funnet noen forskjell i menopausal alder mellom gruppene.

## Veien videre: Større studier trengs for klare svar

For å få et enda tydeligere bilde av de langsiktige effektene av tubal ligasjon på eggstokkenes funksjon og menopausal alder, er det behov for større, og gjerne randomiserte, kontrollerte studier. Slike studier, hvor man følger kvinner over tid etter sterilisering, vil kunne gi mer definitive svar og bidra til å løse opp i de motstridende funnene som preger feltet i dag. Inntil da må kvinner og helsepersonell basere seg på den samlede kunnskapen som finnes.

## Din sjekkliste før du bestemmer deg

Står du overfor valget om tubal ligasjon? Her er noen punkter å tenke gjennom:
*   **Grundig samtale med legen:** Diskuter alle prevensjonsalternativer, inkludert fordeler, ulemper, risiko og effektivitet ved tubal ligasjon. Legen din kan gi råd basert på din individuelle helsesituasjon.
*   **Vurder din livssituasjon:** Er du helt sikker på at du ikke ønsker (flere) barn? Tubal ligasjon er ment å være en permanent løsning.
*   **Forstå usikkerheten:** Vær klar over at forskningen på langtidseffekter som menopausal alder ikke er helt entydig. Denne studien fra 2018 gir imidlertid grunn til optimisme for de som frykter tidlig menopause.
*   **Informerte valg:** Baser din beslutning på den beste tilgjengelige informasjonen og hva som føles riktig for deg, ikke på ubegrunnet frykt.

Konklusjonen fra Tayeh-studien er altså oppløftende: Den fant ingen bevis for at kvinner som gjennomgår tubal ligasjon, kommer tidligere i overgangsalderen. Selv om forskningsfeltet fortsatt har ubesvarte spørsmål, gir dette et viktig bidrag til kunnskapen kvinner trenger for å ta informerte valg om egen reproduktiv helse.

**Kilde:**
Tubal ligation and early menopause: a case-control study. Tayeh G. et al. (2018). Obstetrics & Gynecology International Journal. DOI: https://doi.org/10.15406/ogij.2018.09.00314

Påvirker sterilisering (tubal ligasjon) når du kommer i overgangsalderen? En studie gir nye svar på om inngrepet fremskynder menopause.

Tubal ligation and early menopause: a case-control study

Sterilisering og menopause: Påvirker tubal ligasjon virkelig eggstokkenes funksjon?

**Drømmer du om å bli far, men opplever utfordringer? Ny forskning avslører en overraskende sterk kobling mellom livsstilen din, et stadig vanligere helseproblem kalt insulinresistens, og kvaliteten på sæden din. Det positive er at mye kan du påvirke selv gjennom enkle grep i hverdagen – og det starter ofte på tallerkenen din og med hvordan kroppen din håndterer energi.**

Kampen for å bli foreldre kan være tøff, og ofte rettes søkelyset mot kvinnens helse. Men mannens fruktbarhet er minst like viktig, og forskning viser at den er under press. Visste du at det du spiser, og hvordan kroppen din bearbeider sukker, kan ha direkte innvirkning på «svømmernes» form og evne til å nå målet? Et vanlig, men ofte udiagnostisert, helseproblem kan være en skjult bremsekloss for mange menn.

## Den moderne mannens fertilitetsutfordring

Det er en økende bekymring globalt: Kvaliteten på menns sæd ser ut til å synke. Forskere peker på at vår moderne livsstil, preget av mer stillesitting, stress og et kosthold med mye bearbeidet mat, kan være en betydelig årsak. Kroppen vår er rett og slett ikke alltid tilpasset de raske endringene i hvordan vi lever. Dette kan føre til ulike helseproblemer, inkludert et som i økende grad kobles til mannlig fruktbarhet: insulinresistens.

## Insulinresistens: Den tause fienden for sædkvaliteten?

Du har kanskje hørt om insulinresistens (IR) i forbindelse med diabetes type 2, men det er en tilstand som kan påvirke kroppen lenge før en diabetesdiagnose. Enkelt forklart betyr insulinresistens at kroppens celler ikke lenger reagerer like godt på hormonet insulin. Insulinets jobb er å hjelpe sukker (glukose) fra blodet inn i cellene, der det brukes som energi. Når cellene blir «resistente», må bukspyttkjertelen produsere enda mer insulin for å prøve å gjøre jobben. Samtidig kan leveren begynne å produsere mer glukose. Dette skaper en ubalanse.

Studier, inkludert en nylig publisert i *Journal of Clinical Medicine* av Zanko A. og kolleger, antyder at menn faktisk kan ha lavere følsomhet for insulin i kroppen sammenlignet med kvinner. Insulinresistens er ofte knyttet til overvekt og metabolsk syndrom, tilstander som igjen er assosiert med dårligere fruktbarhet.

Men hvordan påvirker IR sædkvaliteten direkte? Forskerne ser flere mulige mekanismer:
*   **Hormonell ubalanse:** IR kan forstyrre nivåene av kjønnshormoner, inkludert testosteron, som er avgjørende for sædproduksjonen.
*   **Oksidativt stress:** Ubehandlet insulinresistens kan føre til høyt blodsukker (hyperglykemi). Dette øker produksjonen av skadelige stoffer kalt reaktive oksygenforbindelser (ROS), også i testiklene. Disse ROS kan skade sædcellenes DNA og redusere deres funksjon.
*   **Inflammasjon:** Både insulinresistens og overvekt er forbundet med en lavgradig, kronisk betennelsestilstand i kroppen, noe som også kan påvirke sædproduksjonen negativt.

Studien fant en klar sammenheng mellom tilstedeværelsen av insulinresistens og dårligere sædkvalitet, spesielt når det gjelder sædcellenes bevegelighet (motilitet) – altså deres evne til å svømme effektivt. God bevegelighet er helt kritisk for at en sædcelle skal kunne nå og befrukte egget.

## Kostholdets kraft: Vitaminer og mineraler i førersetet

Den gode nyheten er at mange av faktorene som påvirker både insulinresistens og sædkvalitet, kan endres. Kostholdet ditt spiller en nøkkelrolle. Studien til Zanko et al. understreker hvor viktig inntaket av vitaminer og mineraler er.
Forskerne utviklet indekser for å måle kvaliteten på deltakernes kosthold, inkludert en Vitamin Consumption Index (VCI) og en Mineral Consumption Index (MCI).

Resultatene var tydelige:
*   Menn med et høyere inntak av mikronæringsstoffer hadde generelt bedre score på sædcellebevegelighet.
*   Det var en statistisk signifikant, svak positiv sammenheng mellom VCI (vitamininntak) og sædcellebevegelighet for alle deltakerne. Det betyr at jo bedre vitamininntaket var, desto bedre tenderte bevegeligheten å være.
*   Det ble også funnet statistisk signifikante forskjeller i mineralinntaket (MCI) mellom menn med normal og nedsatt sædcellebevegelighet. De med normal bevegelighet hadde et høyere inntak.

Forskerne trekker frem viktigheten av antioksidantrike dietter, som middelhavskostholdet. Slike dietter er rike på frukt, grønnsaker, fullkorn, fisk og sunt fett, og inneholder mange av de vitaminene og mineralene som ser ut til å beskytte sædcellene. Vitaminer som vitamin E (en kraftig antioksidant) og vitamin C (som forhindrer skade på fettstoffer i cellene) nevnes spesielt i forskningslitteraturen for deres positive effekter. Studien inkluderte en rekke viktige vitaminer i sin VCI-analyse, som vitamin A, B-vitaminer (inkludert folsyre og B12), og vitamin D, i tillegg til E og C. Blant mineralene i MCI var blant annet sink, magnesium og kalsium.

Den typiske vestlige dietten, ofte fattig på vitaminer og full av bearbeidede produkter, utgjør derimot en helserisiko og kan forverre både insulinresistens og fruktbarhetsproblemer.

## Overvekt og kosthold: En dobbel effekt på fruktbarheten

Et spesielt interessant funn i studien gjaldt menn i kategorien overvektige (basert på BMI). For denne gruppen fant forskerne en **sterk og statistisk signifikant positiv sammenheng** mellom vitamininntaket (VCI) og sædcellebevegelighet. Dette antyder at for menn som bærer ekstra kilo, kan et vitaminrikt kosthold være ekstra viktig for å opprettholde god sædkvalitet. Overvekt er i seg selv en risikofaktor for insulinresistens, så et sunt kosthold kan her gi en dobbel gevinst ved å både forbedre insulinfølsomheten og direkte støtte sædcellenes helse.

## Abstinens før prøven: Timing er avgjørende

Skal du levere en sædprøve for analyse? Da er det én ting til du bør tenke på: hvor lenge det er siden forrige utløsning. Studien bekrefter tidligere forskning som viser at varigheten av seksuell abstinens påvirker resultatene.
For å få mest mulig nøyaktige diagnostiske resultater, anbefales det vanligvis en abstinensperiode på mellom 2 og 7 dager.
*   **Kortere abstinens (opptil 4 dager):** Kan være gunstig for sædcellenes bevegelighet, form (morfologi) og mengden DNA-skade.
*   **Lengre abstinens (etter 5. dag):** Kan gi større sædvolum og høyere totalt antall sædceller.

Diskuter gjerne dette med legen din for å sikre at prøven gir et best mulig bilde av din situasjon.

## Slik kan du ta grep: Praktiske råd for bedre sædkvalitet

Basert på denne og lignende forskning, er det flere konkrete ting du kan vurdere for å forbedre din fruktbarhet:

*   **Sjekk for insulinresistens:** Spesielt hvis du sliter med å bli far, eller hvis du er i risikosonen for metabolsk syndrom (f.eks. overvekt, høyt blodtrykk), kan det være lurt å be legen din om å undersøke insulinfølsomheten din. Dette kan gjøres med blodprøver som måler fasteblodsukker og insulin (f.eks. HOMA-IR eller Matsuda-indeksen).
*   **Prioriter et næringsrikt kosthold:**
    *   Spis mer frukt, bær og grønnsaker – sikt på «fem om dagen» i ulike farger.
    *   Velg fullkornsprodukter fremfor raffinerte kornvarer.
    *   Inkluder fet fisk (laks, makrell, sild) et par ganger i uken for sunt fett og vitamin D.
    *   Bruk sunne fettkilder som olivenolje, nøtter, frø og avokado.
    *   Begrens inntaket av sukkerholdig drikke, godteri, bearbeidet kjøtt og ferdigmat.
*   **Vurder vitamintilskudd i samråd med lege:** Spesielt hvis kostholdet ditt ikke er optimalt, eller hvis du har påvist insulinresistens, kan tilskudd av visse vitaminer og mineraler (spesielt antioksidanter) være gunstig. Diskuter dette med legen din.
*   **Hold en sunn vekt:** Hvis du er overvektig, kan selv et moderat vekttap forbedre både insulinfølsomheten og sædkvaliteten.
*   **Vær fysisk aktiv:** Regelmessig, moderat trening har positiv effekt på insulinfølsomheten og generell helse. Unngå imidlertid ekstremt hard trening over lang tid, da det i noen tilfeller kan ha motsatt effekt på sædkvaliteten.
*   **Håndter stress:** Kronisk stress kan påvirke både hormoner og øke oksidativt stress i kroppen. Finn metoder for stressmestring som fungerer for deg.
*   **Tenk på abstinenstid:** Følg anbefalingene for seksuell abstinens før du leverer en sædprøve.

## Veien videre: Hva sier forskerne nå?

Forskerne bak studien understreker at det moderne levesettet har en negativ innvirkning på mannlig fruktbarhet. De peker på inntak av vitaminer og mineraler, spesielt fra antioksidantrike dietter som middelhavskosten, som nøkkelfaktorer menn selv kan endre.
De utviklet også en modell som, basert på faktorer som insulinfølsomhet (Matsuda-indeksen), vitamininntak og varighet av seksuell abstinens, kunne forutsi score på sædcellebevegelighet.
Fremtidig forskning vil fokusere på å validere denne modellen ytterligere og utforske mer detaljert hvordan livsstilsendringer, spesielt vitamintilskudd, kan forbedre fruktbarheten hos menn, særlig de med insulinresistens.

Å ta vare på fruktbarheten handler om å ta vare på hele kroppen. Små, bevisste valg i hverdagen kan utgjøre en stor forskjell – ikke bare for din generelle helse, men også for sjansene til å oppfylle drømmen om å bli far.

---
**Kilde:**
The Influence of Lifestyle on Male Fertility in the Context of Insulin Resistance—Identification of Factors That Influence Semen Quality. Za´nko A. et al. (2024). *Journal of Clinical Medicine*. DOI: https://doi.org/10.3390/jcm13102797

Ny forskning viser hvordan kosthold, insulinresistens og livsstil påvirker mannlig fruktbarhet og sædkvalitet. Få praktiske tips for å forbedre sjansene.

The Influence of Lifestyle on Male Fertility in the Context of Insulin Resistance—Identification of Factors That Influence Semen Quality

Kosthold, insulinresistens og mannlig fruktbarhet: Slik påvirker livsstilen din sædkvaliteten

**Sjokk-resultater fra ny studie: Når det gjelder råd om erektil dysfunksjon, blir erfarne urologer slått ned i støvlene av kunstig intelligens. AI-chatroboter gir nemlig betydelig mer nøyaktige, grundige og objektive svar – og det med klar margin.**

Erektil dysfunksjon (ED) er et mareritt for mange menn, men et tema få snakker åpent om. Når potensen svikter, forventer man de beste rådene fra legespesialister. Men tenk om den skarpeste rådgiveren ikke er et menneske i hvit frakk, men en datamaskin? En fersk studie fra USA kaster et brutalt ærlig lys over hvem som faktisk leverer varene når det gjelder ED-informasjon. Svaret kan overraske deg, og det utfordrer våre forestillinger om hvor vi finner den beste ekspertisen.

## Maskin mot menneske: Den store kunnskapstesten
Forskere ved The University of Chicago bestemte seg for å sette kunstig intelligens på en skikkelig prøve. De formulerte 15 standard kliniske spørsmål om erektil dysfunksjon. Spørsmålene dekket alt fra årsaker og risikofaktorer til ulike behandlingsalternativer – den typen spørsmål menn ofte stiller sin lege.
På den ene siden av «bokseringen» sto to erfarne, sertifiserte urologer – spesialister på nettopp slike tilstander. På den andre siden: to av dagens mest avanserte AI-baserte språkmodeller, nemlig ChatGPT og Google Bard.
For å sikre en rettferdig og objektiv bedømmelse, ble alle svarene – både fra legene og AI-robotene – anonymisert. Deretter ble de vurdert av en tredje, uavhengig sertifisert urolog. Denne «dommeren» ante ikke hvem som hadde skrevet hvilket svar, og brukte anerkjente faglige retningslinjer fra American Urological Association (AUA) som målestokk. Svarene ble vurdert etter tre klare kriterier:
*   **Nøyaktighet:** Hvor korrekt var informasjonen?
*   **Robusthet:** Hvor grundig, dekkende og omfattende var svaret?
*   **Objektivitet:** Var svaret upartisk og uten skjevheter?

## Overraskende utklassing: AI tar en knusende seier
Resultatene, som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet *Journal of Sexual Medicine*, er egnet til å heve mer enn ett øyenbryn. Kunstig intelligens leverte svar som var signifikant bedre enn urologenes på *samtlige* punkter.
Statistisk sett var forskjellene krystallklare (med en p-verdi under 0.01 for de som er opptatt av slikt), noe som betyr at det er ekstremt usannsynlig at disse resultatene skyldes tilfeldigheter. AI-svarene var rett og slett overlegne.
Studien avslørte også en intern rangering blant de digitale hjernene: Google Bard presterte aller best og fikk de høyeste poengsummene på tvers av alle kriterier, med ChatGPT hakk i hæl.
Og urologene? Deres svar ble vurdert til å være i gjennomsnitt hele 38 % dårligere enn svarene fra AI-modellene. Det er en betydelig forskjell når det gjelder kvaliteten på helseråd.

## Derfor knuser maskinen eksperten
Hvordan kan en samling algoritmer uten medisinsk embetseksamen utkonkurrere spesialister med årevis av klinisk erfaring? Svaret er like enkelt som det er brutalt: AI-språkmodellene har tilgang på, og kan prosessere, en nesten ufattelig mengde informasjon.
*   **Gigantisk kunnskapsbase:** De er trent på enorme datamengder, inkludert medisinsk litteratur, forskningsartikler og kliniske retningslinjer fra hele verden. Tenk deg en superhjerne som har lest alt som er verdt å lese om ED, og husker hver minste detalj.
*   **Lynrask analyse:** De kan hente og sammenstille relevant informasjon på sekunder – en oppgave som ville tatt et menneske uker, måneder, eller til og med år.
*   **Strukturert og konsist:** De er designet for å levere klare, velorganiserte og lettfattelige svar, uten unødvendig prat.
*   **Potensielt mindre «menneskelig feil»:** Selv om AI kan arve skjevheter fra dataene de er trent på, er de i teorien mindre påvirket av en dårlig dag på jobben, personlige preferanser eller kunnskap som ikke er helt oppdatert, enn et menneske kan være.
Det er viktig å huske at AI-en ikke "tenker" eller "føler" slik vi gjør. Den er en ekstremt avansert mønstergjenkjenner og informasjonsformidler. Og i denne studien gjorde den jobben med å formidle korrekt og grundig informasjon bedre enn menneskene.

## AI som din nye, private rådgiver?
Disse funnene er ikke bare akademisk interessante – de kan få direkte betydning for deg som sliter med ereksjonsproblemer, eller andre urologiske plager. AI-chatroboter kan bli en kraftfull, ny alliert i jakten på god helseinformasjon:
*   **Umiddelbare svar, døgnet rundt:** Lurer du på vanlige årsaker til ED, eller hvilke livsstilsendringer som kan ha effekt? En AI kan gi deg solid, grunnleggende informasjon på et blunk, når som helst du trenger det.
*   **Diskresjon garantert:** For mange er ED et ømtålig og pinlig tema. Med en AI-chatbot kan du søke kunnskap helt anonymt, uten å måtte dele dine bekymringer ansikt til ansikt med noen før du er klar for det.
*   **Bedre forberedt til legebesøket:** Bruk AI til å få en grunnleggende forståelse av tilstanden din. Slik kan du stille mer presise og relevante spørsmål, og få mer ut av den dyrebare tiden med urologen.
Forskerne bak studien er klare i sin tale: AI har et "lovende potensial" for å forbedre pasientbehandlingen og kan effektivt håndtere mange av de vanligste spørsmålene knyttet til erektil dysfunksjon.

## Ikke kast legen på dør helt ennå
Selv om AI-assistentene briljerte i denne testen, er det for tidlig å avskrive urologene og andre helsearbeidere. Forskerne selv maner til forsiktighet og understreker at "utbredt klinisk bruk og adopsjon av AI-chatroboter krever ytterligere evaluering i sammenheng med klinisk beslutningstaking."
En AI er et verktøy – et ekstremt kraftig et, men fortsatt bare et verktøy. Den kan ikke erstatte den menneskelige ekspertisen, den kliniske erfaringen og empatien du møter hos en lege. En AI kan for eksempel ikke:
*   **Stille en sikker diagnose:** Dette krever en grundig, individuell vurdering som inkluderer fysisk undersøkelse, relevante prøver og en dyptgående samtale om din unike helsesituasjon.
*   **Skreddersy behandling:** Din helse, livsstil, andre medisiner du bruker, og personlige preferanser er unike. En lege kan tilpasse råd og behandling på en måte AI foreløpig ikke klarer. Den ser ikke hele deg.
*   **Gi menneskelig støtte og forståelse:** Noen ganger er en lyttende og empatisk fagperson det aller viktigste, spesielt når man tar opp sensitive temaer. Dette kan ingen algoritme tilby.

## Fremtiden er her: Lege og maskin, hånd i hånd?
Denne studien er mer enn bare et tankevekkende eksperiment; den signaliserer et skifte. Kunstig intelligens er ikke lenger forbeholdt science fiction-filmer – den er i ferd med å bli en reell og potent aktør innen medisin og helse. Når det gjelder å levere presis, omfattende og upartisk informasjon om et såpass komplekst tema som erektil dysfunksjon, ser det ut til at AI allerede har tatt en solid ledelse.
Veien videre handler neppe om å velge mellom menneske eller maskin, men om å finne de beste måtene å la dem samarbeide på. AI kan bli legens nye super-assistent: et verktøy som hjelper helsepersonell med å holde seg faglig oppdatert på enorme informasjonsmengder, frigjør tid til direkte pasientkontakt, og gir pasienter enklere og raskere tilgang til pålitelig helseinformasjon.
Den menneskelige berøringen, den erfaringsbaserte intuisjonen, evnen til å se hele pasienten og ta komplekse, individuelle avgjørelser – det vil fortsatt være legens unike og uerstattelige bidrag.
Så, neste gang du har spørsmål om erektil dysfunksjon, kan en AI-chatbot være et utmerket sted å starte for å innhente kunnskap og forberede deg. Men husk: den endelige diagnosen og den personlige behandlingsplanen må du fortsatt få fra en kvalifisert lege av kjøtt og blod.

---
**Kilde:**
(109) Assessment of Artificial Intelligence and ChatGPT Quality in the Management of Erectile Dysfunction. Raheem O.A. et al. (2024). Journal of Sexual Medicine. DOI: https://doi.org/10.1093/jsxmed/qdae002.099
---

Sjokkerende studie: AI gir bedre råd om erektil dysfunksjon enn urologer. Les hvordan Google Bard og ChatGPT utkonkurrerte legene i nøyaktighet.

(109) Assessment of Artificial Intelligence and ChatGPT Quality in the Management of Erectile Dysfunction

AI vs. urologer: Hvem gir best råd om erektil dysfunksjon?

**Føler du deg ofte stresset? Det kan koste deg mer enn nattesøvnen. Ny innsikt avslører hvordan kronisk stress, spesielt psykososialt press, kan sabotere dine innerste biologiske prosesser og true selve evnen til å få barn. Fra eggceller og sædceller til graviditet og fødsel – stress kaster lange skygger over reproduktiv helse, og effektene kan merkes fra fosterlivet og gjennom hele den fruktbare alderen.**

## Hva skjer i kroppen når stresset tar overhånd?

Stress er mer enn bare en følelse. Det er kroppens eldgamle alarmreaksjon på trusler, enten de er reelle farer eller dagliglivets konstante press. Når stresset biter seg fast, settes en kaskade av fysiologiske endringer i gang. Hjernen, nærmere bestemt hypothalamus, fyrer av signaler til hypofysen, som igjen kommanderer binyrene til å pumpe ut stresshormoner som kortisol. Dette systemet, kjent som HPA-aksen (hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen), er designet for å gi oss superkrefter til å kjempe eller flykte. Men når alarmen aldri slås av, går systemet fra å være en livredder til å bli en helsetyv. Og en av de første funksjonene som ofres når kroppen er i konstant kriseberedskap, er reproduksjonen. Biologisk sett er det logisk: I en faresituasjon er det ikke tid for å lage barn.

## Den usynlige fienden: Slik saboterer stress din fruktbarhet

Forskningen, sammenfattet i en omfattende analyse av A.G. Reznikov i *Fiziolohichnyĭ zhurnal*, tegner et bekymringsfullt bilde. Stress kan forstyrre nesten alle aspekter ved reproduksjonen:
*   Modningen av kjønnsceller (egg og sædceller)
*   Sexlyst (libido) og seksuell atferd
*   Parring og befruktning
*   Graviditetens forløp og selve fødselen

Det er spesielt det psykososiale stresset – press på jobb, økonomiske bekymringer, vanskelige relasjoner, eller store samfunnsmessige kriser som pandemier og krig – som pekes ut som en hovedårsak til disse problemene. Kroppen skiller ikke mellom en sabeltanntiger og en truende deadline; stressreaksjonen er den samme, og den kan ha ødeleggende konsekvenser for familieplanene.

## Hormonenes maktkamp: Når stressaksen kupper kontrollen

Kjernen i problemet ligger i et intrikat samspill mellom kroppens hormonsystemer. HPA-aksen, som styrer stressresponsen, og HPG-aksen (hypothalamus-hypofyse-gonade-aksen), som regulerer kjønnshormoner og reproduksjon (eggstokker hos kvinner, testikler hos menn), er i en evig balansekamp. Når HPA-aksen er overaktiv på grunn av kronisk stress, sender den signaler som direkte hemmer HPG-aksen.

Stresshormonet kortisol, sammen med andre stoffer som CRH (kortikotropinfrigjørende hormon) og beta-endorfin, kan redusere produksjonen av GnRH (gonadotropinfrigjørende hormon) fra hypothalamus. Mindre GnRH betyr at hypofysen skiller ut mindre LH (luteiniserende hormon) og FSH (follikkelstimulerende hormon) – nøkkelhormonene som styrer eggmodning, eggløsning og testosteronproduksjon.

I tillegg til denne hormonelle dragkampen, spiller også oksidativt og nitrosativt stress en viktig rolle. Dette er en form for «indre rust» i cellene, forårsaket av en ubalanse mellom skadelige frie radikaler og kroppens antioksidantforsvar. Kronisk stress øker produksjonen av disse skadelige stoffene, som kan skade kjønnsceller og forstyrre reproduktive vev.

## Fra unnfangelse til voksenliv: Stressets langvarige skygge

Stressets negative innvirkning på reproduksjonen er ikke begrenset til en bestemt livsfase. Det kan påvirke oss fra før vi i det hele tatt er unnfanget, og gjennom hele livet.

### Før du ble født: Mors stress kan prege din fremtid
Det er nå solid dokumentert at stress hos mor før og under graviditeten kan ha dyptgripende og langvarige konsekvenser for barnets reproduktive helse.
*   **Tidlig risiko:** Høye kortisolnivåer hos mor tidlig i svangerskapet er knyttet til økt risiko for spontanabort, ofte på grunn av svikt i progesteronproduksjonen, som er kritisk for å opprettholde graviditeten.
*   **Langtidseffekter på sønner:** Studier, som den omfattende "The Raine Study", har vist at menn i 20-årsalderen, hvis mødre opplevde betydelig stress under graviditeten (spesielt i første trimester), hadde redusert reproduktivt potensial.
*   **Langtidseffekter på døtre:** Den samme studien fant at jenter hvis mødre var stresset sent i svangerskapet, oftere fikk tidlig første menstruasjon (menarke), større livmor og flere store follikler i eggstokkene.
*   **Dyremodeller bekrefter:** Forsøk på rotter viser at stress hos drektige mødre kan føre til forsinket kjønnsmodning, svakere hormonell aktivitet i testikler og eggstokker, og redusert fruktbarhet hos avkommet. Noen studier har til og med vist effekter over flere generasjoner.
*   **Hjernens utvikling:** Spesielt kritisk er stress under perioden for seksuell differensiering av hjernen i fosterlivet. Hos guttefostre kan mors stress føre til en "demaskulinisering" av hjernen, noe som i voksen alder kan gi endret seksuell atferd og svakere respons på kjønnshormoner, selv med normale testosteronnivåer. Hos jentefostre kan stress føre til økt produksjon av andogener (mannlige kjønnshormoner) fra binyrene, som kan "maskulinisere" hjernens utvikling og påvirke senere seksuell atferd.
*   **Far spiller også en rolle:** Det er ikke bare mors stress som teller. Kronisk psykologisk stress hos far *før* unnfangelsen kan også påvirke avkommets reproduktive helse. Studier på mus har vist at stress hos hannmus førte til epigenetiske endringer i sædcellene, som ble arvet av de neste to generasjonene og resulterte i færre og dårligere sædceller hos avkommet.

### Tenårenes stormer: Pubertet under press
Puberteten er en sårbar periode preget av store hormonelle omveltninger. Ironisk nok er kroppens stressrespons (HPA-aksen) ofte kraftigere i tenårene enn i voksen alder, spesielt hos jenter.
*   **Forskjellig effekt på gutter og jenter:** Stress i før-pubertet og pubertet ser ut til å forsinke puberteten hos gutter, men kan fremskynde den hos jenter (tidlig menarke).
*   **Amenoré hos jenter:** Samtidig er stress hos unge jenter en vanlig årsak til primær hypothalamus-amenoré – en tilstand der menstruasjonen uteblir på grunn av at hjernen (hypothalamus) ikke sender de riktige signalene (GnRH, LH, FSH) til eggstokkene. Dette er en vanlig årsak til infertilitet, og nesten 60 % av disse pasientene utvikler også polycystiske eggstokker (PCOS).
*   **Endret seksuell atferd:** Dyrestudier viser at stress i puberteten kan påvirke seksuell motivasjon og atferd.

### Voksenlivets prøvelser: Kampen mot stress-relatert infertilitet
Kvinner ser ut til å være mer sårbare for stressinduserte reproduktive problemer enn menn, noe som dels skyldes kvinners større emosjonelle følsomhet og en mer kompleks og syklisk reproduktiv fysiologi. Psykososialt stress er en hovedfaktor, og det anslås at stress er en medvirkende årsak til infertilitet i rundt 30 % av tilfellene.
*   **Kvinnens utfordringer:**
    *   **Menstruasjonsforstyrrelser:** Uregelmessig menstruasjon, manglende eggløsning, og "krigstidens amenoré" (menstruasjonsstopp under ekstremt stressende forhold, som krig) er velkjente konsekvenser.
    *   **Hormonell ubalanse:** Forhøyet kortisol hemmer GnRH, LH og FSH. Stress kan også føre til økt prolaktin, som ytterligere forstyrrer eggstokkfunksjonen og progesteronproduksjonen. Resultatet kan være lave nivåer av østrogen og progesteron.
    *   **Andre lidelser:** Stress kan forverre tilstander som endometriose, føre til tidlig overgangsalder, problemer med implantasjon av embryo, økt risiko for tidlig graviditetstap og for tidlig fødsel. Eggkvaliteten kan også svekkes.
    *   **IVF og stress:** Studier har vist at stressnivået hos både kvinnen og mannen (målt f.eks. via alfa-amylase i spytt) kan påvirke sjansene for å lykkes med prøverørsbehandling (IVF), blant annet gjennom dårligere sædkvalitet og færre embryoer av god kvalitet.
    *   **Sexlyst:** Nedsatt libido og problemer med å oppnå orgasme er også vanlige følger av stress.
*   **Mannens utfordringer:**
    *   **Svekket fruktbarhet:** Kronisk stress kan føre til nedsatt fruktbarhetspotensial, redusert sexlyst, dårligere sædkvalitet (færre sædceller, dårligere bevegelighet) og tidlig andropause (mannlig overgangsalder).
    *   **Konkrete tall:** En dansk studie viste at menn med høyest selvrapportert stress hadde 38 % lavere sædcellekonsentrasjon og 34 % færre sædceller totalt, sammenlignet med menn med moderat stress.

## Livsstil i fokus: Din rolle i regnestykket

Studien understreker at livsstilen til kommende foreldre spiller en rolle for hvordan stress påvirker den reproduktive helsen. Dette antyder at selv om vi ikke alltid kan kontrollere stressfaktorene rundt oss, kan vi potensielt påvirke hvordan kroppen vår håndterer dem. En sunn livsstil med balansert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og tilstrekkelig søvn kan bidra til å bygge motstandskraft mot stress. Motsatt kan en usunn livsstil forsterke de negative effektene.

## Hva kan du gjøre? Veier til bedre reproduktiv helse

Kunnskapen om hvordan stress påvirker reproduksjonen er grunnlaget for både forebyggende og behandlende strategier. Selv om denne studien ikke går i detalj på spesifikke behandlinger, peker den på viktigheten av å:
*   **Anerkjenne stress som en faktor:** Det første steget er å forstå at stress kan ha en reell, fysisk innvirkning på din evne til å få barn.
*   **Identifisere stresskilder:** Prøv å kartlegge hva som utløser stress i ditt liv. Er det jobben, økonomien, relasjoner eller andre faktorer?
*   **Implementere stressmestringsteknikker:** Teknikker som mindfulness, meditasjon, yoga, pusteøvelser, og regelmessig mosjon kan bidra til å redusere stressnivået.
*   **Søke støtte:** Snakk med partneren din, venner, familie eller en terapeut om det du opplever. Noen ganger kan det å dele byrden lette presset.
*   **Vurdere livsstilsendringer:** Et sunt kosthold, nok søvn og fysisk aktivitet kan styrke kroppens motstandskraft.
*   **Konsultere helsepersonell:** Hvis du sliter med å bli gravid eller opplever reproduktive problemer, og mistenker at stress kan spille en rolle, ta det opp med legen din eller en fertilitetsklinikk. De kan hjelpe med å utrede årsaker og diskutere mulige tiltak.

## Forskningens grenser

Det er verdt å merke seg at mange av studiene som ligger til grunn for denne kunnskapen er utført på laboratoriedyr, hovedsakelig rotter. Selv om disse modellene gir verdifull innsikt i de grunnleggende biologiske mekanismene, er det viktig med videre forskning for å fullt ut forstå kompleksiteten hos mennesker.

## Ta stress på alvor: Din fruktbarhet kan avhenge av det

Budskapet er tydelig: Stress er ikke bare en mental belastning, men en kraftig fysiologisk faktor som kan forme din reproduktive skjebne. Å ta grep for å håndtere stress er derfor ikke bare viktig for din generelle velvære, men kan være avgjørende for drømmen om å stifte familie. Ved å forstå sammenhengene og ta aktive valg, kan du bidra til å beskytte din reproduktive helse i en stadig mer krevende verden.

**Kilde:**
Stress-induced disorders of reproductive functions. Reznikov A.G. (2023). Fiziolohichnyĭ zhurnal. DOI: https://doi.org/10.15407/fz69.06.097

Oppdag hvordan psykososialt stress og livsstil kan påvirke din reproduktive helse via hormonelle ubalanser, fra fosterliv til voksen alder.

Stress-induced disorders of reproductive functions

Stress og reproduksjon: Hvordan psykososiale faktorer og livsstil former den reproduktive helsen via hormonelle akser

**Englands kamp mot saltet har resultert i en formidabel helsegevinst: Nesten 200 000 færre tilfeller av for tidlig hjertesykdom og slag, over en halv million ekstra leveår med god livskvalitet, og milliarder av pund spart i helseutgifter. En studie avslører hvordan et nasjonalt program for saltkutt har gitt resultater som vekker oppsikt, og peker samtidig på et enda større potensial hvis innsatsen trappes opp.**

## Slik knekte England saltkoden
Tenk deg en nasjonal dugnad, ikke med malerkoster og river, men med saltbøsser og matoppskrifter. Det er i praksis det England satte i gang med i 2003. Målet var enkelt, men ambisiøst: Å få ned befolkningens skyhøye saltinntak for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Resultatene, som er analysert i en omfattende studie publisert i tidsskriftet *Hypertension*, er slående. Mellom 2000 og 2018 klarte engelskmennene å redusere sitt gjennomsnittlige daglige saltinntak fra 9,38 gram til 8,38 gram per voksen. En reduksjon på ett gram høres kanskje ikke dramatisk ut, men effekten på folkehelsen har vært formidabel.

## Hvorfor er salt så farlig?
For mye salt i kosten er en kjent risikofaktor for høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk er igjen en av de viktigste årsakene til alvorlige hjerte- og karsykdommer, som iskemisk hjertesykdom (ofte kalt koronar hjertesykdom, som kan føre til hjerteinfarkt) og hjerneslag. Faktisk anslås det at høyt blodtrykk er ansvarlig for halvparten av all iskemisk hjertesykdom og over 60 % av alle slag.

Det engelske programmet tok tak i dette ved å jobbe tett med matindustrien for å gradvis redusere saltinnholdet i bearbeidede matvarer. Siden rundt 80 % av saltet vi får i oss kommer fra slik mat – alt fra brød og pålegg til ferdigretter og snacks – var dette en smart strategi. Endringene skjedde gradvis, så smått at folk flest ikke merket forskjell på smaken.

## Tallenes klare tale: Færre syke, flere friske leveår
Forskerne bak studien brukte en avansert modell for å beregne de langsiktige effektene av saltkuttet. Og tallene er imponerende. Frem til 2050 anslås det at programmet, selv om saltinntaket skulle forbli på 2018-nivå, vil ha forhindret:
*   **83 140 tilfeller** av for tidlig iskemisk hjertesykdom (sykdom som rammer før 75 års alder).
*   **110 730 tilfeller** av for tidlig hjerneslag.

Dette betyr totalt nesten 194 000 færre alvorlige sykdomstilfeller som følge av saltkuttet så langt. Men gevinsten stopper ikke der. Programmet beregnes også å ha generert hele **542 850 ekstra kvalitetsjusterte leveår** (QALYs) for den voksne befolkningen i England innen 2050. Et kvalitetsjustert leveår er et mål som kombinerer lengre levetid med god helse og livskvalitet.

Allerede i perioden 2000 til 2018, da saltinntaket ble redusert, så man konkrete resultater. Modellen estimerte at 27 630 færre tilfeller av for tidlig iskemisk hjertesykdom og 39 250 færre tilfeller av for tidlig slag ble unngått i disse årene.

## Milliarder spart: En sunn investering
En sunnere befolkning betyr også lavere kostnader for helsevesenet. Studien viser at saltkuttprogrammet er en ekstremt lønnsom investering. Frem mot 2050 anslås det at de reduserte sykdomstilfellene vil spare det engelske helsevesenet for hele **1,64 milliarder pund** (tilsvarende nesten 22 milliarder norske kroner med dagens kurs).

Ser man på de totale besparelsene, inkludert reduserte kostnader til pleie og omsorg (social care), stiger tallet til svimlende 7,1 milliarder pund. Kostnadene for selve programmet, som inkluderte overvåking og informasjonskampanjer, var til sammenligning beskjedne, rundt 190 millioner pund over hele perioden frem til 2050. Kort sagt: Enorm avkastning på investerte midler.

## Potensialet er enda større: Verdens helseorganisasjons mål
Selv om resultatene er gode, viser studien at det er mer å hente. Verdens helseorganisasjon (WHO) har et mål om at det gjennomsnittlige saltinntaket i befolkningen skal ned til 5 gram per dag. England er, som de fleste andre land, fortsatt et stykke unna dette målet.

Forskerne regnet derfor på hva som ville skje hvis England klarte å nå WHOs mål innen 2030. Gevinstene ville vært massive:
*   Ytterligere **87 870 færre tilfeller** av for tidlig iskemisk hjertesykdom.
*   Ytterligere **126 010 færre tilfeller** av for tidlig hjerneslag.
*   Ytterligere **1,26 milliarder pund** spart i helseutgifter.

Dette ville altså doblet de allerede imponerende resultatene av programmet.

## En vekker: Innsatsen har stagnert
Til tross for den tidlige suksessen, peker studien på en bekymringsfull utvikling: Saltreduksjonen i England har stagnert de siste årene. Etter en betydelig nedgang frem til rundt 2014, flatet utviklingen ut, og for menn økte faktisk saltinntaket noe igjen frem mot 2018.

Dette understreker behovet for en fornyet og forsterket innsats. Forskerne er klare i sin anbefaling: Å styrke saltreduksjonsprogrammet bør ha høy prioritet for å ytterligere redusere byrden av hjerte- og karsykdommer.

## Noen forbehold i forskningen
Forskerne er åpne om studiens begrensninger. For eksempel manglet det data for saltinntak hos personer over 64 år, så man måtte anta at deres inntak tilsvarte gruppen 50-64 år. En annen viktig nyansering er at det statlige saltreduksjonsprogrammet antas å stå for omtrent halvparten av den observerte nedgangen i saltinntak mellom 2000 og 2018. Andre faktorer, som økt bevissthet i befolkningen, kan også ha spilt inn.

Selv når forskerne justerte for dette, og antok at programmet kun sto for halvparten av reduksjonen, var resultatene fortsatt svært positive, med titusenvis av sparte liv og milliarder i besparelser.

## Hva kan vi lære av Englands saltkutt?
Englands erfaringer med saltkutt er en kraftfull påminnelse om verdien av forebyggende folkehelsetiltak. Studien viser tydelig at det er mulig å oppnå betydelige helsegevinster og økonomiske besparelser gjennom systematiske, nasjonale strategier.

Nøkkelen til suksess ser ut til å være en kombinasjon av:
*   **Samarbeid med matindustrien:** Å få produsentene til å gradvis redusere saltinnholdet i vanlige matvarer er avgjørende, siden det er her mesteparten av saltet kommer fra.
*   **Gradvise endringer:** Små, trinnvise reduksjoner i saltmengden gjør at forbrukerne venner seg til smaken uten å reagere negativt.
*   **Politisk vilje og overvåking:** Et vedvarende trykk fra myndighetene og god overvåking av utviklingen er nødvendig for å opprettholde fremgangen.

Kampen mot det skjulte saltet er ikke over, verken i England eller andre land. Men den engelske modellen viser at det er mulig å vinne – med enorme gevinster for både folkehelsen og samfunnsøkonomien. Funnene understreker verdien av å investere i folkehelsetiltak for å redusere byrden av ikke-smittsomme sykdommer.

---
**Kilde:**
Impact of the 2003 to 2018 Population Salt Intake Reduction Program in England: A Modeling Study. Alonso S. et al. (2021). Hypertension. DOI: https://doi.org/10.1161/HYPERTENSIONAHA.120.16649

Englands saltkuttprogram har forhindret nesten 200 000 tilfeller av hjertesykdom og slag, spart milliarder og reddet tusenvis av leveår.

Impact of the 2003 to 2018 Population Salt Intake Reduction Program in England

Englands vellykkede saltkutt: Færre hjertesykdommer, tusenvis av liv reddet og milliarder spart

**Kroppen verker, musklene føles svake, og energien er på bunn? For mange eldre blir dette avfeid som «alderdommen». Men en fersk studie kaster nytt lys over en mulig, og ofte oversett, årsak: en alvorlig mangel på et helt sentralt vitamin. Funnene er urovekkende og viser at nesten halvparten av eldre med smerter og svakhet lider av D-vitaminmangel, og for noen fører det til en alvorlig skjelettsykdom.**

Mange eldre sliter med diffuse smerter i kroppen og en følelse av tiltakende svakhet. Det kan være lett å tenke at dette er en uunngåelig del av å bli eldre. Men hva om det finnes spesifikke, behandlingsbare årsaker bak disse plagene? En studie publisert i *Pakistan Journal of Medical & Health Sciences* har undersøkt nettopp dette hos eldre pasienter som søkte hjelp for kroppssmerter og svakhet. Resultatene gir grunn til ettertanke, også her i Norge.

## Sjokktall: Den skjulte D-vitamin epidemien blant eldre
Forskerne bak studien, ledet av Jamal Ahmad Khan, undersøkte 140 pasienter, alle 50 år eller eldre, som kom til et større sykehus med nettopp disse symptomene. Det de fant, er egnet til å vekke bekymring:

*   **Nesten halvparten (48,57%) hadde D-vitaminmangel.** Dette er en betydelig andel, og viser hvor utbredt problemet kan være i denne pasientgruppen.
*   **Over halvparten (57,1%) rapporterte om muskelskjelettsmerter.** Dette er diffuse smerter i muskler og ledd som kan gjøre hverdagen tung.
*   **Mer enn en tredjedel (35,7%) opplevde proksimal muskelsvakhet.** Dette betyr svakhet i musklene nærmest kroppens sentrum, som lår og overarmer, noe som kan gjøre det vanskelig å reise seg fra en stol eller løfte armene.
*   **Nesten 30% (28,6%) hadde en historie med benbrudd.** Dette understreker alvorlighetsgraden og de mulige konsekvensene av svekket benhelse.

Studien viste også at flertallet av pasientene var kvinner (57,14%), og de fleste var i aldersgruppene 61-70 år (28,6%) og 71-80 år (32,1%). Dette er grupper som ofte er utsatt for nettopp D-vitaminmangel.

## Osteomalasi: Når skjelettet blir mykt og sprøtt
En spesielt alvorlig konsekvens av langvarig og alvorlig D-vitaminmangel er osteomalasi. Dette er en tilstand der skjelettet ikke klarer å mineralisere seg skikkelig. Tenk deg at beinvevet blir mykere og mer porøst, nesten som en svamp, i stedet for å være hardt og solid. Dette fører til at knoklene blir svake, bøyelige og mer utsatt for brudd. I studien ble dette definert som en metabolsk beinsykdom karakterisert ved umineralisert beinvev, muskelskjelettsmerter, proksimal muskelsvakhet og økt bruddtilbøyelighet.

I studien ble osteomalasi påvist hos 11 pasienter, noe som utgjør 7,85% av deltakerne. Selv om dette tallet kan virke lavere enn andelen med D-vitaminmangel, er det viktig å huske at osteomalasi er en alvorlig diagnose som krever spesifikk behandling. Forskerne påpeker at D-vitamin er helt avgjørende for kroppens evne til å ta opp kalsium og fosfor – byggesteinene i et sterkt skjelett. Uten nok D-vitamin svikter denne prosessen, og resultatet kan bli smertefulle og farlige skjelettforandringer.

Symptomene på osteomalasi kan være diffuse og overlappende med generell D-vitaminmangel:
*   Diffuse smerter, spesielt i hofter, rygg og ben.
*   Muskelsvakhet.
*   Problemer med å gå (vraltende gange kan forekomme).
*   Økt risiko for benbrudd, selv ved små skader.

## Hvorfor er eldre spesielt utsatt?
Aldringsprosessen i seg selv kan gjøre oss mer sårbare for D-vitaminmangel. Som forskerne bak studien påpeker, medfører aldring ofte redusert D-vitaminsyntese i huden og dårligere opptak, noe som forverrer risikoen for mangel. Med andre ord:

*   **Huden blir dårligere til å produsere D-vitamin fra sollys.** Evnen til å danne D-vitamin i huden kan reduseres betydelig hos eldre.
*   **Nyrene omdanner mindre D-vitamin til sin aktive form.** Dette er viktig for at kroppen skal kunne bruke vitaminet effektivt.
*   **Eldre tilbringer ofte mer tid innendørs,** spesielt i vinterhalvåret eller ved redusert mobilitet, noe som gir mindre soleksponering – en kritisk kilde til D-vitamin.
*   **Kostholdet kan være ensidig,** med lavere inntak av D-vitaminrike matvarer som fet fisk.
*   **Opptaket av D-vitamin fra tarmen kan også reduseres** med alderen.

Disse faktorene, kombinert, skaper en økt risiko for at eldre utvikler mangel på dette livsviktige vitaminet, med de smertefulle konsekvensene det kan medføre.

## Hva kan du gjøre? Veien til bedre benhelse og mindre smerte
Funnene fra denne studien er en viktig påminnelse om å ta symptomer som vedvarende smerter og muskelsvakhet på alvor, spesielt hos eldre. Det er ikke nødvendigvis «bare alderen». Her er noen praktiske råd basert på studiens implikasjoner:

*   **Oppsøk lege ved symptomer:** Hvis du kjenner deg igjen i symptomene – kroppssmerter, muskelsvakhet, uforklarlig tretthet – ta det opp med fastlegen din. En enkel blodprøve kan avdekke D-vitaminmangel (definert i studien som serumnivåer av 25-hydroksyvitamin D under 75 nmol/L eller 30 ng/ml).
*   **Be om en vurdering av D-vitaminstatus:** Spesielt hvis du er over 50 år og har diffuse plager.
*   **Skreddersydd behandling er nøkkelen:** Studien understreker viktigheten av tilpassede behandlingsstrategier, som inkluderer ernæringstiltak og tilskudd, for å fremme økt velvære hos eldre pasienter. Dette betyr at behandlingen må tilpasses den enkelte.
    *   **Kostholdsendringer:** Inkluder mer D-vitaminrik mat i kostholdet. Gode kilder er:
        *   Fet fisk (laks, makrell, sild)
        *   Tran
        *   Berikede matvarer (noen typer melk, margarin)
        *   Egg (spesielt eggeplommen)
    *   **Tilskudd:** Ved påvist mangel vil legen ofte anbefale D-vitamintilskudd. Doseringen må tilpasses individuelt basert på blodprøvesvar og andre helsefaktorer. Ikke start med høye doser på egen hånd.
    *   **Sollys (med måte):** Regelmessig, men forsiktig, eksponering for sollys om sommeren kan hjelpe kroppen å produsere D-vitamin. Husk solkrem for å unngå solbrenthet. For mange eldre, spesielt i Norge, er ikke sollys alene tilstrekkelig, spesielt i vinterhalvåret.

Forskerne peker også på viktigheten av å forstå samspillet mellom ulike helsetilstander og benhelse for å kunne gi en mer helhetlig behandling.

## En vekker, også for oss i Norge
Selv om denne spesifikke studien ble utført ved et sykehus i Peshawar, Pakistan, er problemstillingen høyst relevant globalt, inkludert i Norge. D-vitaminmangel er utbredt også i land med mindre sollys store deler av året. Studien fra Khan et al. fant en forekomst av biokjemisk osteomalasi på 7,85%, noe de påpeker utfordrer tidligere estimater fra andre populasjoner. De sammenligner sine funn med andre studier, for eksempel en studie fra Qatar som fant at 61,6% av ungdommer hadde D-vitaminmangel, og en annen fra Saudi-Arabia som rapporterte en total forekomst av biokjemisk osteomalasi på 10,0%.

Det er viktig å nevne at studien har noen begrensninger. Den ble utført ved ett enkelt sykehus og inkluderte en spesifikk aldersgruppe (50 år og eldre med kroppssmerter og svakhet), noe som betyr at resultatene ikke uten videre kan generaliseres til alle eldre overalt. Fordi det er en tverrsnittsstudie (data samlet inn på ett tidspunkt), kan den heller ikke fastslå direkte årsakssammenhenger eller forstå tidsdynamikken i utviklingen av D-vitaminmangel og osteomalasi.

Til tross for dette gir studien verdifull innsikt. Den understreker hvor vanlig D-vitaminmangel er blant eldre med smerter og svakhet, og belyser den alvorlige, men ofte oversette, tilstanden osteomalasi.

## Ikke avfei plagene – ta grep!
Sliter du eller noen du kjenner med uforklarlige smerter, muskelsvakhet eller hyppige brudd? Ikke slå deg til ro med at det «bare er alderen». Denne forskningen viser tydelig at D-vitaminmangel kan være en betydelig, og behandlingsbar, underliggende årsak.

En prat med legen og en enkel blodprøve kan være første skritt på veien mot en hverdag med mindre smerter og mer energi. Riktig diagnose og tilpasset behandling, enten det er gjennom kostholdsendringer eller tilskudd, kan utgjøre en stor forskjell for livskvaliteten. Kunnskap er makt – også når det gjelder din egen helse.

**Kilde:**
Frequency of Osteomalacia and Vitamin D Deficiency in Elderly Patient Presenting at a Tertiary Care Hospital. Khan J. et al. (2024). Pakistan Journal of Medical & Health Sciences. DOI: https://doi.org/10.53350/pjmhs02023171255

Smerter og svakhet hos eldre? D-vitaminmangel kan være en skjult årsak. Ny studie avslører høy forekomst og kobling til osteomalasi. Les mer!

Frequency of Osteomalacia and Vitamin D Deficiency in Elderly Patient Presenting at a Tertiary Care Hospital

Vitamin D-mangel: En skjult årsak til smerter og svakhet hos eldre?

**Du finner dem overalt – i butikkhyllene, i reklamepausene, og stadig oftere på middagsbordet. Ultrabearbeidet mat (UPF) har blitt en dominerende del av det globale kostholdet, og utgjør over halvparten av kaloriinntaket i enkelte vestlige land, med en raskt økende andel også i lav- og mellominntektsland. Men bak den fargerike emballasjen og de fristende tilbudene skjuler det seg et mektig, globalt nettverk. Forskning avdekker nå hvordan gigantene i UPF-industrien systematisk jobber gjennom et intrikat system av interessegrupper for å forme matpolitikken og potensielt bremse overgangen til sunnere og mer bærekraftige matsystemer for oss alle.**

## Hva er egentlig ultrabearbeidet mat?
Ultrabearbeidet mat, eller UPF, er industrielt fremstilte produkter som typisk inneholder mange ingredienser, inkludert tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, fargestoffer og smaksforsterkere. Tenk på brus, ferdigmiddager, mange typer kjeks, kaker, og snacks. Dette er matvarer som ofte er designet for å være svært velsmakende, billige og lett tilgjengelige, noe som har bidratt til det forskere kaller en "globalisert diett".

Bekymringen øker i takt med forbruket. En voksende mengde forskning kobler høyt inntak av UPF til en rekke negative helseutfall, inkludert økt risiko for overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og visse former for kreft. I tillegg peker studier på betydelige miljømessige og økologiske skader knyttet til produksjonen av disse matvarene. Men utfordringen stopper ikke der. UPF-industriens fremvekst reiser også alvorlige spørsmål om interessekonflikter i politikkutforming og den enorme markedsmakten som er konsentrert hos noen få globale selskaper.

## Gigantene som trekker i trådene
En ny studie publisert i tidsskriftet *Globalization and Health* har kartlagt dette innflytelsesrike nettverket. Forskerne identifiserte de ledende globale UPF-produsentene og deres medlemskap i ulike interessegrupper. Resultatene er slående.
Fem selskaper peker seg ut som spesielt sentrale i å koordinere dette globale nettverket:
*   **Nestlé** (med hele 171 registrerte medlemskap i interessegrupper)
*   **The Coca-Cola Company** (147 medlemskap)
*   **Unilever** (142 medlemskap)
*   **PepsiCo** (138 medlemskap)
*   **Danone** (113 medlemskap)

Disse selskapene, sammen med andre store aktører som Mars Inc. og Mondelez, danner kjernen i et nettverk som strekker seg over flere nivåer, landegrenser og politikkområder. Studien definerer UPF-industrien bredt, ikke bare som produsentene selv, men som et helt "kommersielt økosystem". Dette inkluderer leverandører av spesialingredienser, primærprodusenter, dagligvarekjeder, finansinstitusjoner, markedsføringsbyråer og lobbygrupper – alle som tjener på spredningen av UPF.

## Slik opererer det skjulte nettverket
Forskerne identifiserte totalt 268 ulike interessegrupper knyttet til UPF-industrien, med over 3300 registrerte koblinger til UPF-selskaper. Disse gruppene er ikke ensartede, men tjener ulike strategiske formål. De vanligste typene er:

1.  **Bærekraft/Samfunnsansvar (CSR)/Multistakeholder-initiativer (MSI)**: Dette var den største kategorien, med 27,2 % av gruppene. Eksempler inkluderer Science Based Targets initiative og Roundtable on Sustainable Palm Oil. Disse initiativene presenterer seg ofte som løsninger på bærekraftsutfordringer, men kan også tjene til å fremme industriens interesser og avverge strengere reguleringer.
2.  **Merkevarebygging og reklame**: Disse gruppene (18,7 %) jobber med å fremme UPF-produkter og forme offentlig oppfatning. World Federation of Advertisers er et eksempel.
3.  **Matproduksjon og detaljhandel**: Grupper som FoodDrinkEurope og Consumer Goods Forum (12,3 %) representerer interessene til produsenter og selgere.

Industrien benytter seg av det forskerne kaller "Corporate Political Activity" (CPA) – strategisk politisk aktivitet. Dette inkluderer direkte lobbyvirksomhet mot beslutningstakere, men også mer indirekte metoder som å etablere og delta i såkalte "frontgrupper" og "bransjeforeninger". Disse gruppene jobber for å påvirke politikk, ofte ved å fremme selvregulering, offentlig-private partnerskap (PPP) og multistakeholder-initiativer – løsninger som forskning har vist ofte er lite effektive for å håndtere de negative konsekvensene av UPF.

## Maktens korridorer: Der beslutningene påvirkes
Hvor holder disse interessegruppene til? Studien viser en klar geografisk konsentrasjon. Nesten en tredjedel av hovedkontorene ligger i **Washington D.C.** og **Brussel** – to av verdens viktigste sentre for politisk makt og beslutningstaking. Resten er spredt i hovedstedene til store nasjonale markeder for UPF. Denne plasseringen er neppe tilfeldig; den gir direkte tilgang til politikere og beslutningstakere på nasjonalt og overnasjonalt nivå.

Nettverket opererer på alle nivåer, fra nasjonalt til globalt. Forskerne fant at nøkkelaktørene i økende grad koordinerer sin innsats globalt, spesielt gjennom multistakeholder-kanaler innenfor det som kalles global matstyring (Global Food Governance, GFG). Dette er arenaer der internasjonale organisasjoner, nasjonale myndigheter, sivilsamfunn og industri møtes for å diskutere og forme fremtidens matsystemer.

## Fra skyggene til rampelyset: Nettverkets vekst
Selv om noen interessegrupper har eksistert lenge, viser studien at det har vært en markant økning i antallet, spesielt de siste tiårene. Det er særlig grupper fokusert på bærekraft, samfunnsansvar og multistakeholder-initiativer som har skutt i været. Dette kan tolkes som en strategisk tilpasning fra industriens side, der de posisjonerer seg som en del av løsningen på de problemene de selv bidrar til å skape. Ved å delta aktivt i og forme disse initiativene, kan industrien potensielt påvirke agendaen og unngå mer inngripende statlig regulering.

## Hva betyr dette for deg og meg – og for fremtidens mat?
Dette omfattende nettverket av interessegrupper representerer en betydelig strukturell utfordring for alle som jobber for sunnere og mer bærekraftige matsystemer. Forskerne argumenterer for at UPF-industriens innflytelse kan:

*   **Bremse eller vanne ut politiske tiltak** som tar sikte på å redusere skadene av UPF, for eksempel sukkeravgifter, markedsføringsrestriksjoner eller tydeligere merking.
*   **Skape interessekonflikter** i politiske prosesser og i vitenskapelige organer.
*   **Undergrave innsatsen for å transformere matsystemene** i en mer helsefremmende og bærekraftig retning.
*   **Påvirke folkehelsen** ved å normalisere og fremme et kosthold dominert av UPF.

Når UPF-industrien presenterer seg som en nøkkelpartner i løsningen på matsystemutfordringer, samtidig som produktene deres er knyttet til mange av de samme problemene, oppstår et klart dilemma.

## Veien videre: Hvordan møte utfordringen?
Studien gir viktig innsikt for forskere, beslutningstakere og aktører innen global matstyring. For å motvirke den uforholdsmessige innflytelsen fra UPF-industrien, peker forskerne på behovet for:

*   **Økt åpenhet**: Det er avgjørende å kartlegge og synliggjøre industriens politiske aktiviteter og nettverk.
*   **Robuste retningslinjer for interessekonflikter**: Beslutningstakere og offentlige institusjoner må ha klare regler for å håndtere potensiell påvirkning fra kommersielle aktører.
*   **Styrking av offentlig interesse-lobbyvirksomhet**: Det trengs en motvekt til industriens mektige stemme.
*   **Kritisk vurdering av partnerskap**: Multistakeholder-initiativer og offentlig-private partnerskap som involverer UPF-industrien må granskes nøye for å sikre at de tjener folkehelsen og bærekraftsmålene, ikke primært kommersielle interesser.
*   **Videre forskning**: Det er behov for mer kunnskap om hvordan disse nettverkene opererer og hvilke strategier som er mest effektive for å beskytte folkehelsepolitikken.

## Noen forbehold
Forskerne bak studien er åpne om at kartleggingen har visse begrensninger. Den baserer seg på selskapenes egne, deklarerte medlemskap i interessegrupper, noe som kan gi et ufullstendig bilde av det faktiske nettverket. Noen koblinger kan være skjulte. Videre ble dataene samlet inn mellom september 2022 og februar 2023, så endringer kan ha skjedd siden den gang.

Likevel gir studien et unikt og bekymringsfullt innblikk i hvordan en mektig industri organiserer seg globalt for å ivareta sine interesser. Kampen for et sunnere og mer bærekraftig matsystem handler ikke bare om hva vi legger på tallerkenen, men også om å forstå og utfordre de mektige kreftene som former valgene våre og politikken som styrer dem. Kunnskapen om UPF-industriens globale nettverk er et viktig skritt på veien mot reell endring.

**Kilde:**
Corporate interest groups and their implications for global food governance: mapping and analysing the global corporate influence network of the transnational ultra-processed food industry. Slater S. et al. (2024). Globalization and Health. DOI: https://doi.org/10.1186/s12992-024-01020-4

Ny forskning avslører hvordan giganter som Nestlé og Coca-Cola bruker et globalt nettverk av interessegrupper for å påvirke matpolitikk og bremse sunne matsystemer.

Corporate interest groups and their implications for global food governance: mapping and analysing the global corporate influence network of the transnational ultra-processed food industry

UPF-industriens globale nettverk: En bremsekloss for sunne og bærekraftige matsystemer?

**Et glass rødvin er mer enn bare en nytelse for ganen; det kan være en snarvei til bedre helse. Ny forskning avslører hvordan de mystiske polyfenolene i vin, spesielt rødvin, ikke bare beskytter mot en rekke sykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes, men også kan gi immunforsvaret ditt en real styrkedrikk. Hemmeligheten ligger i druenes unike kjemiske sammensetning og hvordan disse stoffene forvandles fra drue til den ferdige vinen i glasset ditt.**

## Mysteriet i vinglasset: Hva er egentlig polyfenoler?
Du har kanskje hørt ordet «polyfenoler» før, ofte i sammenheng med sunn mat og drikke. Men hva er disse stoffene egentlig? Polyfenoler er en stor gruppe naturlige kjemiske forbindelser som finnes i planter. Druer, og dermed vin, er spesielt rike på disse potente stoffene. Tenk på dem som plantenes eget forsvarssystem, som også viser seg å ha en rekke positive effekter på menneskekroppen.

Disse stoffene er ikke bare viktige for vinens smak, farge og munnfølelse – de er selve nøkkelen til mange av de helsefremmende egenskapene som vin, og da spesielt rødvin, er kjent for. Vi snakker om et bredt spekter av forbindelser, inkludert kjente navn som antocyaniner (gir rødvinen farge), flavanoler, flavonoler, tanniner (bidrar til struktur og bitterhet) og stilbener (som den berømte resveratrolen). Hver av disse har unike egenskaper og bidrar til vinens komplekse karakter og helsefordeler. Konsentrasjonen kan variere betydelig; for eksempel kan antocyaniner finnes i opptil 400 mg/L, mens stilbener kan være så lave som 5 mg/L.

## Fra solmoden drue til kraftfull vin: Polyfenolenes utrolige reise
Veien fra en drueklase i vinmarken til et glass vin på bordet er en komplisert prosess, og det er nettopp her magien skjer med polyfenolene. Innholdet av disse verdifulle stoffene i den ferdige vinen påvirkes av en rekke faktorer, helt fra druen spirer til vinen lagres.

### Naturens egen oppskrift: Druens hemmeligheter
Alt starter med druen. Druesorten er helt avgjørende. Noen sorter er naturlig rikere på visse polyfenoler enn andre. Klimaet druen vokser i, jordsmonnet den henter næring fra, dyrkingsteknikker og ikke minst innhøstingstidspunktet spiller alle en viktig rolle. En moden drue har en annen polyfenolprofil enn en som høstes tidligere eller senere. For eksempel akkumuleres polyfenoler i drueskallet etter hvert som druen modnes, og disse frigjøres under maserasjonen (når druemosten er i kontakt med skall og kjerner). Druesteiner inneholder også høye konsentrasjoner av polyfenoler som trekkes ut under vinproduksjonen. Studier har vist at selv ulike deler av druen – skall, fruktkjøtt og steiner – har ulik polyfenolsammensetning, og at røde druesorter ofte har høyere nivåer av visse flavan-3-oler som katekin og epikatekin.

### Mesterens hånd: Slik trylles helsebringende stoffer frem i vinen
Når druene er høstet, begynner vinmakerens kunst. Valgene som tas under vinproduksjonen har enorm betydning for hvor mye av druens polyfenoler som faktisk ender opp i vinen.
*   **Maserasjon:** Hvor lenge druemosten får trekke med skall, steiner og eventuelt stilker, er kritisk. Lengre maserasjonstid kan øke uttrekket av polyfenoler, men timingen er hårfin. Noen stoffer, som katekin og epikatekin, kan nå sitt maksimum etter rundt syv dagers maserasjon, mens andre syrer kan øke med lengre kontakt.
*   **Fermentering:** Temperaturen under gjæringen, om man bruker villgjær eller tilsatt gjær, og bruken av enzymer kan påvirke både mengden og typen polyfenoler som trekkes ut. For eksempel kan tilsetning av pektolytiske enzymer og svoveldioksid (SO2) før gjæringen øke overføringen av polyfenoler fra druene til vinen.
*   **Tilsetningsstoffer:** Bruk av ulike enologiske tilsetningsstoffer kan også finjustere polyfenolprofilen.

Det er viktig å merke seg at det ikke er en enkel sak å forutsi den endelige kjemien i vinen bare basert på druenes polyfenolinnhold, da selve uttrekksprosessen er kompleks og variabel.

### Tidens magi: Hvordan lagring forvandler vinen
Selv etter at vinen er tappet på flaske eller fat, fortsetter polyfenolene å utvikle seg. Lagring kan endre vinens kjemiske sammensetning betydelig. Polyfenoler kan oksidere, kondensere og danne nye, større molekyler. Dette påvirker ikke bare vinens farge og munnfølelse over tid, men også dens helsemessige egenskaper.
For eksempel har studier vist at antocyaniner (fargestoffene) kan brytes ned raskere enn andre polyfenoler som proantocyanidiner under lagring. Spontangjærede viner kan tape mindre antocyaniner og beholde fargeintensiteten bedre under lagring, muligens på grunn av et større mangfold av gjærstammer. Lagring på eikefat kan også tilføre vinen ytterligere polyfenoler fra treet, samtidig som det påvirker eksisterende forbindelser.

## En skål for helsen: Dette gjør vinens kraftstoffer for deg
Forskningen er tydelig: Polyfenoler i vin, spesielt fra et moderat inntak av rødvin (ofte definert som ett glass), har en rekke positive effekter på helsen. Disse fordelene skyldes i stor grad polyfenolenes antioksidantegenskaper – deres evne til å nøytralisere skadelige frie radikaler i kroppen.

### Hjertets beste venn og en bremsekloss for sykdommer
Listen over potensielle helsefordeler er imponerende:
*   **Beskyttelse av hjerte og kar:** Polyfenoler bidrar til å opprettholde en sunn balanse i blodårenes celler (endotelbalansen), noe som kan forebygge åreforkalkning (aterosklerose) og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette er en av hovedforklaringene bak det såkalte "Franske Paradokset" – observasjonen av at franskmenn, til tross for et kosthold rikt på mettet fett, har lavere forekomst av hjerteinfarkt.
*   **Redusert diabetesrisiko:** Regelmessig, moderat inntak er knyttet til lavere forekomst av diabetes.
*   **Kreftforebygging:** Det er også observert en lavere forekomst av visse krefttyper hos de som drikker vin med måte.

De mest potente antioksidantene i rødvin inkluderer katekiner, proantocyanidiner og antocyaniner. Selv fenolsyrer, som kanelsyrederivater, viser seg å være mer aktive antioksidanter enn benzosyrederivater.

### Få et superladet immunforsvar med naturens egne hjelpere
Utover de nevnte fordelene, har polyfenoler også en immunmodulerende kapasitet. Det betyr at de kan påvirke og styrke immunforsvaret. Nyere forskning fremhever disse bioaktive molekylene som antiinflammatoriske og immunmodulerende agenter, noe som gjør dem til interessante studieobjekter for forskere innen ernæring og helse.

## Fremtidens vin: Revolusjonerende teknikker og skjulte skatter
Vinverdenen står ikke stille. Forskere og vinprodusenter jobber kontinuerlig med å optimalisere prosesser og utforske nye muligheter for å lage enda bedre – og sunnere – vin.

### Vinkjelleren blir høyteknologisk: Mer smak og helse
Innovative, ofte ikke-termiske, teknologier tas i bruk for å forbedre uttrekket av verdifulle stoffer fra druene og for å sikre druehygienen:
*   **Pulsed Electric Field (PEF):** Denne teknikken bruker korte elektriske pulser for å åpne porene i drueskallet, noe som kan øke uttrekket av polyfenoler og antocyaniner betydelig. Studier viser økninger på opptil 61 % i totalt polyfenolinnhold i mosten.
*   **Ultralyd og Mikrobølger:** Disse metodene kan også forbedre uttrekket av bioaktive forbindelser fra drueskall og -kjerner.
*   **High-Pressure Processing (HPP):** Høytrykksprosessering kan forbedre fargeintensiteten i vin ved å øke uttrekket av antocyaniner. Det ser ut til at HPP påvirker strukturen i drueskallenes cellevegger.

Disse teknologiene kan ikke bare forbedre vinens sensoriske egenskaper, men også øke konsentrasjonen av helsefremmende polyfenoler.

### Ikke kast restene: Drueskall og kjerner er ren helsekost!
Et spennende område er utnyttelsen av biprodukter fra vinproduksjonen. Druerester (pomace), som består av skall, kjerner og stilker, er vanligvis ansett som avfall. Men disse restene er stappfulle av polyfenoler! Forskning viser at pomace kan være en billig og rik kilde til bioaktive forbindelser, med potensial for bruk som naturlige antioksidanter i matvarer. Dette åpner for en mer bærekraftig vinproduksjon hvor ingenting går til spille.

## Din guide til et smartere vinglass: Slik velger du
Selv om det er vanskelig å gi en universell oppskrift på den "sunneste" vinen, siden så mange faktorer spiller inn, er det noen ting du kan være bevisst på:
*   **Velg rødt fremfor hvitt:** Rødviner har generelt høyere innhold av polyfenoler fordi de gjæres med drueskallene over lengre tid.
*   **Druetype kan spille en rolle:** Noen druesorter, som Cabernet Sauvignon, Merlot og Pinot Noir (selv om sistnevnte kan ha lavere nivåer av visse polyfenoler, men høyere av andre), er kjent for sitt polyfenolinnhold.
*   **Vær nysgjerrig på produksjonsmetoder:** Selv om det ikke alltid står på etiketten, kan viner laget med lengre maserasjonstid eller innovative teknikker potensielt inneholde mer av de gunstige stoffene.
*   **Moderasjon er nøkkelen:** Husk at helsefordelene er knyttet til et moderat inntak.

Vin er utvilsomt mer enn bare en drikk. Den er et komplekst produkt av natur og menneskelig håndverk, full av kjemiske forbindelser som kan berike både smaksløkene og helsen. Ved å forstå litt mer om polyfenolenes reise fra drue til glass, kan du kanskje nyte din neste skål med enda større innsikt og glede.

**Kilde:**
Wine is more than just a beverage: Chemical diversity, health benefits, and immunomodulating potential of wine polyphenols. Mitrović D. et al. (2024). Food Safety and Health. DOI: https://doi.org/10.1002/fsh3.12036

Oppdag hvordan polyfenoler i vin, spesielt rødvin, kan styrke immunforsvaret og beskytte mot sykdommer. Lær om reisen fra drue til helsefordeler.

Wine is more than just a beverage: Chemical diversity, health benefits, and immunomodulating potential of wine polyphenols

Vinens polyfenoler: Fra drue til helsefordeler og styrket immunforsvar

**Kaller vi det feilaktig «sukkeravhengighet»? Ny forskning utfordrer ideen om at søtsug er en ekte avhengighet, og peker heller på hjernens belønningssystem som nøkkelen til hvorfor vi overspiser søtsaker. Dette kan endre alt vi trodde vi visste om kampen mot kiloene.**

Mange kjenner på en nesten uimotståelig trang til sjokolade, kaker eller brus. Er dette et tegn på «sukkeravhengighet», en tilstand like reell som avhengighet av rusmidler? Tanken har fått fotfeste, både i media og blant noen forskere. Men hva om vi har misforstått hele bildet? En grundig gjennomgang av forskningen stiller nå store spørsmål ved om «matavhengighet»-stempelet, spesielt når det gjelder søt mat, faktisk holder vann. Det ser ut til at hjernens komplekse system for belønning og nytelse spiller en helt annen rolle enn tidligere antatt.

## Hva er egentlig «sukkeravhengighet»?

Ideen om «sukkeravhengighet» bunner ofte i observasjonen at søt og fet mat kan aktivere de samme områdene i hjernen som narkotiske stoffer. Noen har til og med antydet at sukker og søtsmak kan fremkalle nevrologiske og atferdsmessige responser som ligner på de man ser ved rusmisbruk. Dette har ført til en utbredt oppfatning om at man kan være «hekta» på sukker.

Men forskerne bak en ny analyse, publisert i *International Journal of Environmental Research and Public Health*, argumenterer for at dette er en forenkling. De understreker at selv om det er likheter, er de nevrobiologiske prosessene bak belønningsverdi og faktisk avhengighet distinkte. Å overspise mat som smaker godt, selv om det kan føre til overvekt og helseproblemer, er ikke nødvendigvis det samme som å være avhengig i klinisk forstand. Som studien tørt påpeker: «Overskriften man aldri har sett er: ‘Restauranter og matbutikker låser nå bort sukkerpakker for å stoppe tyveri fra sukkeravhengige.’» Dette illustrerer en fundamental forskjell i atferdsmønstre mellom de som sliter med rusavhengighet og de som overspiser.

## Hjerneskanninger: Hele sannheten?

Mye av «matavhengighets»-hypotesen hviler på studier som bruker funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) for å se på hjerneaktivitet. Disse studiene viser ofte at inntak av, eller til og med synet av, svært smakfull mat aktiverer hjernens belønningssentre, lignende det man ser ved inntak av rusmidler.

Problemet, ifølge forskerne, er at fMRI-data kan være vanskelige å tolke. For det første måler fMRI økt blodgjennomstrømning, noe som antas å indikere økt aktivitet. Men det sier ingenting om *hvilke* nevrotransmittere som frigjøres, eller om aktiviteten er stimulerende eller hemmende. Videre påpekes det at reproduserbarheten av fMRI-data er et vedvarende problem. Det er derfor problematisk å bruke aktivering av felles nevrobiologiske veier som et endelig bevis for «sukkeravhengighet». Forskere har også stilt spørsmål ved validiteten til mange statistiske metoder brukt i fMRI-eksperimenter, noe som antyder at man bør være forsiktig med å tolke resultatene.

## Dyrestudier: Overførbart til mennesker?

Påstander om «sukkeravhengighet» støttes også ofte av dyrestudier. I noen slike eksperimenter har rotter vist tegn til avhengighetslignende atferd når de har fått periodisk tilgang til sukkerløsninger. Hjernens dopaminnivåer stimuleres på måter som ligner det man ser ved rusmidler.

Men selv om det er likheter, advarer forskerne mot å trekke for bastante konklusjoner. De påpeker at «å handle på lignende mekanismer ikke nødvendigvis indikerer like parametere for avhengighet». Matinntak hos mennesker er langt mer komplisert enn hos forsøksdyr i et laboratorium. Vi påvirkes av en rekke andre systemer – som metthetssignaler fra magen, hormoner fra fettvev og komplekse interaksjoner mellom munn, tarm og hjerne – som ikke anerkjennes som en del av tradisjonelle avhengighetsmodeller.

## Søtsmakens tiltrekningskraft: Belønning, ikke avhengighet

Så hva er det da som driver oss mot søtsakene? Studien argumenterer sterkt for at det er **belønningsverdien** av søt smak, altså hvor godt det smaker, som er den sentrale faktoren – ikke de metabolske konsekvensene av sukkeret i seg selv. Det er nytelsen og den umiddelbare tilfredsstillelsen fra smaken som fanger oss.

Interessant nok viser data på befolkningsnivå at inntak av søt smak uten kalorier, som fra kunstige søtstoffer, ikke øker det totale kaloriinntaket. Tvert imot har de som bruker lavkalorisøtstoffer en tendens til å spise færre kalorier og karbohydrater. Dette tyder på at det er selve søtsmaken vi søker, og at dette ikke automatisk fører til overspising eller andre avhengighetslignende atferdsmønstre.

## Kroppens komplekse matkontroll

Menneskekroppen har et utrolig sofistikert system for å regulere matinntak og kroppsvekt. Dette involverer en rekke signaler:
*   **Fra munnen:** Smak og tekstur.
*   **Fra magen og tarmen:** Utvidelse av magesekken gir metthetsfølelse. Ulike tarmhormoner (som CCK, GLP-1, PYY) signaliserer metthet eller sult.
*   **Fra fettvevet:** Hormoner som leptin og adiponektin sender signaler til hjernen om kroppens energilagre.
*   **Fra hjernen:** Nevropeptider som ghrelin (stimulerer sult) og NPY (øker matinntak) spiller viktige roller.

Forskerne bak studien understreker at ingen av de nåværende avhengighetsmodellene tar høyde for alle disse komplekse systemene som er kjent for å regulere matinntak og utviklingen av overvekt. Å redusere overspising til et spørsmål om «avhengighet» overser denne biologiske kompleksiteten. De siterer Berridge, som foreslår at belønning omfatter både «liking» (nytelse/smakelighet) og «wanting» (appetitt/insentivmotivasjon), som er separate prosesser med ulike nevrale grunnlag.

## Slutt å skylde på «avhengighet»: Slik kan vi takle overspising

Hvis «matavhengighet» ikke er den rette merkelappen for overspising av søtsaker, hva betyr det for hvordan vi skal håndtere problemet med økende overvekt og fedme? Forskerne foreslår et skifte i fokus:

*   **Fokuser på belønningsverdi og metthet:** I stedet for å behandle overspising som en avhengighet, bør tiltak rettes mot å forstå og modulere matens belønningsverdi og dens evne til å gi metthetsfølelse. Dette kan innebære å utvikle matvarer som er svært tilfredsstillende uten å være ekstremt kaloririke.
*   **Bedre forskning:** Fremtidige studier på kontroll av matinntak bør inkludere hele rammeverket for matens belønningsverdi, ikke bare snevre aspekter av «avhengighet». Dette vil gi et mer helhetlig bilde.
*   **Informer folkehelsestrategier:** Kunnskapen om at det er belønning og smakelighet, snarere enn avhengighet, som driver mye av overspisingen, bør forme offentlige helsekampanjer og strategier knyttet til matforbruk og fedme.

Det er verdt å merke seg at «matavhengighet» ikke er en anerkjent diagnose i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5), som er det ledende klassifiseringssystemet for psykiske lidelser. Selv om American Psychiatric Association anerkjenner likheter mellom spiseforstyrrelser og rusmisbruk, konkluderer de med at «nevrobiologien bak overspising og rusavhengighet ikke er den samme».

## Hva betyr dette for deg?

For den enkelte kan denne innsikten være befriende. I stedet for å føle seg som en viljesvak «sukkeravhengig», kan det være mer nyttig å forstå at trangen til søtt er dypt forankret i hjernens naturlige belønningssystemer. Dette systemet er designet for å sikre at vi får i oss nok energi for å overleve. Problemet i dagens samfunn er den konstante tilgangen på ekstremt smakfulle, energitette matvarer.

Å forstå at det er den intense nytelsen (palatabiliteten) som er den sterkeste drivkraften, kan åpne for nye strategier:
*   **Bevisst nytelse:** Når du spiser noe søtt, nyt det fullt ut, men i moderate mengder.
*   **Finn sunnere belønninger:** Utforsk andre kilder til nytelse og belønning som ikke involverer mat.
*   **Ikke demoniser søtsmaken:** Å nekte seg alt søtt kan ofte slå tilbake. Det handler om balanse og å forstå kroppens signaler.

Studien peker på at det er viktig å skille mellom dagligdags språkbruk og vitenskapelig presisjon. Å bruke begreper som «matavhengighet» eller «sukkeravhengighet» i vitenskapelige publikasjoner kan faktisk distrahere fra formålet med klar og objektiv deling av kunnskap om matinntakskontroll.

## Veien videre: Et smartere syn på mat og nytelse

Konklusjonen fra denne omfattende gjennomgangen er klar: Modellen for avhengighet er ikke anvendbar på overspising av søt mat. Hjernens systemer for belønning og avhengighet er forskjellige. Det er responsen på hvor godt søtsaker smaker, snarere enn en avhengighetsskapende effekt av sukkeret i seg selv, som er avgjørende for belønningsverdien.

Å fortsette å bruke «avhengighets»-rammeverket kan hindre oss i å utvikle effektive strategier mot overvekt og fedme. I stedet bør vi fokusere på å forstå de komplekse mekanismene bak matens belønningsverdi og kroppens naturlige systemer for metthetsfølelse. Dette gir et mer nyansert og sannsynligvis mer fruktbart utgangspunkt for å hjelpe folk til å ta sunnere matvalg, uten å sykeliggjøre en naturlig menneskelig respons på noe som smaker godt.

**Kilde:**
Sugars and Sweet Taste: Addictive or Rewarding? Greenberg D. et al. (2021). International Journal of Environmental Research and Public Health. DOI: https://doi.org/10.3390/ijerph18189791

Er du «sukkeravhengig»? Ny forskning tyder på at overspising av søtt handler mer om hjernens belønningssystem enn reell avhengighet.

Sugars and Sweet Taste: Addictive or Rewarding?

Belønning versus avhengighet: Er overspising av søtt en reell «matavhengighet»?

**Drømmer du om å bygge muskler og styrke raskere, uten å tilbringe timevis i styrkerommet? For hardt satsende rugbyspillere kan supersett og trisett virke som en genial løsning. Forskning viser at disse metodene pumper opp treningseffektiviteten markant. Men medaljen har en bakside: Spensten din kan få seg en trøkk, og kroppen kan trenge mer tid på å hente seg inn igjen. Er kortere økter verdt prisen?**

## Kortere økter, mer trøkk?
For rugbyspillere, hvor tid er en knapp ressurs mellom teknisk trening, kondisjonsøkter og restitusjon, er effektive styrkeøkter gull verdt. Her kommer supersett (SS) – hvor du utfører to øvelser etter hverandre uten pause – og trisett (TRI) – tre øvelser på rappen – inn i bildet. Tanken er enkel: Mer arbeid gjort på kortere tid.

En studie publisert i *European Journal of Applied Physiology* tok for seg nettopp dette. Forskere sammenlignet tradisjonell styrketrening (TRAD), hvor man tar pause mellom hvert sett av en øvelse, med SS- og TRI-protokoller. Deltakerne var erfarne mannlige rugbyspillere på universitetsnivå, vant til minst tre styrkeøkter i uka. Øvelsene var de samme for alle gruppene: klassikere som knebøy, benkpress og markløft, totalt seks øvelser med tre sett og ti repetisjoner på 65 % av deres tre-repetisjonsmaksimum (3RM).

Resultatene på treningseffektivitet – målt i kilo løftet per minutt – var krystallklare. Både SS og TRI var «nesten helt sikkert» mer effektive enn TRAD. For eksempel tok TRAD-økten i gjennomsnitt 42 minutter, SS-økten 24 minutter, og TRI-økten bare snaue 18 minutter. Det er en betydelig tidsbesparelse!

Interessant nok, selv om selve settene i SS og TRI kunne føles hardere (høyere RPE – Rating of Perceived Exertion), var den totale opplevde belastningen for hele økta «mulig til sannsynlig lavere» for SS og TRI sammenlignet med TRAD. Dette skyldes trolig den kraftig reduserte treningstiden. Kortere tid, men likevel en følelse av å ha fått jobben gjort – det høres jo forlokkende ut.

## Spensten stuper – men hvem henter seg raskest inn?
For en rugbyspiller er eksplosivitet og spenst, ofte målt med et countermovement jump (CMJ), helt avgjørende på banen. Her avdekket studien noen viktige forskjeller.

Umiddelbart etter treningsøkten var det faktisk TRAD-gruppen som viste den største nedgangen i CMJ-ytelse. Dette kan virke kontraintuitivt, men det er viktig å se på hva som skjer over tid.
Ved kontroll 24 timer senere, hadde nemlig bildet snudd. De som trente tradisjonelt viste «triviell eller muligens forbedret» nevromuskulær funksjon – spensten var altså tilbake til normalen, eller til og med litt bedre.

For SS- og TRI-gruppene var historien en annen. Selv ett døgn etter økta viste de «fortsatt mulige eller sannsynlige reduksjoner» i CMJ-ytelsen. Dette betyr at selv om du sparer tid med SS og TRI, kan det gå på bekostning av hvor raskt spensten din restitueres. For en rugbyspiller som trenger å være eksplosiv på trening eller i kamp dagen etter, er dette et viktig poeng å ta med seg.

Studien så på flere CMJ-variabler, inkludert hopphøyde, kontakttid mot flyvetid (FT:CT – en indikator på bevegelsesstrategi og tretthet), og maksimal kraft per kilo kroppsvekt (PP/BM). Alle disse pekte i samme retning: raskere restitusjon for TRAD-gruppen.

## Melkesyre-fest og muskelstølhet: Prisen for effektivitet
Den økte treningstettheten i SS og TRI har også en tydelig effekt på kroppens metabolske respons. Målinger av laktat (melkesyre) i blodet under og rett etter øktene viste at SS og TRI førte til «svært sannsynlig til nesten helt sikkert større» laktatverdier enn TRAD. TRI-protokollen ga sannsynligvis enda høyere laktatnivåer enn SS.
Høye laktatverdier indikerer betydelig metabolsk stress og en større bruk av anaerob energiproduksjon. Dette er ikke nødvendigvis negativt for treningsadaptasjon, men det understreker intensiteten i SS- og TRI-økter.

Når det gjelder muskelstølhet og skade, målte forskerne kreatinkinase (CK) i blodet. Dette er en markør for muskelskade. Etter 24 timer var endringene i CK «sannsynligvis trivielle» for de som trente tradisjonelt. For SS- og TRI-gruppene derimot, var CK-nivåene «svært sannsynlig og sannsynlig økt».
Mer muskelskade betyr lengre restitusjonstid. Dette, kombinert med den reduserte spensten etter 24 timer, forsterker budskapet om at SS og TRI kan kreve mer av kroppen din i dagene etter økta.

## Hormon-karusellen: Hva skjer med testosteron og kortisol?
Styrketrening påvirker også hormonbalansen, og studien så på nivåene av testosteron (viktig for muskelvekst og restitusjon) og kortisol (ofte kalt stresshormonet).

*   **Testosteron:** Umiddelbart etter trening var det en «muligens større» økning i testosteron for både SS- og TRI-gruppene sammenlignet med TRAD. Etter 24 timer var det imidlertid bare SS-gruppen som «fortsatt muligens» hadde høyere testosteronnivåer. Dette kan tyde på en akutt anabol (oppbyggende) respons, spesielt fra SS.
*   **Kortisol:** Her ble det observert interessante forskjeller. Umiddelbart etter økten var kortisolnivåene «nesten helt sikkert redusert» for TRAD-gruppen og «sannsynlig redusert» for SS-gruppen. Dette kan tolkes som en positiv akutt respons, hvor stressnivået synker etter en vel gjennomført økt.
    Ved 24-timersmerket var kortisolnivåene for TRAD-gruppen «fortsatt sannsynlig redusert». For SS-gruppen derimot, viste målingene «mulige økninger» i kortisol. Dette kan signalisere at kroppen fortsatt jobber med å håndtere stresset fra den mer intense SS-økten dagen før. TRI-protokollens kortisolrespons over 24 timer ble ikke like tydelig fremhevet i denne analysen.

Disse hormonelle svingningene understreker at ulike treningsmetoder skaper ulike fysiologiske fotavtrykk, selv når volum og øvelser er like.

## Hva betyr dette for deg som rugbyspiller?
Funnene fra denne studien gir verdifull innsikt for deg som er en erfaren rugbyspiller og ønsker å optimalisere styrketreningen:

*   **Tidsbesparende kraftpakker:** Supersett og trisett er utvilsomt effektive for å få unnagjort mye treningsarbeid på kort tid. Hvis timeplanen er stram, kan dette være en god strategi for å opprettholde treningsvolumet.
*   **Vær obs på restitusjonen:** Den økte effektiviteten kommer med en pris. Redusert spenst og økte markører for muskelskade 24 timer etter SS- og TRI-økter indikerer at kroppen trenger mer tid på å hente seg inn.
*   **Planlegg smart:**
    *   Unngå SS- og TRI-økter dagen før en viktig kamp eller en teknisk krevende treningsøkt hvor maksimal spenst og eksplosivitet er nødvendig.
    *   Vurder å periodisere bruken av SS og TRI. Kanskje de passer best i perioder med lavere kampbelastning eller når hovedfokuset er å bygge volum raskt.
    *   Lytt til kroppen. Hvis du føler deg sliten og uopplagt, kan en tradisjonell økt være et bedre valg, selv om den tar litt lengre tid.
*   **Drivstoff og søvn:** Sørg for tilstrekkelig næringsinntak og god søvnkvalitet, spesielt etter intensive SS- og TRI-økter, for å støtte restitusjonsprosessene.

## Konklusjon: Smart trening eller snarvei til trøbbel?
Supersett og trisett kan være verdifulle verktøy i verktøykassa til en hardt arbeidende rugbyspiller. De tilbyr en måte å trene mer effektivt på, noe som er spesielt nyttig når tiden er begrenset. Men det er ingen «gratis lunsj». Den økte intensiteten og kortere hvilen mellom settene ser ut til å forlenge restitusjonstiden for nevromuskulær funksjon som spenst, og kan føre til mer muskelskade sammenlignet med tradisjonell styrketrening.

Valget handler om å veie fordeler mot ulemper i din spesifikke situasjon. Forstår du disse forskjellene, kan du ta smartere valg om når og hvordan du implementerer supersett og trisett i treningsprogrammet ditt for å maksimere prestasjon på rugbybanen, uten å gå på en smell.

**Kilde:**
The effects of traditional, superset, and tri-set resistance training structures on perceived intensity and physiological responses. Weakley J. J. S. et al. (2017). European Journal of Applied Physiology. DOI: https://doi.org/10.1007/s00421-017-3680-3

Supersett og trisett gir rugby-spillere mer effektiv styrketrening, men kan kreve lengre restitusjon og påvirke spensten negativt dagen derpå.

The effects of traditional, superset, and tri-set resistance training structures on perceived intensity and physiological responses

Supersett og trisett for rugby: Mer effektiv trening, men på bekostning av spenst og restitusjon?

Mange idrettsutøvere, fra ivrige mosjonister til hardtsatsende eliteutøvere, lever med en konstant bekymring for det: overtrening. Den fryktede tilstanden der mer innsats paradoksalt nok fører til dårligere resultater, der utmattelsen tar fullstendig overhånd, og gleden ved idretten fordufter som dugg for solen. Vi snakker om det, trenere advarer mot det, og utallige artikler diskuterer fenomenet. Men hva om selve kjernen i det vi prøver å forstå, er som et gjenferd i systemet? Hva om vitenskapen, til tross for tiår med diskusjoner og forskning, fortsatt famler i mørket når det gjelder å definere nøyaktig når «nok» trening bikker over til å bli «for mye»?

## Spøkelset i treningsloggen: Hva er egentlig overtrening?
Overtreningssyndrom (OTS) blir ofte beskrevet som den ultimate fellen for enhver som trener målrettet. Det er ikke snakk om den vanlige, forbigående slitenheten man føler etter en tøff økt. Se for deg en langvarig, seiglivet ubalanse mellom knallhard fysisk belastning og utilstrekkelig restitusjon – som en motor som konstant kjøres på faretruende høyt turtall uten nødvendig vedlikehold og oljeskift. Konsekvensen? En markant og vedvarende svikt i prestasjonsevnen, en overveldende tretthet som ikke lar seg sove bort, og ofte en dyster forandring i humøret. Den store forskjellen fra kortere perioder med det som kalles «overreaching» (hvor man bevisst presser seg hardt for så å oppnå en formtopp etter en periode med hvile), er at OTS kan ta måneder, i verste fall år, å hente seg inn fra. Problemet er bare: Er denne beskrivelsen tuftet på solide, vitenskapelige fakta, eller hviler den mer på erfaringer, anekdoter og velmenende antakelser?

## Bomben fra forskerne: Vi vet nesten ingenting sikkert!
En omfattende og grundig gjennomgang av all tilgjengelig forskning på overtrening har nylig kommet til en konklusjon som best kan beskrives som sjokkerende. Studien, publisert i det anerkjente tidsskriftet *International Journal of Sports Physiology and Performance*, jaktet på selve gullstandarden innen forskning: objektive, målbare bevis på hvordan idrettsutøvere utvikler seg fra å være friske og veltrente til å bli diagnostisert med OTS. Kriteriene var strenge: studiene måtte vise et dokumentert prestasjonsfall som varte i minst fire uker, *samtidig* som utøverne opplevde klare psykologiske symptomer.
Resultatet av denne nitide gjennomgangen? **Null. Ingen. Ikke én eneste studie.**
Forskerne fant rett og slett ingen studier som klarte å levere denne typen komplette, objektive bevis. Konklusjonen er brutal: det mangler en forskningsbase av tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet for å virkelig forstå overtrening hos idrettsutøvere. Dette betyr at selv om trenere, utøvere og helsepersonell i praksis observerer det de *antar* er OTS, mangler vi solide, vitenskapelige beskrivelser av hvordan de fysiologiske og psykologiske symptomene faktisk utvikler seg fra en frisk tilstand til en reell overtreningstilstand.

## Mysteriet OTS: Hvorfor er det så vanskelig å fange på radaren?
Men hvorfor er situasjonen slik? Hvorfor famler forskningen tilsynelatende i blinde når det gjelder et fenomen som så mange i idrettsverdenen er opptatt av og diskuterer hyppig? Svarene er sammensatte og peker på flere utfordringer:
*   **Tåkete definisjoner:** Hva *er* egentlig OTS? Selv blant eksperter er det uenighet. Begrepene som benyttes er ofte vage og upresise. Hvor lenge må prestasjonen være nedsatt før man kan snakke om OTS? Må humørsvingninger og psykologiske endringer alltid være til stede? Denne mangelen på en klar, felles definisjon gjør det ekstremt vanskelig å sammenligne ulike studier og trekke bastante konklusjoner.
*   **Jakten på bevis over tid:** Å skulle dokumentere en utøvers prestasjonsevne objektivt og nøyaktig over mange måneder – både før, under og etter et mulig tilfelle av OTS – er en enorm logistisk utfordring. Det krever hyppig, standardisert testing og tett oppfølging.
*   **Etikkens strenge grenser:** Forskere kan selvsagt ikke med viten og vilje påføre utøvere OTS. Det ville vært fullstendig uetisk å bevisst presse noen inn i en tilstand som potensielt kan ta årevis å lege. Dermed er man avhengig av å «fange» og studere tilfeller som oppstår naturlig, noe som er både uforutsigbart og sjeldent.
*   **Manglende startstrek:** For å kunne si med sikkerhet at en utøver har blitt dårligere, må man ha solide data på hvor gode de var i utgangspunktet. Mange studier som har forsøkt å belyse OTS, mangler dessverre robuste målinger av utøvernes prestasjon og psykologiske tilstand *før* de mistenkte symptomene på overtrening dukket opp.
*   **Mer enn bare trening:** OTS handler sannsynligvis ikke utelukkende om antall timer på treningssenteret eller kilometer i løpeskoene. Faktorer som søvnmangel, stress i hverdagen (jobb, skole, familie), utilstrekkelig eller feilaktig næringsinntak, og generell mental helse spiller trolig en betydelig rolle i utviklingen av tilstanden. Dette gjør bildet enda mer komplekst og vanskelig å isolere.

## Overtrent, eller bare veldig sliten? Faren ved feil merkelapp
Fordi den solide vitenskapelige dokumentasjonen er såpass tynn, advarer forskerne bak den nye, omfattende studien mot å bruke «OTS-stempelet» for lettvint. Det er fort gjort å konkludere med overtrening når en utøver opplever en kortvarig formsvikt eller føler seg nedfor og umotivert. Men dette kan like gjerne være det som kalles «non-functional overreaching» – en tilstand der man har presset seg for hardt over en periode, men hvor restitusjonstiden er snakk om uker, ikke måneder eller år som ved reell OTS.
Å rope «overtrent!» for tidlig kan føre til unødvendig bekymring, feilaktige tiltak og en sykeliggjøring av normale svingninger i form og motivasjon. Kanskje er det «bare» behov for noen ekstra hviledager, en justering av treningsplanen, eller et skjerpet fokus på kosthold og søvnkvalitet.

## Forvirring i begrepene: Er «overtrening» egentlig riktig ord?
Uklarhetene stopper ikke ved symptomene. Selve definisjonen av OTS er som nevnt problematisk. Noen definisjoner krever tydelige endringer i humør og psykologisk tilstand, mens andre ikke vektlegger dette like sterkt. Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at en så alvorlig og langvarig formsvikt, som OTS tross alt beskrives som, *ikke* skulle påvirke en utøvers mentale tilstand.
Forskerne peker også på at selve navnet «overtreningssyndrom» kan være misvisende. Siden så mange andre faktorer enn kun treningsmengden (som totalbelastning fra stress, ernæringsstatus, søvnkvalitet) ser ut til å spille en avgjørende rolle, har noen eksperter foreslått at begrepet «unexplained underperformance syndrome» (UUPS) – syndrom med uforklarlig nedsatt prestasjonsevne – kanskje er en mer dekkende og presis beskrivelse. Dette begrepet fanger bedre opp at årsakene kan være mange og sammensatte, og ikke nødvendigvis bare knyttet til selve treningsbelastningen.

## Symptom-suppen: Hva *tror* vi skjer i kroppen?
Selv om den nye studien kraftig understreker mangelen på *solid* og *objektivt* bevis, finnes det en hel rekke foreslåtte symptomer på OTS. Disse er ofte basert på studier av kortere perioder med intensivert trening (overreaching), enkeltstående kasusstudier, eller observasjoner fra treningshverdagen. Blant de ofte nevnte tegnene finner vi:
*   **Fysiske signaler:** Vedvarende og uvanlig sterk muskelsårhet, økt hvilepuls, nedsatt maksimal hjertefrekvens, hyppigere infeksjoner og sykdomsfølelse, uforklarlig vekttap, søvnforstyrrelser (vansker med å sovne, urolig søvn), fordøyelsesproblemer.
*   **Psykologiske signaler:** Økt irritabilitet og kortere lunte, nedstemthet eller symptomer på depresjon, økt angstfølelse, markant mangel på motivasjon for trening, konsentrasjonsvansker, en generell og gjennomgripende følelse av utmattelse.
Det er imidlertid ekstremt viktig å understreke at alle disse symptomene også kan ha en rekke andre årsaker. Uten grundige baseline-målinger og systematisk langtidsoppfølging blir det svært vanskelig å knytte dem direkte og utelukkende til et faktisk overtreningstilstand.

## Veien videre: Slik kan forskerne knekke koden
Så, hvordan kan forskningsmiljøene komme seg ut av dette uføret og endelig gi oss klarere svar på overtreningens mange gåter? Forskerne bak den systematiske gjennomgangen har klare og tydelige anbefalinger. Fremtidig forskning på OTS må bli betydelig mer systematisk, grundig og metodisk robust. De foreslår en konkret tretrinns testprosess for å kunne verifisere OTS på en pålitelig måte:
1.  **Test utøverne når de er friske og i form:** Det aller første steget må være å etablere en solid og pålitelig baseline for både fysisk prestasjon og psykologisk tilstand. Hva er normalen for akkurat denne utøveren når alt er på stell?
2.  **Test igjen ved første mistanke om OTS:** Når de første alarmklokkene begynner å ringe og det er mistanke om at noe er galt, må nye, standardiserte tester gjennomføres for å objektivt vurdere om det faktisk har skjedd en reell negativ endring.
3.  **Test minst fire uker senere:** For å kunne skille reell OTS fra kortere, forbigående perioder med «overreaching», må prestasjonen fortsatt være signifikant nedsatt minst fire uker etter den første mistanken ble vekket, selv om utøveren har redusert treningsbelastningen eller tatt fullstendig hvile.

I tillegg til denne tretrinns-prosessen, understreker forskerne at testene som benyttes må være relevante for den spesifikke idretten utøveren driver med. Videre må de observerte endringene i prestasjon være større enn den vanlige, normale variasjonen man typisk ser i den aktuelle testen. En validert, objektiv vurdering av utøverens psykologiske tilstand er også et absolutt krav, og denne bør gjennomføres ved test nummer to eller tre for å kunne bekrefte symptomer på psykologisk mistilpasning.

## Hva betyr dette for deg som trener eller er aktiv?
Selv om forskningen altså sliter med å levere krystallklare svar, betyr ikke det at man skal ignorere kroppens faresignaler. Tvert imot, denne kunnskapsmangelen understreker hvor avgjørende det er å være ekstra oppmerksom, lydhør og individuell i sin tilnærming til trening og restitusjon:
*   **Vær forsiktig med bastante merkelapper:** Ikke diagnostiser deg selv eller andre med OTS uten videre. Husk at ekte OTS, slik det defineres med et langvarig og betydelig prestasjonsfall, trolig er sjeldnere enn mange tror.
*   **Lytt til kroppen – på ordentlig:** Dette er langt mer enn en utslitt klisjé. Lær deg å kjenne igjen kroppens tidlige og ofte subtile signaler på at den totale belastningen er i ferd med å bli for stor. En detaljert treningsdagbok hvor du noterer både type trening, intensitet, varighet, dagsform, søvnkvalitet og generelt stressnivå kan være et uvurderlig verktøy.
*   **Individuell tilpasning er alfa og omega:** Det som er for mye for én utøver, kan være helt uproblematisk for en annen. Treningsprogram, progresjon og restitusjonsstrategier må skreddersys til den enkelte.
*   **Helheten teller alltid:** Husk at det ikke bare er selve treningsøktene som sliter på kroppen og hodet. Stress på jobb eller skole, utfordringer i privatlivet, dårlig eller for lite søvn, og et mangelfullt eller ubalansert kosthold tapper også på overskuddet og kan være medvirkende årsaker til at «nok» plutselig blir «altfor mye».
*   **Søk profesjonell hjelp ved vedvarende bekymring:** Hvis du opplever langvarig og uforklarlig formsvikt, tap av treningsglede og en generelt dårlig allmenntilstand, ikke nøl med å snakke med lege, idrettsfysioterapeut, idrettspsykolog eller en annen kvalifisert fagperson.

## Gåten forblir uløst – foreløpig
Overtreningsgåten er altså langt fra løst. Mens idrettsutøvere og trenere utrettelig fortsetter å navigere i et krevende landskap preget av den evige jakten på stadig bedre prestasjoner, minner denne nye forskningen oss på en brutal sannhet: vi vet fortsatt skremmende lite om den eksakte grensen der trening bikker over fra å være helse- og prestasjonsfremmende til å bli direkte nedbrytende og skadelig på lang sikt.
Det er et tydelig og høylytt rop om mer, og ikke minst bedre, forskning på dette viktige feltet. Inntil vitenskapen kan gi oss sikrere svar, er årvåkenhet, individualisering, tålmodighet og en sunn, grunnleggende respekt for kroppens signaler våre aller beste verktøy i kampen mot å la «nok» trening bli til «altfor mye».

---
**Kilde:**
Overtraining Syndrome Symptoms and Diagnosis in Athletes: Where Is the Research? A Systematic Review. Weakley J. et al. (2022). International Journal of Sports Physiology and Performance. DOI: https://doi.org/10.1123/ijspp.2021-0448

Overraskende funn: Forskere vet fortsatt svært lite om overtrening (OTS). Les hvorfor diagnosen er en gåte og hva det betyr for deg som trener.

Overtraining Syndrome Symptoms and Diagnosis in Athletes: Where Is the Research? A Systematic Review.

Overtreningsgåten: hvorfor vet vi fortsatt så lite om når «nok» blir «for mye»?

# Schizofreni og hjernen: Slik påvirker endrede koblinger symptomer over tid

Hjernen din er et komplekst mesterverk. Men hva skjer når de fine koblingene kommer i ulage, som ved schizofreni? Svaret kan snu opp ned på hvordan vi ser på – og behandler – denne gåtefulle lidelsen. Nye funn gir oss sjokkerende innsikt!

## Hjernens ledninger: Fra pluss til minus!
Tenk deg at hjernens kommunikasjonssystem kortslutter. Hos personer som nylig har fått diagnosen schizofreni og *ikke* har startet med medisiner, ser forskere en overraskende sammenheng: Jo sterkere en spesifikk kobling mellom frontallappen (høyre dlPFC) og lillehjernen er, desto verre er de såkalte negative symptomene – som følelsesmessig flathet og mangel på initiativ.

**Men her kommer twisten:** Hos pasienter som har levd med schizofreni lenge og bruker medisiner, er det stikk motsatt! Der betyr en *svakere* kobling mellom de samme hjerneområdene mer alvorlige negative symptomer. Kan medisiner rett og slett «omprogrammere» hjernens nettverk over tid? Dette peker mot skreddersydd behandling i fremtiden – tilpasset nøyaktig hvor du er i sykdomsforløpet.

## CBD: Håp for hjernen i faresonen?
Kan et stoff fra cannabisplanten, uten rusgivende effekt, hjelpe de som er i risikosonen for psykose? Svaret ser ut til å være ja! Cannabidiol (CBD) har vist seg å justere hjerneaktiviteten hos personer med høy risiko for å utvikle psykose (CHR).

**Slik virker det:** Under følelsesmessig bearbeiding dempet CBD overaktivitet i tinninglappen og økte aktivitet i striatum – områder som er kjent for å være påvirket ved psykose. Hjernen til de som fikk CBD, lignet mer på friske kontrollpersoner enn de som fikk placebo. Dette kan bety et nytt verktøy for å forebygge psykose før den bryter helt ut! Mer forskning trengs for å se om dette gir varig klinisk bedring.

## Turbo-trening: Spreng grenser for kropp og sinn!
Glem kjedelige treningsøkter! Høyintensiv intervalltrening (HIIT) – korte, eksplosive økter – er ikke bare supert for sixpacken. Det kan være en game-changer for personer med psykiske lidelser, inkludert schizofreni!

**Fordelene står i kø:**
*   Bedre kondis og hjertehelse.
*   Potensielt mindre psykiske plager.
*   Økt nivå av det «gode» HDL-kolesterolet.
*   Trygt og med høy gjennomføringsevne!

HIIT ser ut til å gi en rekke fordeler for både fysisk og psykisk helse, også for de som sliter mest. Selv om flere store studier trengs for å bekrefte alle funnene, er dette utrolig lovende!

## Alarm: Den tredoble byrden rammer hardt!
For unge mennesker som opplever sin første psykose (FEP), spesielt i områder med mye HIV, er situasjonen ofte prekær. Her ser man en farlig cocktail:
*   **Høy forekomst av HIV**, spesielt hos kvinner.
*   **Utbredt bruk av tobakk, alkohol og cannabis.**
*   Ofte lang tid uten behandling.

Disse personene bærer en tredobbel byrde: psykose, rusmisbruk og HIV. Dette er en tikkende helsebombe som krever umiddelbar og samordnet innsats. Overraskende nok fant ikke en studie klar sammenheng mellom barndomstraumer og alvorlighetsgraden av psykosen i denne gruppen, noe som strider mot tidligere forskning og må undersøkes nøyere. Traumer i voksen alder ble derimot koblet til økt fiendtlighet.

## Hjertesak: Beskytt kroppen din!
Visste du at personer med schizofreni har betydelig høyere risiko for hjerte- og karsykdommer enn resten av befolkningen? Dette er en stille trussel som må tas på alvor.

**Hva kan gjøres?** Aktiv oppfølging og håndtering av risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk og kolesterol er helt avgjørende. Din «vaskulære alder» – hvor gamle blodårene dine egentlig er – kan være høyere enn din faktiske alder. Ta grep nå!

## Veien videre: Dette gir nytt håp!
Forskningen på schizofreni går fremover med stormskritt. Her er noen av de mest spennende mulighetene:
*   **Presisjonsmedisin:** Behandling skreddersys basert på den enkeltes unike hjerneaktivitet og symptomer.
*   **CBD-intervensjon:** Tidlig bruk av CBD kan potensielt «normalisere» hjernefunksjon hos de i risikosonen.
*   **HIIT som medisin:** Implementering av høyintensiv intervalltrening for å bedre både fysisk og psykisk helse.
*   **Helhetlig innsats:** Spesielt fokus på den tredoble byrden av psykose, rus og HIV i utsatte grupper.
*   **Hjertefokus:** Proaktiv behandling av hjerte- og karrisiko hos alle med schizofreni.

Selv om mer forskning alltid vil være nødvendig for å finpusse metodene og bekrefte langtidseffekter, gir disse fremskrittene et solid grunnlag for optimisme. Fremtiden for behandling av schizofreni ser lysere ut enn på lenge!

---
**Kilde:**
Martland R. et al. (2020). T147. CAN HIGH INTENSITY INTERVAL TRAINING (HIIT) IMPROVE PHYSICAL AND MENTAL HEALTH OUTCOMES? A META-REVIEW OF THE GLOBAL BENEFITS OF HIIT AND FOCUSED SYSTEMATIC REVIEW OF THE EFFECTS OF HIIT IN MENTAL DISORDERS. *Schizophrenia bulletin*. DOI: https://doi.org/10.1093/schbul/sbaa029.707

Ny innsikt i schizofreni! Les hvordan hjernekoblinger, CBD, HIIT-trening og risikofaktorer som HIV og hjertehelse påvirker sykdomsforløpet og behandlingen.

T147. CAN HIGH INTENSITY INTERVAL TRAINING (HIIT) IMPROVE PHYSICAL AND MENTAL HEALTH OUTCOMES? A META-REVIEW OF THE GLOBAL BENEFITS OF HIIT AND FOCUSED SYSTEMATIC REVIEW OF THE EFFECTS OF HIIT IN MENTAL DISORDERS

Schizofreni og hjernen: Slik påvirker endrede koblinger symptomer over tid

# Keto-diett og styrketrening: Hva sier forskningen om prestasjonen din?

Klar for å bygge muskler og knuse rekorder på keto-diett? Hold an litt! De første ukene kan føles som å løfte i sirup. Men betyr det at keto og tunge vekter er en dårlig match? Svaret vil kanskje overraske deg!

## Sjokkstart: Dette skjer med kroppen din!
Tenk deg dette: Du bytter ut karbohydrater med fett, kroppen skal i ketose, og du forventer superkrefter på gymmet. Men de første ukene kan være brutale.
Forskning på styrketrente personer viser at den opplevde anstrengelsen (RPE) fyker i været. Hver repetisjon føles tyngre, og treningsøktene kan virke uoverkommelige. Dette er ikke uvanlig – mange opplever det som kalles "keto-flu" med symptomer som trøtthet og redusert energi. Kroppen din skriker etter den gamle energikilden!

## Vektene føles tyngre – løfter du mindre?
Ja, i starten gjør du sannsynligvis det. Studien avslørte at både treningsvolumet (antall kilo løftet totalt) og antall repetisjoner deltakerne klarte, sank betydelig den første uken på keto.
Det er som om musklene plutselig har mindre drivstoff. Anstrengelsesindeksen, et mål på hvor hardt du faktisk jobber, økte også markant. Kort sagt: Det koster mer å løfte det samme, eller til og med mindre. Frustrerende? Absolutt!

## Vendepunktet: Når blir treningen lettere?
Men her er den gode nyheten: Hold ut! For de som klamret seg fast, skjedde det noe magisk.
Allerede fra den andre uken begynte pilene å peke oppover. Den opplevde anstrengelsen sank gradvis. Deltakerne klarte å øke både treningsvolumet og antall repetisjoner uke for uke. Kroppen begynner å tilpasse seg fett som primær energikilde – den blir en mer effektiv fettforbrenner, også under hard styrketrening.

## Overraskende konklusjon: Keto ødelegger IKKE prestasjonen på sikt!
Etter seks uker med ketogen diett og systematisk styrketrening, var konklusjonen klar: Keto-dietten ser *ikke* ut til å svekke prestasjonen, treningsvolumet, antall repetisjoner eller tap av hastighet på løftene på kort sikt – *etter* den innledende tilpasningsfasen.
Selv om starten er tøff, klarte deltakerne å komme seg tilbake og til og med forbedre seg. Dette er viktig kunnskap for deg som vurderer keto for å forbedre kroppssammensetningen uten å ofre styrken.

## Mange gir opp: Ikke vær en av dem!
En viktig observasjon fra studien var at en del deltakere falt fra, spesielt i de første ukene. Den økte opplevde anstrengelsen og den reduserte prestasjonen i starten kan være en tøff pille å svelge. Det er lett å tenke at "dette funker ikke for meg".
Men forskerne peker på at nettopp denne tilvenningsperioden er kritisk. Gir du deg for tidlig, får du kanskje aldri oppleve de positive effektene etter at kroppen har adaptert seg.

## Eksperttips: Slik takler du keto-starten på styrkerommet
Skal du prøve keto og fortsette å løfte tungt? Her er noen råd basert på funnene:
*   **Vær forberedt på en tøff start:** De første 1-2 ukene *kan* føles harde. Ikke bli overrasket om vektene føles tyngre og du orker mindre.
*   **Ikke gi opp for tidlig:** Kroppen trenger tid til å tilpasse seg. Den første uken er ikke representativ for hvordan det vil føles senere.
*   **Lytt til kroppen, men ikke la deg skremme:** Reduser kanskje forventningene til nye rekorder de første par ukene. Fokuser på teknikk og gjennomføring.
*   **Hold deg til planen:** Sørg for at du faktisk er i ketose (mål gjerne med strips i starten) og at proteininntaket er tilstrekkelig (studien brukte 2g per kg kroppsvekt).

Selv om denne studien hadde et begrenset antall deltakere og varighet, gir den verdifull innsikt. Keto-dietten trenger ikke å være en fiende av styrkeprestasjonen din, så lenge du er klar over og forberedt på den innledende kneika.

**Kilde:**
The effect of the ketogenic diet on resistance training load management: a repeated-measures clinical trial in trained participants. Vargas-Molina S. et al. (2024). Journal of the International Society of Sports Nutrition. DOI: https://doi.org/10.1080/15502783.2024.2306308

Keto-diett og styrketrening: Forskning viser en tøff start med økt anstrengelse, men prestasjonen kan normaliseres etter tilpasning.

Kategori: Aktuelt & Analyse