**Selv om menn i gjennomsnitt løper maraton raskere enn kvinner, viser en omfattende studie av løp som Chicago og New York City Maraton at bildet er langt mer nyansert. Forskere har avdekket at kvinners økende deltakelse ikke bare endrer løpslandskapet, men også krymper prestasjonsgapet – spesielt når man ser bakenfor de aller ypperste eliteutøverne. Det viser seg at jo flere kvinner som stiller til start, desto mindre blir den observerte forskjellen i sluttider, noe som tyder på at sosiale faktorer og ren deltakelse spiller en vel så viktig rolle som fysiologi.**

## Flere kvinner snører på seg løpeskoene
Maraton har eksplodert i popularitet, og stadig flere kvinner finner veien til startstreken. Analyser av store maratonløp som New York City Maraton (NYC) fra 1980 til 2019 og Chicago Maraton (CHI) fra 1996 til 2018, viser en markant økning i kvinnelig deltakelse.

I NYC Maraton økte antallet kvinnelige deltakere med over 50 prosent bare det siste tiåret av studien, sammenlignet med knappe 9 prosent for menn. Forholdstallet mellom mannlige og kvinnelige løpere har sunket dramatisk: I NYC gikk det fra nesten syv menn per kvinne i 1980 (6.76) til kun 1.36 menn per kvinne i 2019. I Chicago var endringen fra 2.19 i 1996 til 1.16 i 2018.

Spesielt i de yngre aldersgruppene er trenden tydelig. I Chicago Maraton har det vært flere kvinnelige enn mannlige deltakere i aldersgruppen 20-29 år helt siden 1999. I New York City Maraton bikket det samme vei i denne aldersgruppen i løpet av det siste tiåret studien dekker, med et mann/kvinne-forhold på 0.77. Dette tyder på at en ny generasjon kvinner for alvor har omfavnet langdistanseløping.

## Menn er raskere – men forskjellen er ikke konstant
Det er et velkjent faktum at menn i gjennomsnitt presterer bedre enn kvinner i maraton. Studien bekrefter dette, med menn som var rundt 17-19 prosent raskere enn kvinner totalt sett i de analyserte løpene. Denne forskjellen forklares i stor grad av fysiologiske ulikheter, som menns generelt høyere maksimale oksygenopptak (V˙O2max), større muskelmasse og lavere fettprosent. Verdensrekorden for menn er for tiden 10.7% raskere enn kvinnenes.

Men når forskerne dykket dypere i tallene, fant de interessante mønstre:
*   **Prestasjonsnivå:** Kjønnsforskjellen i prestasjon var minst blant de aller raskeste (1. plass i aldersgruppene) og økte jo lenger ned på resultatlisten man kom (størst for 10. plass). I NYC var forskjellen for førsteplassene 15.9%, mens den for tiendeplassene var 20.3%. Tilsvarende tall for Chicago var 14.8% og 18.5%.
*   **Alder:** Forskjellen var også større blant eldre løpere. Mens de raskeste løperne for begge kjønn var i 25-29-årsalderen, økte prestasjonsgapet med alderen. Den minste forskjellen ble funnet i 30-39-årsgruppene (rundt 11.5-14.3%), mens den var størst i 70-74-årsgruppen (opp mot 26-28%).
*   **Utvikling over tid:** Prestasjonsforskjellen mellom kjønnene har blitt mindre over årene. I NYC sank den fra 22% i perioden 1980-1984 til 15.5% i 2015-2019. I Chicago gikk den ned fra 19.7% (1996-1999) til 15.0% (2016-2018).

## Deltakelse: Den skjulte faktoren som endrer alt
Det mest slående funnet i studien er hvordan kvinners deltakelsesgrad direkte påvirker den observerte prestasjonsforskjellen. Forskerne fant en klar positiv korrelasjon: Jo lavere kvinneandel i en aldersgruppe, desto større var kjønnsforskjellen i løpstid.

Når det var færre kvinner i forhold til menn i en aldersgruppe, var prestasjonsforskjellen mellom kjønnene større. Dette forklarer mye av variasjonen utover det som kan tilskrives ren fysiologi. Faktisk viste analysen at forholdet mellom antall mannlige og kvinnelige løpere kunne forklare rundt 30% av variasjonen i prestasjonsforskjellen.

Denne sammenhengen ble sterkere jo lenger ned på resultatlistene man så. For førsteplassvinnerne forklarte deltakelsesraten 21% av variansen i prestasjonsforskjellen. For tiendeplassvinnerne økte dette tallet til hele 41%.

Hva betyr dette i praksis? Studien beregnet at dersom det hadde vært like mange mannlige og kvinnelige deltakere (et forhold på 1:1), ville den forventede prestasjonsforskjellen for førsteplassvinnerne vært rundt 12.2%. Dette tallet ligger mye nærmere de 10-12% som ofte antas å skyldes rene fysiologiske forskjeller. For tiendeplassvinnerne ville den forventede forskjellen med lik deltakelse vært 15.9%.

Dette antyder at når færre kvinner deltar, er det også en mindre "talentmasse" å hente fra, noe som kan føre til at prestasjonsgapet virker større enn det "egentlig" er, rent fysiologisk sett.

## Hvorfor er dette viktig?
Funnene fra Chicago og New York City Maraton understreker at sosiale faktorer og deltakelsesnivå har en betydelig innvirkning på de observerte kjønnsforskjellene i maratonprestasjoner. Det handler ikke bare om biologi. Historisk sett har kvinner hatt færre muligheter og mindre oppmuntring til å delta i idrett, inkludert maratonløping. Kvinner fikk for eksempel ikke offisielt delta i maraton før på begynnelsen av 1970-tallet.

At prestasjonsforskjellene minker i takt med økt kvinnelig deltakelse, spesielt i yngre aldersgrupper hvor deltakelsen nå er nesten lik eller til og med høyere for kvinner, er et sterkt signal. Det viser potensialet som frigjøres når barrierer bygges ned.

Studien peker også på en bredere implikasjon: viktigheten av å inkludere kvinner i forskning for å få en korrekt forståelse av helse og prestasjon. Akkurat som lavere deltakelse i maraton kan gi et skjevt bilde av kvinners prestasjonsevne, kan underrepresentasjon av kvinner i medisinsk og idrettsvitenskapelig forskning føre til mangelfull kunnskap om kvinners fysiologi og respons på trening, medisiner og behandlinger.

## Veien videre
Selv om menn fortsatt dominerer i de eldre aldersgruppene i maraton, tyder alt på at kvinners deltakelse vil fortsette å øke. Dette vil sannsynligvis føre til at prestasjonsforskjellene, spesielt blant mosjonister og sub-elite, vil fortsette å krympe.

For den enkelte løper, mann eller kvinne, er budskapet klart: Fokuser på din egen reise og forbedring. For samfunnet og idretten understreker forskningen betydningen av å fortsette arbeidet for likestilling og brede deltakelsesmuligheter. Når flere får sjansen, øker ikke bare bredden, men også toppen – og vi får et sannere bilde av hva mennesker, uavhengig av kjønn, er i stand til å oppnå.

**Kilde:**
*   Nesburg, Rachel A. et al. (2023). Sex Differences in Marathon Running: Physiology and Participation. *Exercise, Sport, and Movement*, 1(3):e00010. [https://journals.lww.com/acsm-esm/fulltext/2023/07000/sex_differences_in_marathon_running__physiology.1.aspx](https://journals.lww.com/acsm-esm/fulltext/2023/07000/sex_differences_in_marathon_running__physiology.1.aspx)
*   Hallam, Lydia C. & Amorim, Fabiano T. (2022). Expanding the Gap: An Updated Look Into Sex Differences in Running Performance. *Frontiers in Physiology*, 12:804149. [https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8764368/](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8764368/)

Ny forskning avslører hvordan kvinners økende deltakelse i maraton påvirker prestasjonsforskjellene mellom kjønnene. Mer enn bare fysiologi!

Basert på 2 webkilder

Maraton: Slik påvirker kvinners deltakelse prestasjonsforskjellene

**Smartklokken din vet kanskje ikke alt om hjertet ditt. Mens pulsmålingene ofte treffer blink, avslører ny forskning at de mer avanserte detaljene om hjerterytmevariabilitet (HRV) kan være langt fra sannheten – spesielt når du er våken og aktiv. Så, når kan du egentlig stole på tallene fra håndleddet?**

Pulsen, altså antall hjerteslag i minuttet (HR), er et kjent mål for de fleste. Men smartklokkene gir oss også innsikt i hjerterytmevariabilitet (HRV) – variasjonen i tid mellom hvert enkelt hjerteslag. HRV er en spennende markør som kan si noe om alt fra stressnivå og søvnkvalitet til generell helse og hvordan kroppen din restituerer seg. Lav HRV kan over tid være knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, mens høyere HRV ofte assosieres med god helse og tilpasningsevne.

For å finne ut hvor nøyaktige disse målingene faktisk er, har forskere satt en populær smartklokke, Samsung Gear Sport, på prøve. I en studie publisert i [PLoS One](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9731465/), bar 28 friske deltakere smartklokken samtidig med et medisinsk EKG-apparat – gullstandarden for hjertemålinger – i et helt døgn. Deltakerne levde som normalt, noe som betyr at klokkene ble testet under reelle forhold, ikke bare i et kontrollert laboratorium. Forskerne sammenlignet så dataene fra smartklokkens optiske sensor (PPG, fotopletysmografi) med EKG-målingene.

## Sov deg til sikrere tall
Den gode nyheten først: Når du sover, ser det ut til at smartklokken gjør en ganske god jobb. Studien viste at Samsung Gear Sport leverte akseptable målinger av både puls (HR) og flere viktige HRV-parametre (som tidsdomene-verdier, LF og HF – mål på ulike deler av det autonome nervesystemets aktivitet) mens deltakerne sov.
Dette betyr at informasjonen klokken samler om natten, som ofte brukes til å vurdere [søvnkvalitet og restitusjon](sjokkstudie-avslører-derfor-ødelegger-sen-trening-søvnen-din), kan være relativt pålitelig. For deg som bruker klokken til å følge med på nattlig puls og grunnleggende HRV-trender, er dette oppløftende.

## Våken? Vær mer skeptisk!
Men bildet endrer seg når vi er våkne og i bevegelse. Her viste studien at nøyaktigheten til smartklokken falt, spesielt for de mer komplekse HRV-målingene.
Mens pulsmålingene (HR) og en grunnleggende HRV-parameter kalt AVNN (gjennomsnittlig normalt intervall mellom hjerteslag) fortsatt var brukbare, viste andre HRV-parametre større feilmarginer. Spesielt målinger som LF/HF-ratioen, som forsøker å si noe om balansen mellom ulike deler av nervesystemet, var mindre pålitelige i våken tilstand.

## Hvorfor er natt best for måling?
Den store forskjellen mellom natt og dag skyldes i hovedsak hvordan smartklokkene måler pulsen. De fleste bruker en teknologi kalt fotopletysmografi (PPG). Enkelt forklart sender klokken lyssignaler inn i huden din og måler hvordan lyset reflekteres tilbake. Endringer i blodgjennomstrømningen i de små blodårene under huden får lysrefleksjonen til å variere, og ut fra dette beregnes pulsslagene.
For å måle HRV, må klokken registrere de ørsmå variasjonene i tid mellom hvert enkelt slag med stor presisjon. Dette er en krevende oppgave for en optisk sensor på håndleddet.

*   **Bevegelse er fienden:** Når du sover, ligger du stort sett i ro. Dette gir PPG-sensoren de beste arbeidsforholdene. Minimalt med bevegelse betyr færre forstyrrelser og et klarere signal.
*   **Støy i hverdagen:** I våken tilstand er det annerledes. Hver gang du beveger armen, strammer muskler, eller håndleddet utsettes for vibrasjoner, kan det skape «støy» i PPG-signalet. Dette gjør det vanskeligere for klokken å nøyaktig fange opp de subtile HRV-endringene. Selv faktorer som hvor stramt klokken sitter, hudfarge, og mengden underhudsfett kan påvirke kvaliteten på PPG-signalet.

## Hva betyr dette for deg i praksis?
Så, hvordan skal du tolke tallene fra din egen smartklokke? Her er noen huskeregler:

*   **Nattens tall er mest å stole på:** Bruk gjerne nattmålingene av puls og HRV som en pekepinn på søvnkvalitet og restitusjon over tid. Se etter trender heller enn å henge deg opp i enkeltdager.
*   **Puls på dagtid – stort sett OK:** Vanlig pulsmåling i hvile eller ved jevn aktivitet på dagtid er ofte ganske nøyaktig for de fleste klokker. Dette kan være nyttig for å følge med på [hvordan hjertet reagerer på ulike aktiviteter](intensiv-intervalltrening-din-vei-til-et-sterkere-hjerte-og-raskere-be).
*   **Avansert HRV på dagtid – ta det med en klype salt:** Vær forsiktig med å trekke bastante konklusjoner basert på detaljerte HRV-analyser fra klokken på dagtid, spesielt hvis du har vært i mye bevegelse. Feilmarginene kan være betydelige.
*   **Ikke et medisinsk verktøy:** Husk at smartklokker er designet for velvære og trening, ikke for å stille medisinske diagnoser. Hvis du er bekymret for hjertehelsen din, eller opplever uregelmessig puls, bør du alltid kontakte lege. Klokken kan i beste fall gi en indikasjon som du kan ta med videre.

## Hva med trening og stressmestring?
Mange bruker HRV-data fra smartklokken for å vurdere dagsform, styre treningsintensitet, eller måle effekten av stressmestringsteknikker. Her er det viktig å være klar over begrensningene:

*   **Morgen-HRV:** Noen klokker tilbyr en dedikert måling av HRV om morgenen, gjerne i en kontrollert, sittende stilling. Slike målinger kan være mer pålitelige enn tilfeldige målinger gjennom dagen, fordi man minimerer bevegelsesartefakter. Likevel, sammenlign gjerne med nattens gjennomsnitt for et bredere bilde.
*   **HRV under aktivitet:** Å måle nøyaktig HRV *under* selve treningsøkten med en optisk sensor er ekstremt utfordrende. De fleste kommersielle klokker gir ikke dette, eller så er dataene svært upålitelige. For seriøs HRV-analyse under trening, er det fortsatt pulsbelter med EKG-teknologi som gjelder.
*   **Stressmåling på dagtid:** Hvis klokken din bruker HRV til å estimere stressnivå gjennom dagen, husk at disse estimatene kan påvirkes av unøyaktige HRV-målinger. Igjen, se på trender over tid og kombiner med hvordan du faktisk føler deg. Kanskje [dopamin-nivåene dine](dopamindinindredrivkraftfortreninggledeogfokus) spiller en større rolle for dagsformen enn det klokka klarer å fange opp?

## Greit å vite om studien
Det er viktig å merke seg at denne studien spesifikt så på Samsung Gear Sport. Selv om mange smartklokker bruker lignende PPG-teknologi, kan nøyaktigheten variere mellom merker og modeller. Forskerne peker også på at studien ble gjort på friske deltakere. Hvordan klokkene presterer på personer med hjerteproblemer eller andre sykdommer, kan være annerledes. Fremtidig forskning vil forhåpentligvis se på flere ulike klokker og ulike brukergrupper.
En annen faktor er at teknologien stadig utvikles. Nyere sensorer og smartere algoritmer kan potensielt forbedre nøyaktigheten over tid.

## Konklusjon: Nyttig verktøy, men ikke ufeilbarlig
Smartklokker kan altså være et nyttig verktøy for å få innsikt i egen puls og hjerterytmevariabilitet. De er spesielt lovende for målinger under søvn, hvor de kan gi verdifull informasjon om kroppens tilstand. Men når det gjelder mer avanserte HRV-analyser i våken tilstand, er det grunn til å være litt mer kritisk til tallene. Bruk informasjonen som en guide og motivasjon, men husk at teknologien fortsatt har sine begrensninger. En sunn dose skepsis, kombinert med kunnskap om når du kan stole mest på tallene, er nøkkelen til å få mest mulig ut av din smartklokke.

**Kilde:**
*   Sarhaddi, F., Kazemi, K., Azimi, I., Cao, R., Niela-Vilén, H., Axelin, A., Liljeberg, P., & Rahmani, A. M. (2022). A comprehensive accuracy assessment of Samsung smartwatch heart rate and heart rate variability. *PLoS One*, *17*(12), e0268361. [https://doi.org/10.1371/journal.pone.0268361](https://doi.org/10.1371/journal.pone.0268361) (Hentet fra [https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9731465/](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9731465/))
*   [https://www.mdpi.com/1424-8220/22/1/137](https://www.mdpi.com/1424-8220/22/1/137)
*   [https://www.mdpi.com/1424-8220/25/8/2380](https://www.mdpi.com/1424-8220/25/8/2380)

Smartklokker måler puls og HRV, men hvor nøyaktige er de? Ny forskning avslører når du kan stole på tallene, og når du bør være skeptisk.

Basert på 3 webkilder

Pulsmåling med smartklokke: Når kan du stole på tallene – og når bør du være skeptisk?

**Føler du deg som en levende myggmagnet hver sommer, mens andre slipper unna med knapt et stikk? Du er ikke alene, og nå har forskere funnet en viktig brikke i puslespillet. Hemmeligheten ser ut til å ligge i en spesiell type kjemiske forbindelser på huden din – karboksylsyrer.**

## Hvem er myggens favoritt?

Har du noen gang lurt på hvorfor myggen ser ut til å ha en personlig vendetta mot akkurat deg? Forskere har lenge klødd seg i hodet over hvorfor noen mennesker er uimotståelige for disse summende blodsugerne, mens andre knapt blir lagt merke til. En ny studie har dykket dypt ned i myggens preferanser, og funnene er oppsiktsvekkende.

Ved hjelp av en såkalt to-valgs atferdsanalyse, hvor mygg fikk velge mellom lukten fra huden til forskjellige mennesker, klarte forskerne å identifisere individer som var enten svært attraktive eller lite attraktive for mygg. Og det mest interessante? Disse forskjellene holdt seg stabile over flere år. Det er altså ikke bare noe du innbiller deg – noen er rett og slett født myggmagneter.

## Hudens kjemiske signatur avslørt

Så hva er det som gjør disse "myggmagnetene" så spesielle? Forskerne nøyde seg ikke med å observere myggens oppførsel; de tok også en grundig kjemisk analyse av hudlukten til deltakerne. Resultatet var tydelig: de personene som myggen svermet til, produserte betydelig mer karboksylsyrer i hudens utstråling.

Karboksylsyrer er en gruppe organiske syrer, hvorav mange er fettsyrer som finnes naturlig på huden vår. Disse skilles ut gjennom talg og svette, og brytes ned av hudens naturlige bakterieflora, noe som skaper en unik duftprofil for hver enkelt person. Studien peker spesifikt på syrer som pentadekansyre, heptadekansyre og nonadekansyre som stoffer som var mer fremtredende hos de mest attraktive personene. Det ser altså ut til at en høyere konsentrasjon av disse syrene sender ut et uimotståelig "kom og spis"-signal til myggen. Dette støttes av annen forskning som viser at hudens mikrobielle sammensetning kan påvirke kroppslukt og dermed hvor attraktive vi er for mygg.

## Myggens fininnstilte luktesans

Mygg er utstyrt med en utrolig avansert luktesans for å finne sine ofre. De bruker spesielle kjemiske sensorer, kalt chemosensoriske koreseptorer, for å oppdage luktstoffer i omgivelsene. I denne studien undersøkte forskerne mygg som hadde fått genene for noen av disse nøkkelreseptorene (Ir8a, Ir25a, eller Ir76b) slått ut.

Resultatene var fascinerende. Mygg med disse mutasjonene viste en sterkt svekket tiltrekning til menneskelig lukt generelt. Dette bekrefter at disse reseptorene er viktige for at myggen i det hele tatt skal finne frem til oss. Men, og dette er et viktig poeng, selv uten disse reseptorene klarte myggen fortsatt å skille mellom de svært attraktive og de lite attraktive menneskene. Dette tyder på at myggens luktesans er svært robust og har flere overlappende systemer for å identifisere sine mål. Selv om karboksylsyrer er en viktig faktor, er det sannsynligvis et komplekst samspill av flere luktstoffer som til sammen utgjør en persons unike "myggappell".

En annen viktig reseptor hos mygg er Orco, som spiller en rolle i å oppdage et bredt spekter av lukter. Tidligere studier har vist at mygg uten Orco-reseptoren mister sin sterke preferanse for mennesker fremfor dyr, men de er fortsatt tiltrukket av mennesker. I denne studien fant man at Orco ikke ser ut til å være nødvendig for å skille mellom svært og lite attraktive *individer*, selv om IR-reseptorene (som Ir8a) ser ut til å spille en større rolle for den generelle tiltrekningen til mennesker.

## Mer lukt, mer tiltrekning

For å ytterligere teste teorien om at mengden karboksylsyrer spiller en rolle, utførte forskerne et smart eksperiment. De tok hudluktprøver (samlet på nylonstrømper) fra en person som var ekstremt attraktiv for mygg. Deretter fortynnet de disse prøvene gradvis før de lot myggen velge mellom den fortynnede lukten og lukten fra en lite attraktiv person.

Resultatet? Selv når luktprøven fra "myggmagneten" ble betydelig redusert i størrelse (og dermed i konsentrasjon av luktstoffer), foretrakk myggen den fortsatt. Først når prøven fra den svært attraktive personen var redusert til en åttendedels eller til og med en trettitoendedels størrelse sammenlignet med prøven fra den lite attraktive personen, klarte ikke myggen lenger å skille mellom dem. Dette styrker ideen om at de som er mest utsatt for myggstikk, rett og slett har høyere nivåer av de tiltrekkende stoffene på huden.

## Hva betyr dette for deg?

Selv om det kan være frustrerende å vite at du kanskje er genetisk disponert for å være en myggmagnet, gir denne forskningen viktig innsikt. For det første bekrefter den det mange har følt på kroppen: at mygg virkelig har favoritter, og at dette er en stabil egenskap.

Viktigere er det at en dypere forståelse av hvilke kjemiske stoffer som tiltrekker mygg, og hvordan myggens luktesans fungerer, kan bane vei for utviklingen av nye og mer effektive myggmidler. Kanskje kan fremtidens myggspray målrettes mot å nøytralisere eller maskere nettopp disse karboksylsyrene, eller forstyrre myggens evne til å oppdage dem.

Foreløpig er det lite du kan gjøre for å endre din naturlige produksjon av karboksylsyrer. Men kunnskapen om at det er din unike hudkjemi som er synderen, kan i det minste gi en vitenskapelig forklaring neste gang du er den eneste som blir bombardert av mygg på grillfesten. Og hvem vet, kanskje er du bare ekstra deilig – i hvert fall for myggen.

**Kilde:**
*   [Differential mosquito attraction to humans is associated with skin-derived carboxylic acid levels (PMC10069481)](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10069481/)
*   [Variability in human attractiveness to mosquitoes (PMC8906108)](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8906108/)
*   [Skin microbiome alters attractiveness to Anopheles mosquitoes (PMC9004177)](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC9004177/)
*   [Host-specific cues cause differential attractiveness of Kenyan men to the African malaria vector Anopheles gambiae (PMC149388)](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC149388/)
*   [What Are Mosquitoes Attracted To? (The Scientist)](https://www.the-scientist.com/why-do-mosquitoes-bite-some-people-more-than-others-71475)

Forskere har avslørt at personer som tiltrekker seg mye mygg produserer mer karboksylsyrer på huden. Les hvorfor du alltid blir bitt!

Basert på 5 webkilder

Derfor blir du alltid bitt: Forskere avslører myggens hemmelige preferanse

**Over 20 prosent vektnedgang og betydelig smalere midje – et nytt medikament utkonkurrerer nå en av de mest kjente slankesprøytene. Forskere har sammenlignet de to gigantene i en ny, omfattende studie, og resultatene kan endre hvordan vi behandler fedme. For de som kjemper en hard kamp mot kiloene, kan dette være et etterlengtet gjennombrudd.**

## Fedmekampen: Nytt håp i sikte?

Fedme er en global helseutfordring som øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer, inkludert hjertesykdom, diabetes type 2 og visse kreftformer. Mange sliter med å oppnå varig vekttap kun med livsstilsendringer, og behovet for effektive medisinske behandlinger er stort. De siste årene har en ny generasjon medikamenter, såkalte GLP-1-analoger, revolusjonert fedmebehandlingen. Nå viser en fersk studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet _New England Journal of Medicine_, at et medikament med en dobbeltvirkende mekanisme kan være enda mer potent.

## Duellen: Tirzepatid mot semaglutid

Forskere satte i gang en omfattende studie, kalt SURMOUNT-5, for å direkte sammenligne effekten av to kraftfulle virkestoffer: tirzepatid og semaglutid. Semaglutid er virkestoffet i kjente medikamenter som Ozempic og Wegovy, mens tirzepatid selges under merkenavn som Mounjaro og Zepbound.

I studien deltok 751 voksne med fedme (gjennomsnittlig kroppsmasseindeks, BMI, på 39.4) som ikke hadde diabetes type 2. Deltakerne ble tilfeldig fordelt til å motta ukentlige injeksjoner med enten tirzepatid (10 mg eller 15 mg, avhengig av toleranse) eller semaglutid (1.7 mg eller 2.4 mg, avhengig av toleranse) over en periode på 72 uker. Gjennomsnittsalderen var rundt 45 år, og de fleste hadde levd med fedme i omtrent 16 år.

## Resultatene som ryster: Tirzepatid tar en klar seier

Resultatene fra studien er slående. Deltakerne som fikk tirzepatid oppnådde en gjennomsnittlig vektreduksjon på hele 20,2 prosent av kroppsvekten etter 72 uker. Til sammenligning gikk de som fikk semaglutid ned gjennomsnittlig 13,7 prosent. Det betyr at tirzepatid ga nesten 50 prosent større vektnedgang.

For en person som veide 113 kg ved studiestart (gjennomsnittsvekten for deltakerne), tilsvarer dette et vekttap på nesten 23 kg med tirzepatid, mot cirka 15,5 kg med semaglutid.

Ikke nok med det, tirzepatid viste seg også overlegen når det gjelder reduksjon i midjeomkrets. Tirzepatid-gruppen krympet midjen med gjennomsnittlig 18,4 cm, mens semaglutid-gruppen oppnådde en reduksjon på 13,0 cm. En mindre midje er ikke bare et kosmetisk pluss; det er sterkt knyttet til redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Forskning har vist at hver 5 cm økning i midjeomkrets kan øke dødelighetsrisikoen med 7-9 prosent.

Studien viste også at en betydelig større andel av tirzepatid-brukerne nådde ambisiøse vektmål:
*   **Minst 10 % vekttap:** 81,6 % med tirzepatid mot 60,5 % med semaglutid.
*   **Minst 15 % vekttap:** 64,6 % med tirzepatid mot 40,1 % med semaglutid.
*   **Minst 20 % vekttap:** 48,4 % med tirzepatid mot 27,3 % med semaglutid.
*   **Minst 25 % vekttap:** Hele 31,6 % med tirzepatid mot 16,1 % med semaglutid.

Nesten én av fem i tirzepatid-gruppen (19,7 %) oppnådde til og med et vekttap på 30 prosent eller mer, sammenlignet med bare 6,9 % i semaglutid-gruppen.

## Hemmeligheten bak super-effekten: To angrepsvinkler

Hva er det som gjør tirzepatid så effektivt? Svaret ligger trolig i medikamentets unike virkningsmekanisme. Mens semaglutid etterligner ett enkelt tarmhormon, GLP-1 (glukagonlignende peptid-1), er tirzepatid en såkalt dobbeltagonist. Det betyr at det aktiverer reseptorer for både GLP-1 og et annet tarmhormon, GIP (glukoseavhengig insulinotropisk polypeptid).

Disse hormonene spiller en viktig rolle i å regulere appetitt, matinntak og stoffskifte. Ved å påvirke begge disse systemene samtidig, ser tirzepatid ut til å gi en kraftigere effekt på vektreduksjon enn medikamenter som kun retter seg mot GLP-1. Som Dr. Louis J. Aronne, en av hovedforfatterne bak studien, forklarer: "Denne dobbeltagonist-aktiviteten til tirzepatid kan bidra til den større vektreduksjonen observert med tirzepatid sammenlignet med semaglutid."

## Mer enn bare kilo: Andre helsegevinster på kjøpet

Vekttap handler om mer enn bare tallet på badevekten. Studien viste at begge medikamentene førte til forbedringer i flere kardiometabolske risikofaktorer, som blodtrykk, blodsukkerregulering (selv hos de uten diabetes) og blodfettnivåer. Ikke overraskende var disse forbedringene større hos de som oppnådde størst vektnedgang.

For eksempel så man at deltakere som gikk ned minst 20 prosent i vekt, hadde en gjennomsnittlig reduksjon i systolisk blodtrykk på mellom 9,1 og 17,5 mmHg. Dette er klinisk relevant, da selv en reduksjon på 2-5 mmHg kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Slike forbedringer kan også ha stor betydning for livskvaliteten, spesielt gjennom økt fysisk funksjonsevne. For mange kan det bety enklere håndtering av hverdagsaktiviteter og økt deltakelse i sosialt liv. For de som sliter med fedmerelaterte plager, kan et slikt vekttap være livsforvandlende, og muligens redusere behovet for andre medisiner. Det er viktig å merke seg at selv om disse medikamentene gir imponerende resultater, er det fortsatt viktig å fokusere på en sunn livsstil. For eksempel kan [et proteinrikt kosthold bidra til metthetsfølelse og bevaring av muskelmasse under vektnedgang](mer-protein-mindre-fett-slik-transformerer-du-kroppen-og-holder-vekten).

## Hva med bivirkningene? Dette må du vite

Som med de fleste effektive medisiner, kommer også tirzepatid og semaglutid med potensielle bivirkninger. De vanligste rapporterte bivirkningene i begge gruppene var knyttet til mage og tarm, som kvalme, forstoppelse, diaré og oppkast. Forskerne understreker at disse plagene stort sett var milde til moderate i alvorlighetsgrad og forekom hyppigst i perioden da dosen ble trappet opp.

Interessant nok var det litt færre i tirzepatid-gruppen som avsluttet behandlingen på grunn av gastrointestinale bivirkninger (2,7 %) sammenlignet med semaglutid-gruppen (5,6 %). Reaksjoner på injeksjonsstedet var vanligere med tirzepatid (8,6 % mot 0,3 %), men ingen av disse ble rapportert som alvorlige eller førte til at behandlingen ble stoppet.

## Hvem passer medisinene for?

Det er viktig å understreke at disse medikamentene er reseptbelagte og skal brukes under veiledning av lege. De er primært ment for personer med fedme (BMI over 30) eller betydelig overvekt (BMI over 27) med minst én vektrelatert tilleggssykdom. Legen vil vurdere om slik behandling er egnet basert på individuell helsetilstand, potensielle fordeler og risikoer.

En interessant observasjon i studien var at menn i gjennomsnitt oppnådde rundt 6 prosent mindre vektreduksjon enn kvinner, for begge medikamentene. Dette kan delvis forklare hvorfor den totale gjennomsnittlige vektreduksjonen i denne studien var litt lavere enn i enkelte tidligere studier med færre mannlige deltakere.

## Fremtidens fedmebehandling: Et skritt nærmere målet

Resultatene fra SURMOUNT-5-studien er et viktig bidrag til forståelsen av hvordan vi best kan behandle fedme. De viser at tirzepatid representerer et svært potent verktøy som kan hjelpe mange med å oppnå betydelig og klinisk relevant vektnedgang, samt forbedre en rekke helseindikatorer. Dette kan åpne for en mer målrettet behandling av fedme, hvor man i større grad kan sikte mot vekttapsmål som tidligere var vanskelig å oppnå for mange.

Det er verdt å merke seg at studien var "åpen", noe som betyr at både deltakere og forskere visste hvilket medikament som ble gitt. Dette er en potensiell begrensning, selv om resultatene er i tråd med tidligere blindede studier. Forskningen på dette feltet fortsetter, og det pågår blant annet studier som ser på langtidseffekter og kardiovaskulære utfall med tirzepatid (SURMOUNT-MMO).

For de som har kjempet mot [kroppens naturlige sparebluss under slanking](kroppens-sparebluss-slik-kan-metabolsk-tilpasning-bremse-vektapet-ditt), kan medikamenter som tirzepatid tilby ny hjelp til å bryte syklusen og oppnå varige resultater. Men husk, veien til bedre helse involverer ofte flere elementer, og selv om medikamenter kan være et kraftig verktøy, er en helhetlig tilnærming med fokus på kosthold og aktivitet, som for eksempel [regelmessig gåing eller løping](gaaing-eller-loeping-ny-studie-avslører-den-overraskende-vinneren-for-ve), fortsatt sentralt.

**Referanse:**
*   Aronne, L. J., Horn, D. B., le Roux, C. W., Ho, W., Falcon, B. L., Gomez Valderas, E., Das, S., Lee, C. J., Glass, L. C., Senyucel, C., & Dunn, J. P. (2025). Tirzepatide as Compared with Semaglutide for the Treatment of Obesity. _New England Journal of Medicine_. DOI: [10.1056/NEJMoa2416394](https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMoa2416394)
*   SciTechDaily: Better Than Ozempic: Scientists Reveal Most Effective Weight Loss Drug. [https://scitechdaily.com/better-than-ozempic-scientists-reveal-most-effective-weight-loss-drug/](https://scitechdaily.com/better-than-ozempic-scientists-reveal-most-effective-weight-loss-drug/)

Ny studie: Tirzepatid gir over 20% vekttap og slår semaglutid (Ozempic/Wegovy) i kampen mot fedme. Les om effekter, bivirkninger og hva det betyr for deg.

Vekttap: Ett medikament gir over 20 prosent vektreduksjon – slår konkurrenten

**Har du noen gang lurt på hva som egentlig styrer kroppens fettlagring? Forskere har nå avdekket en fascinerende mekanisme dypt inne i cellene våre som ser ut til å fungere som en hovedbryter for fettceller. Oppdagelsen av proteinet MTCH2s rolle kan revolusjonere vår forståelse av hvordan kroppen håndterer energi og lagrer fett – og kanskje bane vei for helt nye strategier i kampen mot overvekt.**

## Kroppens egen fettbrems avslørt?

Tenk deg en bryter inne i cellene dine som bestemmer om fett skal lagres eller forbrennes i høyt tempo. Forskere har nå identifisert en nøkkelspiller i dette komplekse maskineriet: et protein kalt MTCH2 (mitokondrielt bærerhomolog 2). Denne studien, publisert i *EMBO Journal*, dykker dypt ned i hvordan MTCH2 påvirker cellenes energifabrikker – mitokondriene – og dermed hvordan kroppen danner fettceller, en prosess kjent som adipogenese.

Det viser seg at MTCH2 ikke bare er en tilfeldig komponent. Proteinet er involvert i en rekke livsviktige prosesser, fra cellens programmerte død (apoptose) til hvordan mitokondriene, cellenes kraftverk, oppfører seg og hvordan hele kroppen bruker energi. Tidligere studier har til og med vist at mus som mangler MTCH2 i musklene, er beskyttet mot fedme selv på en fettrik diett, nettopp fordi kroppen deres øker energiforbruket.

## Når bremsen svikter: Cellene i høygir

Hva skjer så når denne «fettbremsen» MTCH2 fjernes eller slutter å fungere? Forskerne brukte avanserte metoder for å studere celler uten MTCH2, og funnene er slående. Uten MTCH2 går cellene nærmest i høygir. De roper etter mer energi (ATP, cellens drivstoff), og det skapes et såkalt oksidativt miljø. Dette betyr at cellene endrer måten de bruker næringsstoffer på – fett, aminosyrer og karbohydrater forbrennes i et høyere tempo.

Forestill deg en motor som plutselig må jobbe mye hardere. Den vil trenge mer drivstoff og vil produsere mer «eksos». I cellene uten MTCH2 ser man nettopp dette: et økt energibehov og et skifte i den kjemiske balansen. Dette fører til at cellene tærer på reservene sine, og nivåene av mange viktige molekyler synker.

## Fettlagrene endres dramatisk

En av de mest interessante konsekvensene av MTCH2-mangel er hvordan cellene håndterer fett. Studien avslører en strategisk tilpasning:
*   **Mindre fett i cellemembranene:** Cellene reduserer mengden fett som brukes til å bygge og vedlikeholde sine egne vegger (cellemembraner). Dette kan være en måte å frigjøre ressurser på når energibehovet er skyhøyt.
*   **Mer fett på lager:** Samtidig øker mengden lagringsfett, som triglyserider. Dette kan virke motstridende, men cellene ser ut til å omprioritere fettet for å ha rask tilgang til energi, heller enn å bruke det til langsiktig oppbygging.

Disse endringene i fettlagrene er ikke tilfeldige. De er en del av cellenes desperate forsøk på å takle det økte energibehovet og det stressende oksidative miljøet som oppstår når MTCH2 er borte. Det er en overlevelsesmekanisme som har store konsekvenser, spesielt for dannelsen av nye fettceller. Forståelsen av hvordan kroppen dynamisk justerer fettlagring og -forbrenning er sentral, og kan relateres til hvordan ulike tilnærminger, som [periodisk faste og HIIT-trening, kan påvirke kroppssammensetningen](/mindre-fett-mer-sprett-slik-kan-periodisk-faste-og-hiit-forvandle-tren).

## Stoppsignal for nye fettceller

Her kommer kanskje det mest oppsiktsvekkende funnet: Mangel på MTCH2 setter en effektiv stopper for dannelsen av modne fettceller. Fettceller dannes fra forløpere kalt preadipocytter. Denne omdannelsen til modne, fettfylte celler er en ekstremt energikrevende prosess som også krever et miljø som støtter oppbygging (anabolisme).

Men i celler uten MTCH2 skjer det motsatte. Det økte energiforbruket og det oksidative miljøet skaper en katabolsk tilstand – en tilstand der cellene bryter ned mer enn de bygger opp. Dette ugjestmilde miljøet gjør det umulig for preadipocyttene å gjennomføre den krevende reisen til å bli modne fettceller. De får rett og slett ikke det «drivstoffet» og de «byggesteinene» de trenger.

Forskerne observerte dette tydelig i laboratorieforsøk med preadipocytter fra mus (NIH3T3L1-celler, en standardmodell for å studere fettcelledannelse). Mens normale celler utviklet seg til modne fettceller fulle av fett, klarte cellene uten MTCH2 knapt å starte prosessen.

## Mitokondriene: Cellens kraftverk i sentrum

Alt ser ut til å kretse rundt mitokondriene. Når MTCH2 mangler, øker mitokondrienes oksidative funksjon – de jobber hardere for å produsere energi. Dette forklarer det økte energibehovet og hvorfor cellene begynner å forbrenne alle tilgjengelige næringskilder.

Denne studien viser at MTCH2 normalt fungerer som en slags regulator som begrenser mitokondrienes aktivitet og energiforbruk, og dermed skaper et miljø som er gunstig for oppbyggende prosesser som fettlagring. Uten denne regulatoren løper systemet løpsk, og cellene klarer ikke å bygge opp fettlagre på samme måte. Dette gir ny innsikt i hvordan kroppens [metabolske tilpasninger kan påvirke energibalanse og vekt](/kroppens-sparebluss-slik-kan-metabolsk-tilpasning-bremse-vektnedgang).

## Hva betyr dette for deg?

Selv om denne forskningen er utført på cellenivå, gir den dyptgripende innsikt i de grunnleggende mekanismene som styrer fettlagring og energibalanse i kroppen. Funnene understreker hvor komplekst samspillet mellom ulike proteiner, cellens energiproduksjon og fettmetabolisme er.

*   **En ny brikke i fedmepuslespillet:** Oppdagelsen av MTCH2s rolle som en bremsekloss for fettcelledannelse kan være en viktig brikke for å forstå hvorfor noen lettere legger på seg enn andre, og hvordan kroppen regulerer fettmassen.
*   **Mitokondrienes nøkkelrolle:** Studien bekrefter nok en gang mitokondrienes sentrale rolle, ikke bare for energiproduksjon, men også som aktive deltakere i å styre cellens skjebne og funksjon.
*   **Potensial for fremtiden:** Selv om veien er lang, kan en dypere forståelse av MTCH2 og lignende mekanismer på sikt føre til utvikling av nye behandlingsformer mot fedme og relaterte metabolske sykdommer. Kanskje kan man en dag utvikle medisiner som målrettet påvirker denne «fettbryteren».

Det er viktig å huske at dette er grunnforskning. Resultatene betyr ikke at det finnes en mirakelkur mot overvekt rundt neste sving. Men de gir forskerne nye veier å utforske og bygger et solid fundament for fremtidig kunnskap. Forståelsen av slike cellulære mekanismer er avgjørende, og kan også ses i sammenheng med hvordan ulike næringsstoffer, som for eksempel [protein, spiller en nøkkelrolle i vektkontroll og metabolsk helse](/proteinets-nøkkelrolle-i-vektkontroll-fra-økt-metthetsfølelse-til-forb).

## Fremtidens våpen mot fedme?

Forskerne konkluderer med at MTCH2 er kritisk for å regulere mitokondrienes funksjon og cellenes energibehov, og dermed spiller en avgjørende rolle i dannelsen av fettceller. Tap av MTCH2 fører til et energikrevende, nedbrytende og oksidativt miljø i cellen som rett og slett ikke klarer å støtte den anabole prosessen det er å bygge og lagre fett.

Dette åpner for spennende spørsmål: Kan man manipulere MTCH2-aktiviteten for å kontrollere fettlagring? Kan dette være en vei mot nye behandlinger for fedme, en tilstand som er et økende globalt helseproblem? Svarene ligger i fremtidig forskning, men denne studien har utvilsomt tent en ny gnist i jakten på kroppens hemmeligheter.

**Kilde:**
*   [MTCH2 controls energy demand and expenditure to fuel anabolism during adipogenesis](https://www.embopress.org/doi/full/10.1038/s44318-024-00335-7)

Forskere har oppdaget at proteinet MTCH2 fungerer som en brems for fettceller. Uten MTCH2 øker energiforbruket og fettcelledannelse stoppes.

Basert på 1 webkilder

Dette stopper fettcellene: Forskere fant kroppens hemmelighet

**Du tror kanskje at partnerens nye treningsiver bare er positivt? Tenk om igjen. Ny innsikt avslører at når den ene parten pumper jern og endrer kroppen, kan det skape uventede gnisninger og dype konflikter i parforholdet. Her er de fem skjulte årsakene som kan true kjærligheten.**

Mange ser på trening som en udelt positiv aktivitet, en vei til bedre helse og økt velvære. Men hva skjer når den ene i et parforhold plutselig blir hekta på muskelbygging, endrer kostholdet og kroppen forvandles? Innsikt fra en kvalitativ studie, som har analysert anonyme innlegg på nettforumet Reddit, dykker ned i de ofte uuttalte spenningene som kan oppstå. Det viser seg at partnerens engasjement i muskelstyrkende fysisk aktivitet (MSPA) – alt fra vekttrening på treningssenter til kroppsvektøvelser hjemme – kan være en kime til både frustrasjon og usikkerhet i langvarige, heterofile forhold. Studien, publisert i *The Family Journal*, belyser hvordan romantiske forhold både kan fremme og hemme sunn atferd.

## Krangel om treningsregimet: Når vektene blir viktigere enn kos

Den første skjulte årsaken til konflikt er ren og skjær uenighet om *hvordan* treningen utføres. Det handler ikke alltid om *at* partneren trener, men *måten* det gjøres på. Kanskje oppleves treningsprogrammet som overdrevent risikabelt, for rigid, eller at dietten og kosttilskuddene som følger med virker ekstreme.

I studien forteller deltakere om frustrasjon knyttet til dette. En mann beskriver hvordan kjæresten, som nylig har begynt å trene med ham, insisterer på å planlegge felles treningsøkter som kun består av kardio – stikk i strid med hans egne mål om muskelvekst. Han opplever at hun misforstår hans ønske om å følge sitt eget program som et tegn på at han ikke vil trene med henne.

En annen kvinne uttrykker bekymring for kjærestens nye interesse for kampsport som MMA, og frykter skader. Hun foretrekker at han holder seg til «tryggere» vekttrening. Noen er også uenige i partnerens kostholdsplaner, spesielt hvis de oppleves som ekstreme eller ernæringsmessig mangelfulle, som en kvinne som nektet å lage separate måltider basert på kjærestens treners «gale muskeldiett».

## Balansekunst på bristepunktet: «Du elsker treningsstudioet mer enn meg!»

Den andre kilden til gnisninger oppstår når treningen ser ut til å sluke all partnerens tid og energi, og går på bekostning av forholdet og felles ansvar. Mange føler seg nedprioritert og savner kvalitetstid.

En kvinne forteller at partneren bruker opptil to timer eller mer daglig på intensiv styrke- og kondisjonstrening. Selv om hun beundrer dedikasjonen, opplever hun at treningen konsekvent prioriteres over alt annet, inkludert forholdet. En annen beskriver hvordan hun savner parets faste morgenkaffe-ritual etter at partneren begynte å trene 15 timer i uken: «Nå tilbringer vi kanskje en time sammen om kvelden.» Følelsen av å bli neglisjert og komme i andre rekke kan tære hardt på forholdet.

## Helsealarmen går: Fra bekymring til bitterhet

Ironisk nok kan også bekymring for partnerens helse bli en kilde til konflikt. Dette kan dreie seg om en partner som *ikke* trener og lever usunt, eller en partner som trener på en måte som oppleves som skadelig.

En kvinne er fortvilet over ektemannens usunne livsstil til tross for at han bygger muskler. Han spiser store mengder kalorier ute, fester hardt og unngår kondisjonstrening. Dårlige resultater på helsesjekken ser ikke ut til å plage ham. Hun frykter for fremtiden deres: «Jeg vil ikke miste ham på grunn av hans likegyldighet.»

En mann bekymrer seg for konas totale mangel på fysisk aktivitet og hvordan det vil påvirke dem når de blir eldre: «Jeg vil ikke være sykepleier for noen på 50-tallet fordi de nektet å ta vare på seg selv.» Frustrasjonen over partnerens manglende vilje til å ta vare på egen helse, eller en usunn tilnærming til trening, kan skape en kløft i forholdet.

## Speil, speil på veggen der: Når partnerens nye kropp skaper panikk

Når den ene partneren gjennomgår en betydelig fysisk forvandling, kan det utløse usikkerhet og sjalusi hos den andre. Dette er den fjerde skjulte årsaken. Den som ikke trener, eller ikke oppnår like raske resultater, kan begynne å føle seg utilstrekkelig.

En kvinne forteller at hun sliter med å glede seg over partnerens vekttap og økte fitness fordi hun selv ikke har oppnådd lignende resultater. Hun frykter at han ikke lenger vil finne henne attraktiv. «Han har nesten samme vekt som meg nå, og det får meg til å føle meg dårlig over min manglende fremgang,» deler hun.

I et annet tilfelle blir en kvinne mistenksom og opprørt når ektemannen plutselig gjenopptar sin interesse for trening og å bli «super-ripped». Hun tolker det som et tegn på at han er på utkikk etter andre, og hennes usikkerhet begynner å ødelegge forholdet. Slike følelser kan være vanskelige å snakke om, men kan ulme under overflaten og skade intimiteten. For noen kan dette også påvirke sexlivet, et tema som for mange par allerede kan være komplisert. Er sexlivet i langvarige forhold dømt til å dale? Slike endringer kan i hvert fall sette det på prøve.

## Idealenes tyranni: «Du er for tynn!» «Du er for muskuløs!»

Den femte og kanskje mest komplekse årsaken er misnøye med partnerens kropp, ofte basert på kjønnede skjønnhetsidealer. Studien viser tydelig hvordan forventninger til menns og kvinners kropper kan skape trøbbel.

*   **Forventninger til menn:** Menn forventes ofte å være muskuløse og sterke. Kvinnelige partnere kan uttrykke skuffelse hvis mannen er «tynn» eller uinteressert i å bygge muskler. En kvinne bekymrer seg for at kjærestens løping vil gjøre ham «enda tynnere og mindre muskuløs», og tviler på om hun vil være like tiltrukket av ham da. En mann føler press fra kjæresten om å trene styrke for å kunne «beskytte henne», et tradisjonelt maskulint ideal han selv ikke prioriterer.

*   **Forventninger til kvinner:** Kvinner forventes ofte å være slanke og «tonede», men ikke *for* muskuløse. En kvinne forteller hvordan kjæresten kritiserer henne for å være «feit» og gir råd om hvordan hun bør trene for å få en «slankere» kropp, for eksempel unngå knebøy fordi hun har «muskuløse lår». En annen kvinne, som tidligere var i toppform, opplever at kjæresten kommenterer at hun har blitt «mykere» og oppfordrer henne til å nå sin «normale vekt» igjen, uten å anerkjenne at den ekstreme formen var uholdbar i lengden.
    Når kvinner bygger synlige muskler, kan reaksjonene være sterke. En kvinne beskriver hvordan kjæresten synes hennes «frastøtende armmuskler» er «sykelig» og at sexlivet deres har dødd ut. En annen forteller at kjæresten synes kroppen hennes har blitt «hard som en manns» og at det frastøter ham. Han ønsker seg tilbake til hennes tidligere «tynne og myke» kropp. Dette viser hvordan [styrketrening ikke alltid er «mer er bedre»](styrketrening-derfor-er-mer-ikke-alltid-bedre-for-muskelvekst) i partnerens øyne, spesielt når det utfordrer tradisjonelle femininitetsidealer.

## Dynamikken under overflaten: Mer enn bare muskler

Disse fem temaene viser at partnerens treningsvaner kan stikke dypere enn som så. Det handler ofte om underliggende forventninger, usikkerhet, og hvordan paret kommuniserer – eller unnlater å kommunisere. Forskerne bak studien peker på fenomenet «sosial kontroll», der partnere forsøker å påvirke hverandres helseatferd. Dette kan skje åpent, gjennom direkte oppfordringer eller kritikk, eller mer subtilt gjennom etablering av normer i forholdet.

Kjønnsroller og kulturelle forventninger til kropp og utseende spiller en stor rolle i hvordan partnerens trening oppfattes og kommenteres. Det er tydelig at et parforhold kan være en arena der slike normer enten forsterkes eller utfordres, og dette kan skape betydelig spenning.

## Hva betyr dette for deg og ditt forhold?

Selv om funnene kan virke nedslående, er poenget ikke å fraråde trening. Muskelstyrkende aktivitet har mange helsefordeler. Utfordringen ligger i å navigere hvordan en partners endrede vaner og kropp påvirker forholdet. Her er noen nøkkelpunkter å reflektere over:

*   **Åpen dialog er alfa og omega:** Snakk sammen! Del bekymringer, usikkerhet og forventninger på en ærlig og respektfull måte. Hva betyr treningen for hver av dere? Hvordan påvirker det felles tid og intimitet?
*   **Anerkjenn følelser:** Hvis partnerens nye treningsfokus gjør deg usikker eller sjalu, er det viktig å anerkjenne disse følelsene. Det samme gjelder hvis du er den som trener – prøv å forstå partnerens perspektiv.
*   **Forhandle om balanse:** Finn en balanse mellom individuelle mål og parets behov. Kanskje kan dere finne aktiviteter dere kan gjøre sammen, eller sette av tid til hverandre som ikke involverer trening.
*   **Utfordre idealer:** Vær bevisst på hvordan samfunnsskapte kroppsidealer påvirker deres syn på hverandre. Er forventningene realistiske og sunne for forholdet?
*   **Søk støtte om nødvendig:** Hvis konfliktene blir for store, kan det være nyttig å snakke med en nøytral tredjepart, som en parterapeut.

Studien understreker at det er viktig å forstå de underliggende bekymringene og dynamikkene som påvirker partneres forhold til hverandres fysiske aktivitet.

## Et vindu, ikke hele bildet

Det er verdt å merke seg at denne studien er basert på innlegg fra ett nettforum (Reddit), og de fleste deltakerne ser ut til å være unge voksne i heterofile forhold. Funnene gir et verdifullt innblikk i disse gruppenes opplevelser, men kan ikke uten videre generaliseres til alle par. Studien fokuserer også på problematiske aspekter, og gir mindre informasjon om de positive sidene ved felles trening eller støtte.

## Konklusjon: Trening, kjærlighet og ærlighet

Trening og en sunn livsstil er utvilsomt viktig. Men når en partner begir seg ut på en reise med muskelstyrkende fysisk aktivitet, kan det altså avdekke uventede utfordringer i parforholdet. De «skjulte grunnene» handler ofte om mer enn bare antall kilo løftet eller timer på treningssenteret; de berører kjernen av forholdet – kommunikasjon, usikkerhet, forventninger og balanse. Ved å være bevisst på disse potensielle fallgruvene og prioritere åpen og ærlig dialog, kan par bedre navigere i et landskap der personlig utvikling og felleskap skal trives side om side.

**Kilde:**
*   Karakehayova, M., Smoliak, O., & Milhausen, R. (2022). Romantic Partner Engagement in Muscle-Strengthening Physical Activity: A Qualitative Study. *The Family Journal*, 31(1), 108-120. [https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/10664807221104120](https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/10664807221104120)
*   [https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1090513803000643](https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1090513803000643)
*   [https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/02654075211012086](https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/02654075211012086)
*   [https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5963213/](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5963213/)

Ny innsikt avslører 5 skjulte måter partnerens styrketrening kan skape konflikt, usikkerhet og misnøye i parforholdet. Les hvordan du unngår fallgruvene.

Basert på 4 webkilder

Du vil ikke tro hva trening gjør med parforholdet: Nå avsløres de 5 skjulte grunnene

**Du svetter og sliter på tredemølla, uke etter uke, men nåla på badevekta rikker seg knapt. Kjenner du deg igjen? Frustrerende, ikke sant? Nyere forskning kaster lys over hvorfor treningsøktene alene ofte ikke gir den vektnedgangen du håper på, og avslører hva som *faktisk* må til for å se resultater.**

## Treningens udiskutable helsegevinster

La det være krystallklart: Fysisk aktivitet er noe av det beste du kan gjøre for kroppen din. Regelmessig trening styrker hjertet, forbedrer insulinfølsomheten (viktig for å regulere blodsukkeret), senker blodtrykket og kan til og med løfte humøret. Anbefalinger fra American Diabetes Association og American Association of Clinical Endocrinologists er tydelige på at trening bør være en integrert del av livsstilsendringer, spesielt for personer med diabetes og overvekt.

Men når det kommer til å *kun* bruke trening som et verktøy for å gå ned i vekt, viser forskningen et mer nyansert bilde. Mange studier peker i retning av at effekten av trening alene på selve vektnåla ofte er overraskende liten.

## Sjokkerende mye trening må til – hvis du dropper dietten

Tenk deg at du følger de generelle anbefalingene for fysisk aktivitet for god helse, typisk rundt 150 minutter med moderat intensitet i uka. Holder det for å rase ned i vekt? Sannsynligvis ikke, ifølge vitenskapen.

Flere studier har vist at for å oppnå klinisk signifikant vektnedgang *kun* ved hjelp av trening, må du opp i et betydelig høyere volum.
En studie publisert i *Annals of Internal Medicine* av Ross og kolleger viste at overvektige menn som trente bort 700 kalorier daglig (rundt 60 minutter med intensiv trening), gikk ned omtrent 7,5 kg på tre måneder – sammenlignbart med gruppen som kun endret kostholdet.
Forskere bak Midwest Exercise Trial 2 fant at deltakere som trente tilsvarende et kaloriforbruk på 400 eller 600 kalorier fem dager i uken, oppnådde en vektnedgang på henholdsvis 3,9 kg og 5,2 kg over 10 måneder. Igjen, dette er mer trening enn de fleste legger inn. En annen studie av Weiss og kolleger viste 7% vektnedgang over 16-17 uker med trening alene, men da trente deltakerne i gjennomsnitt hele 7,4 timer per uke!

Konklusjonen fra blant annet American College of Sports Medicine er at det kan kreves opptil 60 minutter med moderat til intens trening *daglig* hvis man skal stole på trening alene for vektnedgang.

## Kostholdet: Din viktigste allierte for vektnedgang

Så hva er løsningen hvis du vil ned i vekt? Svaret ligger ofte i en kombinasjon. Forskningen er tydelig: Trening sammen med kostholdsbegrensninger gir de beste resultatene for vektreduksjon.

En interessant studie ledet av Leanne Redman, publisert i *Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism*, sammenlignet effekten av et 25% energiunderskudd oppnådd enten kun gjennom diett (kalorirestriksjon, CR) eller gjennom en kombinasjon av diett og trening (CR+EX) over seks måneder. Resultatene? Begge gruppene mistet omtrent 10% av kroppsvekten og rundt 24% av fettmassen. Det var ingen signifikant forskjell i vekttap eller fetttap mellom gruppene så lenge det totale kaloriunderskuddet var det samme. Dette understreker at selve kaloriunderskuddet er nøkkelen for vekttap. Det CR+EX-gruppen imidlertid oppnådde, var en større forbedring i aerob kapasitet – en viktig helsegevinst i seg selv.

Data fra National Weight Control Registry (NWCR) i USA, som følger tusenvis av mennesker som har lykkes med betydelig vekttap og vedlikehold, viser at 94% av deltakerne inkluderte trening i sitt program. Men, og dette er viktig, de rapporterte også om betydelig kostholdskontroll. Kun 1% rapporterte at de brukte trening alene for å gå ned i vekt.

## Kroppens listige mottrekk: Derfor står vekta stille

Hvorfor er det så vanskelig å trene seg slank uten å justere matinntaket? En viktig årsak er kroppens innebygde overlevelsesmekanismer. Når du øker energiforbruket gjennom trening, kan kroppen kompensere på flere måter:
*   **Du spiser mer:** Ubevisst eller bevisst kan du øke kaloriinntaket for å "belønne" deg selv etter en treningsøkt, eller fordi kroppen signaliserer økt sult. Noen studier antyder at dette kompenserende matinntaket kan viske ut mye av kaloriunderskuddet fra treningen.
*   **Du beveger deg mindre ellers:** Kroppen kan redusere annen aktivitet utenom treningen (såkalt non-exercise activity thermogenesis, NEAT) for å spare energi. Kanskje du tar heisen oftere eller synker dypere ned i sofaen etter jobb. Dette fenomenet er en del av det som kalles [kroppens sparebluss, der metabolsk tilpasning kan bremse vekttapet ditt](slug:kroppens-sparebluss-slik-kan-metabolsk-tilpasning-bremse-vekttapet-dit).
*   **Individuelle forskjeller:** Noen mennesker ser ut til å være "respondere" som får god effekt av trening på vekten, mens andre er "non-respondere". Dette kan skyldes genetikk, hormonelle responser og hvordan appetitten reguleres.

Forskere som Blundell og Caudwell har pekt på denne betydelige individuelle variasjonen, noe som gjør det vanskelig å forutsi nøyaktig hvordan én person vil reagere på et treningsprogram for vekttap.

## Aerob trening vs. styrketrening: Hva er best for fettforbrenning?

Spiller det noen rolle hvilken type trening du velger? En studie av Willis og kolleger sammenlignet aerob trening, styrketrening og en kombinasjon av begge. Etter åtte måneder viste resultatene at gruppen som kun trente aerobt hadde en mer signifikant reduksjon i vekt og fettmasse sammenlignet med styrketreningsgruppen. Å legge til styrketrening ga ingen ytterligere fordel for total vektnedgang sammenlignet med aerob trening alene i denne studien, selv om styrketrening har mange andre fordeler, som å bygge muskler.

En annen studie av Jakicic og medarbeidere, som kombinerte ulike treningsintensiteter og -varigheter med et kalori- og fettbegrenset kosthold, fant en tendens til at mer intens og langvarig trening ga noe større vekttap etter 12 måneder, selv om forskjellen ikke var statistisk signifikant.

Poenget er ofte at det totale energiforbruket over tid er viktigere enn spesifikk treningsform når målet primært er vektnedgang. For en helhetlig tilnærming kan det være lurt å vurdere hvordan [mer protein og mindre fett i kostholdet kan transformere kroppen og hjelpe deg med å holde vekten](slug:mer-protein-mindre-fett-slik-transformerer-du-kroppen-og-holder-vekten).

## Vektvedlikehold: Her er trening din superkraft!

Selv om trening alene kanskje ikke er den magiske kulen for selve vekt*nedgangen*, spiller den en absolutt avgjørende rolle for å *holde vekten nede* etter at du har gått ned. Dette er kanskje treningens viktigste bidrag i vektkampen.
*   Forskning av Schoeller og kolleger antyder at et fysisk aktivitetsnivå som forbrenner rundt 900 kalorier per dag (for en kvinne på ca. 80 kg) kan være viktig for å forhindre vektoppgang.
*   Data fra NWCR viser at 90% av de som lykkes med langvarig vektvedlikehold, trener regelmessig, i gjennomsnitt tilsvarende et forbruk på rundt 380 kalorier daglig, syv dager i uken.
*   En systematisk gjennomgang av Fogelholm og Kukkonen-Harjula konkluderte med at en økning i energiforbruk på 1500-2000 kalorier per uke er assosiert med vektvedlikehold.
*   En langtidsoppfølging fra HUNT-studien i Norge viste at de som opprettholdt aktivitet på over 150 minutter per uke, la på seg betydelig mindre over 33 år enn mindre aktive.

Kort sagt: Har du først gått ned i vekt, er trening din beste venn for å unngå at kiloene sniker seg på igjen.

## Hva betyr dette for deg? Praktiske råd

Så, hvordan skal du bruke denne informasjonen i praksis?
*   **Ikke stol på trening alene for stor vektnedgang:** Vær realistisk. Trening er fantastisk, men for de fleste er det ikke nok i seg selv for å gå ned mange kilo.
*   **Kombiner med kostholdsendringer:** Dette er nøkkelen. Et moderat kaloriunderskudd fra maten, kombinert med regelmessig trening, er den mest effektive og bærekraftige strategien.
*   **Vær bevisst på treningsmengden:** Hvis du *kun* skal bruke trening, må du være forberedt på å trene mye og intensivt, sannsynligvis mer enn de generelle helseanbefalingene.
*   **Fokuser på helsegevinstene og vektvedlikehold:** Selv om vekten ikke raser ned, gir treningen deg utallige helsefordeler. Og når du har nådd målet ditt, er trening alfa og omega for å holde vekten stabil.
*   **Beveg deg mer i hverdagen:** Ikke undervurder effekten av NEAT (non-exercise activity thermogenesis). Ta trappene, gå eller sykle til jobb, lek med barna. All bevegelse teller.

Husk at selv om vekten ikke alltid reflekterer innsatsen din på kort sikt, er hver treningsøkt en investering i din langsiktige helse og velvære. Ikke gi opp treningen, men juster forventningene og strategien din for vektnedgang.

**Kilde:**
*   [Role of Physical Activity for Weight Loss and Weight Maintenance. Cox CE. Diabetes Spectr. 2017 Aug;30(3):157-160.](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5556592/)
*   [Effect of Calorie Restriction with or without Exercise on Body Composition and Fat Distribution. Redman LM, Heilbronn LK, Martin CK, et al. J Clin Endocrinol Metab. 2007 Mar;92(3):865-72.](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2692618/)
*   [https://watermark.silverchair.com/jayedi_2024_oi_241458_1734623884.83999.pdf (Basert på strukturert analyse av innholdet)](https://watermark.silverchair.com/jayedi_2024_oi_241458_1734623884.83999.pdf?token=AQECAHi208BE49Ooan9kkhW_Ercy7Dm3ZL_9Cf3qfKAc485ysgAAAzIwggMuBgkqhkiG9w0BBwagggMfMIIDGwIBADCCAxQGCSqGSIb3DQEHATAeBglghkgBZQMEAS4wEQQMoKNoyNYY8Gnx3rmVAgEQgIIC5ecPx36_uk2734KSbIsTISeHS7DeLBAo1_4Bdl8NvVWheswWBW2RQGYeNudgGtYXeG9fKy90w7J5hDhN-ZWEX8hEfC42P1DGUNDsUR12sEQW5vNU_JBuBvSubhIsQ-yAf08ggtS774dJUM3--V7wo2I4x4kAjA3rVekymBuc09Jinc_Z_R2pDBOep0plUeJIr_Mhne7neeB5eW1fQxmwEmxfWB0kgcKhMQ6slX12aPklR4DwUHDU6SHnXENkoU4yvY4iWUSLr8j-VYxdgBGQjdfAzxxNmj55FmohcohIipWATGzIIQFBMugQEN4vvluY_5qRHsZLJ6s5OM8CpQPGh3C9zEx8ttI2vrfz96wfu3Jz2pS6MxGaQO9zxZuV4Qwm4zgZ7g0dF1h20dG6lRNGejD54PIjWhH65aWuCjgF0O49JdGEx4M1lnxIovlNvPS8rG638Ng4IeRkfwj5gOkhHyOUx7YbFA-A1G4CpdWJpkA5vFPMrxXUSjemzY8_slq75JfZUR7_MltgShhuw9OrTqDDsTFS_epcG39xi1cJ7yyq_AMCtKkZwLAi6aVDHqA0AAnTIgUFR-gDfoq6pSVHwQ6pr-pVIKvgN1xz0qCiJ9K1okd-nwdiFmoMVLpCC2EbgjzhaA0EkwgwtwVM8vlM5JmrZ4NfrcJ0VDQDiIKBrrUUSFsAlRlwLaLVBO2qiiTQDTyfSk4cJuvjLuRfwnGJV6XKoivxeOeqYc65tJ_7Cqv92D32zwtY94SetN6D6HPlbILcvi4edY4OISID2RMUEOLizxlWkPgh0R967ZaF0ugnEgZ2e0frkd7RxyR9KiHgCk83XNq9rLkH0Jf8IXKmKzJurRB68bwFg4XNOD2MPKcoC7Nke2mVx9KH6wlQTM5suRclTeSuuogQ67Um9f-2YPxMFxLGyAQuYwLVyUUmbvrKQLlG-Kn1ytROrs7MkHc2WP2IQD7bYQFSh-1e3X4zwQh9XTBiSQ)
*   [Slik er kaloriforbruket under trening - kk.no](https://www.kk.no/helse/slik-er-kaloriforbruket-under-trening/68123854)
*   [Kalorikalkulator – Hvor mange kalorier trenger jeg? - iform.nu](https://iform.nu/sunn-mat/test-hvor-mange-kalorier-trenger-jeg)
*   [Hvordan gå ned i vekt - holde stabilt - Ekspertuttalelse Nasjonalt råd for ernæring - helsedirektoratet.no](https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/rad-og-utvalg/nasjonalt-rad-for-ernaering/Hvordan%20g%C3%A5%20ned%20i%20vekt%20-%20holde%20stabilt%20-%20Ekspertuttalelse%20Nasjonalt%20r%C3%A5d%20for%20ern%C3%A6ring.pdf/_/attachment/inline/3957cf36-213c-400b-88d5-d56bcb223f7b:67607820c149495823a4706e5a7475b9c8ebe601/Hvordan%20g%C3%A5%20ned%20i%20vekt%20-%20holde%20stabilt%20-%20Ekspertuttalelse%20Nasjonalt%20r%C3%A5d%20for%20ern%C3%A6ring.pdf)

Sliter du med å gå ned i vekt tross iherdig trening? Forskning avslører hvorfor trening alene ofte ikke er nok, og hva som faktisk skal til.

Basert på 6 webkilder

Derfor virker ikke treningen din for vektnedgang: Forskningen viser den skjulte sannheten

**Har du alltid trodd at en kalori forbrent er en kalori forbrent, uansett om du rusler eller sprinter? En omfattende studie med nesten 50 000 deltakere utfordrer denne forestillingen, og avslører en klar vinner når målet er å kvitte seg med overflødige kilo. Svaret kan overraske deg – og endre måten du trener på.**

## Løpingens knockout-seier over gåing

Kampen mellom gåing og løping for vekttap har lenge vært diskutert. Mange antar at så lenge man forbrenner like mange kalorier, spiller det ingen rolle hvordan man gjør det. Men en stor amerikansk studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet _Medicine & Science in Sports & Exercise_, tegner et annet bilde. Forskere fulgte over 47 000 løpere og gåere over en periode på mer enn seks år, ved hjelp av data fra National Runners' Health Study og National Walkers' Health Study.

Konklusjonen var krystallklar: En økning i energiforbruk gjennom løping førte til betydelig større vekttap enn en tilsvarende økning i energiforbruk gjennom gåing. Med andre ord, løper du av deg 300 kalorier, vil det sannsynligvis gi større utslag på vekten enn om du går av deg 300 kalorier. Dette tyder på at det ikke bare handler om *hvor mange* kalorier du kvitter deg med, men *hvordan* du gjør det.

## For de tyngste: En 90 prosent game changer

Effekten av løping var spesielt dramatisk for de tyngste deltakerne i studien. For den fjerdedelen av deltakerne som hadde høyest kroppsmasseindeks (KMI) i utgangspunktet, resulterte løping i hele 90 prosent mer vekttap per forbrent kalori sammenlignet med gåing. Dette er et oppsiktsvekkende funn som understreker at valget av treningsform kan ha enorm betydning hvis målet primært er vektnedgang.

Studien, ledet av Paul T. Williams ved Lawrence Berkeley National Laboratory, peker på et fenomen forskerne kaller "quantile effects". Det betyr enkelt sagt at jo mer du veier, desto større kan den relative fordelen av løping være for vekttapet ditt. For de som bærer på mange ekstra kilo, kan altså løping være en spesielt kraftfull metode for å nå målene sine raskere. Hele studien, "Greater Weight Loss from Running than Walking during 6.2-yr Prospective Follow-up," kan leses [her](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4067491/).

## Hvorfor er løping så brutalt effektivt?

Hva er det så som gjør løping til en slik kaloriknuser sammenlignet med gåing, selv når energiforbruket under selve økten er likt? Studien gir ikke et endelig svar, men forskerne lanserer flere mulige forklaringer:

*   **Økt etterforbrenning (EPOC):** En av de mest sannsynlige årsakene er den såkalte etterforbrenningen. Intensiv trening, som løping, setter kroppen i et høyere gir. Selv etter at du har stoppet å løpe, fortsetter kroppen å jobbe hardere og forbrenne flere kalorier i flere timer. Denne effekten er betydelig mindre etter en rolig gåtur. Kroppen bruker rett og slett mer energi på å restituere seg etter en tøff løpeøkt.
*   **Bedre appetittregulering:** Noen forskningsresultater, inkludert observasjoner fra Williams, tyder på at intensiv trening kan ha en gunstig effekt på appetittregulerende hormoner. Det kan føre til at man føler seg mindre sulten, eller at man naturlig kompenserer mindre ved å spise mer etter en hard økt. Williams har uttalt at "hvis løpere overspiser en dag, tar de det igjen neste dag," noe som antyder en bedre evne til å balansere energiinntaket. Dette kan hjelpe med å unngå at [kroppens sparebluss](kroppens-sparebluss-slik-kan-metabolsk-tilpasning-bremse-vektapet-dit) slår inn for fullt.

## Intensitet er nøkkelen, ikke bare kalorier

Det sentrale budskapet fra studien er at intensiteten på treningen ser ut til å være viktigere for vekttap enn antall kalorier forbrent isolert sett. Løping er per definisjon en aktivitet med høyere intensitet enn gåing. Målt i METs (Metabolic Equivalents), som er en enhet for energiforbruk, klassifiseres gåing vanligvis som moderat intensitet (3-6 METs), mens løping er en aktivitet med høy intensitet (over 6 METs).

Denne høyere intensiteten gjør ikke bare løping mer effektivt for vekttap per kalori, men også mer tidseffektivt. For å oppnå samme energiforbruk som en 30-minutters løpetur, må du kanskje gå i over en time. For de med en travel hverdag kan dette være et viktig poeng. Ønsker du å utforske andre former for intensiv trening, kan [intensiv intervalltrening (HIIT)](intensiv-intervalltrening-din-vei-til-et-sterkere-hjerte-og-raskere-be) være et godt alternativ, da [korte, harde økter kan gi stor effekt](korte-harde-økter-stor-effekt-få-bedre-kondis-mindre-fett-og-sunnere-b).

## Glemmer vi kostholdet?

Selv om løping utpekes som en vinner for vekttap, er det ekstremt viktig å huske på kostholdet. Paul Williams understreker selv at trening alene sjelden er den mest effektive måten å gå ned i vekt på. Man må også gjøre justeringer i kostholdet. Dr. Tim Church, en annen ekspert som har kommentert studien, er enig: "Hvis du er opptatt av vekt, må du sannsynligvis fokusere på både kosthold og fysisk aktivitet."

Se på trening som en kraftfull alliert i vektnedgangsprosessen, men ikke som en magisk løsning som kan kompensere for et dårlig kosthold.

## Hva betyr dette for dine treningsvalg?

Denne forskningen gir verdifull innsikt for alle som ønsker å gå ned i vekt:

*   **Prioriter vekttap? Vurder løping:** Hvis vektnedgang er ditt primære mål, kan det være lurt å inkludere løping eller annen trening med høy intensitet i programmet ditt.
*   **Går du? Øk intensiteten!** Foretrekker du å gå, er ikke alt håp ute. Prøv å øke intensiteten ved å gå i bakker, øke tempoet i perioder (fartslek), eller bære litt ekstra vekt (for eksempel i en sekk).
*   **All bevegelse er bra:** Det er viktig å understreke at gåing fortsatt er ekstremt gunstig for helsen. Andre studier, som har brukt data fra de samme deltakerne, viser at gåing er like effektivt som løping for å redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, som høyt kolesterol, høyt blodtrykk og høyt blodsukker.
*   **Brems aldersrelatert vektoppgang:** Studien fant også at løping var mer effektivt enn gåing for å dempe den vektoppgangen som mange opplever med alderen.

## Bak tallene: Slik ble studien gjort

Det er verdt å merke seg noen aspekter ved studien. Den ble utført under "free-living" forhold, noe som betyr at deltakerne levde sine vanlige liv uten streng kontroll fra forskerne. Data om trening og vekt var selvrapportert, noe som kan innebære en viss feilmargin. Forskerne tok imidlertid høyde for at gå-gruppen i utgangspunktet var eldre og tyngre enn løpegruppen.

En interessant metodisk detalj var at energiforbruk beregnet ut fra *distanse* (hvor langt de løp eller gikk) viste seg å være en bedre indikator på vekttap enn beregninger basert på *tid* brukt på aktiviteten. Dette kan være et tips for de som logger treningen sin nøye.

## Konklusjon: Gi vekttapet vinger

Så, hva er dommen i duellen mellom gåing og løping for vekttap? Denne omfattende studien gir løping en klar seier. Hvis du ønsker å maksimere vektnedgangen for hver kalori du forbrenner, ser det ut til at høyere intensitet, slik du oppnår med løping, gir deg mer "bang for the buck".

Dette betyr ikke at du *må* løpe. Men hvis du har slitt med å nå vektmålene dine med roligere aktiviteter, kan det være verdt å vurdere å øke intensiteten. Kanskje er det på tide å snøre på seg løpeskoene, eller i det minste legge inn noen raskere intervaller på din vanlige gåtur. Og husk, uansett hva du velger, kan trening også [løfte humøret og beskytte hjernen](løp-deg-gladere-slik-beskytter-musklene-hjernen-din-mot-depresjon).

**Kilde:**
*   [Running v. Walking for Weight Loss - Runner's World](https://www.runnersworld.com/nutrition-weight-loss/a20820530/running-v-walking-for-weight-loss/)
*   [Greater Weight Loss from Running than Walking during 6.2-yr Prospective Follow-up - PMC NCBI](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4067491/)
*   [Want to Lose Weight? Then Run, Don't Walk: Study - McGill University OSS](https://www.mcgill.ca/oss/article/health/want-lose-weight-then-run-dont-walk-study)

Ny studie avslører at løping er betydelig mer effektivt for vekttap enn gåing, selv ved likt kaloriforbruk. Intensitet er nøkkelen.

Gåing eller løping? Ny studie avslører den overraskende vinneren for vekttap

**Sliter du med å sovne etter en sen treningsøkt? Føler du deg urolig og våken selv om du er fysisk sliten? En ny, omfattende studie med nesten 15 000 deltakere avslører nå den brutale sannheten: Høyintensiv trening tett opptil sengetid kan sabotere nattesøvnen din fullstendig. Men det finnes en magisk grense – og et par smarte triks for deg som sverger til kveldsøkten.**

Mange av oss klemmer inn treningsøkten når det passer best – og for mange betyr det sent på kvelden. Men hva skjer egentlig med kroppen og søvnen når vi gir jernet rett før vi skal legge oss? Er det bare en myte at man bør roe ned, eller ligger det noe i de gamle rådene? Forskere har nå gått grundig til verks for å finne svaret, og funnene kan overraske deg.

## Den brutale sannheten om kveldstrening og søvn
En fersk studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet *Nature Communications*, har analysert data fra hele 14 689 fysisk aktive voksne over et helt år. Ved hjelp av biometriske armbånd som måler aktivitet og søvn kontinuerlig, har forskerne kartlagt nøyaktig hvordan tidspunkt og intensitet på treningen påvirker nattesøvnen.

Resultatene er krystallklare: Sen trening med høy intensitet – det forskerne kaller høy "strain" eller belastning – henger direkte sammen med trøbbel. Deltakerne som trente hardt og sent, brukte lengre tid på å sovne, sov kortere, opplevde dårligere søvnkvalitet, hadde høyere hvilepuls gjennom natten og lavere hjertefrekvensvariabilitet (HRV). Dette siste er et mål på kroppens evne til å tilpasse seg stress og restituere seg.

## Hvor sent er *for* sent? Firetimersregelen du bør kjenne til
Men fortvil ikke helt om du er en kveldstrener. Studien avdekker nemlig en kritisk tidsgrense. Dersom treningsøkten ble avsluttet minst fire timer før leggetid, fant forskerne ingen negativ påvirkning på søvnen – uansett hvor hard økten hadde vært.

Det er altså i de siste fire timene før du treffer puta at problemene virkelig kan oppstå. Jo nærmere sengetid og jo høyere intensitet, desto verre blir konsekvensene. For eksempel: Å trene med maksimal intensitet istedenfor lett trening, og avslutte økten to timer før vanlig leggetid, var forbundet med hele 36 minutter senere innsovning. Ble den maksimale økten avsluttet to timer *etter* vanlig leggetid, økte forsinkelsen til sjokkerende 80 minutter!
Tilsvarende ble søvnlengden redusert med over 22 minutter (5,4 %) om den harde økten sluttet to timer før leggetid, og nesten 43 minutter (13,9 %) kortere om den sluttet to timer etter. For deg som allerede sliter med å få nok søvn, kan dette være dråpen som får begeret til å renne over. Kanskje er det på tide å revurdere de aller seneste [intensive intervalløktene](/intensiv-intervalltrening-din-vei-til-et-sterkere-hjerte-og-raskere-be)?

## Pulsen i taket og hjertet i ulage: Slik herjer sen trening med kroppen din
Det er ikke bare selve søvnen som blir påvirket. Studien viser også tydelige endringer i kroppens autonome nervesystem, som styrer funksjoner som puls og pust. Høyintensiv trening tett på sengetid fører til økt sympatisk aktivitet – kroppens "kjemp eller flykt"-respons. Dette gjør at hvilepulsen (RHR) holder seg høyere gjennom natten, og hjertefrekvensvariabiliteten (HRV) blir lavere.

En høyere nattlig hvilepuls og lavere HRV indikerer at kroppen ikke klarer å gire ned og gå over i hvilemodus. Den forblir i en form for beredskap. Forskerne fant at selv når treningen var avsluttet, fortsatte disse effektene i flere timer.
Engasjerer du deg i maksimal trening istedenfor lett trening to timer før leggetid, kan du forvente en 6,8 % (nesten 4 slag per minutt) høyere hvilepuls og en 14,1 % lavere HRV gjennom natten. Dette er tydelige tegn på at kroppen sliter med å restituere seg. God søvn er jo nettopp kjennetegnet av at det parasympatiske systemet – kroppens "hvile og fordøye"-system – tar over. Når dette forstyrres, går det utover både [søvnkvaliteten](/søvnmangel-senker-testosteron-ny-studie-avslører-hvordan-lite-søvn-påv) og kroppens evne til å bygge seg opp igjen.

## Myten knust? Ikke all kveldstrening er en søvntyv
Betyr dette at all kveldstrening er bannlyst? Ikke nødvendigvis. Studien gir også noen lyspunkter. Det er kombinasjonen av *sent* og *hardt* som er den store synderen.
Dersom du trener med lett eller moderat intensitet, og avslutter økten mer enn to timer før du legger deg, ser det ut til at søvnen ikke påvirkes nevneverdig. Søvnstart og søvnkvalitet var da sammenlignbare med netter uten trening. Dette stemmer overens med tidligere forskningsoversikter som ikke har funnet klare negative effekter av kveldstrening generelt.

Det nye og viktige med denne studien er imidlertid at den skiller tydelig på treningsintensiteten. Mange tidligere studier har inkludert mest lett til moderat trening. Denne forskningen, med sitt store datagrunnlag og detaljerte målinger av "strain", viser at når du virkelig presser kroppen hardt på kvelden, kan det få konsekvenser for nattesøvnen. Det er altså ikke bare *at* du trener, men *hvordan* og *når* du trener som teller.

## Hva betyr dette for deg? Ekspertenes råd for bedre nattesøvn
Så, hva kan du som er glad i å trene, men også verdsetter god søvn, ta med deg fra denne forskningen? Her er de viktigste tipsene:

*   **Firetimersregelen er gull:** Prøv å avslutte all trening, spesielt den harde, minst fire timer før du planlegger å sove. Dette gir kroppen tid til å roe ned det sympatiske nervesystemet.
*   **Sen økt? Velg lett!** Hvis du absolutt må trene nærmere enn fire timer før sengetid, velg en økt med lavere intensitet. En rolig joggetur, yoga eller lett styrketrening er bedre alternativer enn [knallharde intervaller](/korte-harde-økter-stor-effekt-få-bedre-kondis-mindre-fett-og-sunnere-b) eller en tung styrkeøkt. Studien viser at å velge lett trening istedenfor maksimal trening to timer før leggetid kan gi deg 36 minutter tidligere søvnstart, 5,4 % lengre søvn, 6,8 % lavere hvilepuls og 14,1 % høyere HRV.
*   **Lytt til kroppen:** Selv om forskningen gir generelle retningslinjer, er vi alle forskjellige. Noen er mer sensitive for kveldstrening enn andre. Merk deg hvordan du føler deg og hvordan du sover etter ulike typer økter på ulike tidspunkt.
*   **Unngå trening *etter* vanlig leggetid:** Studien var krystallklar på at trening etter at du normalt ville ha lagt deg, var forbundet med de aller største negative utslagene på søvn og kroppens restitusjon.

Disse funnene har også betydning for toppidrettsutøvere, hvor mange konkurranser med maksimal innsats legges til kveldstid. Dette kan potensielt gå utover både søvn og restitusjon når de trenger det som mest.

## Bak tallene: Styrker og svakheter ved sjokkstudien
Denne studien er solid på flere måter. Den har et stort antall deltakere, har fulgt dem over lang tid (ett år), og har brukt objektive målinger fra biometriske armbånd i deltakernes normale hverdag – ikke i et laboratorium. Dette gir resultatene høy relevans for folk flest. Forskerne har også tatt høyde for individuelle forskjeller i søvnmønster og kondisjonsnivå.

Likevel er det noen forbehold. Studien kunne ikke måle nøyaktig når deltakerne *forsøkte* å sove, kun når de faktisk sovnet. Dermed kan man ikke si noe sikkert om selve innsovningstiden (sleep onset latency). Man har heller ikke kontrollert for andre faktorer som kan påvirke søvn, som for eksempel eksponering for sterkt lys på treningssentre sent på kvelden, eller inntak av koffeinholdige drikker før trening. Studien inkluderte også kun fysisk aktive voksne, så resultatene kan ikke uten videre overføres til de som er mindre aktive. Forskerne antar imidlertid at effekten av sen, hard trening kan være enda sterkere hos mindre trente personer, da deres kropper gjerne bruker lengre tid på å restituere seg.

## En vekker for kveldstreneren
Konklusjonen er likevel tydelig: Hvis du ønsker å forbedre søvnen din, bør du være bevisst på når og hvor hardt du trener på kvelden. Å avslutte høyintensiv trening i god tid før sengetid, eller å velge roligere økter hvis tiden er knapp, kan være nøkkelen til en dypere og mer gjenoppbyggende nattesøvn. Kanskje er det på tide å justere treningsplanen for å gi både kropp og sinn den hvilen de fortjener.

**Kilde:**
*   Leota, J., Presby, D.M., Le, F. _et al._ Dose-response relationship between evening exercise and sleep. _Nat Commun_ **16**, 3297 (2025). [https://www.nature.com/articles/s41467-025-58271-x](https://www.nature.com/articles/s41467-025-58271-x)
*   Dette gir mer energi, bedre humør og søvn. forskning.no. [https://www.forskning.no/fysisk-aktivitet-hjernen-oslomet/dette-gir-mer-energi-bedre-humor-og-sovn/2309271](https://www.forskning.no/fysisk-aktivitet-hjernen-oslomet/dette-gir-mer-energi-bedre-humor-og-sovn/2309271)

Ny sjokkstudie avslører hvordan sen, hard trening ødelegger søvnen. Finn ut hvorfor og få tips til hvordan du kan trene smart på kvelden for bedre søvn.

Sjokkstudie avslører: Derfor ødelegger sen trening søvnen din!

**Tenk deg om neste gang du smører deg inn med din favorittkrem eller tar på deg parfyme. Ny forskning avslører at disse hverdagslige produktene dramatisk endrer den kjemiske sammensetningen av luften rett rundt deg – luften du puster inn. Dette kan ha ukjente konsekvenser for helsen din.**

## Ditt personlige «kraftfelt» blir forstyrret

Du er omgitt av et usynlig, kjemisk «kraftfelt». Forskere oppdaget så sent som i 2022 at huden vår, i møte med ozonforurensning i luften, skaper et felt av superreaktive hydroksylradikaler (OH-radikaler) rundt kroppen. Disse OH-radikalene fungerer som naturens eget vaskemiddel, og kan nøytralisere en rekke flyktige og potensielt skadelige stoffer i luften. Tenk på det som et personlig, kjemisk forsvarssystem.

Men hva skjer når vi introduserer personlige pleieprodukter (PCP-er) i denne delikate balansen? En fersk studie publisert i det anerkjente tidsskriftet *Science Advances* gir noen urovekkende svar. Forskere har undersøkt hvordan vanlig kroppskrem og parfyme påvirker dette «menneskeskapte oksidasjonsfeltet», og funnene er oppsiktsvekkende.

## Kroppskremen: Mer enn bare fuktighet

Når du påfører kroppskrem, skjer det mer enn at huden blir myk. Studien viser at bodylotion aktivt endrer kjemien i luften rundt deg.
For det første reduserer kremen hudens naturlige produksjon av et stoff kalt 6-metyl-5-hepten-2-on (6-MHO). Dette stoffet er en viktig forløper for dannelsen av de rensende OH-radikalene. Mindre 6-MHO betyr færre «vaskemidler» i luften din. Faktisk fant forskerne at konsentrasjonen av 6-MHO ble redusert med hele 34 prosent når deltakerne i studien brukte bodylotion.

Samtidig slipper bodylotion ut en rekke flyktige ingredienser, som for eksempel konserveringsmiddelet fenoksyetanol. Disse stoffene reagerer med og «bruker opp» de OH-radikalene som allerede finnes, noe som fører til et ytterligere tap. Resultatet? En betydelig økning i det forskerne kaller «OH-reaktivitet» – altså hvor travelt OH-radikalene har det med å reagere med kremens ingredienser i stedet for andre luftforurensninger. Dette fører til en markant reduksjon i selve konsentrasjonen av OH-radikaler, i noen tilfeller med opptil 140 prosent sammenlignet med når ingen krem ble brukt.

Forskerne brukte avanserte datamodeller (CFD-simuleringer) for å visualisere hvordan disse kjemikaliene sprer seg. De fant at konsentrasjonen av stoffer fra kroppskremen kunne være nesten tre ganger høyere nær nesen din sammenlignet med luften ellers i rommet.

## Parfymefella: Når duften «sluker» luftens vaktmester

Parfyme er en annen vanlig synder. Mange parfymer inneholder terpener, stoffer som i teorien kan bidra til å danne OH-radikaler gjennom reaksjoner med ozon. Man skulle kanskje tro at dette ville styrke det personlige oksidasjonsfeltet? Dessverre er virkeligheten mer komplisert.

Problemet er at de aller fleste parfymer inneholder store mengder etanol (alkohol) som løsemiddel. Faktisk utgjorde etanol over 99 prosent av de flyktige stoffene i parfymen som ble testet i studien. Denne etanolen fungerer som en enorm «OH-sluk». Den reagerer så kraftig med OH-radikalene at den fullstendig overskygger enhver potensiell positiv effekt fra terpenene.

I et eksperiment der deltakerne sprayet parfyme på seg inne i et testkammer, skjøt konsentrasjonen av etanol i været til nesten 4000 deler per milliard (ppb), mens monoterpener nådde rundt 11 ppb. Dette førte til en dramatisk økning i OH-reaktiviteten og et sjokkerende tap på 86 prosent av OH-radikalene i luften.
For å understreke etanols dominerende rolle, simulerte forskerne også bruk av en «ren» duft, linalool (en terpenalkohol), uten etanol. Resultatet? En reduksjon i OH-konsentrasjonen på under 10 prosent. Det er altså alkoholen i parfymen din som er den store banditten her.

CFD-modellene viste at parfymekomponenter, spesielt etanol, kan konsentrere seg i luften over hodet ditt, med nivåer opptil ti ganger høyere enn i resten av rommet.

## Hva betyr dette for luften du puster inn?

Disse funnene er ikke bare kjemisk interessante; de har potensielle konsekvenser for helsen vår. Når konsentrasjonen av OH-radikaler – luftens naturlige rensemekanisme – reduseres, kan det bety at andre, potensielt skadelige, kjemikalier blir værende lenger i pustesonen din.
OH-radikaler bryter ned mange forurensende stoffer. Når kroppskremen og parfymen din «stjeler» disse radikalene, svekkes denne renseprosessen.

Forskerne påpeker at kjemiske reaksjoner med OH-radikaler ofte gjør stoffer mer vannløselige. Dette kan øke deres evne til å tas opp i lungene. Videre kan OH-radikaler også påvirke kjemikalier som har avsatt seg på overflater og i støv innendørs.
Selv om noen kjemiske transformasjoner kan føre til mindre giftige biprodukter, antyder denne studien at den netto effekten av å forstyrre oksidasjonsfeltet med PCP-er kan være et mindre sunt innemiljø.

Det er viktig å huske at disse kjemiske endringene skjer i din umiddelbare nærhet – i selve luften du puster inn og som er i kontakt med huden din.

## Er det farlig å bruke favorittkremen?

Denne forskningen betyr ikke nødvendigvis at du må kaste alle dine personlige pleieprodukter. Men den understreker at hverdagslige produkter kan ha uventede og komplekse effekter på miljøet rett rundt oss.
Kunnskapen om det menneskelige oksidasjonsfeltet er fortsatt ny, og det trengs mer forskning for å fullt ut forstå de langsiktige helseeffektene av disse kjemiske interaksjonene.

Det forskerne imidlertid gjør klart, er at kjemien i innemiljøer er langt mer dynamisk og personavhengig enn vi tidligere har trodd. Valgene vi tar om produktene vi bruker på kroppen vår, former ikke bare huden vår, men også selve luften vi lever i. Kanskje er det på tide å bli mer bevisst på den usynlige kjemiske skyen vi bærer med oss?

**Kilde:**
*   [Personal care products disrupt the human oxidation field](https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.ads7908)
*   [Your Perfume Could Be Messing With Your Chemical Force Shield](https://www.sciencealert.com/your-perfume-could-be-messing-with-your-chemical-force-shield)

Sjokkerende forskning: Din bodylotion og parfyme endrer kjemien i luften du puster, og kan påvirke helsen din. Les mer om funnene her.

Sjokkerende funn: Kroppskremen din forandrer luften du puster inn!

**Kroppen din er en sladrehank – spesielt når det gjelder ultraprosessert mat. Ny forskning viser at forskere nå kan «se» i blodet og urinen din hvor mye industribearbeidet mat du spiser. En banebrytende metode avslører kroppens kjemiske fotavtrykk, noe som kan revolusjonere vår forståelse av kosthold og helse.**

## Hva skjuler seg i maten din?

Ultraprosessert mat (UPF) har blitt en stadig større del av det moderne kostholdet. Dette er matvarer som er industrielt fremstilt, ofte klare til å spises eller varmes, og typisk proppfulle av ingredienser du sjelden finner på et vanlig kjøkken. Tenk på brus, mange typer frokostblandinger, ferdigmiddager, kjeks, kaker og diverse snacks. I USA anslås det at over halvparten av kaloriinntaket kommer fra nettopp UPF, og lignende trender ses i mange andre land, inkludert Norge.

Bekymringen øker i takt med forbruket. En rekke studier har koblet høyt inntak av UPF til økt risiko for overvekt, fedme og en rekke kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og visse kreftformer. Men å måle nøyaktig hvor mye UPF folk spiser, har vært en utfordring. Ofte baserer forskere seg på selvrapportering, som kan være upålitelig. Folk glemmer, underrapporterer eller vet kanskje ikke engang hvor prosessert maten de spiser faktisk er. For å få et klarere bilde av hvordan dette påvirker oss, er det viktig å forstå [UPF-industriens globale nettverk](upf-industriens-globale-nettverk-en-bremsekloss-for-sunne-og-bærekraft) og dens rolle.

## Kroppens kjemiske sladrehanker

Tenk deg at alt du spiser etterlater seg små kjemiske spor i kroppen din. Disse sporene kalles metabolitter, og de er restprodukter fra kroppens stoffskifte – prosessen der mat omdannes til energi. Forskere ved National Institutes of Health (NIH) i USA har nå dykket ned i disse kjemiske signaturer for å finne en objektiv måte å måle inntaket av ultraprosessert mat.

Studien, publisert i det anerkjente tidsskriftet *PLOS Medicine*, tok for seg data fra to kilder:
1.  **IDATA-studien**: Her deltok 718 voksne i alderen 50-74 år. De rapporterte kostholdet sitt gjentatte ganger over 12 måneder og avga blod- og urinprøver. I denne gruppen kom i gjennomsnitt 50 % av energiinntaket fra ultraprosessert mat.
2.  **Et kontrollert fôringsforsøk**: 20 friske voksne bodde på en klinikk og spiste to ulike dietter i tilfeldig rekkefølge, hver i to uker. Den ene dietten besto av 80 % energi fra UPF, mens den andre var helt uten (0 % UPF).

Målet var å identifisere mønstre av metabolitter som kunne avsløre hvor mye UPF en person faktisk hadde spist.

## Hundrevis av stoffer koblet til industrimat

Resultatene var slående. Forskerne fant at inntaket av ultraprosessert mat var korrelert med nivåene av hele 191 ulike metabolitter i blodet og 293 metabolitter i 24-timers urinprøver. Disse stoffene kom fra ulike kjemiske klasser, inkludert fettstoffer (lipider), aminosyrer, karbohydrater, og såkalte xenobiotika – fremmede stoffer som kommer fra utsiden av kroppen, for eksempel via mat eller medikamenter.

Noen av de mest interessante funnene inkluderte:
*   **N6-karboksymetyllysin**: Dette stoffet, som er et såkalt avansert glykasjonsprodukt (AGE), var *positivt* korrelert med UPF-inntak. Høye nivåer av AGEs er tidligere knyttet til økt risiko for type 2-diabetes og andre livsstilssykdommer.
*   **(S)C(S)S-S-Metylcysteinsulfoksid**: Nivåene av dette stoffet var *negativt* korrelert med UPF-inntak. Det er kjent som en biomarkør for inntak av korsblomstrede grønnsaker (som brokkoli og blomkål), noe som tyder på at de som spiser mye UPF, gjerne spiser mindre av disse sunne grønnsakene.
*   **Pentoinsyre og N2,N5-diacetylornitin**: Også disse var negativt korrelert med UPF-inntak.
*   **Levoglukosan i urinen**: Dette stoffet, som er et nedbrytningsprodukt av cellulose, var positivt korrelert med UPF-inntak. Cellulose brukes i noen typer matemballasje, og funnet antyder at de som spiser mye UPF, også kan bli eksponert for stoffer fra emballasjen.

– Begrensningene ved selvrapportert kosthold er velkjente, sier hovedetterforsker Erikka Loftfield ved National Cancer Institute, en del av NIH, i en [pressemelding](https://www.nih.gov/news-events/news-releases/nih-researchers-develop-biomarker-score-predicting-diets-high-ultra-processed-foods). – Metabolomikk gir en spennende mulighet til ikke bare å forbedre metodene våre for objektivt å måle komplekse eksponeringer som kosthold og inntak av ultraprosessert mat, men også til å forstå mekanismene bak hvordan kostholdet kan påvirke helsen.

## En "UPF-skår" for blod og urin

Basert på de hundrevis av identifiserte metabolittene, brukte forskerne avanserte statistiske metoder (LASSO-regresjon) til å utvikle såkalte poly-metabolitt-skårer. Dette er en slags samlet poengsum basert på nivåene av flere utvalgte metabolitter som best forutsier UPF-inntaket. De utviklet separate skårer for blod (basert på 28 metabolitter) og urin (basert på 33 metabolitter i 24-timersprøver).

For å teste hvor godt disse skårene faktisk fungerte, brukte forskerne dataene fra det kontrollerte fôringsforsøket. Resultatet var oppløftende: Skårene kunne tydelig skille mellom periodene da deltakerne spiste dietten med høyt innhold av UPF (80 %) og dietten helt uten UPF (0 %). Dette bekrefter at de kjemiske signalene i kroppen endrer seg markant avhengig av mengden ultraprosessert mat i kostholdet. Den fullstendige studien, "Identification and validation of poly-metabolite scores for diets high in ultra-processed food", gir dypere innsikt i disse funnene og kan leses i [PLOS Medicine](https://journals.plos.org/plosmedicine/article?id=10.1371/journal.pmed.1004560).

## Hva betyr dette for deg – og fremtiden?

Selv om du neppe får målt din personlige "UPF-skår" hos legen med det første, har denne forskningen viktige implikasjoner:
*   **Mer nøyaktig forskning**: Objektive mål på UPF-inntak kan gi forskere et mye bedre verktøy for å studere sammenhengen mellom kosthold og helse. Dette kan føre til mer presise resultater og sterkere konklusjoner i fremtidige studier.
*   **Bedre forståelse av mekanismer**: Ved å identifisere hvilke spesifikke metabolitter som endres, kan forskere få ny innsikt i *hvordan* ultraprosessert mat påvirker kroppen på et biologisk nivå. Dette kan avsløre hvilke prosesser i kroppen som forstyrres og potensielt bidrar til sykdomsutvikling.
*   **Potensial for skreddersydde råd**: På sikt kan slike biomarkører kanskje bidra til mer persontilpassede kostholdsråd, selv om veien dit fortsatt er lang.
*   **Bevisstgjøring**: Denne typen forskning understreker at det vi spiser, setter tydelige spor i kroppen. Det kan være en vekker for mange og motivere til å ta en nærmere kikk på ingredienslisten neste gang man handler. For å få en bedre oversikt over eget kosthold, kan en [guide til energibalanse og makronæringsstoffer](kostholdsplanlegging-en-guide-til-energibalanse-og-makronæringsstoffer) være et godt utgangspunkt.

Det er viktig å merke seg at denne studien har sine begrensninger. Deltakerne i IDATA-studien var eldre voksne fra USA, og resultatene må derfor bekreftes i andre og mer varierte befolkningsgrupper. Skårene må også evalueres og forbedres ytterligere.

## Veien videre: Fra laboratorium til folkehelse

Forskningen på metabolitter og ultraprosessert mat er et spennende felt i utvikling. Disse nye poly-metabolitt-skårene representerer et viktig skritt mot en dypere og mer objektiv forståelse av hvordan moderne kosthold påvirker helsen vår. Selv om det gjenstår mer forskning før disse verktøyene kan tas i bruk i stor skala, peker funnene mot en fremtid der vi kan få et mye klarere bilde av hva maten vi spiser – eller ikke spiser – faktisk gjør med kroppen vår. Og det er kunnskap som kan bli gull verdt for folkehelsen.

**Kilde:**
*   Abar L, Steele EM, Lee SK, et al. (2025) Identification and validation of poly-metabolite scores for diets high in ultra-processed food: An observational study and post-hoc randomized controlled crossover-feeding trial. *PLOS Medicine* 22(5): e1004560. [https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1004560](https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1004560)
*   NIH news release: NIH researchers develop biomarker score for predicting diets high in ultra-processed foods. (2025, May 20). [https://www.nih.gov/news-events/news-releases/nih-researchers-develop-biomarker-score-predicting-diets-high-ultra-processed-foods](https://www.nih.gov/news-events/news-releases/nih-researchers-develop-biomarker-score-predicting-diets-high-ultra-processed-foods)

Forskere har utviklet en ny metode som via blod- og urinprøver kan avsløre hvor mye ultraprosessert mat du spiser. Les hvordan kroppen din sladrer!

Forskere avslører: Slik kan kroppen din røpe inntaket av ultraprosessert mat

**Drømmer du om å knuse dine personlige rekorder i styrkeløft? Ny forskning avslører nå en nøkkelfaktor mange overser: den optimale balansen mellom knebøy, benkpress og markløft. Å finne din "SBD-sweetspot" kan være billetten til tyngre løft og bedre totalresultater.**

De tre store – knebøy (Squat), benkpress (Bench Press) og markløft (Deadlift), ofte forkortet SBD – utgjør ryggraden i styrkeløft. De fleste utøvere og trenere har en intuitiv forståelse av at disse øvelsene påvirker hverandre. Et knallhardt knebøypass kan tappe krefter før benkpressen, og en tung markløft på slutten av konkurransen avhenger av energien som er igjen etter de to første øvelsene. Men hva om det finnes en mer presis måte å forstå og utnytte denne sammenhengen på? En fersk studie publisert i *International Journal of Strength and Conditioning* har dykket dypt ned i nettopp dette, og funnene kan endre måten du tenker på treningsprogrammering og konkurransestrategi.

## Hva er egentlig styrkeløftbalanse?
Styrkeløftbalanse handler om hvordan hvert av de tre løftene (knebøy, benkpress, markløft) bidrar prosentvis til din totale løftede vekt. Tenk deg at din totale sum er 100 %. Hvor stor andel utgjør knebøyen din? Hva med benkpressen og markløften? Studien, ledet av José Alfredo Hernández Ugalde, undersøkte nettopp disse forholdstallene, eller "ratioene", for å se om det finnes optimale områder som kjennetegner de sterkeste løfterne.

Forskerne analyserte en enorm mengde data: nesten 66 000 resultater fra mannlige klassiske styrkeløftere, over 35 000 fra kvinnelige klassiske løftere, samt drøyt 19 000 mannlige og 7 400 kvinnelige utstyrsløftere. Alle dataene var hentet fra anerkjente stevner godkjent av International Powerlifting Federation (IPF) mellom 2012 og 2022, og inkluderte utøvere i alderen 24 til 39 år. Dette er altså ikke synsing, men grundig analyse av tusenvis av faktiske konkurranseløft.

## Slik fant forskerne de "magiske" tallene
For å avdekke disse optimale forholdstallene, brukte forskerne en smart tilnærming:
1.  **Beregning av SBD-ratioer:** For hver utøver ble det regnet ut hvor stor prosentandel knebøy, benkpress og markløft utgjorde av deres totale sum. Formelen var enkel: (Vekt i enkeltløft / Total sum) * 100.
2.  **Fokus på eliten:** De så spesielt på resultatene til eliteløftere – de som presterte blant de øverste 10 prosentene målt med GLP-poeng (Good Lift Points, IPF sitt system for å sammenligne løftere på tvers av vektklasser). Gjennomsnittet og standardavviket for SBD-ratioene til disse toppløfterne dannet grunnlaget for de "optimale ratio-områdene" (ORR).
3.  **Utvikling av en algoritme:** En avansert algoritme testet 26 ulike variasjoner av disse områdene for hver vektklasse. Målet var å finne de områdene som best fanget opp topprestasjoner (høyest "Impact Factor", som kombinerer gjennomsnittlig GLP-poengsum og hvor mange eliteløftere som falt innenfor) samtidig som områdene var så smale og presise som mulig.
4.  **Testing på bredden:** Deretter ble disse identifiserte ORR-ene testet på løftere på lavere nivåer (de midterste 40 % og de nederste 50 %). Ville de som tilfeldigvis hadde en "balansert" SBD-profil innenfor disse elite-områdene prestere bedre enn de som var utenfor, selv på et lavere nivå?

## Avslørende funn: Balansen som gir deg overtaket
Resultatene er tydelige: Teorien om at en spesifikk SBD-balanse påvirker prestasjonen, fikk sterk støtte. Utøvere som hadde en SBD-ratio innenfor de definerte optimale områdene (ORR) presterte jevnt over bedre.
Av 64 separate evalueringer på tvers av ulike vektklasser, kjønn, og nivåer (klassisk/utstyr, lavere/middels nivå), viste 48 av dem at gruppen *innenfor* de optimale ratio-områdene hadde en signifikant høyere gjennomsnittlig GLP-poengsum enn gruppen *utenfor*. Ytterligere 15 evalueringer viste samme trend, selv om forskjellen ikke var statistisk signifikant.

Spesifikt ble det funnet støtte for slike optimale ratio-områder i følgende vektklasser:
*   **Klassisk styrkeløft (raw):**
    *   Kvinner: 57 kg, 63 kg, 69 kg, og +84 kg
    *   Menn: 66 kg, 74 kg, 93 kg, 105 kg, og +120 kg
*   **Utstyrsløfting (equipped):**
    *   Kvinner: 57 kg, 63 kg, 69 kg, 76 kg, 84 kg, og +84 kg
    *   Menn: 74 kg, 83 kg, 93 kg, og 105 kg

Dette betyr at for disse gruppene finnes det altså et "vindu" for hvor stor andel hvert av de tre løftene bør utgjøre av totalen for å maksimere sjansen for en høyere totalscore.

## Hva betyr dette for deg som løfter eller trener?
Denne forskningen gir et nytt verktøy for både utøvere og trenere. Ved å kjenne til disse optimale ratio-områdene, kan du:
*   **Analysere din egen styrkeprofil:** Regn ut dine egne SBD-prosenter. Ligger du innenfor, over eller under de foreslåtte områdene for din vektklasse og kategori (klassisk/utstyr)?
*   **Identifisere potensielle svakheter eller ubalanser:** Kanskje er benkpressen din prosentvis mye lavere enn hos eliteløftere i din klasse, selv om du føler den er sterk. Eller kanskje markløften utgjør en unormalt stor del av totalen, noe som kan indikere at knebøy og/eller benkpress henger etter.

La oss se på et par eksempler fra studien (merk at dette er prosentandeler av totalen):
*   **Menn, klassisk, 93 kg-klassen:**
    *   Knebøy: Optimalt mellom 33.8 % og 38.2 %
    *   Benkpress: Optimalt mellom 21.5 % og 26.5 %
    *   Markløft: Optimalt mellom 37.5 % og 42.6 %
*   **Kvinner, klassisk, 63 kg-klassen:**
    *   Knebøy: Optimalt mellom 33.8 % og 38.9 %
    *   Benkpress: Optimalt mellom 18.5 % og 24.5 %
    *   Markløft: Optimalt mellom 39.1 % og 45.2 %

Hvis en mannlig klassiskløfter i 93 kg-klassen har en total på 600 kg, hvor knebøy er 200 kg (33.3%), benkpress 130 kg (21.7%), og markløft 270 kg (45%), kan denne analysen peke på at knebøyen er i nedre sjikt og markløften prosentvis høy. Kanskje ligger det et uforløst potensial i å øke knebøystyrken for å løfte totalen?

## Forskjeller mellom klassisk og utstyr: Dette sier tallene
Studien bekrefter også at det er forskjeller i SBD-balansen mellom klassisk og utstyrsløfting. Generelt ser man i tabellene fra studien at:
*   **Knebøy** har en tendens til å utgjøre en *høyere* prosentandel av totalen for utstyrsløftere. Dette er logisk, da drakten gir betydelig hjelp i bunnposisjonen.
*   **Benkpress** utgjør også ofte en *høyere* andel for utstyrsløftere, takket være benkeskjorten.
*   **Markløft** ser ut til å utgjøre en noe *lavere* prosentandel av totalen i utstyrsløfting sammenlignet med klassisk. Dette kan skyldes at utstyret gir relativt mindre hjelp i markløft enn i knebøy og benkpress, og at den absolutte vekten i de to første øvelsene øker mer.

For eksempel, for menn i 93 kg-klassen med utstyr, var de optimale områdene:
*   Knebøy: 35.0 % - 41.4 % (mot 33.8-38.2 % klassisk)
*   Benkpress: 23.1 % - 31.1 % (mot 21.5-26.5 % klassisk)
*   Markløft: 30.7 % - 38.6 % (mot 37.5-42.6 % klassisk)

Disse forskjellene understreker viktigheten av å bruke de spesifikke ratioene for din kategori.

## Veien videre: Slik bruker du kunnskapen i praksis
Hvordan kan du bruke denne informasjonen til å bli en bedre styrkeløfter?
1.  **Regn ut dine nåværende SBD-ratioer:** Ta dine beste konkurranseløft (eller maksløft fra trening som er representative) og finn prosentandelen for hvert løft av totalen.
2.  **Sammenlign med de optimale områdene:** Se på tabellene fra studien (eller de forenklede eksemplene her) for din vektklasse, kjønn og gren (klassisk/utstyr).
3.  **Identifiser avvik:** Er noen av dine løft betydelig utenfor disse områdene? Et løft som er prosentvis lavt kan være en "flaskehals" som holder totalen din tilbake. Et løft som er uforholdsmessig høyt kan bety at de andre henger etter.
4.  **Juster treningsfokus:** Funnene kan gi en pekepinn på hvilke løft som fortjener ekstra oppmerksomhet i treningsprogrammet ditt. Målet er ikke nødvendigvis å bli "perfekt" balansert over natten, men å bruke informasjonen til å ta smartere valg for å øke totalen.

Det er viktig å huske at dette er retningslinjer, ikke absolutte lover. Individuelle forskjeller i kroppsbygning, teknikk og genetikk vil alltid spille en rolle. Men denne forskningen gir et solid, datadrevet grunnlag for å forstå hvordan en optimal balanse mellom de tre store kan være en nøkkel til å låse opp ditt fulle styrkepotensial. Ved å jobbe mot en mer balansert styrkeprofil, kan du legge grunnlaget for nye personlige rekorder og en sterkere total.

**Kilde:**
Ugalde J. A. (2023). Powerlifting Balance Of SBD Disciplines (Squat, Bench Press And Deadlift) Ratio To Total Score. *International Journal of Strength and Conditioning*. DOI: https://doi.org/10.47206/ijsc.v3i1.198

Ny forskning avslører hvordan optimal balanse mellom knebøy, benkpress og markløft (SBD-ratio) kan øke din totale styrke i styrkeløft.

Powerlifting Balance Of SBD Disciplines (Squat, Bench Press And Deadlift) Ratio To Total Score

Styrkeløftbalanse: Ny forskning avslører optimale SBD-forhold for økt prestasjon

**Kan en skål med frokostblanding være nøkkelen til et bedre sexliv? Ny forskning på en uvanlig kombinasjon av kaffe og den tradisjonelle urten Pasak Bumi antyder nettopp det. Studien, utført på hannmus, viser oppsiktsvekkende resultater for økt sexlyst og aktivitet, og peker mot en potensiell ny og enkel løsning for menn som sliter med potensen.**

Et tilfredsstillende sexliv er viktig for mange, men utfordringer som erektil dysfunksjon og dalende lyst kan legge en demper på både selvtillit og parforhold. Mens noen tyr til medisiner, leter andre etter mer naturlige veier til økt vitalitet. Hva om løsningen, eller i hvert fall en del av den, kunne finnes i noe så dagligdags som frokosten? Forskere har undersøkt nettopp dette, med fokus på en spesiell blanding av kaffe og en eksotisk rot.

## Kaffe og mystisk rot: Nytt håp i frokostskålen?
De fleste kjenner kaffe som en oppkvikker om morgenen, men visste du at koffein også har blitt koblet til redusert risiko for erektil dysfunksjon? Noen studier tyder på at kaffe kan bidra til å øke testosteronnivået og forbedre blodgjennomstrømningen til penis, noe som er avgjørende for ereksjon.

Den andre sentrale ingrediensen i denne potensielle "superfrokosten" er mindre kjent i Vesten, men høyt verdsatt i Sørøst-Asia: Pasak Bumi. Også kjent under det vitenskapelige navnet *Eurycoma longifolia Jack*, har denne planten, og da spesielt roten (Akar Pasak Bumi), i århundrer blitt brukt i tradisjonell medisin for å øke mannlig virilitet og seksuell ytelse. Lokalbefolkningen har lenge hevdet at te laget av Pasak Bumi kan forbedre seksuelle evner og fungere som et afrodisiakum.

Ideen om å kombinere disse to – kaffe og Pasak Bumi – i en lettvint frokostblanding (sereal) er relativt ny. Forskerne bak en studie publisert i *Jambura Journal of Health Sciences and Research* ønsket å se om en slik blanding kunne gi en målbar effekt på den seksuelle lysten og aktiviteten hos hannmus (*Mus musculus*).

## Full tenning hos mus: Slik virket sex-frokosten
For å teste teorien, gjennomførte forskerne et eksperiment med hannmus. Musene ble delt inn i ulike grupper.
*   En gruppe fikk en standard frokostblanding uten de aktive ingrediensene (placebo).
*   En annen gruppe fikk Viagra (sildenafil sitrat), et kjent potensmiddel, som en positiv kontroll for å ha noe å sammenligne effekten med.
*   Tre grupper fikk frokostblandingen med en kombinasjon av kaffe og Pasak Bumi-rotekstrakt i forskjellige doser: en lav dose på 6 mg, en middels dose på 12 mg, og en høy dose på 24 mg.

Deretter observerte forskerne musenes seksuelle atferd nøye over en periode på fem dager. De registrerte frekvensen av tre spesifikke tegn på økt seksuell opphisselse og aktivitet:
*   **"Introducing"**: Hvor ofte hannmusen tok initiativ og aktivt viste interesse for hunnmusen.
*   **"Climbing"**: Hvor ofte hannmusen forsøkte å bestige hunnmusen, en klar indikasjon på paringsvilje.
*   **"Coitus"**: Selve paringsakten.

Resultatene var slående. Musene som fikk frokostblandingen med kaffe og Pasak Bumi viste en markant økning i alle de tre målte seksuelle atferdene sammenlignet med gruppen som kun fikk placebo-frokostblandingen. Statistiske analyser (Tukey's test) bekreftet at disse forskjellene var signifikante.

Den aller beste effekten ble observert hos musene som fikk den midterste dosen på 12 mg. Denne gruppen viste en seksuell aktivitet som nærmet seg nivået til musene som hadde fått Viagra. Frekvensen av både "introducing", "climbing" og "coitus" var betydelig høyere i 12 mg-gruppen enn i placebogruppen, og også høyere enn i 6 mg-gruppen. For eksempel, på den femte dagen av observasjonen, hadde 12 mg-gruppen i gjennomsnitt 28 "introducing"-hendelser, mens Viagra-gruppen hadde 31,7. Tilsvarende tall for "climbing" var 21,7 for 12 mg-gruppen og 25,3 for Viagra-gruppen.

## Sjokkfunn: Derfor er mer ikke alltid bedre
Man skulle kanskje instinktivt tro at en høyere dose av den aktive blandingen ville gi en enda kraftigere effekt, men studien avslørte noe annet – og ganske overraskende. Gruppen som fikk den høyeste dosen på 24 mg av kaffe- og Pasak Bumi-blandingen, viste faktisk en *lavere* seksuell aktivitet enn 12 mg-gruppen på flere av måleparametrene.

For eksempel, når det gjaldt "climbing"-atferd på den femte dagen, hadde 24 mg-gruppen et gjennomsnitt på 19,7 hendelser, altså lavere enn 12 mg-gruppens 21,7. Også for "coitus" (paring) var 12 mg-dosen overlegen den høyere dosen. Dette indikerer at det finnes en optimal dose, og at å øke dosen utover dette punktet ikke nødvendigvis gir bedre resultater – tvert imot kan effekten reduseres.

Forskerne antyder at dette fenomenet kan skyldes ulike interne og eksterne faktorer hos musene som kan ha påvirket hvordan de reagerte på de høyere konsentrasjonene av virkestoffene. Dette understreker viktigheten av nøye dosering for å oppnå ønsket effekt.

## Potens-frokost for menn: Er dette løsningen?
Funnene fra denne studien åpner for spennende muligheter, ifølge forskerne. De ser for seg en potensiell utvikling av en frokostblanding som inneholder Pasak Bumi-rotekstrakt og kaffe, spesielt rettet mot å forbedre seksuell funksjon hos menn.
For menn som opplever erektil dysfunksjon eller nedsatt sexlyst, og som kanskje foretrekker en enklere og mer "naturlig" tilnærming enn reseptbelagte medisiner, kan en slik frokostblanding virke forlokkende. Den optimale dosen på 12 mg av blandingen (justert for kroppsvekt dersom det skulle overføres til mennesker) ser ut til å være nøkkelen for å maksimere den lystfremmende effekten, ifølge denne muse-studien.

Markedsføringspotensialet er åpenbart: en praktisk og lett tilgjengelig løsning for et vanlig og ofte tabubelagt problem. Frokost er tross alt noe de fleste inntar daglig.

**Men, og dette er et stort og viktig men: Det er avgjørende å huske at denne studien ble utført på mus.** Resultater fra dyrestudier kan ikke, og skal ikke, direkte overføres til mennesker. Menneskekroppen er langt mer kompleks, og det som fungerer på mus, gir ingen garanti for samme effekt, eller samme sikkerhetsprofil, hos oss. Studien fokuserte også utelukkende på hannmus, så eventuelle effekter på kvinner er helt ukjente.

Det trengs betydelig mer forskning, inkludert omfattende og godt designede kliniske studier på mennesker, før man kan si noe sikkert om en slik frokostblanding faktisk kan hjelpe mot erektil dysfunksjon eller øke sexlysten hos menn på en trygg og effektiv måte.

## En ny start på dagen – og sexlivet?
Tanken på en frokostblanding som ikke bare gir energi, men også kan piffe opp sexlivet, er utvilsomt spennende. Kombinasjonen av kaffens velkjente oppkvikkende egenskaper og Pasak Bumis tradisjonelle rykte som et afrodisiakum gir et interessant grunnlag for videre utforskning.

Selv om veien fra lovende museforsøk til et ferdig, dokumentert og trygt produkt på frokostbordet er lang og krever grundig vitenskapelig testing på mennesker, gir denne studien et fascinerende innblikk i hvordan naturlige ingredienser potensielt kan bidra til økt seksuell velvære.
Kanskje kan morgendagens frokostrutine inneholde mer enn bare drivstoff for dagen – kanskje den også kan bidra til å tenne en ny gnist på soverommet? Foreløpig er det lov å håpe og være nysgjerrig, mens vi avventer den nødvendige videre forskningen som kan bekrefte eller avkrefte disse tidlige, positive signalene.

**Kilde:**
FORMULATION STUDY AND TEST OF THE EFFECTIVENESS OF CEREAL APHRODISIAC WITH ACTIVE INGREDIENTS OF EURYCOMA LONGIFOLIA JACK ROOT EXTRACT (Eurycoma longifolia Jack) AND COFFEE (Coffea) ON MICE (Mus musculus). Salman S. et al. (2022). Jambura Journal of Health Sciences and Research. DOI: https://doi.org/10.35971/jjhsr.v4i3.15857

Kan frokostblanding med kaffe og Pasak Bumi øke sexlysten? En ny studie på mus viser lovende afrodisiakum-effekt, spesielt ved 12 mg dose.

FORMULATION STUDY AND TEST OF THE EFFECTIVENESS OF CEREAL APHRODISIAC WITH ACTIVE INGREDIENTS OF EURYCOMA LONGIFOLIA JACK ROOT EXTRACT (Eurycoma longifolia Jack) AND COFFEE (Coffea) ON MICE (Mus musculus)

Frokostblanding for økt sexlyst? Kaffe og Pasak Bumi viser lovende effekt

**Du har hørt det før: Legg bort mobilen, tygg maten langsomt, kjenn på smakene. «Mindful eating», eller oppmerksom spising, har blitt hyllet som en metode for å spise sunnere, nyte maten mer og kanskje til og med gå ned i vekt. Men fungerer det egentlig for normalvektige kvinner som ikke aktivt prøver å slanke seg? En studie gir oss noen overraskende svar – og det er ikke sikkert enkle råd om å spise mer bevisst er den snarveien til færre kalorier som mange håper på.**

## Hva er egentlig «mindful eating»?

Før vi dykker ned i resultatene, la oss kjapt se på hva forskerne i denne studien la i begrepet «mindful eating». Det handler ikke nødvendigvis om kompliserte meditasjonsøvelser før hvert måltid. I denne sammenhengen ble deltakerne bedt om å fokusere på sansene sine mens de spiste: Hvordan maten så ut, luktet, smakte og føltes i munnen. De skulle legge merke til teksturen, temperaturen, og selve tygge- og svelgeprosessen.

En annen gruppe fikk et enklere råd: Spis uten forstyrrelser. Det betyr ingen TV-skjerm, ingen scrolling på mobilen, ingen jobb-e-poster som popper opp. Bare deg og maten. En tredje gruppe, kontrollgruppen, fikk ingen spesifikke instrukser om hvordan de skulle spise.

Ideen er at ved å være mer til stede når du spiser, blir du mer bevisst på kroppens signaler om sult og metthet, og kanskje tar du sunnere valg eller spiser mindre. Dette er i hvert fall teorien som ofte presenteres.

## Forskernes kalde dusj: Ingen merkbar effekt på kaloriinntaket

Så, hva skjedde da 99 normalvektige kvinner, med en gjennomsnittsalder på rundt 22 år og en sunn BMI, fulgte disse rådene i tre dager? Forskerne fulgte nøye med på hva de spiste gjennom digitale matdagbøker.

Resultatet var kanskje ikke det mange hadde forventet:
*   **Ingen signifikant forskjell i kaloriinntak:** Kvinnene som praktiserte «mindful eating» spiste i gjennomsnitt 1594 kalorier per dag. De som spiste uten forstyrrelser lå på 1547 kalorier, mens kontrollgruppen inntok 1540 kalorier. Forskjellene var så små at de ikke var statistisk signifikante.
*   **Ingen endring i kostholdskvalitet:** Det var heller ingen merkbare forskjeller mellom gruppene når det gjaldt inntak av mettet fett, tilsatt sukker, fiber eller frukt og grønnsaker.

Kort sagt, et enkelt råd om å fokusere på matens sanseegenskaper, eller å kutte ut distraksjoner, så ikke ut til å påvirke hvor mye eller hvor sunt disse kvinnene spiste i løpet av den korte studieperioden.

## Spise uten forstyrrelser: En liten gnist av håp for de supermotiverte?

Selv om det å spise uten forstyrrelser ikke ga en generell nedgang i kaloriinntaket for gruppen som helhet, fant forskerne en interessant *tendens*. Blant kvinnene som ble bedt om å unngå distraksjoner, så det ut til at de som *virkelig* klarte å følge rådet, også spiste færre kalorier.

Det er viktig å understreke at dette kun var en trend (p-verdi på 0.085, som betyr at det er en viss sjanse for at funnet er tilfeldig), ikke et statistisk bombesikkert resultat. Likevel antyder det at hvis du er svært motivert og klarer å legge bort skjermen og fokusere fullt og helt på måltidet, *kan* det potensielt hjelpe deg å redusere inntaket.

Men her ligger også utfordringen. Mange av deltakerne rapporterte at det var vanskelig å endre vaner. Noen var vant til å spise sammen med andre, se på TV, lese, eller til og med snakke i telefonen mens de spiste. Å bryte disse mønstrene krever en bevisst innsats.

## Hvorfor uteble den store effekten?

Når «mindful eating» ofte fremheves som så positivt, hvorfor så man ingen klar effekt i denne studien? Forskerne peker på flere mulige forklaringer:

*   **Korte råd vs. omfattende trening:** Mange studier som viser positive effekter av «mindful eating» involverer grundig opplæring over tid. Et enkelt råd gitt over tre dager er kanskje ikke nok til å skape varig endring eller betydelige resultater.
*   **Laboratoriet vs. den virkelige verden:** Det er én ting å spise bevisst under kontrollerte forhold i et laboratorium, hvor maten kanskje serveres annerledes (f.eks. små biter man forsyner seg av selv). Noe helt annet er det å praktisere det i en travel hverdag med ferdigporsjonerte måltider som en sandwich eller en liten pose chips. Forskerne spekulerer i om «mindful eating» kanskje er mest effektivt i situasjoner der det er vanskelig å holde tellingen på hvor mye man spiser, som fra en buffet eller når man forsyner seg flere ganger fra en stor servering.
*   **Vanskelig å endre vaner:** Som nevnt, tar det tid å endre innarbeidede spisevaner. Deltakernes egenrapportering på hvor godt de fulgte strategien, økte faktisk i løpet av de tre dagene. Dette tyder på at de trengte tid på å huske og implementere rådene. Kanskje hadde resultatene vært annerledes over en lengre periode.
*   **Ingen måling før start:** Studien målte ikke deltakernes kosthold *før* de fikk instruksjonene. Dermed kunne man ikke se om de faktisk *endret* inntaket sitt, bare sammenligne gruppene.

## Overraskende bieffekt: Maten smakte bedre!

Selv om kaloritellingen ikke gikk ned, var det en annen, mer positiv, tendens som dukket opp. Flere av kvinnene i «mindful eating»-gruppen, og også i gruppen som spiste uten forstyrrelser, rapporterte at de opplevde *mer glede* av maten enn vanlig. Hele 39 % i «mindful eating»-gruppen og 27 % i «uten forstyrrelser»-gruppen sa de nøt maten mer, sammenlignet med bare 12 % i kontrollgruppen.

Dette funnet var også en trend (ikke fullt ut statistisk signifikant), men det peker mot en potensiell fordel: Selv om du ikke nødvendigvis spiser færre kalorier, kan det å være mer oppmerksom på maten gjøre selve spiseopplevelsen rikere og mer tilfredsstillende. Kanskje er det en verdi i seg selv?

## Selve matdagboken: En uventet kalori-brems?

En annen interessant observasjon kom fra deltakernes tilbakemeldinger. Uavhengig av hvilken gruppe de tilhørte, kommenterte mange at det å føre matdagbok – altså å registrere alt de spiste – gjorde dem mer bevisste på egne spisevaner.

Faktisk rapporterte 14 av 99 deltakere (på tvers av gruppene) at de spiste mindre, spesielt færre mellommåltider, enten for å gjøre registreringen enklere eller fordi de ble mer oppmerksomme på hva de puttet i seg. Noen sa også at de prøvde å spise sunnere av samme grunn. Dette understreker noe mange kostholdseksperter lenge har sagt: Bare det å bli bevisst på hva du spiser, kan i seg selv føre til endringer.

## Hva betyr dette for deg som er normalvektig?

Så, hva kan du ta med deg fra denne forskningen?
*   **Ingen magisk kule:** Hvis du er normalvektig og håper at et enkelt råd om «mindful eating» automatisk vil føre til at du spiser færre kalorier, må du kanskje justere forventningene. Denne studien tyder ikke på det.
*   **Fokus uten forstyrrelser *kan* hjelpe – hvis du er dedikert:** Å legge bort mobilen og TV-en under måltider *kan* ha en effekt på kaloriinntaket, men det ser ut til å kreve høy motivasjon og en reell innsats for å endre vaner.
*   **Nyt maten mer:** Selv om det ikke kutter kalorier, kan det å spise mer bevisst eller uten forstyrrelser øke matgleden. Det er en fin bonus!
*   **Bevisstgjøring er nøkkelen:** Kanskje den største lærdommen er at selve handlingen med å observere og registrere hva du spiser, kan være et kraftig verktøy for å bli mer bevisst – og potensielt gjøre sunnere valg.
*   **Korte råd er ikke alltid nok:** Studien stiller spørsmål ved nytten av å gi korte, generelle råd om «mindful eating» som en strategi for å hjelpe folk å begrense matinntaket. Mer omfattende tilnærminger er trolig nødvendig for større effekt.

Konklusjonen er at «mindful eating» ikke ser ut til å være en enkel løsning for å redusere kaloriinntaket for normalvektige kvinner som ikke aktivt forsøker å gå ned i vekt, i hvert fall ikke basert på korte instrukser over noen få dager. Men det kan øke matgleden, og det å være bevisst på hva du spiser, er uansett et godt utgangspunkt for et sunt kosthold.

---
**Kilde:**
A Randomized Controlled Trial Examining the Effects of Mindful Eating and Eating without Distractions on Food Intake over a Three-Day Period. Seguias L. et al. (2022). Nutrients. DOI: https://doi.org/10.3390/nu14051043

Vil «mindful eating» hjelpe deg å spise færre kalorier? Ny forskning på normalvektige kvinner gir overraskende svar.

A Randomized Controlled Trial Examining the Effects of Mindful Eating and Eating without Distractions on Food Intake over a Three-Day Period

Mindful eating: Ingen snarvei til færre kalorier for normalvektige kvinner?

**Kjenner du deg igjen? Ny treningsøkt, nye mål, men så kommer stølheten snikende – eller rettere sagt, den dundrer inn og gjør trapper til en fiende og latter til en lidelse. Spesielt om du har utfordret musklene med uvant eller hard eksentrisk trening, som løping i nedoverbakke eller tunge bremseøvelser på treningssenteret. Men hva om løsningen for å dempe disse muskelskadene er å fryse seg ned før økten? Ny forskning peker i nettopp den retningen for unge kvinner.**

## Sjokkulde mot muskelsmerter: Slik virker det
Tenk deg å tilbringe tre minutter i et kammer der temperaturen er bitende minus 120 grader Celsius. Det høres kanskje ekstremt ut, men helkropps-cryoterapi (WBC) er nettopp det: korte, kontrollerte opphold i ekstrem kulde. Metoden har blitt brukt i helsefremmende øyemed, for restitusjon og i idrettsmedisin, men forskningen på dens forebyggende effekt, spesielt hos kvinner, har vært begrenset – frem til nå.

En fersk studie publisert i tidsskriftet *Frontiers in Physiology* har undersøkt hvordan en serie med slike kuldebehandlinger *før* en krevende treningsøkt kan påvirke muskelskader hos unge, utrente kvinner. Og resultatene er mildt sagt iskalde – på en god måte.

## Nedoverbakke-mareritt ble testarena
Forskerne, ledet av Justyna Kusmierczyk, rekrutterte 27 friske, unge kvinner mellom 19 og 25 år som ikke trente regelmessig. Ingen av dem hadde prøvd cryoterapi de siste seks månedene. Kvinnene gjennomførte to identiske, krevende treningsøkter med fire ukers mellomrom: én times løping i nedoverbakke på tredemølle. Denne typen trening, kjent som eksentrisk trening, er beryktet for å forårsake betydelig muskelstølhet og mikroskopiske skader i muskelfibrene.

Mellom de to løpeøktene ble kvinnene delt i to grupper:
*   **Cryoterapi-gruppen (WBC-gruppen)**: 14 kvinner gjennomgikk 20 økter med helkropps-cryoterapi. Hver økt besto av 30 sekunder i et forkammer på minus 60°C, etterfulgt av 3 minutter i hovedkammeret på iskalde minus 120°C. Dette ble gjort fem ganger i uken.
*   **Kontrollgruppen**: 13 kvinner fikk ingen cryoterapi-behandling.

Forskerne tok blodprøver før og etter hver løpeøkt (5 minutter, 1 time og 24 timer etter) for å måle nivåene av ulike stoffer som indikerer muskelskade. De viktigste markørene var myoglobin og kreatinkinase (CK). Når muskler skades, lekker disse proteinene ut i blodbanen, og høyere nivåer betyr mer skade.

## Kuldebehandling ga klar beskyttelse
Resultatene var slående. Etter den andre løpeøkten viste kvinnene i cryoterapi-gruppen signifikant lavere nivåer av både myoglobin og kreatinkinase i blodet sammenlignet med kontrollgruppen.
*   **Myoglobin**: Nivåene av myoglobin steg hos begge grupper rett etter begge løpeøktene. Men økningen var mindre etter den andre økten for alle, noe som viser en viss tilpasningseffekt. Viktigst var det at én time etter den *andre* løpeøkten hadde WBC-gruppen betydelig lavere myoglobinnivåer enn kontrollgruppen.
*   **Kreatinkinase (CK)**: CK-aktiviteten økte markant 24 timer etter den første løpeøkten i begge grupper. Men etter den andre løpeøkten var det kun kontrollgruppen som hadde en signifikant økning. WBC-gruppen hadde merkbart lavere CK-aktivitet 24 timer etter den andre økten sammenlignet med kontrollgruppen.

Dette tyder på at gjentatte økter med cryoterapi før eksentrisk trening kan ha en beskyttende effekt mot muskelskader. Forskerne konkluderer med at "pre-exercise whole-body cryotherapy (WBC) reduces post-exercise myoglobin and creatine kinase (CK) levels in young women after eccentric treadmill exercise."

## Forsterket kroppens egen tilpasning
En interessant observasjon var at cryoterapien så ut til å forsterke kroppens naturlige tilpasning til gjentatt eksentrisk trening, kjent som "repeated bout effect". Normalt vil en ny økt med samme type belastning føre til mindre muskelskade og stølhet enn den første. Studien viste at denne positive tilpasningseffekten var enda tydeligere hos kvinnene som hadde fått cryoterapi. Økningen i myoglobin og CK var mindre etter den andre økten i begge grupper, men denne reduksjonen var altså mer uttalt i WBC-gruppen.

Forskerne spekulerer i at dette kan skyldes at ekstrem kulde trigger en stressrespons i cellene. Over tid, med gjentatte eksponeringer, kan cellene tilpasse seg og bli mer motstandsdyktige mot senere stress, som det fra hard trening. Tidligere forskning har vist at WBC kan redusere betennelsesreaksjoner og oksidativt stress, og påvirke immunforsvaret og hormonbalansen på måter som kan bidra til vevsreparasjon.

## Hvorfor er dette spesielt relevant for kvinner?
Studien fokuserte bevisst på unge kvinner, ettersom mye av tidligere forskning på cryoterapi har vært gjort på menn. Det er kjent at det finnes kjønnsforskjeller i hvordan kroppen reagerer på både cryoterapi og eksentrisk trening. For eksempel har noen studier vist at kvinner kan oppleve en raskere inflammatorisk respons og mer langvarig skaderespons etter motstandstrening. Kvinner kan også ha en større nedgang i hudtemperatur etter WBC sammenlignet med menn. Denne studien bidrar derfor med viktig kunnskap spesifikt for denne gruppen.

Forskerne bak studien peker på at "eccentric exercise causes oxidative damage to lipids in women, which indicates a redox balance disturbance," mens menn ikke nødvendigvis opplever det samme etter lignende trening. Dette understreker behovet for kjønnsspesifikk forskning.

## Hva med smertene?
Selv om de biokjemiske markørene for muskelskade var lavere i WBC-gruppen, fant studien ingen signifikant forskjell i *opplevd* smerte mellom gruppene. Etter hver blodprøvetaking skulle deltakerne utføre en knebøy og vurdere smertenivået på en visuell skala. Begge grupper rapporterte økt smerte etter løpeøktene, med en topp 24 timer etterpå, men det var ingen statistisk forskjell mellom WBC-gruppen og kontrollgruppen.

Dette kan bety at selv om cryoterapi reduserer den faktiske fysiologiske skaden på muskelcellene, oversettes ikke dette nødvendigvis direkte til mindre opplevd stølhet i alle situasjoner eller ved alle typer smertevurdering. Det er verdt å merke seg at smerte er en subjektiv opplevelse som påvirkes av mange faktorer.

## Praktiske tips for deg som trener
Selv om 20 økter med cryoterapi før en spesifikk økt kan virke mye for folk flest, peker studien på noen interessante muligheter:
*   **Forebyggende tiltak**: Hvis du vet du skal gjennom en periode med spesielt krevende eksentrisk trening (f.eks. oppkjøring til et fjelløp, en ny type styrketrening), kan cryoterapi *før* øktene potensielt redusere muskelskadene.
*   **Bedre restitusjon**: Ved å redusere graden av muskelskade, kan cryoterapi bidra til at du henter deg inn raskere og er klar for neste økt tidligere. Dette er spesielt relevant om du trener ofte og intensivt.

Det er viktig å huske at denne studien så på effekten av cryoterapi *før* trening. Mange bruker cryoterapi *etter* trening for restitusjon, noe som er et annet forskningsområde.

## Fremtidens "cooleste" treningsforberedelse?
Denne studien gir spennende innsikt i hvordan helkropps-cryoterapi kan brukes forebyggende for å beskytte musklene mot skader fra hard eksentrisk trening hos unge kvinner. Ved å redusere markører som myoglobin og kreatinkinase, og ved å forsterke kroppens egen tilpasningsevne, kan iskalde minutter i et cryokammer bli en verdifull strategi for å "fryse seg sterkere".

Selv om mer forskning trengs for å fullt ut forstå mekanismene og de langsiktige effektene, er dette et lovende funn for alle som ønsker å minimere de negative sidene ved tøff trening, og heller fokusere på fremgangen. Kanskje er en tur i "fryseboksen" det som skal til for å takle neste treningsutfordring med litt mindre "au" og litt mer overskudd.

---
**Kilde:**
Kusmierczyk J. et al. (2024). Pre-exercise cryotherapy reduces myoglobin and creatine kinase levels after eccentric muscle stress in young women. *Frontiers in Physiology*. DOI: https://doi.org/10.3389/fphys.2024.1413949

Ny forskning viser at helkropps-cryoterapi før trening kan redusere muskelskader hos unge kvinner etter krevende eksentrisk trening.

Pre-exercise cryotherapy reduces myoglobin and creatine kinase levels after eccentric muscle stress in young women

Frys deg sterkere: Slik kan cryoterapi redusere muskelskader hos unge kvinner

**Et lite apparat, ofte forbundet utelukkende med nytelse, viser seg nå å kunne være en overraskende nøkkel til bedre helse på flere plan for kvinner. Ny forskning avdekker at regelmessig bruk av vibrator ikke bare kan tenne gnisten i sexlivet, men også lindre plagsomme underlivslidelser, redusere smerter og til og med lette symptomer på depresjon.**

## En uventet hjelper i medisinskapet?

De fleste tenker kanskje på vibratorer som et rent sexleketøy, men forskere har begynt å undersøke om disse enkle apparatene kan ha bredere helsemessige fordeler. En fersk studie publisert i det anerkjente tidsskriftet *Journal of Sexual Medicine* kaster nytt lys over saken, og resultatene er oppsiktsvekkende. Forskningen, ledet av Dr. A. Dubinskaya og kolleger, tyder på at jevnlig bruk av vibrator kan gi positive effekter for kvinners seksuelle, urinveis- og underlivshelse, samt deres mentale velvære.

I studien deltok 79 kvinner i alderen 18 til 99 år, rekruttert fra en urogynækologisk klinikk – en type klinikk som spesialiserer seg på urinveis- og underlivsproblemer hos kvinner. Gjennomsnittsalderen på deltakerne var rundt 55 år, og flertallet var etter overgangsalderen og brukte ikke hormonbehandling. Kvinnene ble bedt om å bruke en vibrator på ytre kjønnsorganer i fem til ti minutter, to til tre ganger i uken, over en periode på tre måneder. Forskerne vurderte deretter endringer i seksuell funksjon, bekkenbunnfunksjon, mental helse og gjorde gynekologiske undersøkelser både ved studiens start og etter tre måneder.

## Sexlivet får en ny vår

Et av de mest markante funnene var en betydelig forbedring i kvinnenes seksuelle funksjon (p=0,002). Dette er kanskje ikke helt uventet, gitt vibratorens primære assosiasjon. Men studien viste mer spesifikt at de kvinnene som fullførte studien, hadde signifikant større sannsynlighet for å rapportere vaginal penetrasjon under samleie (p=0,017). Dette antyder at vibratorbruk kan bidra til å overvinne barrierer for et tilfredsstillende sexliv, enten det skyldes fysisk ubehag eller nedsatt lyst. For mange kan dette bety en gjenoppdagelse av intimitet og nytelse.

## Overraskende lindring for underlivsplager

Langt mer uventet var kanskje de positive effektene vibratorbruk hadde på ulike underlivsplager. Studien viste en signifikant reduksjon i plagsomme symptomer på bekkenorgansprolaps (p=0,034). Bekkenorgansprolaps, ofte kalt nedsunken livmor eller skjedevegger, er en tilstand hvor ett eller flere av organene i bekkenet synker ned og kan gi symptomer som tyngdefølelse, ubehag og problemer med vannlating eller avføring.

Videre rapporterte kvinnene en markant nedgang i smerter generelt (p=0,0008). Dette er et viktig funn, da kroniske smerter i underlivet kan være svært hemmende for livskvaliteten. Selv om studien ikke gikk i detalj på hvilke typer smerter som ble redusert, peker det mot at økt blodsirkulasjon og avslapning i området, potensielt fremkalt av vibrasjonene, kan ha en smertelindrende effekt.

Forskerne observerte også en tendens til reduksjon i urgeinkontinens (plutselig, sterk trang til å tisse), selv om dette funnet akkurat ikke nådde statistisk signifikans (p=0,059). Dette er likevel et interessant spor som fremtidig forskning kan utforske nærmere.

## Hudlidelser og tørrhet: Kan vibratoren hjelpe?

To spesifikke underlivslidelser som ofte rammer kvinner, spesielt etter overgangsalderen, viste også tegn til bedring. Studien fant en signifikant forbedring i det ytre utseendet på lesjoner forårsaket av hudsykdommen lichen sclerosus (p=0,025). Lichen sclerosus er en kronisk betennelsestilstand som kan gi kløe, svie, smerter og forandringer i huden på kjønnsorganene.

I tillegg så man en signifikant bedring i alvorlighetsgraden av vaginal atrofi (p=0,018). Vaginal atrofi, eller tørre og tynne slimhinner i skjeden, er vanlig etter menopause på grunn av lavere østrogennivåer. Dette kan føre til sårhet, kløe, og smerter ved samleie. Funnene tyder på at vibratorbruk kan bidra til økt blodsirkulasjon og vevshelse i området, og dermed lindre disse symptomene.

## En boost for den mentale helsen

Kanskje et av de mest slående funnene var den positive effekten på deltakernes mentale helse. Studien viste en signifikant nedgang i forekomsten av depresjonssymptomer (p=0,011). Dette understreker den tette sammenhengen mellom fysisk velvære, seksuell helse og mental balanse. Når man opplever færre smerter, et bedre sexliv og mindre ubehag fra underlivsplager, er det naturlig at dette også kan løfte humøret og redusere nedstemthet. Forbedret livskvalitet på ett område smitter gjerne over på andre.

## Hva betyr dette for deg? Potensielle fordeler ved vibratorbruk

Basert på denne studien, kan regelmessig bruk av vibrator potensielt tilby en rekke fordeler for kvinners helse og velvære. Her er noen av de viktigste positive effektene forskerne fant:

*   **Bedre seksuell funksjon:** Økt nytelse og større sannsynlighet for penetrerende samleie.
*   **Lindring av symptomer på bekkenorgansprolaps:** Mindre tyngdefølelse og ubehag.
*   **Reduserte smerter:** Generell nedgang i rapporterte smerter i underlivsregionen.
*   **Forbedring ved lichen sclerosus:** Penere utseende på hudlesjoner.
*   **Mindre alvorlig vaginal atrofi:** Potensiell lindring av tørrhet og sårhet.
*   **Redusert depresjon:** En positiv effekt på mental helse og humør.
*   **Generelt bedre helse i urinveier og underliv:** Studien peker mot en helhetlig forbedring.

Det er viktig å huske at dette er en såkalt pilotstudie, som betyr at den er relativt liten og ofte tjener som et utgangspunkt for større, mer omfattende forskning. Av de 79 kvinnene som startet, fullførte 53 (66%) studien. Likevel er resultatene lovende og peker på et spennende og tilgjengelig verktøy for å forbedre kvinners livskvalitet på flere områder.

## Et enkelt verktøy med stort potensial

Funnene fra Dubinskaya og hennes kolleger åpner for en ny forståelse av vibratorens rolle – ikke bare som et hjelpemiddel for seksuell nytelse, men som et potensielt verktøy for å adressere konkrete helseutfordringer mange kvinner møter. Fra forbedret seksuell funksjon til lindring av smertefulle og plagsomme underlivstilstander, og til og med en positiv effekt på mental helse, ser vibratoren ut til å kunne tilby mer enn man kanskje har trodd.

Selv om mer forskning er nødvendig for å fullt ut forstå mekanismene og bekrefte disse funnene i større populasjoner, gir denne studien et solid grunnlag for å vurdere vibratorbruk som et komplementært tiltak for kvinners helse. Det er en påminnelse om at enkle løsninger noen ganger kan ha overraskende kraftfulle effekter.

---

**Kilde:**
Dubinskaya A. et al. (2024). (006) Can Vibrator Use Improve Well-Being? *Journal of Sexual Medicine*. DOI: https://doi.org/10.1093/jsxmed/qdae002.006

Ny studie avslører hvordan vibratorbruk kan forbedre seksuell funksjon, lindre underlivsplager som prolaps og lichen sclerosus, og redusere depresjon hos kvinner.

(006) Can Vibrator Use Improve Well-Being?

Ny studie: Vibrator kan forbedre seksuell funksjon, lindre underlivsplager og redusere depresjon

**Kan et «mirakeltre» revolusjonere geiteavl? Ny innsikt avslører hvordan blader fra Moringa-treet, servert i en spesiell næringsblokk, fyrer opp sexlysten og gir en kraftig boost til sædkvaliteten hos Etawah-krysningsbukker. Dette kan bety en ny vår for geitebønder som sliter med reproduksjonsutfordringer og søker naturlige løsninger for å øke fruktbarheten i flokken.**

## Moringa: Naturens egen fertilitetsbombe?
Du har kanskje hørt om «supermat» for mennesker, men hva med for dyr? Moringa oleifera, ofte kalt «mirakeltreet», er en plante som har fått økende oppmerksomhet for sitt imponerende næringsinnhold. Bladene er stappfulle av proteiner, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Nå viser en studie fra Indonesia, publisert i *Journal of Hunan University Natural Sciences*, at denne planten kan ha en direkte positiv effekt på reproduksjonsevnen hos geitebukker.

Forskere utviklet en såkalt Urea Moringa Molasses Multinutrient Block (UMMMB) – en fôrblokk der tørkede moringablader utgjør en sentral ingrediens (30 % av blokken). Ideen er enkel, men genial: å tilby dyrene en konsentrert og lett tilgjengelig kilde til ekstra næring som kan supplere deres vanlige kosthold, som i denne studien besto av sumpfor. Kontrollgruppen fikk en lignende blokk uten moringa (UMMB).

Moringabladene er ikke bare generelt næringsrike; de inneholder spesifikke stoffer som er kjent for å påvirke fruktbarhet. Blant disse er aminosyren arginin, som er essensiell for sædcelleproduksjonen (spermatogenesen) og viktig for sædcellenes evne til å bevege seg og befrukte eggcellen. I tillegg er moringa rik på mineraler som sink, selen, kalsium og fosfor, samt viktige vitaminer – alle komponenter som spiller en rolle i reproduktiv helse.

## Full tenning i fjøset: Bukkene ble raskere og mer ivrige
Studien involverte åtte friske Etawah-krysningsbukker, rundt halvannet år gamle. Fire av dem fikk den moringa-berikede næringsblokken (UMMMB) daglig i åtte uker, mens de andre fire fikk kontrollblokken (UMMB). Forskerne fulgte nøye med på bukkenes seksuelle atferd (libido) og sædkvalitet fra uke fire til åtte.

Resultatene for libido var slående. Bukkene som fikk moringa-tilskuddet viste en markant økning i sexlyst:
*   **Raskere til «verket»**: Tiden det tok fra bukkene ble introdusert for en hunngeit (teaser) til de forsøkte å bestige henne (mount time), ble nesten halvert. For moringa-gruppen gikk tiden ned fra et gjennomsnitt på 24,2 minutter til bare 12,9 minutter.
*   **Kjappere ejakulasjon**: Også tiden fram til ejakulasjon ble betydelig redusert, fra 25,6 minutter i kontrollgruppen til kun 14,0 minutter for bukkene på moringa-diett.

Disse forskjellene var statistisk signifikante, noe som betyr at de med stor sannsynlighet skyldes moringa-tilskuddet, og ikke tilfeldigheter. Selv om reaksjonstiden – tiden det tok før bukken i det hele tatt viste interesse for hunngeita ved å snuse – ikke viste en signifikant forskjell, var trenden også her positiv for moringa-gruppen (6,4 minutter mot 12,5 minutter).

Hva med det mannlige kjønnshormonet testosteron, som er drivkraften bak libido? Her så forskerne en interessant utvikling. Begge gruppene viste en økning i testosteronnivåer i løpet av de åtte ukene, men bukkene som fikk moringa hadde gjennomgående høyere nivåer. Ved studiens start lå nivåene på rundt 0,74-1,00 ng/ml. Etter åtte uker hadde moringa-gruppen et gjennomsnittlig testosteronnivå på 6,71 ng/ml, sammenlignet med 6,58 ng/ml i kontrollgruppen. Selv om denne forskjellen mellom gruppene ikke var stor nok til å være statistisk signifikant i denne studien med et begrenset antall dyr, peker trenden i riktig retning. Forskerne spekulerer i om det høyere innholdet av råprotein og spesielt mineralet sink (Zn) i moringa-blokkene kan ha bidratt. Sink er kjent for å stimulere Leydig-cellene i testiklene til å produsere mer testosteron.

## Super-sæd: Flere svømmere når målet
Det er ikke nok med høy sexlyst hvis ikke «soldatene» er i toppform. Derfor analyserte forskerne også sædkvaliteten nøye. Og her leverte moringa-tilskuddet virkelig varene:
*   **Økt total bevegelighet (motilitet)**: Andelen sædceller som aktivt beveget seg fremover, økte signifikant fra 69,7 % i kontrollgruppen til hele 74,7 % hos moringa-bukkene.
*   **Forbedret levedyktighet (viabilitet)**: Andelen levende sædceller økte også signifikant, fra 80,4 % til imponerende 86,5 % med moringa-tilskudd.

Disse forbedringene er avgjørende for sjansen til vellykket befruktning. Flere aktive og levedyktige sædceller betyr rett og slett større sannsynlighet for at en av dem når fram til eggcellen.

Interessant nok fant ikke studien signifikante forskjeller i sædvolum eller konsentrasjonen av sædceller mellom de to gruppene. Dette tyder på at moringa-tilskuddet primært virker ved å forbedre *kvaliteten* på de eksisterende sædcellene, heller enn å øke den totale mengden.

Hva er det i moringa som gir denne super-effekten på sædcellene? Forskerne peker spesielt på det høye innholdet av mineralene kalsium (Ca), fosfor (P) og sink (Zn) i moringablader. Studien viste at bukkene som fikk UMMMB hadde et signifikant høyere inntak av nettopp kalsium og fosfor.
*   **Kalsium** er kjent for å øke sædcellenes bevegelighet.
*   **Fosfor** spiller en nøkkelrolle i energioverføring (ATP) og er involvert i prosesser som modner sædcellene (kapasitering), noe som er nødvendig for at de skal kunne befrukte et egg. Mangel på fosfor kan føre til degenerasjon av testiklene.
*   **Sink** er essensielt for selve produksjonen av sædceller (spermatogenesen) og for deres fysiologi. Det bidrar til å opprettholde sædcellenes struktur og beskytter dem mot bakterier og kromosomskader. Sink fungerer også som en kraftig antioksidant i sædplasma.

I tillegg inneholder moringa fettsyren DHA, en viktig komponent i sædcellens hale, og vitaminer som B12, B9 (folat), A, E og C, som alle spiller ulike roller i å opprettholde en sunn sædcelleproduksjon.

## Fra forskning til fjøs: Hva betyr dette for deg som geitebonde?
Funnene fra denne studien er lovende og har klare praktiske anvendelser for geitebønder og andre som driver med husdyravl:
*   **UMMMB som et effektivt tilskudd**: Bruk av en moringa-basert multinæringsblokk kan være en enkel og effektiv måte å forbedre både libido og sædkvalitet hos avlsbukker.
*   **Moringablader som verdifull fôringrediens**: Studien understreker potensialet til moringablader som en naturlig og næringsrik komponent i fôr til geiter, og muligens også andre drøvtyggere.
*   **Bedre reproduksjonsresultater**: Økt libido og forbedret sædkvalitet kan direkte føre til høyere befruktningsrater og dermed bedre økonomi for bonden gjennom mer effektiv reproduksjon i flokken.

Å gi tilskuddet som en blokk er også praktisk, da dyrene kan slikke i seg næringen etter behov (ad libitum). I studien ble blokkene gitt om morgenen før hovedfôret.

## Noen forbehold: Hva forskerne vil se nærmere på
Som all god forskning, peker også denne studien på områder for videre undersøkelser. Det er viktig å merke seg noen begrensninger:
*   **Testikkelstørrelse**: Studien fant ingen signifikant økning i testikkelomkrets hos bukkene som fikk moringa. Forskerne forklarer dette med at bukkene allerede var over 18 måneder gamle, en alder hvor testiklene hos denne rasen gjerne har nådd sin fulle størrelse.
*   **Testosteron**: Som nevnt var økningen i testosteron i moringa-gruppen ikke statistisk signifikant, selv om trenden var positiv.
*   **Utvalgsstørrelse**: Studien ble utført på et relativt lite antall dyr (åtte bukker totalt, fire i hver gruppe). Større studier vil kunne bekrefte funnene med enda større sikkerhet.

Forskerne understreker selv at det trengs mer forskning for å fullt ut bevise den spesifikke effekten av mineralene kalsium, fosfor og sink fra moringablader på libido og sædkvalitet hos Etawah-krysningsbukker. Fremtidige studier kunne for eksempel bruke ekstraherte mineraler fra moringa for å isolere effekten.

## Konklusjon: Moringa – et grønt lys for bedre geiteavl?
Denne indonesiske studien gir sterke indikasjoner på at Urea Moringa Molasses Multinutrient Block (UMMMB) er et verdifullt verktøy for å øke både sexlysten og sædkvaliteten hos Etawah-krysningsbukker. Bukkene ble raskere til å bestige og ejakulere, og sædcellene deres viste bedre bevegelighet og levedyktighet.

Det høye innholdet av sink i moringablader mistenkes sterkt å bidra til økt libido gjennom stimulering av testosteronproduksjonen. Samtidig ser mineralene kalsium, fosfor og sink ut til å være nøkkelen til de forbedrede svømmeegenskapene og overlevelsesevnen til sædcellene.

Resultatene åpner for spennende muligheter for bruk av moringa som en naturlig og effektiv måte å forbedre reproduksjonen hos geiter. For geitebønder som ønsker å optimalisere avlsarbeidet, kan «mirakeltreet» Moringa vise seg å være en virkelig verdifull ressurs fra naturens eget spiskammer.

---
**Kilde:**
Libido and Sperm Quality of the Etawah Cross-Breed Fed Urea Moringa Molasses Multinutrient Block Supplement. Syarifuddin N. A. et al. (2022). Journal of Hunan University Natural Sciences. DOI: https://doi.org/10.55463/issn.1674-2974.49.3.14

Forskning viser at moringa-baserte fôrblokker kan øke libido og forbedre sædkvaliteten hos geitebukker, noe som gir håp for bedre reproduksjon i geiteavl.

Libido and Sperm Quality of the Etawah Cross-Breed Fed Urea Moringa Molasses Multinutrient Block Supplement

Moringa-basert multinæringsblokk: Økt libido og forbedret sædkvalitet hos Etawah-krysningsbukker

**Kan et enkelt kosttilskudd virkelig gi menns fruktbarhet et løft? Ny forskning kaster lys over fiskeoljens potensielle rolle for bedre testikkelfunksjon, økt sædkvalitet og en gunstigere hormonbalanse hos menn. Funnene er oppsiktsvekkende og kan få betydning for fremtidig fertilitetsbehandling.**

## Sædkvaliteten under press: Kan løsningen finnes i kostholdet?
Det er en bekymringsfull trend: Sædkvaliteten hos menn har vist en nedadgående kurve i mange deler av verden, spesielt i industrialiserte land. Forskere peker på en rekke faktorer i miljøet og livsstilen vår som mulige årsaker – alt fra forurensning og røyking til stress og usunne matvaner. Nettopp kostholdet har fått stadig mer oppmerksomhet, og listen over studier som kobler maten vi spiser til menns reproduktive helse, vokser raskt.

Dietter rike på fisk, sjømat, fjærkre, kornprodukter, frukt og grønnsaker, samt magre meieriprodukter, har i flere observasjonsstudier blitt assosiert med bedre sædkvalitet. Når det gjelder spesifikke næringsstoffer, har omega-3-fettsyrer, som finnes rikelig i fet fisk og fiskeoljetilskudd, lenge vært i søkelyset. En tidligere metaanalyse fra 2018 indikerte at tilskudd med omega-3 kunne forbedre både antall sædceller, konsentrasjon, bevegelighet og form. Disse resultatene måtte imidlertid tolkes med forsiktighet på grunn av begrenset størrelse på de inkluderte studiene. Nå gir en ny, stor studie ytterligere vann på mølla for de som tror på havets kraft.

## Fiskeolje-effekten: Større testikler og bedre sædkvalitet?
En omfattende dansk studie, analysert og kommentert av Dr. Albert Salas-Huetos i tidsskriftet JAMA Network Open, har levert spennende observasjoner. Studien, ledet av Jensen og kolleger, undersøkte sammenhengen mellom inntak av fiskeoljetilskudd og testikkelfunksjon hos nesten 1700 unge, friske menn. Resultatene er bemerkelsesverdige:
*   **Større testikler:** Menn som regelmessig tok fiskeoljetilskudd, hadde i gjennomsnitt større testikkelvolum.
*   **Mer spermvæske:** De produserte også et større volum sæd per ejakulasjon.
*   **Høyere totalt antall sædceller:** Kanskje viktigst, det totale antallet sædceller var signifikant høyere hos fiskeoljebrukerne.

Disse funnene tyder på at fiskeolje, eller mer spesifikt de langkjedede omega-3-fettsyrene EPA og DHA som finnes i fiskeolje, kan spille en direkte rolle i spermatogenesen – prosessen der sædceller produseres og modnes.

## Hormonell harmoni: Slik kan oljen justere mannens motor
Studien avdekket ikke bare endringer i fysiske mål og sædkvalitet, men også interessante forskjeller i hormonnivåer. Menn som tok fiskeoljetilskudd, hadde:
*   **Lavere nivåer av FSH (follikkelstimulerende hormon):** FSH er et hormon som skilles ut fra hypofysen og stimulerer testiklene til å produsere sædceller. Lavere FSH-nivåer hos menn med ellers god testikkelfunksjon kan indikere at testiklene fungerer mer effektivt og ikke trenger like mye «push» fra hjernen.
*   **Lavere nivåer av LH (luteiniserende hormon):** LH, også fra hypofysen, stimulerer Leydig-cellene i testiklene til å produsere testosteron.
*   **Et høyere forhold mellom fritt testosteron og LH:** Dette er kanskje det mest interessante hormonfunnet. Et høyere forhold kan tyde på en sunnere testikkelfunksjon, der testiklene responderer godt på LH og produserer tilstrekkelig med testosteron uten at kroppen trenger å skru opp LH-signalet.

Samlet sett peker disse hormonelle endringene i retning av en mer velregulert og effektiv testikkelfunksjon hos mennene som tok fiskeoljetilskudd. Det er verdt å merke seg at da forskerne i Jensen-studien så på ulike kosttilskudd, inkludert vitamin D, vitamin C og multivitaminer, var det kun fiskeoljetilskudd som viste en statistisk signifikant sammenheng med disse positive markørene for testikkelfunksjon.

## Hva betyr dette for deg som mann?
Funnene fra Jensen og kollegers studie er spesielt interessante fordi de kommer fra en stor gruppe unge, generelt friske menn, ikke bare fra menn som allerede sliter med fertilitetsproblemer. Dette gjør resultatene mer relevante for den generelle befolkningen. Studien er også rost for sin grundige kartlegging av deltakernes helse og livsstil, noe som styrker troverdigheten.

Selv om det trengs mer forskning for å bekrefte en direkte årsakssammenheng, gir disse observasjonene et solid hint om at fiskeolje kan være et gunstig tilskudd for menns reproduktive helse. For menn som ønsker å optimalisere sin fertilitet, eller som kanskje planlegger å bli fedre, kan disse resultatene gi grunn til å vurdere sitt inntak av omega-3-fettsyrer.

## Fremtidens fertilitetsbehandling: Kan svaret ligge i en kapsel?
Potensialet i disse funnene er betydelig. Dr. Salas-Huetos påpeker at dersom resultatene kan gjenskapes i godt designede randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) – gullstandarden innen medisinsk forskning – kan det få konsekvenser for hvordan man nærmer seg mannlig infertilitet ved klinikker for assistert befruktning. Kanskje kan kostholdsjusteringer, inkludert fiskeoljetilskudd, i fremtiden brukes mer aktivt for å forbedre fruktbarheten (fekunditet) eller sjansen for å oppnå graviditet innen en gitt tidsperiode (fekundabilitet), og potensielt også forbedre resultatene av assistert befruktningsteknikker.

Det er imidlertid viktig å trå varsomt. Den danske studien var en tverrsnittsstudie, noe som betyr at den gir et øyeblikksbilde og ikke kan fastslå med sikkerhet at fiskeolje *forårsaker* de positive effektene. Det kan teoretisk sett være andre, ukjente faktorer hos menn som tar fiskeolje som bidrar til resultatene. Forskerne hadde heller ikke detaljert informasjon om det faktiske omega-3-innholdet i tilskuddene mennene brukte, eller om hvordan kostholdsspørreskjemaene ble fylt ut. Det var heller ikke mulig å fastslå en klar dose-respons-sammenheng, altså om mer fiskeolje gir gradvis bedre resultater, da studien kun skilte mellom de som tok tilskudd i mindre eller mer enn 60 dager.

## Veien videre: Mer forskning og spennende perspektiver
Til tross for disse begrensningene, er studien et viktig bidrag. Den legger enda en brikke til puslespillet om sammenhengen mellom kosthold, kosttilskudd og mannlig reproduktiv helse. Mye arbeid gjenstår for å fullt ut forstå de komplekse mekanismene og for å avgjøre om og hvordan slike kostholdsfaktorer kan brukes til å forbedre menns fertilitet.

Et spennende spørsmål som Dr. Salas-Huetos reiser, er om de observerte sammenhengene kan ha enda bredere konsekvenser – kan de påvirke fremtidige generasjoner og barns helse gjennom epigenetiske modifikasjoner? Dette er et felt som vil kreve mye mer forskning, men det understreker viktigheten av å fortsette å utforske hvordan livsstil og ernæring påvirker oss på et dypt biologisk nivå.

Konklusjonen så langt er at fiskeolje ser ut til å være assosiert med flere positive markører for testikkelfunksjon og sædkvalitet. Selv om vi venter på ytterligere bekreftende studier, gir denne forskningen menn – og helsepersonell som jobber med mannlig fertilitet – enda en god grunn til å vurdere betydningen av omega-3-fettsyrer i kostholdet.

---

**Kilde:**
Salas-Huetos A. (2020). More Evidence of the Association of Diet With Human Testicular Function—Fish Oil Supplements. *JAMA Network Open*. DOI: https://doi.org/10.1001/jamanetworkopen.2019.19569

Ny forskning tyder på at fiskeolje kan forbedre testikkelfunksjon, sædkvalitet og hormonnivåer hos menn. Les om de spennende funnene.

More Evidence of the Association of Diet With Human Testicular Function-Fish Oil Supplements.

Fiskeolje: Ny innsikt i sammenhengen med testikkelfunksjon, sædkvalitet og hormoner hos menn

**Mange kvinner som prøver å bli gravide, kutter all alkohol for sikkerhets skyld. Men er det egentlig nødvendig å være totalavholds? En omfattende dansk studie gir nye, detaljerte svar og peker på en konkret grense for når alkoholinntaket faktisk kan begynne å påvirke sjansene dine for å bli gravid.**

## Den nye grensen: Så mye kan du (kanskje) drikke

Tenk deg om: Hvor mange alkoholenheter drikker du i løpet av en vanlig uke? For kvinner som aktivt prøver å stifte familie, er dette et spørsmål som ofte melder seg. Skal man droppe vinglasset til middagen eller ølen med venner fullstendig? Forskere fra blant annet Aarhus Universitetshospital har dykket dypt ned i akkurat dette spørsmålet.

Studien, som fulgte over 6000 danske kvinner som ønsket å bli gravide, kom med en oppsiktsvekkende konklusjon: Det er først når alkoholinntaket når **14 enheter eller mer per uke** at forskerne så en målbar negativ effekt på fruktbarheten. Kvinner som drakk på dette nivået, hadde en 18 % lavere sjanse for å bli gravide i løpet av en menstruasjonssyklus, sammenlignet med kvinner som ikke drakk alkohol i det hele tatt.

Men hva er egentlig en "enhet"? Studien definerte dette klart:
*   Én vanlig flaske øl (330 ml)
*   Ett glass vin (rød eller hvit, 120 ml)
*   Ett lite glass hetvin (50 ml)
*   Én liten drink med brennevin (20 ml)

Drikker du altså to store glass vin hver kveld, eller deler en flaske vin med partneren din de fleste kvelder, kan du fort bikke over denne grensen på 14 enheter i uken. Studien viste at medianinntaket blant deltakerne var 2,0 enheter per uke, noe som tyder på at de fleste kvinnene i undersøkelsen allerede hadde et moderat eller lavt forbruk.

## Moderat forbruk: Grønt lys for de fleste?

Den kanskje mest betryggende nyheten fra denne forskningen er at et mer moderat alkoholinntak – det vil si **mindre enn 14 enheter i uken** – ikke så ut til å ha noen merkbar negativ effekt på fruktbarheten.

Forskerne sammenlignet sjansen for graviditet (fecundabilitet) mellom ulike grupper:
*   Kvinner som drakk 1-3 enheter per uke hadde tilnærmet lik sjanse for graviditet som de som ikke drakk (fecundabilitetsratio på 0.97, hvor 1.00 er lik sjanse).
*   De som drakk 4-7 enheter per uke hadde også tilnærmet lik sjanse (ratio 1.01).
*   Selv de som drakk 8-13 enheter per uke viste ingen signifikant reduksjon i fruktbarhet (ratio 1.01).

Dette tyder på at det å nyte noen få glass vin eller øl i løpet av uken, sannsynligvis ikke ødelegger sjansene dine for å bli gravid. For mange kan dette være en lettelse, da det sosiale livet ofte involverer alkohol, og et totalforbud kan føles begrensende.

## Rødvin, øl eller en drink: Er det forskjell?

Spiller det noen rolle hva du drikker? Studien undersøkte også dette. Resultatene viste **ingen nevneverdig forskjell i effekt på fruktbarheten mellom øl og vin**, uansett mengden som ble konsumert (så lenge det var under den totale grensen på 14 enheter).

Når det gjaldt brennevin, var bildet litt annerledes. Kvinner som kun drakk brennevin (og da to eller flere enheter i uken), hadde en tendens til noe lavere fruktbarhet (en reduksjon på rundt 15 %) sammenlignet med de som ikke drakk. Forskjellen var imidlertid ikke statistisk bombesikker, og forskerne understreker at det er det totale alkoholinntaket som ser ut til å være viktigst.

Det er verdt å merke seg at kvinner som drakk tre eller flere glass vin i uken (og kun vin), faktisk hadde en ørliten, men ikke statistisk signifikant, *høyere* sjanse for å bli gravide sammenlignet med avholdende. Dette er ikke en oppfordring til å drikke vin for å øke fruktbarheten, men det underbygger funnet om at moderat vinforbruk neppe er skadelig i denne sammenhengen.

## Hvem er "vi" i denne studien?

Denne forskningen ble gjennomført på 6120 danske kvinner i alderen 21 til 45 år. Alle var i et stabilt forhold med en mannlig partner, prøvde aktivt å bli gravide, og mottok ikke fertilitetsbehandling. Kvinnene rapporterte selv sitt alkoholinntak og ble fulgt over tid, inntil de ble gravide eller i maksimalt 12 menstruasjonssykluser.

Styrken ved studien er at den er prospektiv, det vil si at den fulgte kvinnene fremover i tid, noe som reduserer risikoen for feilslutninger basert på hukommelse. I tillegg ble det justert for en rekke andre faktorer som kan påvirke fruktbarheten, som alder, røyking, kroppsmasseindeks (KMI) og hvor ofte parene hadde samleie. Hele 69 % av deltakerne oppnådde graviditet i løpet av oppfølgingsperioden.

Selv om studien er solid, er det viktig å huske at deltakerne var danske kvinner. Det kan være forskjeller sammenlignet med kvinner i andre land eller kulturer, men de grunnleggende biologiske mekanismene er trolig like.

## Hva betyr dette for din fertilitet?

Resultatene fra denne danske studien gir et mer nyansert bilde av sammenhengen mellom alkohol og fruktbarhet enn det mange kanskje har hatt. Hovedbudskapet er at et moderat alkoholinntak, definert som færre enn 14 enheter per uke, sannsynligvis ikke reduserer sjansene dine for å bli gravid nevneverdig.

Dette kan være godt nytt for deg som ønsker å opprettholde et visst nivå av normalitet og sosialt liv mens du prøver å bli gravid. Det fjerner kanskje noe av skyldfølelsen knyttet til å ta et glass vin til maten eller en øl på lørdagskvelden.

Samtidig er det viktig å understreke at mange offisielle helseråd fortsatt anbefaler totalavhold fra alkohol for kvinner som prøver å bli gravide, for å være på den absolutt sikreste siden. Dette skyldes blant annet at man aldri helt vet nøyaktig når befruktningen skjer, og at alkohol kan være skadelig for fosteret helt fra starten. Denne studien så spesifikt på *fecundabilitet* – altså sjansen for å *bli* gravid – ikke på effekter under selve graviditeten.

## Forbeholdene du bør kjenne til

Selv om studien er grundig, er det noen viktige forbehold:
*   **Binge-drikking (flatfyll) vs. jevnt forbruk:** Studien skilte ikke mellom kvinner som drakk litt hver dag og de som drakk mye på én gang, for eksempel i helgene. Store mengder alkohol inntatt på kort tid, spesielt rundt eggløsningstidspunktet (den fertile perioden), kan potensielt ha en annen og mer negativ effekt enn det som kommer frem her. Forskerne nevner at hvis flatfyll i den fertile perioden var utbredt, kan de ha *overvurdert* en eventuell sammenheng mellom jevnt, moderat forbruk og redusert fruktbarhet. En analyse av dataene (kalt spline-kurve) antydet også at den negative effekten på fruktbarheten *kan* begynne å vise seg allerede ved rundt 10 enheter i uken, selv om usikkerheten i målingene øker ved dette nivået.
*   **Mannens alkoholforbruk:** Studien samlet ikke inn informasjon om alkoholforbruket til de mannlige partnerne. Høyt alkoholinntak hos mannen kan påvirke sædkvaliteten og dermed også parets samlede fruktbarhet.
*   **Individuelle forskjeller:** Kroppen reagerer ulikt på alkohol. Noen kan være mer sensitive enn andre.

## Oppsummert: Et glass til helgen?

Denne danske studien gir verdifull innsikt for kvinner som prøver å bli gravide. Den antyder at totalavhold kanskje ikke er strengt nødvendig for alle, og at et forbruk på under 14 enheter i uken sannsynligvis ikke påvirker fruktbarheten i særlig grad. Grensen for en mulig negativ effekt ser ut til å ligge ved 14 enheter eller mer per uke, hvor sjansen for å bli gravid per syklus ble redusert med 18 %.

Det viktigste er å ta informerte valg basert på tilgjengelig kunnskap, egne preferanser og eventuelle råd fra lege. Hvis du er usikker, er det alltid lurt å diskutere ditt alkoholforbruk og dine graviditetsplaner med helsepersonell. Denne forskningen gir imidlertid et solid grunnlag for å si at et par glass i uken neppe er det som står mellom deg og en positiv graviditetstest.

---
**Kilde:**
Alcohol consumption and fecundability: prospective Danish cohort study. Mikkelsen E. et al. (2016). British medical journal. DOI: https://doi.org/10.1136/bmj.i4262

Ny dansk studie avslører hvor mye alkohol du kan drikke uten å redusere sjansen for graviditet. Finn ut grensen og hva det betyr for deg.

Alcohol consumption and fecundability: prospective Danish cohort study

Alkohol og fertilitet: Ny studie definerer grensen for når det påvirker sjansen for graviditet

**Sex kan være en velsignelse for noens kropp, men en uventet belastning for andres immunforsvar – spesielt hvis du samtidig sliter med tunge tanker. Forskning avdekker nå oppsiktsvekkende kjønnsforskjeller som kan endre måten vi forstår samspillet mellom sex, depresjon og vår fysiske helse. For deprimerte kvinner kan et aktivt sexliv bety svekket immunforsvar, mens det for menn i samme situasjon kan virke motsatt – som en styrkende faktor.**

## Sex: Medisin eller mare for immunforsvaret?

At depresjon kan svekke immunforsvaret vårt er velkjent. Tunge perioder kan gjøre oss mer sårbare for infeksjoner og forsinke helingsprosesser. Men hva med sexlivet? Kan intimitet påvirke kroppens forsvarsverk, og spiller det noen rolle om du er mann eller kvinne, eller om du føler deg nedstemt?

En studie publisert i *Journal of Sexual Medicine* av forskerne Tierney Lorenz og Sari van Anders har dykket ned i nettopp dette komplekse samspillet. De undersøkte nivåene av et viktig antistoff kalt Salivar Immunoglobulin A (SIgA) hos menn og kvinner, og så på hvordan dette hang sammen med depresjonssymptomer og seksuell aktivitet. SIgA er en sentral del av immunforsvaret vårt, spesielt i slimhinnene i munn og skjede, der det fungerer som en første forsvarslinje mot inntrengere som bakterier og virus. Høye nivåer av SIgA er generelt forbundet med lavere risiko for infeksjoner.

Forskerne samlet inn data fra to separate studier, én med et bredt utvalg fra befolkningen og én med studenter. Deltakerne avga spyttprøver for å måle SIgA, og svarte på spørreskjemaer om sin psykiske helse, spesifikt depresjonssymptomer, og hyppigheten av seksuell aktivitet med partner og alene (masturbasjon).

## Sex: En skjult immunfelle for nedstemte kvinner?

Resultatene avdekket et urovekkende mønster for kvinner som slet med depressive symptomer. Hos kvinner som skåret høyt på depresjonstester, var det en klar sammenheng: jo hyppigere seksuell aktivitet med en partner, desto lavere var nivåene av det beskyttende SIgA-antistoffet. Dette gjaldt ikke for kvinner med lave depresjonsskårer; hos dem så ikke partnersex ut til å ha samme negative effekt på SIgA-nivåene.

Studien antyder at for kvinner med depressive symptomer, kan seksuell aktivitet med en partner utgjøre en risikofaktor for redusert immunitet. Forskerne peker på at "for kvinner så selve den seksuelle aktiviteten ut til å være assosiert med lavere immunfunksjon, og depresjon forsterket dette." Dette er spesielt tankevekkende siden SIgA spiller en viktig rolle i å forhindre seksuelt overførbare infeksjoner. Med lavere SIgA-nivåer kan slimhinnene være dårligere rustet til å bekjempe patogener som introduseres under sex.

Det er viktig å merke seg at studien definerte "partnersexuell aktivitet" som seksuell aktivitet der deltakerens kjønnsorganer (penis, klitoris, vagina) ble fysisk stimulert.

## Deprimerte menn: Kan sex styrke forsvarsverket?

For menn med høye depresjonsskårer viste studien et stikk motsatt bilde. Her var hyppigere seksuell aktivitet med en partner assosiert med *høyere* nivåer av SIgA. Dette gjaldt heller ikke for menn med lave depresjonsskårer; for dem var det ingen signifikant sammenheng mellom sexuell aktivitet og SIgA.

Dette funnet er spesielt interessant. Det antyder at for menn som sliter med depressive symptomer, kan partnersex faktisk fungere som en "resiliensfaktor" – en buffer som hjelper til med å opprettholde eller til og med styrke immunforsvaret. Studien viste at menn med høye depresjonsskårer som *ikke* hadde sex, hadde lavere SIgA-nivåer enn menn med lave depresjonsskårer. Men blant de deprimerte mennene som *hadde* regelmessig sex, var SIgA-nivåene på linje med de ikke-deprimerte mennene. Det ser altså ut til at sexuell aktivitet kunne motvirke den potensielt immunsupprimerende effekten av depresjon hos menn.

Konklusjonen fra forskerne er tydelig: "Våre resultater viser at partnersexuell aktivitet er en risikofaktor for nedsatt immunitet hos kvinner med depressive symptomer, men en mulig resiliensfaktor for menn med depressive symptomer."

## Kjønnsforskjellene: Hvorfor reagerer vi så ulikt?

Hva kan forklare disse markante forskjellene mellom kjønnene? Forskerne diskuterer flere mulige mekanismer. En sentral faktor er at seksuell aktivitet med en partner innebærer eksponering for partnerens mikroflora, inkludert potensielle patogener fra kjønnsorganer og kroppsvæsker. Skjeden, som er en slimhinne, reagerer på slike eksponeringer med en immunrespons, inkludert produksjon av IgA. Penis har også en viss slimhinnerespons, men den er generelt mindre markert enn i skjeden.

For kvinner kan denne immunologiske "utfordringen" ved partnersex bli en større belastning dersom de i tillegg er deprimerte. Depresjon i seg selv kan svekke immunforsvaret, og kombinasjonen kan føre til en ytterligere reduksjon i SIgA. For menn kan det tenkes at de fysiologiske og kanskje psykologiske aspektene ved seksuell aktivitet har en overveiende positiv effekt på immunsystemet, spesielt når de er nedstemte.

Det er også verdt å merke seg at studien undersøkte effekten av masturbasjon. Her var funnene ikke like konsistente, noe som tyder på at det er noe spesifikt ved *partnersex* – kanskje nettopp eksponeringen for en annens mikroflora eller de unike fysiologiske responsene knyttet til samleie – som driver de observerte effektene på SIgA.

## Dette kan funnene bety for din helse – og for legen din

Selv om dette er én studie, og mer forskning trengs, gir funnene viktig innsikt som kan ha praktiske konsekvenser:
*   **Økt bevissthet:** For deg som sliter med nedstemthet, kan det være nyttig å vite at sexlivet ditt potensielt kan påvirke immunforsvaret ditt ulikt avhengig av om du er kvinne eller mann. Dette handler ikke om å unngå sex, men om å forstå komplekse sammenhenger mellom psyke, kropp og intimitet.
*   **Klinisk relevans:** For leger og terapeuter understreker studien viktigheten av å vurdere seksuell aktivitet som en faktor som kan påvirke immunfunksjonen hos deprimerte pasienter. En samtale om seksuell helse kan være relevant også i denne konteksten.
*   **Målrettede intervensjoner:** Resultatene kan bidra til å utvikle mer skreddersydde råd og intervensjoner for å forbedre immunforsvaret hos personer med depresjon, der man tar hensyn til både kjønn og seksuell aktivitet.

Det er viktig å huske at dette ikke betyr at deprimerte kvinner bør unngå sex, eller at sex er en mirakelkur for deprimerte menns immunforsvar. Sammenhengene er komplekse, og mange andre faktorer spiller inn.

## Forskerblikk: Hva vi vet – og ikke vet

Som all forskning har også denne studien sine begrensninger. Dataene er basert på selvrapportering, noe som kan innebære en viss risiko for unøyaktigheter. Siden det er en tverrsnittsstudie, kan man ikke fastslå årsakssammenhenger med sikkerhet – altså om endringer i seksuell aktivitet fører til endringer i immunforsvaret, eller omvendt, eller om begge deler påvirkes av depresjonen. Videre er "høy depresjon" i denne studien basert på skårer på et spørreskjema, ikke en klinisk diagnose stilt av lege eller psykolog.

Til tross for disse forbeholdene, er funnene robuste ettersom de ble gjentatt i to uavhengige studier med ulike deltakergrupper. Dette styrker antakelsen om at det faktisk er reelle kjønnsforskjeller i hvordan depresjon og seksuell aktivitet samvirker for å påvirke immunforsvaret.

## Sex, psyke og immunforsvar: Et nytt forskningsspor

Denne forskningen åpner døren for en dypere forståelse av det intrikate samspillet mellom vår mentale helse, vårt sexliv og kroppens forsvarsmekanismer. Den viser tydelig at når det gjelder depresjon og immunitet, kan sex spille vidt forskjellige roller for kvinner og menn. Veien videre vil innebære å utforske de underliggende biologiske og psykologiske mekanismene bak disse fascinerende, og potensielt svært viktige, kjønnsforskjellene. Kunnskapen kan på sikt gi oss bedre verktøy for å ivareta helsen til mennesker som sliter med depresjon.

---
**Kilde:**
Lorenz T. et al. (2014). Interactions of sexual activity, gender, and depression with immunity. *Journal of Sexual Medicine*. DOI: https://doi.org/10.1111/jsm.12111

Ny forskning: Sex kan svekke immunforsvaret hos deprimerte kvinner, men styrke det hos menn. Les om de overraskende kjønnsforskjellene.

Interactions of sexual activity, gender, and depression with immunity.

Depresjon og sexuell aktivitet: Kjønnsforskjeller i immunrespons (SIgA)

**Svetten siler, pulsen hamrer – på futsal- og fotballbanen teller hver dråpe. Men hva slukker tørsten og gjenoppretter væskebalansen best for T-Rex Jawa Semarang-spillerne: en velkjent isotonisk sportsdrikk eller den friske juicen fra gul vannmelon? Svaret kan overraske deg – og gi deg et overtak i neste kamp!**

Du kjenner følelsen. Lunga brenner, beina er tunge som bly, og konsentrasjonen svikter. Dehydrering er en av de største fiendene for enhver futsal- og fotballspiller. Uten nok væske stuper prestasjonen, og kroppen sliter med å regulere temperaturen. For unge, ambisiøse spillere som dere i T-Rex Jawa Semarang, kan riktig hydrering være forskjellen på seier og tap. Men hva er egentlig best å helle innpå?

## Kampen om væskebalansen: Hva skjer i kroppen?
Futsal og fotball er ikke for pyser. Begge er høyintensive idretter som krever utholdenhet, styrke og lynraske beslutninger, enten det er over 2x45 minutter på en stor fotballbane eller i det intense tempoet på en mindre futsalparkett. Når intensiteten skrus opp, skrur kroppen opp temperaturen. For å kjøle seg ned, begynner du å svette – mye.
Denne svetteproduksjonen er livsviktig, men den har en bakside: du mister verdifull væske og elektrolytter. Mister du for mye, uten å fylle på, ender du opp dehydrert. Forskning viser at selv mild dehydrering kan redusere prestasjonen din betydelig. Faktisk viser studier fra Indonesia at ungdom er spesielt utsatt, med nesten halvparten (49.5%) som opplever mild dehydrering. En studie på fotballutøvere i Sentral-Java viste at hele 89.4% var moderat dehydrerte!
Det er her drikkestrategien kommer inn. Å fylle på med riktig type og mengde væske før, under og etter trening og kamp er alfa og omega. Målet er å erstatte det du taper, slik at kroppens motor kan fortsette å yte optimalt.

## Isotonisk drikke tar ledelsen
I en nylig studie, utført på nettopp dere, spillerne i T-Rex Jawa Semarang, satte forskere seg fore å finne ut hva som fungerer best for å opprettholde hydreringsstatusen: en standard isotonisk sportsdrikk (som Pocari Sweat) eller ferskpresset juice fra gul vannmelon.
Resultatene var tydelige: **Isotoniske drikker ga en mer markant forbedring i hydreringsstatusen.**
Spillerne ble delt inn i grupper som enten fikk 350 ml isotonisk drikke eller 350 ml gul vannmelonjuice før trening. Begge drikkene førte til en forbedring i hydreringsstatusen sammenlignet med før de drakk. Men da forskerne sammenlignet *hvor mye* hydreringsstatusen ble forbedret, trakk den isotoniske drikken det lengste strået.
Hydreringsstatusen ble målt, og gruppen som drakk isotonisk drikke viste en gjennomsnittlig forbedring (nedgang i urinens spesifikke vekt, som indikerer bedre hydrering) på 3.75 ± 2.85 enheter. Gruppen som drakk vannmelonjuice hadde en forbedring på 2.50 ± 2.121 enheter. Forskjellen var statistisk signifikant (p = 0.006), noe som betyr at det er lite sannsynlig at resultatet skyldes tilfeldigheter.
Hvorfor er isotoniske drikker så effektive? De er designet for nettopp dette. De inneholder en nøye sammensatt blanding av vann, karbohydrater (sukker som glukose) og elektrolytter som natrium, kalium og magnesium. Denne sammensetningen ligner kroppens egen væskebalanse, noe som gjør at den tas raskt opp. Glukosen gir rask energi, mens natrium hjelper kroppen å holde på væsken og stimulerer tørstemekanismen. Studier viser at slike drikker tømmes raskere fra magesekken og absorberes effektivt i tynntarmen, noe som gir en kjapp erstatning av tapt væske og energi.

## Gul vannmelon: En overraskende utfordrer?
Selv om isotonisk drikke stakk av med seieren i denne duellen, betyr det ikke at gul vannmelonjuice er et dårlig valg. Tvert imot, den viste seg også å forbedre hydreringsstatusen og kan være et godt, naturlig alternativ.
Gul vannmelon er en skikkelig væskebombe! Den består av hele 92.1% vann. I tillegg inneholder 100 gram gul vannmelon 6.9 gram karbohydrater, som gir energi, og viktige mineraler som kalium (112 mg per 100 gram i skallet, men også betydelige mengder i fruktkjøttet). Kalium er spesielt viktig for å gjenopprette væskebalansen inne i cellene og spiller en rolle i nerve- og muskelfunksjon, inkludert muskelkontraksjoner – helt avgjørende på banen.
Frukten inneholder også citrullin (160 mg per 100g), en aminosyre som kan bidra til bedre blodgjennomstrømning og redusere muskeltretthet. Tidligere studier har også pekt på fordelene med vannmelon for idrettsutøvere, blant annet for å redusere muskeltretthet og forsinket muskelømhet (DOMS) etter hard trening.
Så, selv om den kanskje ikke er like potent som en spesialdesignet isotonisk drikk for rask rehydrering i denne studien, er gul vannmelonjuice definitivt et sunt og hydrerende alternativ som bidrar med både væske, energi og nyttige næringsstoffer.

## Hva betyr dette for deg på banen?
Ok, nok forskningsprat – hva betyr dette for deg som spiller på T-Rex Jawa Semarang? Studien gir noen klare pekepinner:
*   **Velg isotonisk for maks effekt:** Skal du være helt sikker på optimal og rask rehydrering, spesielt under og etter intense økter eller kamper, er en isotonisk sportsdrikk (ca. 350 ml som i studien) et solid valg. Den gir deg den rette blandingen av væske, karbohydrater og elektrolytter som kroppen din skriker etter.
*   **Gul vannmelon som et naturlig alternativ:** Foretrekker du noe mer naturlig, eller vil du variere? Gul vannmelonjuice er et godt alternativ. Den hydrerer, gir energi og viktige næringsstoffer. Kanskje ikke like "hardtslående" som den isotoniske drikken i denne testen, men definitivt bedre enn ingenting, og et sunt valg.
*   **Timing er viktig:** Studien ga drikken *før* aktivitet. Husk også å drikke jevnlig *under* lange økter (hvis mulig) og *etterpå* for å fylle opp lagrene.
*   **Lytt til kroppen:** Tørste er et sent tegn på dehydrering. Drikk før du blir skikkelig tørst. Sjekk urinfargen – lys og strågul er bra, mørkegul betyr at du må drikke mer.

Det er verdt å merke seg at studien også nevner at inntak av isotoniske drikker over lang tid kan ha ulemper, som økt kaloriinntak og risiko for tannråte på grunn av sukkerinnholdet. Dette understreker viktigheten av variasjon og bevissthet rundt hva og hvor mye du drikker.

## Mytene knust: Dette påvirket IKKE hydreringen i denne studien
En interessant, og kanskje litt overraskende, del av studien var at flere faktorer man ofte tenker påvirker hydrering, *ikke* viste noen sammenheng med hydreringsstatusen til spillerne i T-Rex Jawa Semarang. Dette inkluderte:
*   Ernæringsstatus (målt ved BMI)
*   Fysisk aktivitetsnivå (utenom selve testøktene)
*   Energiinntak
*   Inntak av makronæringsstoffer (protein, fett, karbohydrater)
*   Inntak av mineraler (natrium, kalsium, kalium, magnesium)
*   Generelt væskeinntak (utenom intervensjonen)

Betyr dette at kosthold og generell aktivitet ikke spiller noen rolle? Ikke nødvendigvis. Forskerne peker på noen mulige forklaringer. For det første hadde alle deltakerne i studien en normal ernæringsstatus. Kanskje ville man sett en forskjell hvis noen var under- eller overvektige. For det andre ble inntaket av mat og drikke registrert ved hjelp av en 24-timers tilbakekalling, en metode som kan ha unøyaktigheter fordi folk ikke alltid husker nøyaktig hva de har spist. Det kan også være at det gjennomsnittlige inntaket av energi og næringsstoffer hos spillerne generelt var lavere enn anbefalt, noe som kan ha påvirket resultatene.
Studiens begrensninger, som at den ble gjort på en spesifikk gruppe (dere!), at intervensjonen bare skjedde to ganger i uken, og at hydreringsstatus ikke ble testet påfølgende dager, kan også spille inn.
Poenget er at i *denne spesifikke sammenhengen*, hvor man så på effekten av de to drikkene rett før aktivitet, var det selve drikken som utgjorde den målbare forskjellen på hydreringsstatusen, ikke de andre faktorene. Dette understreker hvor direkte og viktig valget av drikke kan være rett før og under prestasjon.

## Veien videre: Slik holder du deg hydrert og på topp
Så, hva er dommen for T-Rex Jawa Semarang-spillerne? Kampen mellom isotonisk drikke og gul vannmelonjuice har en klar vinner når det gjelder å gi den mest signifikante boosten til hydreringsstatusen din før futsal- og fotballtrening: **den isotoniske drikken.**
Den gir en rask og effektiv påfylling av væske, energi og elektrolytter som er skreddersydd for å møte kroppens behov under hard fysisk aktivitet.
Men ikke avskriv den gule vannmelonen helt! Den er et utmerket, naturlig og sunt alternativ som også bidrar positivt til væskebalansen, og kan være et supert valg i hverdagen eller som variasjon.
Det viktigste du tar med deg er bevisstheten rundt hydrering.
*   **Planlegg drikkingen din:** Ikke vent til du er desperat tørst.
*   **Velg riktig drikke til riktig tid:** Isotonisk for intense økter, vannmelon eller vann for lettere aktivitet og generell hydrering.
*   **Husk at dette er én studie:** Selv om den er gjort på dere, kan individuelle behov variere. Lær å kjenne din egen kropp.

Forskerne bak studien foreslår at fremtidig forskning kan se på effekten av disse drikkene i andre idretter, og at å gi drikkene oftere enn to ganger i uken kan gi enda bedre resultater. For deg betyr det at jevnlig og smart hydrering er en kontinuerlig prosess. Hold væskebalansen ved like, så holder du prestasjonen på topp – kamp etter kamp!

**Kilde:**
The Effect of Isotonic Drinks and Yellow Watermelon Juice on the Hydration Status of T-Rex Jawa’s Football and Futsal Players. Ivadha B. (2023). Sport and Nutrition Journal. DOI: https://doi.org/10.15294/spnj.v5i1.61849

Finn ut om isotonisk drikke eller gul vannmelonjuice hydrerer T-Rex Jawa Semarang fotball- og futsalspillere best. Forskning avslører vinneren!

The Effect of Isotonic Drinks and Yellow Watermelon Juice on the Hydration Status of T-Rex Jawa’s Football and Futsal Players

Isotonisk drikke vs. gul vannmelonjuice: Hva hydrerer deg best på futsal- og fotballbanen, T-Rex Jawa Semarang?

**Mange gravide kutter ut kaffen i frykt for koffeinets effekter, men ny forskning snur opp ned på gamle antakelser. En stor japansk studie avslører at kaffedrikking under svangerskapet faktisk kan henge sammen med lavere risiko for høyt blodtrykk, mens det er koffeinet i seg selv – uansett kilde – som kan utgjøre en trussel. Dette kan endre hvordan vi ser på kaffekoppen når man venter barn.**

## Kaffedrikkere, se her! Overraskende helsegevinst for gravide

Graviditet er en tid fylt med råd og advarsler, spesielt når det gjelder mat og drikke. Kaffe har lenge stått på listen over ting man bør være forsiktig med, primært på grunn av koffeininnholdet. Men hva om kaffe inneholder mer enn bare koffein – stoffer som faktisk kan være gunstige?

En omfattende studie fra Japan, publisert i tidsskriftet *Nutrients*, har undersøkt sammenhengen mellom inntak av kaffe, te og koffein, og risikoen for høytrykkslidelser i svangerskapet (HDP). Dette er tilstander som svangerskapsforgiftning (preeklampsi) og svangerskapsindusert høyt blodtrykk, som kan være alvorlige for både mor og barn. Studien fulgte over 85 000 gravide kvinner.

Funnene er oppsiktsvekkende: Kvinner som drakk to eller flere kopper kaffe daglig hadde en **redusert risiko** for å utvikle HDP, sammenlignet med de som ikke drakk kaffe. Mer spesifikt var oddsratioen 0.79, noe som indikerer en 21 % lavere risiko for kaffedrikkerne i denne gruppen. Dette gjaldt selv etter at forskerne justerte for det totale koffeininntaket. Det tyder på at det er noe annet i kaffen enn koffeinet som kan ha en beskyttende effekt.

## Koffeinets tveeggede sverd: Når blir det for mye?

Samtidig som kaffe ser ut til å ha en potensiell fordel, bekrefter studien at et høyt *totalt* inntak av koffein kan være problematisk. Kvinnene i studien ble delt inn i fire grupper basert på deres daglige koffeininntak, fra lavest til høyest. De som hadde det høyeste koffeininntaket (median på 131 mg per dag, tilsvarende omtrent halvannen vanlig kopp kaffe eller flere kopper te) hadde en 26 % høyere risiko for HDP sammenlignet med de som hadde det laveste inntaket (median 0 mg per dag).

Dette understreker viktigheten av å være bevisst på den totale mengden koffein man får i seg fra alle kilder – ikke bare kaffe, men også te, brus og energidrikker. Anbefalingene fra helsemyndigheter varierer noe, men Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler gravide å begrense koffeininntaket til under 300 mg per dag, mens noen land, inkludert USA og flere europeiske nasjoner, anbefaler under 200 mg per dag.

Forskerne bak studien peker på at koffein kan påvirke utviklingen av morkaken negativt, blant annet ved å hemme dannelsen av nye blodårer (angiogenese). En dårlig fungerende morkake er en sentral faktor i utviklingen av HDP.

## Te-mysteriet: Hvorfor ikke samme effekt?

Mens kaffe altså skilte seg positivt ut, var bildet annerledes for te. Studien fant ingen tydelig sammenheng mellom det totale te-inntaket og risikoen for HDP, verken positiv eller negativ, etter at man justerte for andre faktorer, inkludert koffeininnhold.

Forskerne så også spesifikt på ulike typer te som er populære i Japan: grønn te, oolong-te og svart te.
*   **Grønn te:** Ingen signifikant sammenheng med HDP-risiko i de fullt justerte modellene.
*   **Oolong-te og svart te:** I de enkleste analysemodellene så det ut til at et høyere inntak av oolong-te og svart te var knyttet til økt risiko for HDP. Men da forskerne tok høyde for flere faktorer, inkludert det totale koffeininntaket (i den såkalte modell 2), var ikke disse sammenhengene lenger statistisk signifikante.

Dette betyr ikke nødvendigvis at te er "farlig", men at det ikke ser ut til å tilby den samme potensielle beskyttelsen mot HDP som kaffe gjorde i denne studien, når man ser bort fra koffeininnholdet. Det er verdt å merke seg at te, spesielt grønn te, inneholder andre bioaktive stoffer som flavonoider, men disse ser ikke ut til å ha hatt en like tydelig beskyttende effekt mot HDP i denne konteksten som stoffene i kaffe.

## Koffeinfri kaffe: En mulig redning?

Et annet spennende funn i studien gjaldt koffeinfri kaffe. Kvinner som regelmessig drakk koffeinfri kaffe, hadde en **redusert risiko** for å utvikle HDP. Trenden var statistisk signifikant i den mest justerte analysemodellen (modell 2), som også tok hensyn til totalt koffeininntak.

Dette styrker hypotesen om at kaffebønnen inneholder stoffer utover koffein som kan være gunstige for blodtrykket under graviditeten. Kaffe er rikt på blant annet klorogensyrer og polyfenoler, som er kjent for sine antioksidant- og blodtrykkssenkende egenskaper. Koffeinfri kaffe beholder mange av disse stoffene.

For koffeinfri svart te fant man derimot ingen slik beskyttende effekt. Dette peker igjen mot at det er noe unikt med kaffebønnens sammensetning.

## Hva betyr dette for deg som er gravid?

Disse funnene kan virke forvirrende: Koffein er ikke bra i store mengder, men kaffe (også koffeinfri) kan være bra? Her er noen praktiske tips basert på studien:

*   **Total koffeinmengde er nøkkelen:** Vær bevisst på ditt totale daglige inntak av koffein fra alle kilder. Målet er ikke nødvendigvis å kutte ut alt, men å holde seg innenfor anbefalte grenser (vanligvis under 200-300 mg per dag).
*   **Kaffe kan være en del av kostholdet:** Hvis du liker kaffe, viser denne studien at et moderat inntak (spesielt to kopper eller mer) ikke nødvendigvis er skadelig med tanke på HDP-risiko, og kanskje til og med gunstig på grunn av andre stoffer i kaffen.
*   **Vurder koffeinfri kaffe:** Hvis du ønsker å redusere koffeininntaket, men fortsatt nyte smaken og de potensielle helsefordelene fra kaffebønnens andre komponenter, kan koffeinfri kaffe være et godt alternativ.
*   **Te er greit, men ikke en "beskytter":** Te kan fint inngå i kostholdet, men husk at det også bidrar til det totale koffeinregnskapet. Det ser ikke ut til å gi den samme spesifikke beskyttelsen mot HDP som kaffe.
*   **Snakk med helsepersonell:** Disse funnene er interessante, men erstatter ikke individuelle råd fra lege eller jordmor. Diskuter ditt kosthold og eventuelle bekymringer med dem.

## Veien videre: Forskernes neste skritt

Selv om denne japanske studien er stor og vel gjennomført, påpeker forskerne selv noen begrensninger. Informasjonen om kaffe- og teinntak var selvrapportert, noe som kan innebære en viss unøyaktighet. Studien kunne heller ikke skille presist mellom ulike typer HDP, som svangerskapsindusert høyt blodtrykk og preeklampsi, på grunn av manglende detaljer om protein i urinen.

Derfor er det behov for flere studier av høy kvalitet for å bekrefte disse funnene, spesielt i andre befolkningsgrupper. Fremtidig forskning bør også forsøke å identifisere nøyaktig hvilke stoffer i kaffe som kan ha en beskyttende effekt mot HDP, og hvordan de virker i kroppen.

Inntil da gir denne studien et nytt og nyansert perspektiv på kaffe og graviditet. Kanskje er det på tide å se på kaffekoppen med litt mildere øyne, så lenge man har kontroll på det totale koffeininntaket.

---
**Kilde:**
Hypertensive Disorders of Pregnancy in Relation to Coffee and Tea Consumption: The Japan Environment and Children’s Study. Kawanishi Y. et al. (2021). Nutrients. DOI: https://doi.org/10.3390/nu13020343

Ny forskning viser at kaffedrikking under graviditet kan redusere risikoen for høyt blodtrykk, mens høyt koffeininntak generelt øker den.

Hypertensive Disorders of Pregnancy in Relation to Coffee and Tea Consumption: The Japan Environment and Children’s Study

Kaffe og graviditet: Overraskende funn om risikoen for høyt blodtrykk

**En dårlig natts søvn kan gjøre mer enn å gjøre deg gretten og sliten. Ny forskning avslører at selv én natt med fullstendig søvnmangel kan gi testosteronnivåene dine en real trøkk, spesielt om du er en eldre mann. Ikke nok med det – kroppens stresshormoner kan samtidig skyte i været, og skape en ubalanse som på sikt kan true helsen.**

## Søvnraneren som stjeler mannehormonet
De fleste menn vet at testosteron er viktig. Det er selve drivstoffet for muskelvekst, sexlyst, energinivå og generelt velvære. Men hva skjer egentlig når du frarøves dyrebar nattesøvn? Forskere har dykket dypt ned i akkurat dette spørsmålet, og funnene er tankevekkende.
I en grundig studie, publisert i tidsskriftet *Sleep*, utsatte forskere friske unge (18-30 år) og eldre (60-80 år) menn for en natt med total søvnmangel – de ble holdt våkne fra klokken 22 til 06. For å få et presist bilde av hormonendringene, ble det tatt blodprøver hvert tiende minutt gjennom et helt døgn. Dette tillot forskerne ikke bare å måle de gjennomsnittlige hormonnivåene, men også å analysere hvordan hormonene skilles ut i pulser – en metode kalt dekonvolusjonsanalyse.

Resultatene var klare: Søvnmangel reduserte de fleste aspekter av testosteronutskillelsen sett over et helt døgn. Dette inkluderte lavere gjennomsnittlig testosteronkonsentrasjon, mindre basal (grunnleggende) utskillelse, og redusert total utskillelse av hormonet.

## Ikke bare testosteron: Kroppens hormonelle likevekt forstyrres
Det stopper imidlertid ikke der. Studien avdekket en potensiell «dobbelt-smell», spesielt for de eldre deltakerne. Mens testosteron, kroppens viktigste anabole (oppbyggende) hormon, gikk ned, viste studien tegn til at kortisol, det primære katabole (nedbrytende) stresshormonet, økte hos eldre menn på ettermiddagen etter en natt uten søvn.
Forskerne bak studien understreker betydningen av dette: "Vi viser for første gang i en enkelt gruppe menn at søvnmangel både reduserer testosteron, det viktigste anabole hormonet, og øker ettermiddags-kortisol, det viktigste katabole hormonet." De peker på at denne kombinasjonen aldri tidligere er vist i en befolkning som inkluderer eldre menn, og at den "plausibelt kan forårsake metabolsk og reproduktiv sykelighet når den akkumuleres over tiår av livet." En slik hormonell ubalanse kan altså være en medvirkende årsak til noen av de helseplagene som oftere rammer menn når de blir eldre.

## Eldre menn rammes hardere: Aldersforskjeller i søvnens makt
Selv om søvnmangel påvirket testosteronet hos både unge og eldre menn, var det tydelige aldersforskjeller. Effekten på den pulsvise utskillelsen av testosteron (hvordan hormonet frigjøres i "støt") og antall slike pulser over døgnet, var mest markant hos de eldre mennene.
For den eldre gruppen førte en natt uten søvn til en signifikant nedgang i:
*   Gjennomsnittlig testosteronkonsentrasjon
*   Total testosteronutskillelse
*   Pulsvis testosteronutskillelse
*   Antall testosteronpulser

Dette tyder på at eldre menns hormonsystemer kan være mer sårbare for de negative effektene av akutt søvnmangel.

## Morgenkaos i hormonene: Slik påvirkes du tidlig på dagen
Testosteronnivåene er vanligvis høyest om morgenen. Men hva skjer etter en søvnløs natt? Studien viste at søvnrestriksjon førte til lavere nivåer av både testosteron og luteiniserende hormon (LH) om morgenen (mellom kl. 06 og 09) – og dette gjaldt for *begge* aldersgrupper.
LH er et viktig signalhormon som produseres i hypofysen i hjernen. Dets hovedoppgave er å signalisere til testiklene at de skal produsere testosteron. Når LH-nivåene synker, følger gjerne testosteronproduksjonen etter.
Spesifikt fant forskerne at søvnmangel om morgenen reduserte:
*   Gjennomsnittlig konsentrasjon av LH
*   Pulsvis utskillelse av LH
*   Mengden LH per puls
*   Gjennomsnittlig konsentrasjon av testosteron
*   Pulsvis utskillelse av testosteron

Hos de eldre mennene så man i tillegg en reduksjon i mengden testosteron som ble skilt ut per puls om morgenen. Dette indikerer at ikke bare frekvensen, men også "styrken" på hver testosteronpuls ble svekket.

## Ettermiddagsdippen blir dypere: Testosteronfall og kortisol-boost
Effektene av den søvnløse natten var ikke overstått da morgentimene ebbet ut. Også sent på ettermiddagen (mellom kl. 15 og 18) så forskerne konsekvenser:
*   Gjennomsnittlig testosteronkonsentrasjon var signifikant lavere hos *både* unge og eldre menn.
*   Hos de *eldre* mennene økte i tillegg gjennomsnittlig konsentrasjon av kortisol og den pulsvise utskillelsen av kortisol.

Dette forsterker bildet av en uheldig hormonell cocktail hos eldre menn etter søvnmangel: mindre av det oppbyggende testosteronet og mer av det nedbrytende stresshormonet kortisol, spesielt på et tidspunkt av dagen da kortisol vanligvis skal være på vei ned. En slik økning i ettermiddags-kortisol har i andre studier blitt koblet til insulinresistens, en forløper til type 2-diabetes.

## Dirigenten mister takten: Forstyrret hormonregulering
Kroppens hormonproduksjon er et finstemt system, ofte kalt hypothalamus-hypofyse-testikkel-aksen (HPT-aksen). Tenk på det som et orkester der ulike deler må spille perfekt sammen. Søvnmangel ser ut til å forstyrre denne dirigentens arbeid.
Studien fant at effekten av søvnrestriksjon på LH, og dermed på samspillet mellom LH og testosteron (både signalet fra LH til testiklene og tilbakemeldingen fra testosteron til hjernen), ser ut til å være avhengig av tidspunktet på døgnet.
Hos eldre menn førte søvnmangel til en signifikant svekkelse av både «feedforward»-signaleringen (LH til testosteron) og «feedback»-signaleringen (testosteron tilbake til LH-systemet) om morgenen. Dette tyder på en «avkobling» i den normale reguleringen, som om kommunikasjonslinjene i hormonsystemet blir dårligere. Over et helt døgn var det derimot ingen tydelige endringer i den totale LH-utskillelsen, noe som understreker viktigheten av å se på tidsspesifikke endringer.

## Hva betyr dette for deg? Fra forskning til hverdagsliv
Selv om denne studien så på effekten av én enkelt natt med total søvnmangel, gir den viktig innsikt. Den understreker hvor tett søvn og hormonell helse henger sammen. Forfatterne peker på at funnene kan bidra til å forklare hvordan kronisk søvnmangel kan bidra til metabolske sykdommer og reproduktive problemer som er mer utbredt hos eldre menn.
Hva kan du så gjøre?
*   **Prioriter søvn:** Dette er kanskje åpenbart, men studien er en kraftig påminnelse om hvorfor. God og tilstrekkelig søvn er ikke en luksus, men en biologisk nødvendighet.
*   **Vær obs på symptomene:** Hvis du sliter med symptomer som lav energi, nedstemthet, redusert sexlyst eller problemer med å bygge muskler, og samtidig sover dårlig, kan det være en sammenheng.
*   **Tenk langsiktig:** Selv om én dårlig natt ikke velter lasset for de fleste, kan konsekvensene av gjentatt eller kronisk søvnmangel hope seg opp over tid.

Forskerne bak studien ser også fremover. De påpeker behovet for å utvikle mottiltak som kan forebygge eller redusere de negative effektene av søvnmangel, spesielt i situasjoner der det er uunngåelig å få for lite søvn. Å forstå mekanismene bak, slik denne studien bidrar til, er første skritt på veien.

## Veien videre for forskningen
Som all god forskning, åpner også denne studien døren for nye spørsmål. Forskerne nevner at fremtidige studier må bekrefte disse regulatoriske mekanismene mer spesifikt og separat hos unge og eldre menn. Det er også et behov for å undersøke hvordan ulike grader av søvnrestriksjon, ikke bare total søvnmangel, påvirker hormonsystemet.
Men budskapet er uansett tydelig: Søvnen din spiller en direkte rolle for dine hormoner, og dermed for din helse og ditt velvære. En god natts søvn kan være en av de beste investeringene du gjør for din mannlige helse.

---
**Kilde:**
Liu P.Y. et al. (2020). Age and time-of-day differences in the hypothalamo–pituitary–testicular, and adrenal, response to total overnight sleep deprivation. *Sleep*. DOI: https://doi.org/10.1093/sleep/zsaa008

Søvnmangel senker testosteron og kan øke stresshormoner, spesielt hos eldre menn. Ny studie avslører hvordan lite søvn påvirker menns hormoner.

Age and time-of-day differences in the hypothalamo-pituitary-testicular, and adrenal, response to total overnight sleep deprivation.

Søvnmangel senker testosteron: Ny studie avslører hvordan lite søvn påvirker menns hormoner

**Et kosthold med mye fett kan være en alvorlig trussel mot kvinners fruktbarhet, men ny forskning gir håp. Kraftige antioksidanter fra naturens eget spiskammer, såkalte biologiske matriser, kan nemlig bidra til å beskytte og til og med reparere skadene som et fettrikt kosthold påfører eggstokkene. Dette åpner for nye strategier for å styrke kvinners reproduktive helse.**

## Høyfettkostholdet: En skjult fiende for fruktbarheten?
Stadig flere sliter med å bli gravide, og forskere peker på livsstilen vår som en medvirkende årsak. Et kosthold proppfullt av usunt fett, slik vi ofte ser i det typiske vestlige kostholdet, kan ha direkte negativ innvirkning på kvinners evne til å få barn. Dette skyldes ikke bare vektøkning, men en mer snikende fiende: oksidativt stress.

Når kroppen oversvømmes av fett, spesielt mettet fett og transfett, kan det føre til en overproduksjon av skadelige molekyler kalt reaktive oksygenforbindelser (ROS). Denne ubalansen skaper oksidativt stress, en tilstand som kan herje med kroppens celler og vev, inkludert de sensitive eggstokkene. Konsekvensene kan være alvorlige: hormonelle forstyrrelser, nedsatt utvikling av eggfollikler (de små posene som inneholder eggcellene), uregelmessig eggløsning, og i verste fall, for tidlig svikt i eggstokkenes funksjon.

## Kroppens kamp mot fettets herjinger: Slik virker oksidativt stress
Men hvordan kan fett i maten skade noe så dypt inne i kroppen som eggstokkene? Et høyfettdiett fører til en opphopning av fettstoffer inne i cellene, en tilstand kalt lipotoksisitet. Dette kan skade viktige cellekomponenter som endoplasmatisk retikulum og mitokondriene – cellenes energifabrikker.

Dette indre kaoset forplanter seg videre:
*   **Dårligere blodgjennomstrømning:** Oksidativt stress kan hemme utvidelsen av blodårer og dermed redusere blodtilførselen til reproduktive organer.
*   **Hormonelt kaos:** Den skjøre balansen i det såkalte hypothalamus-hypofyse-eggstokk-systemet, som styrer reproduktive hormoner, kan forstyrres.
*   **Insulinresistens:** Kroppen kan bli mindre følsom for insulin, noe som ofte ses i sammenheng med fertilitetsproblemer.
*   **Kronisk betennelse:** En lavgradig, men vedvarende betennelsestilstand kan oppstå i kroppen.
*   **Redusert eggkvalitet:** Selve eggcellene kan ta skade, noe som reduserer sjansen for befruktning og sunn embryoutvikling.
*   **Ugunstig miljø i livmoren:** Livmorslimhinnen kan bli mindre mottakelig for et befruktet egg.

Kort sagt, et fettrikt kosthold kan skape et fiendtlig miljø for reproduksjon, fra eggcellemodning til et eventuelt svangerskap.

## Naturens superhelter: Antioksidanter til unnsetning
Heldigvis har kroppen et eget forsvarssystem, og vi kan også hente hjelp fra kosten. Her kommer antioksidanter inn i bildet. Antioksidanter er stoffer som kan nøytralisere de skadelige ROS-molekylene og dermed dempe oksidativt stress. Forskere har i økende grad fattet interesse for såkalte **biologiske matriser** – komplekse blandinger av stoffer fra plante- eller dyreriket som er rike på antioksidanter.

Disse matrisene kan inneholde en cocktail av bioaktive komponenter, inkludert:
*   **Vitaminer** (som C og E)
*   **Polyfenoler** (finnes i frukt, bær, grønnsaker og te)
*   **Flavonoider** (en stor gruppe plantestoffer)
*   **Karotenoider** (gir farge til gulrøtter og andre grønnsaker)
*   **Karbosykliske sukkerarter** (som myo-inositol)
*   **Svovelorganiske forbindelser** (finnes i hvitløk og løk)

En fersk systematisk gjennomgang av 121 vitenskapelige publikasjoner, publisert i tidsskriftet *Frontiers in Nutrition*, har sett nærmere på hvordan slike antioksidantrike matriser kan beskytte kvinners fruktbarhet mot skadene fra et høyfettdiett.

## Fra matfatet til eggstokken: Disse stoffene kan gjøre en forskjell
Studien avdekker at spesifikke antioksidanter og naturlige ekstrakter viser lovende resultater i å motvirke de negative effektene av høyfettdietter, hovedsakelig i dyrestudier. Funnene tyder på at disse stoffene kan forbedre eggstokkenes motstandskraft, øke kvaliteten på eggcellene og potensielt forlenge den reproduktive perioden.

Her er noen eksempler på hva forskningen har vist:
*   **Myo-inositol** (en karbosyklisk sukkerart) og **alfa-liponsyre** (en svovelorganisk forbindelse) har vist seg å redusere nivåene av ROS og øke den totale antioksidantkapasiteten i væsken som omgir eggcellene. Dette skaper et sunnere miljø for eggmodning.
*   En kombinasjon av **bygg og dadler**, rike på fytonæringsstoffer, bidro til å bevare eggfollikler, øke veksten av både tidlige (primordiale og primære) follikler, og gjenopprette eggstokkenes vev til en nesten normal tilstand hos gnagere på høyfettdiett. Oksidativt stress og fettskader i eggstokkene ble også redusert.
*   **Gummi arabicum** (fiber fra akasietreet) økte aktiviteten til viktige antioksidantenzymer i eggstokkene og beskyttet mot degenerative forandringer.
*   **Resveratrol**, et kjent polyfenol som finnes i druer og rødvin, forbedret modningen av eggceller, gjenopprettet normal struktur i eggcellene og reduserte oksidativt stress.
*   **Okraekstrakt**, rikt på flavonoider, reduserte antallet ødelagte eggfollikler og økte aktiviteten til antioksidantenzymer.
*   Ekstrakter fra **bitterkarve** (*Centratherum anthelminticum*), som inneholder ulike fytonæringsstoffer som ferulinsyre og quercetin, forbedret markører for oksidativt stress, normaliserte menstruasjonssyklusen og balanserte reproduktive hormoner.
*   **Tymokinon**, et aktivt stoff i svartfrøolje (*Nigella sativa*), aktiverte en signalvei (AMPK/PGC1α/SIRT1) som forbedret oksidativ status, reduserte betennelse og styrket mitokondriefunksjonen. Dette resulterte i flere eggfollikler som modnet og slapp friske eggceller.

Forskerne ser at disse antioksidantene ofte virker direkte på støttecellene (theca- og granulosaceller) rundt eggcellen, og bidrar til å forbedre hormonproduksjon (steroidogenese) og utviklingen av eggfollikler. Resultatet er eggceller av høyere kvalitet.

## Hva betyr dette for deg? Praktiske råd på veien mot bedre fertilitet
Selv om mye av forskningen hittil er gjort på dyremodeller, gir funnene et spennende innblikk i hvordan kostholdet kan påvirke fruktbarheten. Å bruke antioksidanter fra naturlige kilder for å dempe, og potensielt reversere, det oksidative stresset forbundet med et høyfettdiett, kan være en gunstig strategi for kvinners reproduktive helse.

Dette handler ikke om én magisk pille, men om å styrke kroppens egen motstandskraft – såkalt "ovariell resiliens". Kostholdstiltak som inkluderer matvarer rike på disse biologiske matrisene, eller i noen tilfeller målrettede tilskudd etter råd fra helsepersonell, kan være et viktig verktøy.

Tenk på et kosthold rikt på:
*   **Fargerike frukter og grønnsaker:** Kilder til et bredt spekter av vitaminer, polyfenoler og karotenoider.
*   **Fullkorn:** Som bygg, som nevnt i studiene.
*   **Nøtter og frø:** Inneholder sunne fettstoffer og antioksidanter, som svartfrø (kilde til tymokinon).
*   **Belgvekster:** Gode kilder til fiber og fytonæringsstoffer.
*   **Visse urter og krydder:** Mange inneholder potente antioksidanter.

Å redusere inntaket av bearbeidet mat, mettet fett og transfett er selvsagt også sentralt.

## Veien videre: Forskningen fortsetter
Forskerne bak den nye systematiske gjennomgangen understreker at det trengs mer forskning for å fullt ut forstå potensialet til disse antioksidantmatrisene. Spesielt er det behov for flere studier på mennesker for å bekrefte funnene fra dyrestudier og for å kunne gi mer konkrete kostholdsanbefalinger. Det er også viktig med flere *in vitro*-studier (i laboratoriet) for å nøyaktig identifisere hvordan de ulike stoffene virker.

Likevel er budskapet klart: Det vi spiser har stor betydning for fruktbarheten. Ved å fokusere på et kosthold rikt på naturlige antioksidanter, kan kvinner potensielt beskytte eggstokkene sine mot de skadelige effektene av et moderne, fettrikt kosthold og dermed øke sjansene for en sunn reproduktiv fremtid.

---
**Kilde:**
High-fat diet-negative impact on female fertility: from mechanisms to protective actions of antioxidant matrices. Di Berardino C. et al. (2024). Frontiers in Nutrition. DOI: https://doi.org/10.3389/fnut.2024.1415455

Ny forskning viser hvordan antioksidanter fra mat kan beskytte kvinners fertilitet mot skader fra høyfettdietter, og forbedre eggkvalitet og eggstokkhelse.

High-fat diet-negative impact on female fertility: from mechanisms to protective actions of antioxidant matrices

Antioksidanter fra biologiske matriser: Nytt håp for fertilitet truet av høyfettdiett

**Dårlig sædkvalitet hos råner er en hodepine for svineprodusenter, og kan koste dyrt i form av redusert fruktbarhet og færre grisunger. Men nå kan et B-vitaminlignende stoff, nikotinamidmononukleotid (NMN), vise seg å være en gamechanger. En fersk studie avslører at NMN-tilskudd i fôret ikke bare gir rånene supersæd, men også øker testosteronnivået og beskytter sædcellene mot skadelig stress – alt via en spesiell signalvei i cellene kalt SIRT3.**

## Sædceller i turbofart: NMNs direkte effekt på kvaliteten
For svineprodusenter er rånenes fruktbarhet alfa og omega. God sædkvalitet er avgjørende for vellykket kunstig inseminasjon (AI), som er den dominerende reproduksjonsmetoden i moderne svinehold. Utfordringen er at mange faktorer, fra genetikk til miljøstress, kan svekke sædkvaliteten og føre til at verdifulle avlsråner må utrangeres tidligere enn ønskelig.

Forskere har lenge lett etter måter å styrke rånenes reproduktive helse på, og nå peker en ny studie, publisert i tidsskriftet *Antioxidants*, på en lovende kandidat: nikotinamidmononukleotid, bedre kjent som NMN. Dette stoffet, som er en naturlig forekommende derivat av B-vitaminer og finnes i små mengder i matvarer som frukt, grønnsaker og kjøtt, har fått mye oppmerksomhet for sine antialdrings- og antioksidantegenskaper.

I studien ble 32 Landrace-råner delt inn i fire grupper. Over en periode på ni uker fikk de ulike doser NMN i fôret: 0 mg (kontrollgruppe), 8 mg, 16 mg, eller 32 mg per kilo kroppsvekt per dag. Resultatene var slående.
Rånene som fikk NMN, spesielt i dosene 16 mg og 32 mg/kg/dag, viste betydelige forbedringer i flere nøkkelindikatorer for sædkvalitet:
*   **Økt sædvolum:** Spesielt gruppen som fikk 32 mg NMN produserte merkbart mer sæd per ejakulat.
*   **Høyere sædcellekonsentrasjon:** Både 16 mg og 32 mg NMN-gruppene hadde signifikant flere sædceller per milliliter.
*   **Bedre motilitet (bevegelighet):** Sædcellene fra råner som fikk 16 mg NMN var sprekere og svømte bedre. Dette er kritisk for befruktningsevnen.
*   **Færre unormale sædceller:** Andelen sædceller med defekter ble betydelig redusert i gruppene som fikk 16 mg og 32 mg NMN.

Ikke nok med det, NMN så også ut til å øke rånenes sexlyst. Tiden det tok fra rånene kom inn i seminoppsamlingsbingen til de besteg fantombukken (såkalt ejakulasjonsresponstid) ble kortere for NMN-gruppene.

## Testosteron-kick og et kraftig skjold mot cellestress
Men hvordan oppnår NMN disse imponerende effektene? Forskerne dykket dypere og fant at NMN jobber på flere fronter. En viktig observasjon var at NMN-tilskudd førte til økte nivåer av testosteron i blodet hos rånene. Testosteron er, som kjent, et sentralt hormon for mannlig reproduksjon og sædcelleproduksjon.

Enda viktigere er NMNs rolle som en kraftig antioksidant. Sædceller er ekstremt sårbare for oksidativt stress. Dette er en tilstand hvor det er en ubalanse mellom produksjonen av skadelige reaktive oksygenforbindelser (ROS), også kalt frie radikaler, og kroppens evne til å nøytralisere dem. For mye ROS kan skade sædcellenes DNA, membraner og mitokondrier (cellenes energikraftverk), noe som fører til redusert bevegelighet, lavere befruktningsevne og økt celledød.

Studien viste at NMN-tilskudd:
*   **Reduserte ROS-nivåene** både i blodserum og i sædprøvene.
*   **Senket nivåene av malondialdehyd (MDA)**, en markør for celleskade forårsaket av oksidativt stress.
*   **Økte aktiviteten til viktige antioksidantenzymer** som superoksiddismutase (SOD) i både serum og sæd, samt den totale antioksidantkapasiteten (T-AOC) i sæden.

Med andre ord, NMN ser ut til å bygge et sterkere forsvarssystem i rånene, som beskytter de sensitive sædcellene mot skadelige angrep.

## Avslører hemmeligheten: Slik virker NMN på cellenivå via SIRT3
Den virkelig spennende delen av studien er avsløringen av *hvordan* NMN utøver sin beskyttende magi. Nøkkelen ser ut til å ligge i et protein kalt sirtuin 3 (SIRT3).

NMN omdannes i kroppen til et molekyl kalt nikotinamidadenindinukleotid (NAD+). NAD+ er helt essensielt for cellenes energimetabolisme og fungerer som "drivstoff" for en gruppe enzymer kalt sirtuiner, inkludert SIRT3. SIRT3 befinner seg hovedsakelig i mitokondriene, cellenes energifabrikker, og spiller en kritisk rolle i å regulere mitokondrienes funksjon og bekjempe oksidativt stress.

Forskerne fant at NMN-tilskudd økte nivåene av NAD+ i både serum og sæd hos rånene. Dette førte igjen til økte nivåer av SIRT3-proteinet i sædcellene. Med mer SIRT3 tilgjengelig, skjer følgende positive effekter:
*   **Forbedret antioksidantforsvar:** SIRT3 aktiverer andre antioksidantproteiner, som SOD2 (en type SOD i mitokondriene), ved å fjerne små kjemiske "bremser" (acetylgrupper) fra dem. Dette gjør dem mer effektive i å nøytralisere ROS.
*   **Økt energiproduksjon:** NMN og SIRT3 stimulerte også proteiner involvert i oksidativ fosforylering (OXPHOS), prosessen der mitokondriene produserer ATP, cellenes energivaluta. Mer ATP betyr mer energi for sædcellenes bevegelighet og funksjon. Studien bekreftet da også at ATP-nivåene i sædcellene økte hos NMN-behandlede råner.
*   **Redusert apoptose (programmert celledød):** Oksidativt stress kan utløse apoptose i sædceller. NMN, via SIRT3, reduserte nivåene av proteiner som fremmer celledød (som BAX og spaltet Caspase-3 og -9) og økte nivåer av beskyttende proteiner (som BCL-2).

For å bekrefte at SIRT3 virkelig var den sentrale spilleren, brukte forskerne en spesifikk hemmer av SIRT3 (kalt 3-TYP) i laboratorieforsøk. Da SIRT3 ble blokkert, forsvant mye av NMNs positive effekt på antioksidantforsvaret og beskyttelsen mot celledød. Dette styrker konklusjonen om at NMN virker hovedsakelig gjennom SIRT3-signalveien.

## Fra forskning til fjøs: Hva betyr dette for deg som er i bransjen?
Resultatene fra denne studien er svært lovende for svineindustrien. Funnene tyder på at NMN kan være et nyttig verktøy for å:
*   **Forbedre sædkvaliteten hos avlsråner:** Dette kan øke suksessraten ved kunstig inseminasjon og gi flere levedyktige avkom.
*   **Produsere sæd av høyere kvalitet for AI-stasjoner:** Bedre sæd betyr mer effektiv utnyttelse av genetisk overlegne råner.
*   **Potensielt forlenge den produktive levetiden til råner:** Ved å beskytte mot oksidativt stress og opprettholde god reproduktiv helse.

Forskerne konkluderer med at en dose på **16 mg NMN per kilo kroppsvekt per dag** ser ut til å være en effektiv og potensiell ny fôrtilsetning for å produsere høykvalitets rånesæd. Dette er en konkret anbefaling som kan testes videre i større skala.

## Et nytt våpen i kampen for økt fruktbarhet?
Selv om denne studien fokuserer på råner, åpner funnene også for interessante perspektiver innen reproduktiv helse generelt. Mekanismene knyttet til NAD+, SIRT3 og beskyttelse mot oksidativt stress er fundamentale i mange biologiske systemer.

For svineprodusenter og forskere innen dyreavl representerer NMN en spennende mulighet. Videre forskning vil trolig utforske langtidseffekter, optimale doseringsregimer for ulike raser og forhold, samt kost-nytte-analyser. Men foreløpig gir denne studien et solid grunnlag for å se på NMN som en potensiell alliert i jakten på bedre fruktbarhet og mer effektiv svineproduksjon. Kampen mot dårlig sædkvalitet har kanskje fått et nytt, potent våpen.

---
**Kilde:**
Supplementing Boar Diet with Nicotinamide Mononucleotide Improves Sperm Quality Probably through the Activation of the SIRT3 Signaling Pathway. Zhang H. et al. (2024). *Antioxidants*. DOI: https://doi.org/10.3390/antiox13050507

Ny forskning: NMN-tilskudd kan dramatisk forbedre råners sædkvalitet, øke testosteron og beskytte mot cellestress via SIRT3-signalveien.

Supplementing Boar Diet with Nicotinamide Mononucleotide Improves Sperm Quality Probably through the Activation of the SIRT3 Signaling Pathway

NMN forbedrer rånesædkvalitet: En ny vei til økt fruktbarhet via SIRT3-signalveien

**Er stillheten i ferd med å kvele lidenskapen i forholdet ditt? Kjenner du og partneren din på en økende avstand, der viktige samtaler, spesielt om sex og intimitet, har stilnet? En banebrytende terapiform viser nå oppsiktsvekkende resultater: Ved å kombinere målrettet seksuell terapi med anerkjente kommunikasjonsverktøy, kan par ikke bare bryte den lammende tausheten, men også gjenoppdage og øke den seksuelle tilfredsheten markant.**

## Den snikende faren: Når taushet tar over
Mange par opplever at hverdagens kjas og mas, eller uløste konflikter, fører til at kommunikasjonen gradvis forvitrer. Dette kalles ofte «ekteskapelig taushet» – en tilstand der man unngår å uttrykke meninger og interesser, fornekter følelser knyttet til forholdet, og passivt dekker over konflikter. Det handler ikke nødvendigvis om at man ikke har noe å si, men at man av ulike årsaker velger å ikke si det.

Denne tausheten kan arte seg forskjellig. For noen menn kan stillhet være en måte å håndtere intense spenninger på, en pause for å analysere problemet. For kvinner signaliserer taushet oftere sårede følelser og smerte, et forsøk på å lette indre psykisk press. Uansett årsak, er konsekvensene ofte de samme: Tausheten blir en reell trussel mot forholdet. Den skaper en kald følelsesmessig atmosfære, reduserer intimiteten og kan i verste fall føre til emosjonelle lidelser og en følelse av å leve separate liv under samme tak.

Når den åpne dialogen forsvinner, rammes ofte sexlivet hardt. Seksuell tilfredshet handler om mye mer enn bare den fysiske akten; det er en tilstand av fysisk, emosjonell, mental og sosial velvære knyttet til seksualitet. Følelser av glede og selvtillit er tegn på et sunt sexliv, og disse positive følelsene smitter over på resten av samlivet. Uten åpenhet og ærlighet om behov, ønsker og eventuelle problemer, er veien til seksuell misnøye kort.

## Nytt håp for par: Terapien som tenner gnisten
Forskere har undersøkt effekten av en integrert intervensjon som kombinerer felles seksuell terapi med prinsipper fra Satir-modellen, en anerkjent metode innen familieterapi. Målet var å se om denne tilnærmingen kunne hjelpe par som slet med både ekteskapelig taushet og lav seksuell tilfredshet.

Resultatene er oppløftende. Par som deltok i terapiprogrammet viste en dramatisk forbedring. Den ekteskapelige tausheten ble betydelig redusert (F-verdi på 49.26, P<0.001), og den seksuelle tilfredsheten økte markant (F-verdi på 179.54, P<0.001). Dette indikerer en sterk og statistisk signifikant effekt av terapien. Effekten holdt seg også ved en oppfølging tre måneder senere.

## Slik virker «gnist-terapien»: En dypdykk i metoden
Hva er det så som gjør denne kombinasjonsterapien så effektiv? Den tar tak i problemene på flere nivåer samtidig, gjennom et strukturert program som vanligvis strekker seg over ni økter, to ganger i uken, hver på 90 minutter.

Her er noen av nøkkelelementene i terapien:
*   **Åpne kommunikasjonslinjer:** Første steg er å bygge en trygg terapeutisk allianse. Parene lærer grunnleggende lytteteknikker, hvordan lese hverandres kroppsspråk og viktigheten av aktiv oppmerksomhet.
*   **Forstå egne mønstre (Satir-modellen):** Terapien introduserer Virginia Satirs kommunikasjonsstiler:
    *   *Anklageren* (skylder på andre)
    *   *Blidgjøreren* (unnskyldende, enig i alt)
    *   *Den super-rasjonelle* (logisk, følelsesløs)
    *   *Den irrelevante* (distraherende, unnvikende)
    *   *Den kongruente* (ærlig, åpen, i kontakt med egne følelser og respektfull overfor andre)
    Parene øver på å gjenkjenne sine egne og partnerens dominerende stiler, med mål om å utvikle en mer kongruent og ekte kommunikasjon.
*   **Intimitet og følelsesuttrykk:** Fokus rettes mot å styrke intimiteten ved å lære å uttrykke følelser åpent og ærlig, og unngå taushet. Empatisk konfrontasjon og teknikker for å øke kapasiteten til å uttrykke følelser er sentralt.
*   **Revidere «reglene» i forholdet:** Mange par lever etter ubevisste eller utdaterte regler knyttet til kjærlighet, respekt, økonomi og samhandling med hverandres familier. Terapien hjelper parene å identifisere og revidere rigide og ineffektive regler.
*   **Styrke selvfølelsen:** Å anerkjenne egen verdi og fokusere på egne styrker er viktig for å kunne møte partneren på en trygg måte.
*   **Seksualundervisning og myteknusing:** Mange par mangler grunnleggende kunnskap om mannlig og kvinnelig seksualanatomi og fysiologi. Terapien inkluderer undervisning om den seksuelle responssyklusen, viktigheten av forspill, og tar opp vanlige tabuer, falske overbevisninger og urealistiske forventninger knyttet til sex.
*   **Utforske ønsker og fantasier:** Et viktig, og for mange vanskelig, steg er å tørre å utforske og dele egne seksuelle ønsker, behov og fantasier. Parene blir bedt om å skrive lister over hva de liker og ikke liker i seksuelle relasjoner, og deretter dele dette med hverandre i en trygg setting.
*   **Ikke-seksuell nærhet:** I en fase av terapien kan paret få «forbud» mot samleie. Dette gjøres for å redusere prestasjonsangst og for å hjelpe dem å gjenoppdage viktigheten av ikke-seksuell emosjonell og fysisk nærhet, og utforske sensitive soner uten press.
*   **Praktisere ny lærdom:** Mot slutten av terapiforløpet oppfordres parene til å gjenoppta seksuelle relasjoner, men nå med de nye verktøyene og innsiktene de har tilegnet seg.

Denne helhetlige tilnærmingen hjelper individer å revurdere sitt perspektiv på konflikter, forstå sin egen og partnerens rolle bedre, og erstatte negative tankemønstre med mer logiske og konstruktive tanker som styrker familiebåndene. Resultatet er økt empati, sterkere mellommenneskelige relasjoner, og dermed reduserte konflikter og mindre taushet.

## Hva betyr dette for deg og ditt forhold?
Selv om denne spesifikke kombinasjonsterapien krever veiledning fra trente terapeuter, er det flere prinsipper fra studien som par kan la seg inspirere av for å forbedre kommunikasjonen og intimiteten:

*   **Anerkjenn taushetens fare:** Vær bevisst på om taushet har blitt et mønster i forholdet deres. Er det temaer dere unngår? Følelser som forblir usagte?
*   **Utforsk kommunikasjonsstiler:** Snakk sammen om hvordan dere vanligvis kommuniserer, spesielt når dere er uenige. Bruker en av dere ofte anklager, mens den andre trekker seg tilbake? Å bli bevisst mønstrene er første steg mot endring.
*   **Sett av tid til «oss»:** Dediker tid til hverandre uten forstyrrelser, der dere kan snakke åpent – også om vanskelige ting.
*   **Våg å snakke om sex:** Dette er kanskje det vanskeligste, men også det viktigste.
    *   Del hva du liker og ikke liker.
    *   Uttrykk dine behov og ønsker.
    *   Vær nysgjerrig på partnerens perspektiv.
    *   Husk at seksuell tilfredshet handler om mer enn orgasmer; det handler om nærhet, trygghet og felles glede.
*   **Lær sammen:** Les bøker eller artikler om seksualitet og kommunikasjon. Kunnskap kan redusere usikkerhet og fjerne myter.
*   **Vurder profesjonell hjelp:** Hvis tausheten har satt dype spor og den seksuelle misnøyen er stor, kan parterapi være en svært god investering. Denne studien viser at spesifikke, integrerte tilnærminger kan gi svært gode resultater.

## Noen forbehold
Det er viktig å merke seg at denne studien ble gjennomført med par som oppsøkte rådgivningssentre i én spesifikk by (Malayer i Iran), og utvalget var begrenset. Dette betyr at man skal være forsiktig med å generalisere resultatene til alle par i alle kulturer. Likevel gir funnene et sterkt signal om at en kombinert tilnærming som adresserer både kommunikasjon og spesifikke seksuelle utfordringer, har stort potensial.

Å bryte tausheten og jobbe for økt seksuell tilfredshet er en reise som krever mot og innsats fra begge parter. Men som denne forskningen antyder, kan de rette verktøyene og viljen til endring tenne gnisten på nytt og føre til et dypere og mer tilfredsstillende samliv.

---
**Kilde:**
Torkashvand F. et al. (2024). The effectiveness of the integrated intervention of joint sexual therapy and Satir model on sexual satisfaction and marital silence of couples with sexual dissatisfaction. *Applied Family Therapy Journal*, 5(1), 1-8. DOI: https://doi.org/10.61838/kman.aftj.5.1.1

Ny forskning viser hvordan en kombinasjon av seksuell terapi og Satir-modellen kan bryte taushet og øke seksuell tilfredshet hos par.

The effectiveness of the integrated intervention of joint sexual therapy and Satir model on sexual satisfaction and marital silence of couples with sexual dissatisfaction

Bryt tausheten, tenn gnisten: Ny terapi øker seksuell tilfredshet hos par

**Tenk deg at nøkkelen til en bedre hverdag, dypere forhold og en lysere fremtid kan ligge gjemt på de mest uventede steder – kanskje til og med i medisiner vi trodde vi kjente ut og inn. Ny innsikt utfordrer nå gamle sannheter om hva som *egentlig* former vår trivsel og våre intime liv, og peker mot overraskende faktorer som kan ha stor betydning for hvordan vi har det.**

## Den skjulte nøkkelen i kjent medisin

Noen ganger snubler vitenskapen over ny kunnskap der man minst venter det. Det kan skje når forskere tør å tenke utenfor boksen og undersøke eksisterende verktøy på nye måter. Et eksempel på dette kommer fra medisinens verden, der legemidler utviklet for ett formål, noen ganger viser seg å ha uante positive effekter på helt andre områder.

Forestill deg et medikament som i utgangspunktet er tenkt å hjelpe en spesifikk gruppe med et spesifikt problem – la oss si kvinner før overgangsalderen som sliter med lav sexlyst. Hva skjer når leger, i kontrollerte og nøye overvåkede tilfeller, ser at dette medikamentet også kan hjelpe *andre* grupper, eller på *andre* måter enn først antatt? Slik «off-label» bruk, altså bruk utenfor det legemiddelet opprinnelig er godkjent for, kan noen ganger åpne døren til helt ny forståelse.

En fersk kasuSserie publisert i *Journal of Sexual Medicine* av Trowbridge P. og kolleger i 2023, med tittelen "(423) A Case Series of Successful Off-label Use of Flibanserin", pirker borti nettopp slike muligheter. Flibanserin er et medikament kjent for å behandle vedvarende lav sexlyst (HSDD) hos premenopausale kvinner. Men hva om dets virkningsmekanismer – som involverer komplekse signalsystemer i hjernen, blant annet serotonin – har bredere implikasjoner enn vi har vært klar over?

## Mer enn bare hormoner: Et nytt lys på kvinners velvære

Tradisjonelt har kvinners sexlyst, spesielt etter overgangsalderen, ofte blitt ensidig knyttet til hormonelle endringer, primært østrogenfall. Men hva om bildet er mer sammensatt? Tenk om det finnes «ukjente faktorer» i hjernens kjemi som spiller en vel så viktig rolle, også når hormonstormene har lagt seg?

Studier som ser på off-label bruk, slik som den nevnte kasuSserien om Flibanserin, kan gi oss hint. Selv om en kasuSserie er en observasjon av et lite antall tilfeller og ikke gir endelige bevis, kan den peke ut spennende retninger for videre forskning. Dersom et medikament som Flibanserin, som altså ikke er et hormonpreparat, viser seg å ha positiv effekt på sexlyst hos kvinner *etter* overgangsalderen i slike observerte tilfeller, tvinger det oss til å tenke nytt. Det antyder at nevrokjemiske ubalanser eller endringer i hjernens signalveier kan være en minst like viktig brikke i puslespillet om kvinners seksuelle helse gjennom hele livet.

Dette er ikke bare relevant for kvinner i eller etter overgangsalderen. Det understreker en voksende forståelse av at kvinners seksuelle helse er dypt personlig og påvirkes av et intrikat samspill mellom biologi, psykologi og sosiale faktorer. Å identifisere disse «ukjente» nevrobiologiske faktorene kan være nøkkelen til å utvikle mer målrettede og effektive strategier for å hjelpe kvinner som opplever at lysten svikter, uansett alder.

## Koblingen mellom lyst, sinn og livskvalitet: Hva forskningen antyder

Det stopper ikke ved selve sexlysten. Tenk deg at en forbedring på dette området også fører med seg en merkbar lettelse i humøret, mindre stress knyttet til intime situasjoner, eller en generelt økt følelse av velvære. Slike observasjoner, dersom de rapporteres i forbindelse med utprøvende behandling, kan kaste lys over den dype og ofte undervurderte sammenhengen mellom vår seksuelle helse og vår mentale balanse.

Lav sexlyst er sjelden et isolert problem. Det kan tære på selvtilliten, skape gnisninger i parforholdet og legge en demper på den generelle livsgleden. Når forskning, selv i form av mindre case-studier, antyder at intervensjoner som retter seg mot de nevrobiologiske aspektene ved sexlyst også kan ha positive ringvirkninger for humør og psykisk velvære, åpner det for et mer helhetlig syn på behandling.

Dette peker mot at en sunn og tilfredsstillende seksualitet ikke er en luksus, men en fundamental del av vår generelle helse og livskvalitet. Å anerkjenne og adressere de «ukjente faktorene» som påvirker vår intime velvære, kan derfor være en investering i en fremtid med bedre psykisk helse, sterkere parforhold og økt livsglede for mange. Det handler om å se hele mennesket, ikke bare isolerte symptomer.

## Hva betyr dette for deg? Muligheter og viktigheten av åpenhet

Selv om forskningen stadig avdekker nye brikker i puslespillet, er det viktig å huske at veien fra tidlige observasjoner til etablert behandling kan være lang. Men innsikten som spirer, gir grunn til optimisme og understreker noen viktige poenger for oss alle:

*   **Din seksuelle helse er viktig:** Ikke vær redd for å ta opp spørsmål eller bekymringer om din seksuelle helse med legen din. Enten det gjelder manglende lyst, smerter, eller andre utfordringer, finnes det ofte hjelp å få eller strategier som kan utforskes.
*   **Kunnskap er makt:** Hold deg orientert om ny forskning, men vær kritisk til kildene. Populærvitenskapelige artikler kan gi god oversikt, men diskuter alltid personlige helsespørsmål med kvalifisert helsepersonell.
*   **Individuelle løsninger:** Det som fungerer for én person, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Kroppen og hjernen er komplekse. En åpen dialog med legen din er essensielt for å finne ut hva som kan være riktig for akkurat deg.
*   **Vær varsom med «off-label»:** Bruk av medisiner utenfor godkjent indikasjon (off-label) er en beslutning som *kun* skal tas av en lege etter en grundig vurdering av fordeler og ulemper for den enkelte pasient. Selvmedisinering basert på ting du leser, kan være direkte farlig. Den typen kasuSserier vi har snakket om her, er ment for å informere det medisinske fagmiljøet og stimulere videre forskning, ikke som en oppfordring til pasienter om å eksperimentere på egen hånd.

## Forskning som former en lysere fremtid

Vitenskapen står aldri stille. Hver dag jobber forskere over hele verden med å forstå kroppens og sinnets mysterier bedre. Studier som undersøker nye bruksområder for kjente medisiner, eller som dykker dypere ned i de komplekse mekanismene bak vår helse og velvære, er avgjørende for denne fremgangen.

De «ukjente faktorene» som i dag bare er vage konturer i forskningslandskapet, kan i morgen være nøkkelen til nye behandlingsformer som forbedrer livskvaliteten for millioner av mennesker. Enten det handler om å gjenoppdage sexlysten, styrke den mentale balansen, eller simpelthen leve et rikere og mer tilfredsstillende liv – fremtiden formes av den nysgjerrigheten og innsatsen som legges ned i dag. Å forstå disse faktorene bedre er ikke bare et akademisk mål; det er en investering i vår felles fremtidige velvære.

---
**Kilde:**
(423) A Case Series of Successful Off-label Use of Flibanserin. Trowbridge P. et al. (2023). Journal of Sexual Medicine. DOI: https://doi.org/10.1093/jsxmed/qdad060.397

Ny innsikt antyder at ukjente nevrobiologiske faktorer kan påvirke sexlyst og velvære mer enn antatt, og åpner for nye veier til bedre livskvalitet.

(423) A Case Series of Successful Off-label Use of Flibanserin

Ny studie avslører: Ukjente faktorer som former vår fremtid

**Lettere vekter, større muskler? En spesiell treningsmetode snur opp ned på hva vi trodde om muskelvekst. Hemmeligheten ligger i å vekke liv i de «seige» muskelfibrene – noe som kan gi deg både økt volum og rå utholdenhet.**

## Spreng mytene om muskelvekst

I årevis har mantraet vært det samme: Vil du bygge store, sterke muskler, må du løfte tungt. Skikkelig tungt. Denne tilnærmingen har primært siktet seg inn på å maksimere veksten i våre type II-muskelfibre, også kjent som de raske eller eksplosive fibrene. Dette er fibrene som gir oss kraft og hurtighet, men de blir også raskt slitne.

Men hva med de andre arbeidshestene i muskulaturen vår – type I-fibrene? Disse er våre utholdende, «seige» fibre, de som jobber jevnt og trutt over lengre tid. Tradisjonelt har man antatt at disse fibrene har et begrenset potensial for vekst, spesielt sammenlignet med sine eksplosive brødre. Nå utfordrer en spesiell treningsform, kjent som blodstrømsrestriksjonstrening (BFR), denne etablerte sannheten. Ved å trene med betydelig lettere vekter – ofte bare 20-50 % av det du maksimalt klarer å løfte én gang (1RM) – kombinert med redusert blodtilførsel til muskelen, åpner BFR-trening for nye muligheter.

## BFR-treningens skjulte våpen: Type I-fibrene i fokus

En omfattende gjennomgang av 11 forskningsstudier, publisert i *Journal of Functional Morphology and Kinesiology* av anerkjente forskere som Brad Schoenfeld, avslører et oppsiktsvekkende mønster. Når man trener med lette vekter og BFR (LL-BFR), ser det ut til at veksten i type I-muskelfibrene er minst like stor, og i noen tilfeller til og med større, enn veksten i type II-fibrene.

Dette er et viktig funn, fordi det står i sterk kontrast til hva man vanligvis ser ved tradisjonell tung styrketrening. Der er det nesten alltid type II-fibrene som vokser mest. Med LL-BFR ser det altså ut til at vi kan målrette de utholdende type I-fibrene på en helt ny måte, og potensielt låse opp et hittil undervurdert vekstpotensial.

## Hvordan virker det? Stress, metabolitter og «super-seige» fibre

Men hvordan kan trening med lette vekter, selv med redusert blodstrøm, føre til slik muskelvekst, spesielt i type I-fibrene? Forskerne peker på flere unike mekanismer ved LL-BFR:
*   **Økt metabolsk stress:** Når blodstrømmen begrenses, hoper det seg opp metabolske biprodukter (som laktat) i muskelen. Dette skaper et krevende miljø som signaliserer til muskelcellene at de må tilpasse seg og vokse.
*   **Cellulær hevelse:** Begrenset blodstrøm ut av muskelen kan føre til at væske samler seg inne i muskelcellene, noe som kan skape et trykk som stimulerer vekst.
*   **Aktivering av flere fibertyper:** Selv med lette vekter, tvinger utmattelsen og det metabolske stresset kroppen til å rekruttere et bredere spekter av muskelfibre, inkludert de normalt vanskeligere tilgjengelige høy-terskel type II-fibrene, men også type I-fibrene blir utsatt for en uvanlig stor belastning over tid.
*   **Økt stress på type I-fibre:** Den reduserte oksygentilførselen (iskemi) og den påfølgende gjenopprettingen av blodstrøm (reperfusjon) sammen med opphopningen av avfallsstoffer, ser ut til å legge et spesielt stort press på de utholdende type I-fibrene. Det er tenkelig at disse fibrene, som er designet for å jobbe under aerobe forhold, blir ekstra utfordret i det oksygenfattige miljøet BFR skaper.
*   **Kroppens "reparatører" på jobb:** Forskning tyder på at såkalte varmesjokkproteiner (HSPs), som hjelper til med å reparere celler etter stress, viser en sterkere respons i type I-fibrene etter LL-BFR. Dette kan bety at disse fibrene stimuleres kraftigere og dermed har et større potensial for å bygge seg opp igjen sterkere.

## Hva betyr dette for deg som trener?

Disse funnene har spennende implikasjoner for ulike grupper:

### For bodybuilderen: Nøkkelen til maks volum?
For kroppsbyggere, hvor hver centimeter muskelmasse teller, kan det å oppnå større vekst i type I-fibrene være en viktig brikke i puslespillet for å maksimere den totale muskelstørrelsen. Siden type I-fibre også bidrar til muskelens tverrsnittsareal, kan en treningsmetode som effektivt stimulerer disse, gi den ekstra fylden mange er ute etter. En studie på nasjonalt rangerte styrkeløftere (Bjørnsen et al., 2021, nevnt i reviewet som Bjørnsen et al. [25]) viste faktisk at å integrere LL-BFR i et tradisjonelt tungt program førte til en økning på 12 % i tverrsnittsarealet til type I-fibrene, sammenlignet med 0 % i gruppen som kun trente tungt. Samtidig økte den totale muskeltykkelsen mer i BFR-gruppen.

### For utholdenhetsutøveren: Mer «krutt» i de seige fibrene
Idrettsutøvere som driver med utholdenhetsidretter, som løping, sykling eller langrenn, kan også dra nytte av dette. Større og sterkere type I-fibre betyr potensielt økt utholdenhet og bedre prestasjonsevne. Tenk deg å ha mer "motor" i de fibrene som er designet for å jobbe lenge – det kan utgjøre en forskjell når det virkelig gjelder.

## BFR vs. tradisjonell tungtrening: Hva sier forskningen egentlig?

Selv om funnene rundt type I-fibervekst er lovende, understreker forskerne bak den nye gjennomgangen at det fortsatt er noen ubesvarte spørsmål. Det er for eksempel begrenset med studier som direkte sammenligner LL-BFR med tradisjonell tung styrketrening (HL) eller lett styrketrening uten BFR (LL) når det gjelder *absolutt* vekst i type I-fibre.
Noen studier gir imidlertid interessante pekepinner:
*   En studie av Davids et al. (2021, referert som [24]) fant at LL-BFR ga større økninger i type I-fibrene (10.6 %) enn tung trening (1.7 %) hos trente individer. Interessant nok var det motsatt for type II-fibrene, hvor tung trening ga best resultat (17.7 % vs. 12.6 %). Dette antyder at ulike metoder kan komplementere hverandre.
*   Nielsen og kolleger (2017, referert som [22]) viste at LL-BFR førte til imponerende økninger i både type I- (35 %) og type II-fibre (37 %) hos utrente menn, mens lett trening uten BFR ikke ga nevneverdige endringer. Dette understreker viktigheten av selve blodstrømsrestriksjonen.

Det er imidlertid ikke alle studier som viser like klare resultater. Noen har funnet mindre eller ingen signifikant forskjell, og én studie (Bjørnsen et al., 2020, referert som [30]) rapporterte til og med en liten *reduksjon* i type I-fiberstørrelse etter en svært intensiv BFR-protokoll til utmattelse. Dette kan tyde på at "mer" ikke alltid er "bedre", og at protokollen må være riktig utformet.

## Kan BFR kombineres med tungtrening for super-resultater?

Et annet spennende spørsmål er om kombinasjonen av LL-BFR og tradisjonell tung trening kan gi enda bedre resultater for total muskelvekst, kanskje ved å spesifikt "booste" type I-fibrene. Studien på styrkeløftere (Bjørnsen et al. [25]) antydet dette, hvor de som la til BFR-blokker i sitt tunge program, fikk bedre type I-fibervekst og økt total muskeltykkelse.

Men, som forskerne påpeker, er det foreløpig uklart om dette er en universell effekt. En annen studie (Hansen et al., 2022, referert som [23]) fant ikke de samme fordelene ved å kombinere metodene for type I-vekst, selv om type II-fibrene vokste likt. Mer forskning trengs for å kartlegge hvordan disse treningsformene best kan integreres.

## Slik kan du (forsiktig) utforske BFR-trening

Hvis du er nysgjerrig på BFR-trening, er det noen generelle prinsipper fra forskningen:
*   **Lette vekter:** Typisk 20-50 % av din 1RM.
*   **Okklusjon:** Spesielle BFR-mansjetter brukes for å begrense blodstrømmen til den arbeidende muskelen (vanligvis på øvre del av arm eller lår). Trykket må være riktig – ikke for løst, og definitivt ikke for stramt.
*   **Repetisjoner og sett:** Ofte brukes et høyt antall repetisjoner (f.eks. 30 reps i første sett, fulgt av 3 sett med 15 reps) med korte pauser (30-60 sekunder).

**Viktig advarsel:** BFR-trening er ikke for alle og krever kunnskap for å utføres trygt og effektivt. Feil bruk av mansjetter eller for høyt trykk kan være skadelig. **Det anbefales på det sterkeste å konsultere en kvalifisert trener, fysioterapeut eller lege med erfaring innen BFR før du prøver dette selv.** De kan hjelpe deg med riktig teknikk, trykkinnstillinger og vurdere om metoden passer for deg.

## Veien videre: En spennende fremtid for muskelvekst

Forskningen på LL-BFR og dens spesifikke effekter på ulike muskelfibertyper er fortsatt i utvikling. Den nye systematiske gjennomgangen fra Schoenfeld og kolleger kaster lys over et spennende potensial, spesielt for å stimulere vekst i de ofte oversette type I-fibrene. Dette kan åpne nye dører for både de som jakter maksimal muskelmasse og de som ønsker å forbedre sin muskulære utholdenhet.

Selv om det gjenstår mye å lære, spesielt når det gjelder optimale protokoller og langtidseffekter, er én ting sikkert: BFR-trening utfordrer våre tradisjonelle tanker om hvordan muskler bygges, og hemmeligheten kan ligge i å vekke de "seige" fibrenes skjulte potensial.

---
**Kilde:**
Schoenfeld B.J. et al. (2023). Fiber-Type-Specific Hypertrophy with the Use of Low-Load Blood Flow Restriction Resistance Training: A Systematic Review. *Journal of Functional Morphology and Kinesiology*. DOI: https://doi.org/10.3390/jfmk8020051

Oppdag hvordan BFR-trening med lette vekter kan gi uventet stor vekst i type I muskelfibre, og hva dette betyr for muskelvolum og utholdenhet.

Fiber-Type-Specific Hypertrophy with the Use of Low-Load Blood Flow Restriction Resistance Training: A Systematic Review

BFR-treningens hemmelighet: Uventet stor vekst i type I muskelfibre

**Skal du løfte tungt og få repetisjoner, eller lett og mange? Dette er det evige spørsmålet for alle som trener styrke. Nå gir en omfattende forskningsgjennomgang nye, og for mange kanskje overraskende, svar. Resultatene kan endre måten du tenker på treningen din – og det er gode nyheter enten du vil bygge muskler, bli sterkere, eller begge deler.**

Styrketrening er den desidert mest effektive måten å bygge muskler og øke styrken på uten medikamenter. Men hvordan man best legger opp treningen, spesielt når det gjelder valg av vekter, har vært gjenstand for mye diskusjon. En stor systematisk gjennomgang og meta-analyse, publisert i *Journal of Sports Sciences* av Refalo og kolleger, har dykket dypt ned i forskningen for å gi klarere svar. Forskerne analyserte resultatene fra hele 45 tidligere studier for å se hvordan ulik belastning – altså hvor tunge vekter man løfter – påvirker muskelvekst, maksimal styrke og nevromuskulær ytelse.

## Muskelvekst: Overraskende like resultater med tunge og lette vekter

Et av de mest slående funnene i studien er at når målet primært er å øke muskelmassen (hypertrofi), ser det ut til å være **mindre viktig om du løfter tungt eller lett**. Både treningsøkter med høyere belastning (definert som mer enn 60 % av din maksimale løftekapasitet for én repetisjon, 1-RM, eller færre enn 15 repetisjoner per sett) og lavere belastning (60 % eller mindre av 1-RM, eller 15 eller flere repetisjoner per sett) førte til lignende økninger i muskelstørrelse.

Dette gjaldt på flere nivåer:
*   **Hele kroppen:** Målinger av total fettfri masse viste ingen signifikant forskjell.
*   **Hele muskler:** Undersøkelser av tverrsnittet på spesifikke muskler (f.eks. via ultralyd eller MR) viste lik vekst.
*   **Muskelfibernivå:** Selv når man så på veksten i de enkelte muskelfibrene, var resultatene sammenlignbare mellom gruppene som trente tungt og lett.

Dette betyr i praksis at du har stor fleksibilitet i hvordan du legger opp treningen for å bygge større muskler. Liker du følelsen av å løfte tunge vekter og kjenne musklene jobbe hardt over få repetisjoner? Flott! Foretrekker du lettere vekter og flere repetisjoner til du kjenner den brennende følelsen av utmattelse? Det fungerer også utmerket for muskelvekst.

## Styrke: Her skiller vektene lag – tyngre er bedre

Selv om musklene kan vokse like godt med ulike belastninger, er bildet et annet når vi ser på utviklingen av **maksimal styrke**. Her viser studien tydelig at **trening med tyngre vekter gir en større økning i både dynamisk og isometrisk styrke.**

*   **1-RM styrke:** Dette er et mål på den absolutt tyngste vekten du klarer å løfte én eneste gang i en gitt øvelse (f.eks. knebøy eller benkpress). De som trente med høyere belastning, fikk en signifikant større forbedring i sin 1-RM styrke sammenlignet med de som trente med lettere vekter.
*   **Isometrisk styrke:** Dette refererer til evnen til å utvikle kraft uten bevegelse, for eksempel å holde en tung gjenstand i en statisk posisjon eller presse mot en ubevegelig motstand. Også her ga trening med tyngre vekter bedre resultater.

Forklaringen ligger trolig i spesifisitetsprinsippet: du blir god på det du trener på. Trener du med tunge vekter, tilpasser nervesystemet og musklene seg til å håndtere nettopp slike tunge løft.

## Alder spiller en rolle: Yngre får større styrke-boost av tunge vekter

Studien avdekket også en interessant nyanse knyttet til alder. Fordelen med å trene tungt for å øke 1-RM styrken var **enda tydeligere hos yngre deltakere (under 60 år) sammenlignet med eldre deltakere (60 år og eldre).**

Yngre personer som løftet tungt, opplevde en markant større økning i sin maksimale løftekapasitet enn eldre personer som fulgte samme protokoll, selv om også de eldre hadde god effekt av tung trening. Dette antyder at unge individer som sikter mot å maksimere sin styrkeutvikling, har spesielt mye å hente på å inkludere perioder med tung styrketrening. For eldre kan tung trening fortsatt være svært gunstig for styrke, men forskjellen sammenlignet med lettere trening er kanskje ikke like uttalt som for de yngre.

## Hva med spenst og eksplosivitet? Her er forskerne fortsatt usikre

Mange lurer på hvordan ulik belastning påvirker prestasjoner som krever rask kraftutvikling, som for eksempel spensthopp, sprinter eller raske retningsforandringer. Dette kalles ofte nevromuskulær ytelse.

Dessverre gir ikke denne meta-analysen et klart svar på dette spørsmålet. Forskerne konkluderer med at **effekten av ulik treningsbelastning på nevromuskulær ytelse fortsatt er uklar og krever mer forskning.** Det er altså vanskelig å si om tunge eller lette vekter er best for å forbedre for eksempel vertikal spenst eller evnen til å akselerere raskt.

## Praktiske tips for din trening: Slik velger du riktig belastning

Basert på disse funnene, her er noen konkrete tips for hvordan du kan tenke rundt valg av vekter i din egen trening:

*   **For muskelvekst (hypertrofi):**
    *   **Fleksibilitet er nøkkelen!** Både trening med høyere og lavere belastning kan gi gode resultater så lenge du trener tilstrekkelig hardt (nær utmattelse). Velg den metoden du trives best med og som gjør at du klarer å være konsekvent over tid.
    *   Variasjon kan også være gunstig. Du kan periodisere treningen din med perioder med tyngre løft og færre repetisjoner, og perioder med lettere løft og flere repetisjoner.

*   **For maksimal styrke (1-RM og isometrisk):**
    *   **Prioriter tyngre vekter.** Øvelser med færre repetisjoner (f.eks. 1-8 repetisjoner per sett) med en belastning som er utfordrende, vil være mest effektivt.
    *   **Spesielt for yngre:** Hvis du er under 60 år og ønsker å bli så sterk som mulig, er trening med høyere belastning spesielt anbefalt.

*   **For nevromuskulær ytelse (spenst, hurtighet):**
    *   Her er det foreløpig ingen klare retningslinjer fra denne studien. En kombinasjon av ulik type trening, inkludert eksplosiv trening og tradisjonell styrketrening, kan være fornuftig avhengig av dine spesifikke mål.

## Trening til utmattelse: Alltid nødvendig?

Et viktig aspekt ved styrketrening er intensiteten i hvert sett, ofte definert som hvor nær du trener til "muskulær failure" – det punktet hvor du ikke klarer én repetisjon til med god teknikk. Mange tidligere studier har fokusert på protokoller der man trener til full utmattelse.

Forskerne bak denne meta-analysen peker imidlertid på at det **ikke alltid er praktisk eller ønskelig for alle å trene til full utmattelse i hvert eneste sett.** Motivasjon, toleranse for ubehag og restitusjonstid kan variere stort. For muskelvekst ser det ut til at det å komme *nær* utmattelse er viktig, spesielt med lettere vekter. For styrkeutvikling, spesielt med tyngre vekter, er det ikke like entydig at hvert sett må tas til absolutt failure for å få god effekt. Dette er gode nyheter for mange, da det åpner for mer bærekraftige treningsrutiner.

## Konklusjon: Din trening, dine valg – nå med ny innsikt

Denne omfattende forskningsgjennomgangen gir verdifull innsikt for alle som er interessert i styrketrening. Hovedbudskapet er at du har **stor frihet til å velge belastning hvis målet primært er muskelvekst.** Både tunge og lette vekter kan gjøre jobben, så lenge innsatsen er god.

Skal du derimot bli **sterkest mulig, er det liten tvil om at tyngre vekter bør prioriteres**, spesielt for yngre individer. For de som ønsker å forbedre eksplosivitet og spenst, trengs det mer forskning for å gi konkrete anbefalinger om optimal belastning.

Til syvende og sist handler det om å finne en treningsform som passer dine mål, preferanser og din hverdag. Med denne nye kunnskapen kan du ta enda mer informerte valg om hvordan du legger opp din styrketrening for best mulig resultater.

---
**Kilde:**
Refalo M. C. et al. (2021). Influence of resistance training load on measures of skeletal muscle hypertrophy and improvements in maximal strength and neuromuscular task performance: A systematic review and meta-analysis. *Journal of Sports Sciences*. DOI: https://doi.org/10.1080/02640414.2021.1898094

Tungt eller lett for muskelvekst og styrke? Ny forskning avslører at begge deler bygger muskler, men tunge vekter gir størst styrkeøkning, spesielt for yngre.

Influence of resistance training load on measures of skeletal muscle hypertrophy and improvements in maximal strength and neuromuscular task performance: A systematic review and meta-analysis

Tungt eller lett for muskelvekst og styrke? Ny studie gir viktige svar

**Etter en korsbåndskade (ACL-skade) rettes mye av oppmerksomheten mot å bygge opp igjen styrken i kneet. Men hva med resten av beinet? En fersk, omfattende studie snur opp ned på noen etablerte sannheter og avslører at fokuset i rehabiliteringen kanskje har vært for snevert. Overraskende funn om muskelstyrken i hofte og legg kan endre måten vi tenker rehabilitering på.**

## Den store overraskelsen: Ingen utbredt svakhet i hofte og legg
Når en idrettsutøver eller mosjonist ryker korsbåndet, er veien tilbake ofte lang og krevende. Standardprotokoller for rehabilitering har tradisjonelt hatt et sterkt fokus på å gjenvinne styrken i muskulaturen rundt selve kneet, spesielt fremside lår (quadriceps) og bakside lår (hamstrings). Her ser man ofte betydelige styrketap på 10-20 prosent, selv lenge etter operasjon.

Men hva skjer egentlig med musklene i hofta og leggen? Disse muskelgruppene er avgjørende for stabilitet, kraftutvikling og bevegelseskontroll i hele beinet. En ny, stor systematisk oversikt og meta-analyse, publisert i anerkjente *British Journal of Sports Medicine* av Girdwood og kolleger (2024), har dykket ned i nettopp dette spørsmålet. Og funnene er oppsiktsvekkende.

Forskerne gikk gjennom 28 ulike studier som involverte over 1100 personer med ACL-skade og nesten like mange friske kontrollpersoner. De analyserte data for en rekke ulike muskelbevegelser i hofte og legg. Hovedkonklusjonen? Det er **ingen tegn til utbredt eller betydelig muskelsvakhet** i de fleste av disse muskelgruppene etter en ACL-skade.
For bevegelser som:
*   Hofteabduksjon (utoverføring av beinet)
*   Hofteekstensjon (strekke beinet bakover)
*   Hoftefleksjon (bøye i hofta)
*   Hofte intern rotasjon (innoverrotering av låret)
*   Ankel plantarflexion (strekke ut i ankelen, som når du står på tå)
*   Ankel dorsiflexion (bøye ankelen oppover)

fant forskerne ingen signifikante forskjeller i styrke, verken når det skadde beinet ble sammenlignet med det friske beinet hos samme person, eller når personer med ACL-skade ble sammenlignet med en uskadet kontrollgruppe. Styrkeestimatene varierte kun mellom -9% og +9% av kontrollgruppen/det friske beinet, noe som ansees som små og ikke klinisk meningsfulle forskjeller.

Dette står i sterk kontrast til de velkjente og ofte vedvarende styrketapene man ser i kneets strekk- og bøyemuskulatur.

## Den uventede styrken: Adduktorene jobber overtid
Enda mer overraskende var funnet knyttet til hofteadduktorene – musklene på innsiden av låret som trekker beinet innover. Her viste meta-analysen at personer med ACL-skade faktisk hadde **24% sterkere** hofteadduktorer i det skadde beinet sammenlignet med uskadde kontrollpersoner. Dette gjaldt spesifikt ved oppfølginger som var lengre enn 12 måneder etter skaden.

Hvorfor denne økte styrken? Forskerne spekulerer i om dette kan være en kompensasjonsmekanisme. Kanskje jobber adduktorene hardere for å bidra til stabilitet eller bevegelseskontroll når andre muskler, spesielt rundt kneet, er svekket. Det er viktig å merke seg at dette funnet, selv om det er statistisk signifikant, baserer seg på et begrenset antall studier (to studier for denne spesifikke sammenligningen og tidsrammen), og bevisene har generelt lav sikkerhet. Likevel er det et spennende funn som utfordrer tanken om generell svakhet.

## En spesifikk svakhet avdekket: Utadrotasjon i hofta
Selv om bildet stort sett var positivt for hofte- og leggmuskulatur, fant studien ett område med en tydelig svakhet. Styrken i **hofte ekstern rotasjon** (utadrotasjon av låret) var **12% lavere** i det skadde beinet sammenlignet med uskadde kontrollpersoner. Også dette funnet gjaldt ved oppfølginger mer enn 12 måneder etter skaden og var basert på resultater fra to studier.

Svakhet i hoftens utadrotatorer har tidligere blitt koblet til dårligere kne-kontroll og økt risiko for blant annet fremre knesmerter. At denne svakheten vedvarer over et år etter en ACL-skade, kan derfor ha betydning for langtidsprognosen og risikoen for nye problemer.

## Hva betyr dette for rehabiliteringen? Fra standard til skreddersøm
Disse nye funnene har viktige praktiske implikasjoner for alle som jobber med rehabilitering etter ACL-skader, enten det er fysioterapeuter, manuellterapeuter, idrettsmedisinere eller personlige trenere.

*   **Dropp "one-size-fits-all":** Den viktigste lærdommen er kanskje at vi ikke kan anta generell svakhet i hofte- og leggmuskulatur etter en ACL-skade. Standardiserte rehabiliteringsprogram som inkluderer omfattende styrketrening for alle disse muskelgruppene, uten en forutgående vurdering, er kanskje ikke alltid nødvendig eller det mest effektive.
*   **Individualisert vurdering er nøkkelen:** I stedet bør fokuset rettes mot en grundig, individuell vurdering av hver enkelt pasient. Hvor er de faktiske svakhetene? Er det i kneets muskulatur, hoftas utadrotatorer, eller kanskje et helt annet sted? Testresultater bør veilede treningsintervensjonene.
*   **Juster programmene:** Rehabiliteringsprogrammer kan og bør justeres for å målrette de områdene der det faktisk er påvist svakhet. Hvis en pasient viser god styrke i for eksempel hofteabduktorene, er det kanskje ikke nødvendig å bruke mye tid og energi på å styrke disse ytterligere, med mindre det er spesifikke funksjonelle behov. Ressursene kan heller rettes mot de identifiserte underskuddene.
*   **Hva med den økte adduktorstyrken?** Det er foreløpig uklart om den økte styrken i hofteadduktorene er en gunstig kompensasjon eller et tegn på et uheldig bevegelsesmønster. Videre forskning trengs for å forstå dette bedre. Inntil da bør man være observant på pasientens totale bevegelseskvalitet.

## Viktige forbehold og veien videre
Som med all forskning er det viktig å anerkjenne studiens begrensninger. Forfatterne av meta-analysen understreker selv at **sikkerheten i bevisene er lav til svært lav** for alle utfall og sammenligninger. Dette skyldes blant annet variasjon mellom de inkluderte studiene (heterogenitet) og risiko for systematiske skjevheter i enkeltstudiene.

Videre er de fleste dataene hentet fra det første året etter ACL-rekonstruksjon. Vi vet mindre om hvordan styrken i hofte og legg utvikler seg på enda lengre sikt, for eksempel 5-10 år etter skaden. Det er også behov for flere studier som sammenligner styrke hos personer med ACL-skade mot uskadde kontrollgrupper, spesielt for hofte intern rotasjon og ankelmuskulatur.

Til tross for disse forbeholdene, gir studien fra Girdwood et al. (2024) et viktig bidrag. Den utfordrer etablerte antakelser og peker tydelig i retning av en mer individualisert og målrettet tilnærming til rehabilitering etter ACL-skader. Det er ikke nødvendigvis slik at "mer er alltid bedre" når det gjelder styrketrening for alle muskelgrupper rundt hofte og legg.

Fremtidig forskning bør fokusere på å øke kvaliteten på studiene og undersøke om spesifikke underskudd i hofte- eller leggmuskulatur faktisk er knyttet til dårligere funksjon, økt risiko for ny skade eller utvikling av senfølger som artrose.

Konklusjonen er klar: Mens kneet utvilsomt fortjener mye oppmerksomhet etter en ACL-skade, må vi ikke glemme resten av den kinetiske kjeden. Men i stedet for å anta svakhet, bør vi vurdere nøye og tilpasse treningen deretter. Kanskje er det på tide å justere kompassnålen i rehabiliteringsverdenen.

---
**Kilde:**
Girdwood M. et al. (2024). No sign of weakness: a systematic review and meta-analysis of hip and calf muscle strength after anterior cruciate ligament injury. *British Journal of Sports Medicine*. DOI: https://doi.org/10.1136/bjsports-2023-107536

Ny forskning på ACL-skader avslører overraskende funn om muskelstyrke i hofte og legg, og utfordrer tradisjonelle rehabiliteringsfokus.

No sign of weakness: a systematic review and meta-analysis of hip and calf muscle strength after anterior cruciate ligament injury

ACL-skade og muskelstyrke: Er fokuset for snevert? En fersk meta-analyse med nye funn om hofte og legg

**Drømmer du om å knuse persen på 1500 meter, men føler at du stagnerer? Kanskje er det på tide å vende blikket mot bakkene. Ny forskning fra Medan City i Indonesia avslører nemlig at en kombinasjon av motbakke- og nedoverbakkeløping kan være akkurat det som skal til for å gi deg et solid løft i prestasjonene. For en gruppe unge, mannlige studentutøvere ble denne treningsformen en gamechanger – og resultatene er oppsiktsvekkende.**

## Den brutale sannheten om 1500 meter
1500-meteren er en av friidrettens mest krevende distanser. Den er en brutal test av både fart og utholdenhet, hvor hver eneste runde krever maksimal innsats. Mange løpere kjenner følelsen av å åpne sterkt, for så å møte veggen når melkesyren herjer og tempoet uunngåelig synker. For å lykkes, kreves ikke bare god løpsteknikk, men også en fysisk kapasitet som tåler den intense belastningen over tid.

Nettopp her lå utfordringen for de mannlige studentutøverne tilknyttet PASI (Persatuan Atletik Seluruh Indonesia – Det indonesiske friidrettsforbundet) i Medan City. Observasjoner og innledende tester i 2022 avdekket en felles svakhet: lav kardiovaskulær utholdenhet, altså hjerte- og lungekapasitet. Dette er en kritisk faktor for mellomdistanseløpere, og en mangelfull utholdenhet gjør det vanskelig å opprettholde høy fart og nå sitt fulle potensial. Som forskerne bak studien påpeker, "hvis en utøver har dårlig utholdenhet når han løper 1500 meter, og prøver å løpe med høy hastighet over lang tid, kan det føre til at løperen ikke klarer å opprettholde farten."

## Bakkenes hemmelige våpen: Slik fungerer det
For å takle denne utfordringen, vendte forskerne Lely Angreini og Dewi Endriani seg mot en velprøvd, men kanskje undervurdert treningsmetode: kombinert motbakke- (up hill) og nedoverbakkeløping (down hill). Målet var klart: å se om denne typen trening kunne gi en signifikant forbedring i 1500-meterstidene.

Men hvorfor akkurat bakkeløping?
*   **Motbakkeløping – rå styrke og eksplosivitet:** Når du løper oppover, jobber du direkte mot tyngdekraften. Dette tvinger spesielt muskulaturen i beina, inkludert ankelens ekstensormuskler (de som strekker ut ankelleddet), til å jobbe hardere. Studien forklarer at dette fører til at muskelfibrene blir større og antallet blodkapillærer øker. Resultatet? Forbedret dynamisk styrke og økt kvalitet i muskelsammentrekningene. Dette gir et kraftigere fraspark og bedre løpsøkonomi.
*   **Nedoverbakkeløping – fart og frekvens:** Å løpe nedover handler ikke om å slappe av. Tvert imot, denne treningsformen er designet for å utføres med høy hastighet, uten å bremse. Målet er å trene opp stegfrekvensen og ytterligere forbedre den dynamiske styrken. Løping i nedoverbakke fører til større eksentriske muskelsammentrekninger (muskelen forlenges under belastning) i leggmuskulaturen. Ofte brukes kortere distanser, rundt 30-40 meter, for å stimulere til raske steg.

Kombinasjonen av disse to metodene sikter mot å styrke den kardiovaskulære utholdenheten og hjelpe løperen med å regulere farten bedre under et 1500-meterløp. En jevnere fart betyr ofte en raskere sluttid.

## Forskningen som leverer: Resultatene fra Medan City
Studien, publisert i *Journal Physical Health Recreation* i 2023, involverte åtte mannlige studentutøvere tilknyttet PASI Medan City. Forskerne benyttet et "one group pretest-posttest design". Det betyr enkelt sagt at utøverne først gjennomførte en 1500-meterstest (pre-test) for å kartlegge sitt daværende nivå. Deretter fulgte en periode på seks uker med spesifikk bakkeintervalltrening, gjennomført tre ganger i uken, totalt 16 økter. Etter treningsperioden løp de en ny 1500-meterstest (post-test) for å måle effekten av treningen.

Før treningsintervensjonen startet, viste resultatene fra pre-testen at utøvernes kardiovaskulære utholdenhet var i kategorien "kurang", som kan oversettes til "mangelfull" eller "dårlig". Dette bekreftet trenernes og forskernes observasjoner.

Så, hva skjedde etter seks uker med målrettet bakketrening?
Resultatene var ikke til å ta feil av. Analysen viste en statistisk signifikant forbedring i 1500-meterstidene. For de som liker tall: t-testen ga en verdi på T-count = 3,57321. Dette tallet ble sammenlignet med en kritisk verdi fra en statistisk tabell (T-table = 2,3646 ved et signifikansnivå på α = 0,05). Siden T-count var høyere enn T-table, kunne forskerne med stor sikkerhet konkludere med at treningen hadde hatt en reell effekt. Nullhypotesen (Ho), som sier at treningen *ikke* har effekt, ble forkastet, og alternativhypotesen (Ha), som sier at treningen *har* effekt, ble akseptert.

Med andre ord: bakkeløpingen fungerte! Utøverne løp raskere på 1500 meter etter treningsperioden. Forskerne konkluderer tydelig: "Det er en signifikant effekt av motbakke- og nedoverbakkeløping på resultatene av 1500-meterløp for mannlige utøvere veiledet av PASI Medan City i 2022."

## Slik tar du bakketrening til neste nivå: Konkrete tips
Denne studien gir verdifull innsikt for både utøvere og trenere som ønsker å forbedre prestasjonene på 1500 meter. Selv om studien ikke detaljerer selve treningsprogrammet utover varighet og frekvens, gir den klare indikasjoner på hvordan bakketrening kan implementeres:

**For utøvere:**
*   **Start gradvis:** Hvis du er ny til bakketrening, ikke gå for hardt ut. Begynn med kortere bakker og færre repetisjoner.
*   **Fokuser på teknikk:**
    *   *Motbakke:* Hold en stolt holdning, bruk armene aktivt, ha korte, kraftfulle steg, og fokuser på et godt fraspark.
    *   *Nedoverbakke:* Len deg lett fremover, la tyngdekraften hjelpe deg, og fokuser på rask fotavvikling. Unngå å bremse for mye med hælen. Målet er å øke stegfrekvensen.
*   **Variasjon er nøkkelen:** Finn bakker med ulik lengde og stigningsgrad for å utfordre kroppen på forskjellige måter.
*   **Lytt til kroppen:** Bakketrening er tøft. Sørg for tilstrekkelig hvile og restitusjon mellom øktene.

**For trenere:**
*   **Integrer i treningsplanen:** Motbakke- og nedoverbakkeløping kan være et svært effektivt supplement til annen løpetrening for mellomdistanseløpere.
*   **Strukturert tilnærming:** Som studien understreker, er et "programmert treningsregime" viktig. Dette inkluderer å definere intensitet, varighet på dragene, antall repetisjoner, pauser, og totalt antall økter.
*   **Videreutvikle programmet:** Forskerne oppfordrer trenere til å fortsette med denne typen trening og gjerne utvikle den videre for å oppnå enda bedre resultater. Kanskje kan man eksperimentere med ulike bakkeprofiler, lengder på intervallene, eller kombinasjoner med flat løping.
*   **Husk helheten:** Selv om bakketrening styrker fysikken, er god løpsteknikk generelt – som armbruk, steglengde, og løping i svinger – fortsatt avgjørende for suksess på 1500 meter.

## Ikke bare for eliten i Medan City
Selv om denne studien ble gjennomført med en spesifikk gruppe studentutøvere i Indonesia, er prinsippene bak bakketrening universelle. For alle som satser på 1500 meter, eller andre mellomdistanser, kan det å legge inn regelmessige økter i variert terreng være en smart strategi for å bygge den nødvendige styrken og utholdenheten.

Den fysiske og mentale seigheten man utvikler ved å kjempe seg opp bratte stigninger, og den fartsfølelsen man får av å suse nedover, kan overføres direkte til banen. Det handler om å bygge en robust kropp som tåler mer, og som kan holde koken lenger – helt inn til målstreken.

## Konklusjon: Løp mot nye rekorder i bakkene
Forskningen fra Angreini og kolleger gir et klart budskap: Ikke undervurder kraften som ligger i bakkene. For utøverne i PASI Medan City førte seks uker med dedikert motbakke- og nedoverbakkeløping til målbare forbedringer på 1500 meter. Deres tidligere "mangelfulle" kardiovaskulære utholdenhet fikk et solid løft.

Så, neste gang du planlegger treningsuken, hvorfor ikke legge inn en økt der du utfordrer deg selv i motbakkene og slipper deg løs i nedoverbakkene? Det kan være nøkkelen som låser opp ditt neste personlige rekord.

**Kilde:**
The Influence Of Up Hill And Down Hill Training On Improving The 1500 Meter Running Outcomes Of Men's Student Athletes Assisted In PASI, Medan City In 2022. Angreini L. et al. (2023). Journal Physical Health Recreation. DOI: https://doi.org/10.55081/jphr.v3i2.1012

Ny forskning viser hvordan motbakke- og nedoverbakkeløping kan forbedre 1500-meterstiden betydelig for løpere. Oppdag tipsene!

The Influence Of Up Hill And Down Hill Training On Improving The 1500 Meter Running Outcomes Of Men's Student Athletes Assisted In PASI, Medan City In 2022

Bakkeløping: Nøkkelen til raskere 1500 meter for utøvere i PASI Medan City?

**Løper du ultramaraton? Da bør du vite dette: En skjult helsehistorikk med kroniske lidelser eller allergier kan mer enn doble risikoen din for belastningsskader. Ny innsikt avslører hvordan tilsynelatende urelaterte plager kan sabotere løpegleden din, og hva du og legen din bør være ekstra oppmerksomme på.**

## Skjulte farer for langdistanseløpere
Ultramaratonløping presser kroppen til det ytterste. Mens de fleste fokuserer på antall kilometer i uka og riktig skotøy, viser en omfattende studie av nesten 30 000 ultramaratonløpere at andre, mer personlige helsefaktorer, spiller en overraskende stor rolle for risikoen for gradvise belastningsskader (ofte kalt GORRIs – Gradual Onset Running-Related Injuries). Dette er skader som lurer seg på over tid, som senebetennelser eller stressbrudd, og som kan sette en effektiv stopper for treningen.

Studien, publisert i *Clinical Journal of Sports Medicine*, avdekker at løpere med en bakgrunn preget av kroniske sykdommer eller allergier, har en betydelig høyere risiko for å pådra seg slike skader.

## Kroniske lidelser: En dobbel trussel
Det kanskje mest slående funnet er knyttet til det forskerne kaller en "kronisk sykdoms-komposittscore". Dette er et mål på antall ulike kroniske lidelser en løper har rapportert. Resultatene er tydelige:
*   For hver **to ekstra kroniske sykdommer** en løper har, øker risikoen for en GORRI med hele **2,05 ganger**. Det betyr mer enn en dobling av risikoen.

Hvilke sykdommer snakker vi om? Analysen viste at spesielt plager knyttet til mage-tarmsystemet (for eksempel irritabel tarm), luftveissykdommer (som astma), tidligere eller nåværende hjerte-karsykdommer, symptomer på hjerte-karsykdom, og nevrologiske eller psykiatriske lidelser, var sterkt forbundet med økt skaderisiko. Selv mer generelle risikofaktorer for hjerte-karsykdom, som høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, bidro til økt fare for GORRIs.

## Allergier: Den undervurderte fienden
Mange tenker kanskje ikke på pollenallergi eller andre allergiske reaksjoner som en direkte trussel mot løpeformen, utover ubehaget det medfører. Men studien viser en klar sammenheng:
*   Ultramaratonløpere med en **historie med allergier** har **1,7 ganger større sannsynlighet** for å utvikle GORRIs.

Dette er et viktig funn, spesielt med tanke på at allergier og høysnue er relativt vanlig blant langdistanseløpere, med en forekomst som i ulike studier varierer mellom 25 % og 42 %. Den konstante, lavgradige betennelsestilstanden som ofte følger med allergier, kan potensielt gjøre kroppens vev mer sårbart for belastningen fra løping.

## Treningsvaner som teller: Ikke bare kilometer
Studien bekrefter også at visse treningsvariabler er viktige, men kanskje på en annen måte enn mange tror:
*   **Flere år som rekreasjonsløper:** Overraskende nok var flere år med løpeerfaring assosiert med en *økt* risiko for GORRIs (en økning på 1,07 ganger for hver femårsperiode). Dette kan kanskje skyldes akkumulert slitasje over tid, eller at eldre løpere har høyere forekomst av andre risikofaktorer.
*   **Lavere ukentlig løpedistanse:** De som trente *færre* kilometer per uke hadde høyere risiko. Mer spesifikt, for hver 15 km økning i ukentlig distanse, *sank* risikoen noe (Prevalens Ratio på 0,98). Dette kan indikere at de som allerede har en skade, eller er i faresonen, reduserer treningsmengden, eller at en viss treningsmengde kan ha en beskyttende effekt når den er bygget opp fornuftig.
*   **Lavere treningsfart:** Løpere som trente med *lavere* gjennomsnittsfart, hadde også en økt risiko for GORRIs. For hver km/t økning i treningsfart, *sank* risikoen (Prevalens Ratio på 0,96). Igjen, dette kan være et tegn på at de med begynnende plager senker farten, eller at en viss intensitet kan være gunstig.

Det er viktig å understreke at denne studien er en tverrsnittsstudie, noe som betyr at den viser sammenhenger, men ikke nødvendigvis årsakssammenhenger. For eksempel kan lavere treningsmengde og -fart være et *resultat* av en GORRI, heller enn en årsak.

## Hvorfor denne koblingen mellom sykdom, allergi og skader?
Forskerne har ikke undersøkt de nøyaktige mekanismene i denne studien, men det finnes tidligere forskning som gir noen hint. Kroniske sykdommer, og medisinene som brukes for å behandle dem, kan påvirke kroppens vev.
*   **Seneplager (tendinopatier):** Tilstander som høyt kolesterol, diabetes og metabolsk syndrom er kjent for å kunne øke risikoen for kroniske senebetennelser.
*   **Medikamentbruk:** Statiner (kolesterolsenkende) kan øke risikoen for muskelsmerter og -skader. Langvarig bruk av syrenøytraliserende midler (protonpumpehemmere) og kortikosteroider kan øke risikoen for benskjørhet.

En underliggende, systemisk betennelse forårsaket av kroniske lidelser eller allergier kan også gjøre sener, muskler og bein mindre motstandsdyktige mot den repetitive belastningen løping innebærer.

## Hva betyr dette for deg som løper?
Disse funnene har viktige praktiske implikasjoner for både løpere og helsepersonell:
*   **Vær åpen om helsehistorikken din:** Hvis du sliter med GORRIs, er det viktig at legen eller fysioterapeuten din kjenner til eventuelle kroniske sykdommer eller allergier du har. Dette kan være en viktig brikke i puslespillet for å forstå skaden din og legge en god plan for behandling og rehabilitering.
*   **Vurder en grundig helsesjekk:** Spesielt hvis du har flere kroniske lidelser og opplever tilbakevendende belastningsskader, kan en mer omfattende medisinsk vurdering være på sin plass. Dette handler ikke om å slutte å løpe – tvert imot er fysisk aktivitet ofte svært gunstig for de med kroniske lidelser – men om å identifisere og håndtere risikofaktorer.
*   **Ikke ignorer allergier:** Selv om en allergi kan virke som en mindre plage, kan den altså ha betydning for skaderisikoen. God behandling av allergier kan potensielt redusere denne risikoen.

## Veien videre: Forebygging og behandling
Denne forskningen understreker at risikoen for GORRIs er sammensatt. Det handler ikke bare om hvor langt eller fort du løper. Din generelle helsetilstand spiller en vesentlig rolle.
Klinikere bør være oppmerksomme på at en historikk med allergier og/eller kroniske sykdommer, spesielt flere samtidig, kan være en sterk pekepinn på økt risiko for GORRIs hos ultramaratonløpere. En grundig medisinsk kartlegging bør derfor vurderes som en del av utredningen når en løper presenterer med en belastningsskade.

Selv om studien har noen begrensninger, som at data er selvrapportert og at man ikke kan trekke bastante konklusjoner om årsak og virkning, gir den verdifull ny innsikt. Den peker på viktigheten av å se hele mennesket, ikke bare løperen, når man skal forebygge og behandle løpeskader. Fremtidig forskning vil forhåpentligvis kunne dykke dypere inn i de spesifikke mekanismene og utvikle enda mer målrettede forebyggingsstrategier.

For deg som ultramaratonløper betyr dette at en helhetlig tilnærming til helse – som inkluderer god håndtering av eventuelle kroniske tilstander og allergier – kan være like viktig for å holde deg skadefri som selve løpetreningen.

**Kilde:**
Chronic Disease, Allergies, and Increased Years of Running Are Risk Factors Predicting Gradual Onset Running-Related Injuries in Ultramarathon Runners—SAFER XIX Study in 29 585 Race Entrants. Mokwena P.L. et al. (2021). Clinical Journal of Sports Medicine. DOI: https://doi.org/10.1097/JSM.0000000000000949

Kroniske lidelser og allergier kan doble risikoen for belastningsskader hos ultramaratonløpere. Les om de nye funnene og hva det betyr for deg.

Chronic Disease, Allergies, and Increased Years of Running Are Risk Factors Predicting Gradual Onset Running-Related Injuries in Ultramarathon Runners—SAFER XIX Study in 29 585 Race Entrants

Kroniske lidelser og allergier: Dobler de risikoen for GORRIs hos ultramaratonløpere?

**Du kjenner følelsen: Beina er blytunge, pusten går som en blåsebelg, og motbakken foran deg virker uendelig. Men hva skjer egentlig med kroppen og løpeteknikken din når utmattelsen setter inn i et krevende terrengløp? Ny forskning gir oss et fascinerende innblikk, og avslører at det er spesielt i motbakkene at den virkelige testen – og de største tekniske endringene – finner sted. Forståelsen av disse endringene kan være nøkkelen til å løpe smartere og raskere, helt til målstreken.**

## Motbakkene: Sannhetens smertefulle øyeblikk
De er terrengløperens skrekkblandet fryd: motbakkene. Det er her du virkelig kjenner at du lever, men det er også her du taper mest tid når kreftene svinner. En fersk studie publisert i *Frontiers in Sports and Active Living* bekrefter det mange erfarne løpere allerede har følt på kroppen. Forskere utstyrte terrengløpere med avansert måleutstyr og sendte dem ut på en krevende testløype på drøyt 9 kilometer med betydelig stigning.

Resultatene var krystallklare: Løpshastigheten sank markant mot slutten av testen, og dette fallet var spesielt tydelig i motbakkepartiene. Faktisk viste det seg at den totale tiden løperne brukte på hele testen, hadde en sterkere sammenheng med tiden de brukte i motbakkene enn i nedoverbakkene eller på flatene. Med andre ord, det er i stor grad i motbakkene slaget om en god tid står.

## Kroppen roper varsko: Slik endres løpesettet ditt når du blir sliten
Når utmattelsen melder seg, skjer det tydelige forandringer i måten du løper på. Tenk på det som kroppens forsøk på å kompensere for minkende krefter. Studien viste at mot slutten av løpet, både i oppover- og nedoverbakker, skjedde følgende:
*   **Kortere steglengde:** Du tar kortere steg enn da du var frisk og uthvilt.
*   **Lengre kontakttid med bakken:** Foten din er i kontakt med underlaget i en lengre del av hvert steg.
*   **Kortere tid i lufta (svevfase):** Den dynamiske "flyten" i løpingen reduseres.
*   **Økt bakkekontaktandel (duty factor):** En større prosentandel av hvert løpesteg tilbringes med foten på bakken.

Disse endringene, som forskerne kaller spatio-temporale parametere, peker mot en mindre effektiv fremdrift. Kroppen klarer rett og slett ikke lenger å generere den samme kraften og spensten som i starten. Men det stopper ikke der. Studien dykket dypere ned i *hvordan* bevegelsene i leddene – kinematikken – endrer seg.

## Oppoverbakke-koden: Når anklene svikter og ryggen krummes
Det er i motbakkene de mest dramatiske tekniske endringene ble observert. Her er hva som skjer når du kjemper deg oppover og kreftene begynner å ta slutt:

*   **Anklene gir etter:** Ankelleddet ble mer bøyd oppover (dorsalflektert) både når foten var i bakken og i svingfasen. Dette tyder på redusert kraftutvikling i ankelen, spesielt i frasparket. Den "spretten" du trenger for å effektivt skyve deg oppover, blir svakere. Forskerne antyder at dette kan skyldes muskeltretthet i ankelens plantarflektorer (musklene på baksiden av leggen som bidrar til å strekke ut ankelen).
*   **Knærne mister "trøkk":** Kneleddet ble mindre strukket ut, både i siste del av bakkekontakten og i svingfasen fremover. Dette betyr mindre kraft fra lårmuskulaturen. Igjen peker dette mot en mindre effektiv fremdrift og mulig tretthet i knestrekkerne.
*   **Hoftene holder igjen:** Hofteleddet ble mindre bøyd (flektert) i svingfasen. Dette kan påvirke evnen til å løfte kneet tilstrekkelig og opprettholde en god steglengde.
*   **Overkroppen tipper fremover:** Løperne lente seg mer fremover med overkroppen gjennom hele steget i motbakkene. Dette kan være en kompensasjonsstrategi for å redusere belastningen på beina, eller et tegn på tretthet i kjernemuskulaturen som skal holde deg oppreist. Selv om det kanskje føles naturlig, kan en overdreven fremoverlent holdning faktisk gå ut over løpsøkonomien.

Disse funnene maler et bilde av en løper som sliter med å generere kraft oppover. Kroppen forsøker å finne løsninger, men resultatet er en mindre effektiv teknikk.

## Nedoverbakkens skjulte feller: Teknikken som snubler
Man skulle kanskje tro at nedoverbakkene blir enklere når man er sliten, men også her avslørte studien interessante tekniske justeringer:

*   **Anklene fortsatt preget:** Også i nedoverbakkene viste ankelleddet økt dorsalfleksjon under bakkekontakt, noe som igjen kan tyde på tretthet i leggmuskulaturen.
*   **Endret beinsving:** Både kne- og hofteleddet var mindre bøyd i den tidlige svingfasen. Dette kan påvirke hvordan svingbeinet føres frem og potensielt gjøre fremdriften mindre optimal.
*   **Mindre rotasjon i overkroppen:** Løperne hadde mindre motrotering i overkroppen (kontralateral aksial rotasjon) i nedoverbakkene. Denne rotasjonen er viktig for balanse og effektiv kraftoverføring.

Selv om hastighetsreduksjonen ikke var like dramatisk i nedoverbakkene som i motbakkene i denne studien, viser endringene i løpeteknikk at utmattelse påvirker deg også når helningen er i din favør. En mindre effektiv teknikk her kan bety at du ikke får hentet deg like godt inn, og at du bruker unødvendig energi.

## Hva betyr dette for deg som løper (eller trener løpere)?
Denne forskningen er ikke bare interessant for nerder innen biomekanikk; den har direkte praktisk verdi for alle som driver med terrengløping, enten du er mosjonist eller erfaren konkurranseløper, og spesielt for trenere. Hovedbudskapet er krystallklart:

*   **Teknikk er helningsspesifikk:** Endringene i løpeteknikk er forskjellige i motbakker og nedoverbakker når du blir sliten. Det betyr at du ikke kan trene teknikk på samme måte for alle typer terreng.
*   **Fokuser på svakhetene:** For å forbedre prestasjonen din, spesielt mot slutten av lange løp, bør du jobbe målrettet med de tekniske aspektene som svekkes mest under utmattelse.

Her er noen konkrete tips basert på studiens funn:

**For motbakkeløping:**
*   **Styrk anklene og leggene:** Øvelser som tåhev (med og uten vekt), hopp og spensttrening kan forbedre kraftutviklingen i anklene.
*   **Jobb med kneløft og hoftestrekk:** Sørg for god bevegelighet og styrke i hofteleddsbøyerne og setemusklene for å opprettholde et effektivt kneløft og kraftfullt fraspark.
*   **Holdningskorreksjon:** Vær bevisst på overkroppens posisjon. Tren kjernemuskulatur for å motvirke overdreven fremoverlening når du blir sliten. En lett fremoverlening fra anklene er ofte effektivt, men unngå å "knekke" i hofta.

**For nedoverbakkeløping:**
*   **Effektiv beinsving:** Øv på å føre svingbeinet raskt og kontrollert frem. Dette kan innebære drilløvelser som fokuserer på hoftemobilitet og koordinasjon.
*   **Kjernestabilitet og balanse:** En sterk kjerne hjelper deg å kontrollere overkroppens rotasjon og opprettholde balansen i teknisk krevende nedoverbakker.

## Små justeringer, stor forskjell: Veien til bedre tider
Funnene fra Genitrini og kolleger understreker at selv om de overordnede endringene i steglengde og kontakttid kan se like ut når farten synker, er de underliggende årsakene – altså de kinematiske endringene i leddene – forskjellige avhengig av om du løper oppover eller nedover.

Dette er verdifull kunnskap. Ved å identifisere og jobbe med disse helningsspesifikke tekniske utfordringene, kan du ikke bare bli en mer effektiv løper, men også potensielt redusere risikoen for overbelastningsskader. Det handler om å løpe smartere, ikke bare hardere.

Så neste gang du står foran en tøff motbakke sent i løpet, tenk på anklene, knærne og holdningen din. Små, bevisste justeringer kan utgjøre en stor forskjell for både opplevelsen og sluttiden. Motbakkene vil kanskje alltid være tøffe, men med riktig kunnskap og trening kan du mestre dem bedre enn noensinne.

---
**Kilde:**
Genitrini M. et al. (2024). Spatiotemporal parameters and kinematics differ between race stages in trail running—a field study. *Frontiers in Sports and Active Living*. DOI: https://doi.org/10.3389/fspor.2024.1406824

Oppdag hvordan utmattelse endrer løpeteknikken din i terrengløp, spesielt i motbakker, og få tips til hvordan du kan forbedre ytelsen.

Spatiotemporal parameters and kinematics differ between race stages in trail running—a field study

Motbakkene avslører alt: Slik endrer utmattelse teknikk og tempo i terrengløp

**De fleste menn som ser porno opplever det som mer positivt enn negativt for livene sine. Dette kommer frem i en studie som har spurt hundrevis av heterofile menn direkte om deres egne erfaringer med pornobruk, og funnene utfordrer noen av de vanligste forestillingene om pornoens effekter.**

## Porno: Ikke bare fy-fy? Dette sier mennene selv
Når praten faller på porno, handler den ofte om negative konsekvenser. Men hva mener egentlig mennene som bruker det? En studie publisert i tidsskriftet *Psychology of Men & Masculinity* av forskerne Dan J. Miller og kolleger, har dykket ned i nettopp dette. De ville finne ut hvordan heterofile menn selv oppfatter effekten pornobruk har på ulike deler av livet – fra sexliv og holdninger til sex, til livet generelt, synet på det motsatte kjønn og egen sexkunnskap.

Resultatet er kanskje overraskende for noen: Mennene i studien rapporterte i gjennomsnitt at porno hadde en betydelig større positiv enn negativ effekt på livene deres. Dette stemmer overens med en voksende mengde forskning som tyder på at mange menn ser på porno som en positiv bidragsyter til hvordan de ser på seg selv seksuelt og til livet generelt.

## Slik ble mennene spurt ut
Forskerne samlet inn data fra 312 selvidentifiserte heterofile menn som alle hadde sett porno tidligere. Gjennomsnittsalderen var rundt 28 år, og deltakerne kom hovedsakelig fra Australia, USA og Singapore. For å måle de opplevde effektene, brukte forskerne et spesialisert spørreskjema (PCES-SF) som kartlegger både positive og negative sider ved pornobruk innenfor fem hovedområder:
*   Sexliv
*   Holdninger til sex
*   Livet generelt
*   Oppfatninger og holdninger til det motsatte kjønn
*   Seksuell kunnskap

Mennene i utvalget var slett ikke uerfarne med porno. Nesten alle (94,2 %) hadde sett porno de siste seks månedene, og over 80 % beskrev seg som, eller hadde vært, regelmessige brukere (definert som minst én gang i måneden over et halvt år). For de fleste betydde dette pornotitting 3-4 ganger i uken, med økter som vanligvis varte mellom 15 og 30 minutter. Gjennomsnittlig debutalder for porno var rett under 13 år, mens regelmessig bruk startet i gjennomsnitt da de var rundt 16-17 år.

## Overraskende resultat: Plusspoeng til pornoen
Da forskerne sammenlignet de positive og negative skårene, var funnet tydelig: Mennene opplevde en signifikant større positiv effekt (gjennomsnittsskår på 3.19 på en 7-punkts skala) enn negativ effekt (gjennomsnittsskår på 1.83). Dette mønsteret gikk igjen på tvers av alle de undersøkte områdene.

Hva slags positive effekter var det snakk om? Studien viste at mennene rapporterte høyest positiv effekt innenfor områdene **seksuell kunnskap**, **sexliv** og **holdninger til sex**. Dette støttes av tidligere kvalitativ forskning hvor menn har beskrevet porno som en kilde til lystbetont underholdning, en måte å utforske egne seksuelle ønsker på, og noe som kan gjøre dem mindre fordomsfulle og mer åpne om sex.

Forskerne bak studien peker på at selv om man kan lure på om menn underrapporterer negative effekter for å rettferdiggjøre egen atferd (kognitiv dissonans), er funnet såpass konsistent på tvers av flere studier at det er sannsynlig at mennene faktisk opplever det slik.

## Jo mer du ser, desto sterkere effekter – på godt og vondt
Et av de mest interessante funnene var at hyppigheten av pornobruk hang sammen med *både* sterkere opplevde positive effekter *og* sterkere opplevde negative effekter. Dette tyder på at pornoens virkning ikke er ensidig. Jo mer involvert man er, jo mer sammensatt kan opplevelsen bli.

Dette understreker hvor viktig det er å se på hele bildet av pornoens innvirkning, ikke bare fokusere på én side av saken. Det er ikke nødvendigvis slik at "mer porno er lik mer negativt". For mange ser det ut til at økt bruk forsterker hele spekteret av opplevelser.

## Alderen teller: Yngre menn merker flere negative sider
Alder spilte også en rolle, spesielt for de negative opplevelsene. Eldre deltakere rapporterte færre negative effekter av pornobruk enn yngre deltakere, selv når man tok høyde for hvor mye porno de så.

Forskerne spekulerer i om dette kan henge sammen med livserfaring. Eldre menn har gjerne mer reell erfaring med sex og forhold, og kan derfor i større grad skille mellom pornoens fremstillinger og virkeligheten. Dette kan gjøre dem mindre sårbare for urealistiske forventninger som porno noen ganger kan skape, og dermed opplever de færre negative konsekvenser for sitt eget liv og selvbilde. Dette er i tråd med teorier som antyder at porno kan ha en mer uttalt effekt på de som i utgangspunktet har lite erfaring eller er mer utsatt for å utvikle urealistiske forventninger.

## Sjelden-brukerne: Hvorfor de ser mørkere på det
Litt kontraintuitivt kanskje, men studien fant at de mennene som oppga at de *aldri* hadde vært regelmessige pornobrukere, rapporterte *flere* negative effekter enn de som var regelmessige brukere.

Hvordan kan dette ha seg? En mulig forklaring er at det finnes en gruppe menn som genuint føler at porno påvirker dem negativt, og som derfor aktivt velger å ikke bruke det ofte. Deres negative oppfatning kan altså være årsaken til, snarere enn resultatet av, lavt forbruk.

## Troens rolle: En personlig sak
Religiøsitet viste seg å ha en klar sammenheng med hvordan mennene oppfattet pornoens effekter. De som beskrev seg selv som mer religiøse, rapporterte også flere negative effekter. Interessant nok var det ingen sammenheng mellom religiøsitet og hvor mye porno de faktisk så.

Dette tyder på at personlige verdier og livssyn i stor grad farger hvordan man tolker og opplever pornobruk, uavhengig av selve bruksmønsteret.

## Hva betyr dette for *din* pornobruk?
Denne studien gir noen viktige perspektiver for deg som selv bruker porno:
*   **Du er ikke alene om positive opplevelser:** Mange menn opplever at porno har positive sider, spesielt knyttet til sexliv, kunnskap og holdninger.
*   **Effektene er ofte sammensatte:** Det er fullt mulig å oppleve både positive og negative sider ved pornobruk, og det er ikke uvanlig at hyppigere bruk forsterker begge.
*   **Selvrefleksjon er nøkkelen:** Hvordan porno påvirker deg er personlig. Studien oppfordrer indirekte til å tenke over hva porno faktisk gjør med *dine* følelser, holdninger og forventninger.
*   **Alder og erfaring kan spille inn:** Yngre menn kan være mer utsatt for å oppleve negative effekter, kanskje fordi skillet mellom fiksjon og virkelighet er mindre etablert.

Det er viktig å huske at denne studien ser på *selvopplevde* effekter. Den sier ikke at porno er utelukkende bra eller dårlig, men den gir et innblikk i hvordan brukerne selv erfarer det.

## Utfordrer porno-mytene: Et nytt perspektiv
Funnene betyr ikke nødvendigvis at all tidligere forskning som peker på negative sider ved porno, som for eksempel "centerfold syndrome" (ideen om at porno kan gi menn et forvrengt syn på kvinner og maskulinitet), er feil. Det kan være at menn påvirkes på måter som stemmer overens med slike teorier, men at de ikke selv oppfatter disse effektene som negative, eller at de positive sidene ved pornobruken veier tyngre.

For eksempel, selv om menn i studien generelt rapporterte positive effekter, var det fortsatt en viss grad av negative effekter som ble nevnt (gjennomsnittsskåren for negative effekter var tross alt ikke null, men indikerte "ingen til en veldig liten negativ effekt"). Dette viser at bildet er nyansert.

## Greit å vite: Hvem studien *ikke* handler om
Det er viktig å merke seg at denne studien har sine begrensninger. Den fokuserte på selvrapporterte data fra heterofile menn, hovedsakelig fra vestlige og noen asiatiske land (Australia, USA, Singapore). Resultatene kan derfor ikke uten videre generaliseres til alle menn, kvinner, eller personer med andre seksuelle orienteringer eller fra andre kulturer.

## En ærligere porno-prat: Hva nå?
Denne forskningen bidrar til en viktig og mer nyansert diskusjon om pornografi. Ved å løfte frem menns egne stemmer og opplevelser, utfordres vi til å se forbi enkle fordømmelser eller glorifiseringer. Pornoens rolle i menns liv er kompleks, og for mange ser den ut til å innebære en blanding av både positive og negative elementer. Kanskje er det på tide med en ærligere prat om hva porno faktisk betyr for den enkelte, fremfor å anta at alle opplever det likt.

---
**Kilde:**
Self-Perceived Effects of Pornography Consumption Among Heterosexual Men. Miller D. J. et al. (2018). Psychology of Men & Masculinity. DOI: https://doi.org/10.1037/men0000112

Ny studie avslører at de fleste menn opplever porno som mer positivt enn negativt. Les om effekter på sexliv, alder og hyppighet.

Self-Perceived Effects of Pornography Consumption Among Heterosexual Men

Menn om porno: Flere opplever positive enn negative effekter ifølge ny studie

**Mer belønning på jobben kan bety et bedre sexliv. En studie av taiwanske sykepleiere avdekker en direkte kobling mellom følelsen av å bli verdsatt på arbeidsplassen og tilfredsheten mellom laknene. Funnene gir tankevekkende innsikt for alle i krevende yrker.**

Sykepleieryrket er kjent for å være krevende, med høyt tempo, stort ansvar og ofte uregelmessige arbeidstider. Dette kan tære på både fysisk og psykisk helse. Men hva med de mer private sidene av livet, som sexlivet? En studie publisert i tidsskriftet BMC Research Notes har sett nærmere på nettopp dette hos gifte, kvinnelige sykepleiere i Taiwan.

## Alderen og lysten: Slik påvirkes sexlivet

Studien avdekket noen klare trender når det gjelder alder og seksuell lyst. For de taiwanske sykepleierne var det en tendens til at tilfredsheten med sexlivet sank noe med økende alder. Dette er et funn som går igjen i mange studier, og kan skyldes en rekke faktorer, både fysiologiske og livsstilsrelaterte.

Samtidig var det en sterk og positiv sammenheng mellom seksuell lyst og tilfredshet med sexlivet. De sykepleierne som rapporterte høyere nivåer av seksuell lyst, var også jevnt over mer fornøyde med sitt intime liv. Dette understreker betydningen av å opprettholde lysten for et tilfredsstillende sexliv, uansett alder.

## Nøkkelen ligger i belønningen

Det mest slående funnet handler imidlertid om balansen mellom innsats og belønning på jobb. Sykepleiere som opplevde å få en høy belønning for innsatsen de la ned, rapporterte også om et bedre sexliv. Dette gjaldt uavhengig av om innsatsen var høy eller lav – så lenge belønningen ble oppfattet som god, var effekten positiv. Det tyder på at følelsen av å bli verdsatt og rettferdig kompensert har ringvirkninger som strekker seg helt inn på soverommet.

## Overarbeid og mental helse: En komplisert kobling

Interessant nok fant ikke studien en direkte negativ effekt på den mentale helsen til sykepleiere som ble klassifisert som «over-committed» – de som er ekstremt dedikerte og har vanskelig for å koble av fra jobben. Dette ble målt med Chinese Health Questionnaire. Forskerne understreker likevel at over-engasjement i seg selv er en risikofaktor. Slike personer klarer ofte ikke å mentalt distansere seg fra jobben, noe som gjør dem mer utsatt for stressreaksjoner og potensielt utbrenthet over tid, selv om det ikke slo direkte ut på målingene av mental helse i akkurat denne gruppen.

## Hva er egentlig innsats-belønnings-ubalanse?

For å forstå disse funnene bedre, er det nyttig å se på modellen forskerne brukte: Effort-Reward Imbalance (ERI), eller ubalanse mellom innsats og belønning. Denne teorien, utviklet av Johannes Siegrist, handler om at en vedvarende skjevhet – der man legger ned stor innsats, men mottar liten belønning – kan ha negative konsekvenser for helsen. Belønning handler ikke bare om lønn, men også om anerkjennelse, respekt, karrieremuligheter og jobbsikkerhet.

Når vi investerer mye krefter uten å føle at vi får tilstrekkelig igjen for det, kan det føre til skuffelse, frustrasjon og en følelse av å ikke bli verdsatt. Dette kan igjen aktivere kroppens stressresponssystemer og påvirke både fysisk og psykisk velvære.

## Taiwanske sykepleiere under press

Studien avdekket at taiwanske sykepleiere ser ut til å oppleve betydelig arbeidsstress. Hele 31 % av deltakerne ble klassifisert som å ha en ubalanse mellom innsats og belønning. Dette er markant høyere enn gjennomsnittet for kvinnelige arbeidstakere i Taiwan generelt, som ligger på 13,5 %.

Enda mer bekymringsfullt var det at 49 % av sykepleierne i studien ble ansett som «over-committed». Dette er også høyere enn tall fra andre studier av sykepleiere, både i Taiwan og i europeiske land, hvor gjennomsnittet for «over-commitment» har ligget mellom 11,9 og 15,1 (på en skala der høyere score indikerer mer over-engasjement, og gjennomsnittet i denne studien var 16). Forskerne påpeker at personer som er «over-committed» har en tendens til å ikke klare å koble mentalt av fra jobben, noe som gjør dem mer sårbare for stress. De har ofte et sterkt ønske om å bli verdsatt, og hvis de legger mye mental energi i jobben uten å få den forventede anerkjennelsen, kan det føre til emosjonell utmattelse.

## Belønningens direkte link til soverommet

Så hvordan henger alt dette sammen med sexlivet? Forskerne fant en tydelig positiv sammenheng mellom å oppleve høy belønning på jobb og tilfredshet med sexlivet. Dette gjaldt både for de som la ned *lav* innsats og fikk høy belønning, og for de som la ned *høy* innsats og fikk høy belønning.

Det ser altså ut til at følelsen av å bli verdsatt og tilstrekkelig kompensert for jobben man gjør, smitter over på andre områder av livet. Studien peker på at lønn er en viktig del av denne belønningen, da den bidrar til familiens økonomi og generelle trygghet. Når de materielle sidene av livet er ivaretatt, kan det frigjøre energi og overskudd også til det intime. Andre studier har også vist at fravær av alvorlig livspress og økonomiske bekymringer er viktige faktorer for kvinners tilfredshet med sexlivet.

## Hva kan gjøres? Råd til ledere og sykehus

Funnene fra denne studien gir verdifull innsikt som kan brukes til å forbedre arbeidshverdagen og livskvaliteten til sykepleiere. Forskerne kommer med klare anbefalinger:

*   **Ta arbeidsstress på alvor:** Sykehusledere bør aktivt hjelpe sykepleiere med å håndtere arbeidsstress gjennom positive tilpasningsstrategier. Dette er ikke bare viktig for den enkelte sykepleiers velvære, men også for deres seksuelle harmoni og generelle livskvalitet.
*   **Sørg for rettferdig belønning:** Studien understreker hvor viktig det er at sykepleiere føler seg tilstrekkelig belønnet for innsatsen de legger ned. Dette handler både om lønn og andre former for anerkjennelse. Sykehus bør ha retningslinjer som sikrer at sykepleiere får adekvat betaling.
*   **Unngå underbemanning:** For å kunne yte pasientbehandling av høy kvalitet, må arbeidsstresset blant sykepleiere håndteres. Underbemanning er en kjent stressfaktor som kan føre til økt arbeidsbelastning og ubalanse mellom innsats og belønning.
*   **Politikkutforming:** Resultatene kan brukes som et referansepunkt for utforming av administrative retningslinjer i helsevesenet, med mål om å skape sunnere og mer givende arbeidsforhold.

Forskerne påpeker at et godt arbeidsmiljø hvor sykepleiere føler seg verdsatt, ikke bare er bra for de ansatte, men også essensielt for å kunne levere pasientbehandling av høy kvalitet.

## Greit å vite om studien

Som all forskning har også denne studien sine begrensninger. Forskerne målte ikke faktisk seksuell atferd, kun deltakernes selvopplevde seksuelle lyst og tilfredshet. I tillegg ble alle deltakerne rekruttert fra samme sykehus, noe som kan begrense hvorvidt resultatene kan generaliseres til alle sykepleiere i Taiwan. Dette er likevel viktige pekepinner som belyser en ofte oversett sammenheng.

## Bedre jobb, bedre sex – en vinn-vinn-situasjon?

Konklusjonen er tydelig: For disse taiwanske sykepleierne var det en klar kobling mellom opplevd belønning på jobb og tilfredshet i sexlivet. Uansett om arbeidsinnsatsen var høy eller lav, førte en følelse av høy belønning til et bedre sexliv.

Dette sender et viktig signal om at investeringer i et godt arbeidsmiljø, rettferdig lønn og anerkjennelse av ansattes innsats, kan ha positive ringvirkninger langt utover selve arbeidsplassen. Det handler ikke bare om produktivitet og effektivitet, men om hele menneskets livskvalitet – inkludert de mest intime aspektene. Å ta vare på sykepleiernes ve og vel kan dermed være en nøkkel både til bedre helsetjenester og lykkeligere liv.

**Kilde:**
The relationship between sex life satisfaction and job stress of married nurses. Lee H. et al. (2012). BMC Research Notes. DOI: https://doi.org/10.1186/1756-0500-5-445

Belønning på jobb kan gi bedre sexliv. En studie av sykepleiere viser klar sammenheng mellom arbeidsforhold, lønn, anerkjennelse og seksuell tilfredshet.

The relationship between sex life satisfaction and job stress of married nurses

Belønning på jobb, bedre sexliv? Slik påvirkes taiwanske sykepleiere

**En liten, grønn alge kan være nøkkelen til økt fruktbarhet og bedre «potens» hos geitebukker. Ny forskning fra Oman avslører oppsiktsvekkende resultater: Tilskudd av Spirulina i fôret ga geitebukkene større testikler, kraftigere sædkvalitet, høyere hormonnivåer og økt sexlyst. Dette kan revolusjonere hvordan bønder tenker om dyreernæring og avl.**

## Grønt gull i matfatet: Superalgen som tenner gnisten
Spirulina platensis, en blågrønn mikroalge, har lenge vært hyllet som en «supermat» for mennesker, proppfull av proteiner, vitaminer og antioksidanter. Nå viser det seg at denne næringsbomben også kan ha en kraftig effekt på dyrs reproduksjonsevne. I en verden der effektiv matproduksjon blir stadig viktigere, kan slike naturlige tilskudd spille en nøkkelrolle for bønder som ønsker å forbedre fruktbarheten i dyreflokkene sine.

Forskere ved blant annet Landbruksdepartementet i Oman og University of Sydney har undersøkt nettopp dette. De lurte på om et daglig tilskudd av Spirulina kunne gi geitebukkene et ekstra gir når det gjelder reproduksjon. Og resultatene, publisert i tidsskriftet *Animals* i 2023, er intet mindre enn oppløftende.

## Forskere overrasket: Slik forvandlet algen geitenes sexliv
Studien involverte 36 bukker av de lokale omanske rasene Sahrawi og Jabbali, alle rundt 11 måneder gamle. Bukkene ble delt inn i tre grupper over en periode på 70 dager. Én gruppe fikk standardfôr (kontrollgruppen), mens de to andre gruppene fikk standardfôr supplert med enten 2 gram (T1) eller 4 gram (T2) Spirulina per dyr per dag.

Forskerne fulgte nøye med på en rekke reproduktive parametere, og det de fant, var slående:
*   **Større testikler:** Hos Sahrawi-bukkene som fikk Spirulina, økte størrelsen på pungen (scrotal circumference) signifikant sammenlignet med kontrollgruppen. Dette er ofte en god indikator på fruktbarhet.
*   **Økt sexlyst:** Begge rasene som fikk Spirulina, viste betydelig kortere reaksjonstid før de forsøkte å pare seg, et tydelig tegn på økt libido. De ble rett og slett mer interesserte i damene!
*   **Bedre sædkvalitet:** Dette var kanskje det mest imponerende funnet. Spirulina-tilskuddet førte til en rekke forbedringer i geitenes «mannlige stolthet».

## Fra slappe til supersvømmere: Sædkvaliteten skjøt i været
Når det gjelder det som virkelig teller for reproduksjon – nemlig sædkvaliteten – leverte Spirulina varene på flere fronter.
For det første økte **sædvolumet** markant hos begge rasene som fikk algetilskuddet. Mer volum betyr potensielt flere muligheter for befruktning.
For det andre, og kanskje enda viktigere, økte **spermiekonsentrasjonen** – altså antallet sædceller per milliliter. Hos Sahrawi-bukkene som fikk 4 gram Spirulina (T2), var konsentrasjonen nesten 60 % høyere enn hos kontrollgruppen (1490 millioner/mL mot 925 millioner/mL). Også gruppen som fikk 2 gram (T1) hadde en betydelig økning. Dette betyr flere «soldater» klare til dyst.

Ikke nok med det, Spirulina så også ut til å produsere **friskere sædceller**. Andelen sædceller med morfologiske avvik, altså feil i formen som kan hindre dem i å nå frem til egget, ble betydelig redusert i begge Spirulina-gruppene for begge raser. For eksempel hadde Sahrawi-bukkene i kontrollgruppen rundt 25 % unormale sædceller, mens dette tallet falt til under 16 % for de som fikk Spirulina.
Forskerne observerte også at selve utseendet på sæden bedret seg og ble mer «kremaktig» hos geitene som fikk Spirulina, noe som ofte indikerer høyere kvalitet, selv om dette ikke var et statistisk signifikant funn for selve fargeskåren.

For Jabbali-rasen så man en spesielt interessant effekt på **progressiv motilitet** – altså hvor mange sædceller som svømmer aktivt og målrettet fremover. Her hadde Spirulina-gruppene en klar fordel. Bedre svømmere øker sjansene for at en sædcelle når målet sitt.

## Testosteron-turbo og økt lyst: Geitenes hemmelige våpen
Men hva er det som skjer i kroppen til disse bukkene? Forskerne målte også nivåene av viktige reproduksjonshormoner. Hos Jabbali-bukkene førte Spirulina-tilskuddet til en signifikant økning i både **luteiniserende hormon (LH)** og **testosteron**. LH er et hormon som stimulerer testiklene til å produsere testosteron, og testosteron er selve drivkraften bak mannlig kjønnsdrift og sædcelleproduksjon.

Mer spesifikt hadde Jabbali-bukkene som fikk 4 gram Spirulina (T2) nesten dobbelt så høye LH-nivåer som kontrollgruppen (1.48 ng/mL mot 0.85 ng/mL). Gruppen som fikk 2 gram Spirulina (T1) hadde signifikant høyere testosteronnivåer (1.98 ng/mL) sammenlignet med de andre gruppene i samme rase.
Disse hormonelle endringene, kombinert med økt testikkelstørrelse (spesielt hos Sahrawi-bukkene), forklarer sannsynligvis den økte sexlysten og den forbedrede sædproduksjonen.

## Naturens doping? Dette er superkreftene i Spirulina
Så, hva er hemmeligheten bak Spirulinas potente effekt? Algen er en veritabel cocktail av gunstige stoffer. Den består av 60-70 % protein av tørrvekt og inneholder alle essensielle aminosyrer, i tillegg til en rekke vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer.
Forskerne bak studien peker spesielt på Spirulinas rike innhold av **antioksidanter**. Dette inkluderer karotenoider, tokoferoler (vitamin E), askorbinsyre (vitamin C), klorofyllderivater, og enzymer som superoksiddismutase (SOD) og katalase. I tillegg inneholder Spirulina unike forbindelser som phycocyanin, phycocyanobilin og betakaroten, som har vist seg å ha antioksidative, immunmodulerende og antiinflammatoriske effekter.

Antioksidanter spiller en kritisk rolle i å beskytte kroppens celler, inkludert sædceller og cellene i testiklene, mot skade fra frie radikaler (oksidativt stress). Sædceller er spesielt sårbare for slik skade. Ved å styrke det antioksidative forsvaret kan Spirulina bidra til å opprettholde cellemembranenes stabilitet, fremme cellevekst og forbedre sædcellenes morfologi og funksjon.
Studien nevner også at **sinkinnholdet** i Spirulina kan være viktig, da sink fungerer som en kofaktor for enzymet SOD, som er en sentral antioksidant i testikkelvev.

## Geitebøndenes nye supertriks: Slik kan du øke fruktbarheten
Funnene fra denne studien har klare praktiske implikasjoner, spesielt for de som driver med geitehold. Forskerne konkluderer med at å tilsette Spirulina platensis i fôret til Sahrawi- og Jabbali-geitebukker kan forbedre sædkvaliteten og dermed øke den reproduktive effektiviteten hos disse omanske geiterasene.
Mer konkret peker de på at Spirulina-tilskudd kan brukes for å:
*   Øke størrelsen på pungen (testiklene)
*   Forbedre generell sædkvalitet
*   Øke sexlysten (libido)
*   Øke spermiekonsentrasjonen
*   Øke nivåene av LH og testosteron

Selv om studien fokuserte på spesifikke omanske geiteraser, antyder tidligere forskning på andre dyrearter – som griser, kaniner og storfe – at Spirulina kan ha lignende positive effekter på reproduksjon. Dette åpner for spennende muligheter for husdyrprodusenter globalt.

## En grønn revolusjon i fjøset?
Denne forskningen understreker potensialet som ligger i naturlige fôrtilskudd for å forbedre dyrehelse og produktivitet på en bærekraftig måte. Spirulina er ikke bare en næringsrik alge, men ser ut til å være en potent «fertilitetsbooster» for geitebukker.
Selv om kroppsvekten til bukkene ikke ble signifikant påvirket av Spirulina-tilskuddet i denne studien, var de reproduktive fordelene såpass tydelige at det gir grunn til optimisme. Kanskje står vi overfor en liten, grønn revolusjon i fjøset, der en enkel alge kan bidra til sunnere dyr og mer effektiv matproduksjon. For geitebukkene i Oman ser fremtiden i hvert fall litt grønnere – og mer fruktbar – ut.

---
**Kilde:**
Al-Yahyaey F. et al. (2023). Effect of Spirulina platensis Supplementation on Reproductive Parameters of Sahrawi and Jabbali Goat Bucks. *Animals*. DOI: https://doi.org/10.3390/ani13213405

Ny forskning: Superalgen Spirulina øker testosteron, sædkvalitet og sexlyst hos geiter. Kan dette være løsningen for bedre fruktbarhet i husdyrhold?

Effect of Spirulina platensis Supplementation on Reproductive Parameters of Sahrawi and Jabbali Goat Bucks

Spirulina øker fruktbarheten hos geiter: Ny forskning viser positive effekter på sædkvalitet og hormoner

**Mange kvinnelige studenter kjenner seg igjen: dagene før menstruasjonen kan være en berg-og-dal-bane av følelser og fysisk ubehag. En fersk undersøkelse blant studenter i Kursk, Russland, avdekker ikke bare at premenstruelt syndrom (PMS) er ekstremt utbredt, men også hvordan årstider og livsstil spiller en overraskende stor rolle for hvor ille plagene blir. Hele 84 prosent sliter med PMS, og for én av fire er plagene alvorlige.**

## PMS-sjokket: Langt vanligere enn mange tror

Tenk deg et auditorium fullt av kvinnelige studenter. Sjansen er stor for at åtte av ti av dem jevnlig opplever PMS-plager. Dette er realiteten for studenter i Kursk, der forskere har kartlagt forekomsten av premenstruelt syndrom. Studien, som inkluderte 128 menstruerende kvinner med en gjennomsnittsalder på 22 år fra en rekke land, viser at hele 84 prosent er rammet. Enda mer bekymringsfullt er det at 25 prosent av disse igjen opplever en alvorlig form for PMS, som kan gå hardt utover både studier og livskvalitet.

Selv om det var små variasjoner mellom etniske grupper – 82 prosent blant afrikanske og kaukasiske studenter mot 88 prosent blant asiatiske – konkluderer studien med at det ikke er noen signifikant forskjell i selve forekomsten av PMS basert på etnisitet. Plagene er med andre ord en utbredt kvinnehelseutfordring på tvers av landegrenser.

## De fire typene PMS: Hvilken kjenner du deg igjen i?

PMS er ikke bare én ting; det er et syndrom som kan manifestere seg på ulike måter. Forskerne deler det gjerne inn i fire hovedtyper, og studentene i Kursk viste et tydelig mønster:

*   **PMS-A (Anxiety/Angst):** Kjennetegnes av angst, irritabilitet og humørsvingninger. Dette var den desidert vanligste typen blant studentene i Kursk, og rammet hele 38 prosent av de med PMS. Både afrikanske og asiatiske studenter opplevde oftest denne typen.
*   **PMS-H (Hydration/Væskeopphopning):** Symptomer inkluderer vektøkning, oppblåst mage, ømme bryster og hevelser i armer og ben. Denne typen var nest vanligst totalt sett (26 prosent), og den dominerende typen blant kaukasiske studenter.
*   **PMS-D (Depression/Depresjon):** Nedstemthet, gråtetokter og søvnproblemer er typiske tegn. 22 prosent av studentene med PMS i Kursk hadde denne formen.
*   **PMS-C (Cravings/Søtsug):** Uimotståelig lyst på søtsaker, økt appetitt og hodepine er sentrale symptomer. Dette var den minst vanlige typen, og rammet 11 prosent.

Å identifisere hvilken type PMS man har, kan være første skritt mot å finne målrettet lindring.

## Vinterverstingen: Når mørketiden forsterker plagene

Føler du deg ekstra plaget av PMS når vintermørket senker seg? Da er du ikke alene. Studien fra Kursk avslører en tydelig sammenheng mellom årstider og PMS-symptomer. Hele 55 prosent av studentene rapporterte at plagene deres var verst om vinteren. Forskerne peker på at vinteren ofte innebærer mer tid innendørs, mindre fysisk aktivitet og endringer i kostholdet, noe som kan bidra til forverrede symptomer.

Fordelingen av PMS-typer gjennom året viste også interessante mønstre:
*   **Vinter:** PMS-A (angst) var mest utbredt (32 prosent), tett fulgt av PMS-D (depresjon) med 29 prosent, og PMS-H (væskeopphopning) med 25 prosent.
*   **Sommer:** Også her dominerte PMS-A (44 prosent).
*   **Høst:** PMS-A var enda mer fremtredende, og rammet hele 63 prosent av de som hadde det verst da.
*   **Vår:** Et spesielt funn var at samtlige studenter som opplevde sine verste PMS-symptomer om våren, hadde PMS-H (væskeopphopning).

Denne kunnskapen kan hjelpe både studenter og helsepersonell med å forutse og håndtere symptomtopper mer effektivt.

## Livsstilens skjulte makt: Røyk og sofasliting gir kraftigere PMS

Det er kanskje ingen overraskelse at en usunn livsstil kan påvirke helsen negativt, men studien fra Kursk understreker hvor direkte dette kan slå ut på PMS-plagene. To faktorer pekte seg spesielt ut: røyking og mangel på fysisk aktivitet.

Selv om røyking ikke nødvendigvis *forårsaker* PMS, viser funnene at det øker alvorlighetsgraden av symptomene betraktelig. Hele 67 prosent av studentene som røyket, hadde alvorlig PMS. Nikotin har en negativ effekt på nevrologiske kretser i hjernen, noe som kan gjøre en mer sårbar for stress og dermed forverre premenstruelle symptomer. Røykere har også en dempet stressrespons i HPA-aksen (hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen), noe som kan påvirke kroppens evne til å håndtere stress.

Når det gjelder fysisk aktivitet, var bildet litt mer nyansert, men likevel tydelig: mangel på trening øker alvorlighetsgraden av PMS. Overraskende nok oppga 55 prosent av de med alvorlig PMS at de ofte trente. Det positive er imidlertid at de fleste av disse (61 prosent) også opplevde at treningen faktisk bidro til å lindre symptomene. Kun 17 prosent av de med alvorlig PMS følte at trening ikke hjalp. Dette tyder på at selv om det kan være tungt å komme seg på trening med PMS, kan det for mange være verdt innsatsen.

Studien fant en svakere sammenheng mellom høyt koffeininntak og alvorlig PMS; kun 38 prosent av studentene med alvorlige plager drakk ofte koffeinholdige drikker.

## Kroppens signaler: Fra ømme bryster til hormonkaos

Mange kvinner kjenner igjen de fysiske signalene som varsler om at menstruasjonen er på vei. I Kursk-studien rapporterte 56,3 prosent om ømme bryster, 42,2 prosent om sårhet og 39,1 prosent om en følelse av tyngde i brystene før menstruasjonen.

Disse symptomene skyldes hormonelle svingninger gjennom syklusen. Tidlig i syklusen øker østrogennivået, noe som kan føre til at melkegangene i brystene utvider seg. Senere, rundt dag 21 i en gjennomsnittlig 28-dagers syklus, når progesteronnivået sitt høydepunkt. Dette stimulerer veksten av melkekjertlene. Disse hormonelle endringene er årsaken til at mange opplever hevelse og ømhet i brystene i forbindelse med PMS eller fibrocystisk brystsykdom.

## Hva kan du gjøre? Tips for å takle PMS

Funnene fra Kursk-studien gir ikke bare økt forståelse for PMS, men peker også på konkrete tiltak studenter og andre kvinner kan iverksette for å håndtere plagene bedre:

*   **Søk kunnskap og støtte:** Forståelse er første skritt. Hvis PMS går utover livskvaliteten din, snakk med lege eller annet helsepersonell. Det finnes hjelp å få, og studien understreker behovet for målrettede støttetjenester for studenter.
*   **Planlegg etter årstidene:** Vet du at PMS-plagene dine ofte er verre om vinteren? Bruk denne kunnskapen til å planlegge ekstra godt i disse periodene. Kanskje du trenger mer hvile, tilpasset trening eller spesielle strategier for stressmestring.
*   **Ta tak i livsstilen:**
    *   **Røykeslutt:** Dette er kanskje det viktigste enkelttiltaket for å redusere alvorlighetsgraden av PMS. Selv en reduksjon kan hjelpe.
    *   **Beveg deg:** Regelmessig fysisk aktivitet kan lindre symptomer for mange, selv om det føles tungt å starte. Finn en aktivitet du liker.
    *   **Vurder kostholdet:** Selv om studien ikke fant en sterk kobling til koffein, er et generelt sunt og balansert kosthold alltid en fordel for hormonell balanse og velvære.
*   **Lytt til kroppen:** Legg merke til dine egne mønstre. Når starter symptomene? Hva forverrer dem? Hva lindrer? En symptomdagbok kan være et nyttig verktøy.

PMS er en vanlig del av mange kvinners liv, men alvorlige plager skal ikke normaliseres eller ignoreres. Med økt kunnskap om hvordan faktorer som årstider og livsstil spiller inn, er det mulig å ta grep for en bedre hverdag – også i dagene før menstruasjon.

**Kilde:**
Investigating The Different Forms Of Premenstrual Syndrome In Kursk International And Russian Students. Oladele J. et al. (2024). Special journal of the Medical Academy and other Life Sciences. DOI: https://doi.org/10.58676/sjmas.v2i4.69

Ny forskning avslører høy PMS-forekomst blant studenter i Kursk og hvordan årstider, røyking og trening påvirker plagene. Få tips til bedre håndtering.

Investigating The Different Forms Of Premenstrual Syndrome In Kursk International And Russian Students

PMS i Kursk: Høy forekomst og hvordan livsstil og årstider påvirker studenters plager

**Den usynlige plastforurensningen siver inn overalt, og nå viser ny forskning på mus hvordan den kan ramme menns reproduktive helse hardt. Forskere har avdekket at vanlig polystyren-mikroplast direkte angriper testosteronproduksjonen ved å sabotere en kritisk signalvei i testiklene. Funnene er alarmerende og kaster et nytt, bekymringsfullt lys over de potensielle helsekonsekvensene av den økende plastforurensningen.**

## Mikroplast: Den snikende trusselen i miljøet vårt
Mikroplast – ørsmå plastpartikler mindre enn fem millimeter – er et voksende globalt problem. Disse partiklene stammer fra nedbrytning av større plastgjenstander, utslipp fra industrielle prosesser, og finnes i alt fra kosmetikk til syntetiske klær. På grunn av sin lille størrelse og motstandsdyktighet mot nedbrytning, spres mikroplast lett i vann og på land. Den ender opp i havene, i jordsmonnet, og til og med i luften vi puster.

Det mest bekymringsfulle er kanskje hvordan mikroplast infiltrerer næringskjeden. Små organismer i vann tar opp partiklene, som deretter spises av større dyr, og til slutt kan de havne på middagsbordet vårt. Forskere har lenge advart om potensielle helseskader, men de nøyaktige effektene av langvarig eksponering, spesielt ved nivåer vi faktisk finner i miljøet, har vært uklare – inntil nå.

## Sjokkerende funn: Slik tar plasten knekken på testiklene
En ny studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet *Particle and Fibre Toxicology*, gir rystende innsikt. Forskere utsatte hannmus for polystyren-mikroplast (PS-MPs) i drikkevannet over en periode på 180 dager. Konsentrasjonene som ble brukt (100 μg/L og 1000 μg/L) er sammenlignbare med det som er funnet i forurensede naturområder, noe som gjør funnene spesielt relevante. Partikkelstørrelsene varierte (0,5 μm, 4 μm, og 10 μm) for å undersøke ulike scenarioer.

Resultatene var nedslående. Musene som ble eksponert for mikroplast viste tydelige tegn på skader i testiklene. Vevsprøver avslørte:
*   **Endret testikkelstruktur:** Testiklene viste tegn på degenerasjon og atrofi (vevssvinn). Sædkanalene, der spermier produseres, var skadet, med uregelmessige cellelag og tap av celler som er nødvendige for spermieutvikling.
*   **Unormal spermieproduksjon (spermatogenese):** Prosessen der kroppen lager spermier ble forstyrret.
*   **Redusert sædkvalitet:** Antallet levedyktige spermier sank, samtidig som andelen spermier med unormal form økte markant.
*   **Mindre testikler:** Både vekten på testiklene og bitestiklene, i forhold til kroppsvekt, ble redusert hos musene som fikk mikroplast.

Disse fysiske skadene på reproduksjonsorganene er et direkte bevis på at langvarig eksponering for mikroplast, selv ved miljørelevante konsentrasjoner, kan ha alvorlige konsekvenser for mannlig reproduksjonsevne.

## Testosteron-stup: Hormonbalansen i alvorlig fare
Parallelt med de fysiske skadene, observerte forskerne en dramatisk endring i hormonnivåene hos musene. Nivåene av flere sentrale reproduktive hormoner i blodet falt betydelig:
*   **Testosteron:** Det viktigste mannlige kjønnshormonet, avgjørende for spermieproduksjon, utvikling av mannlige kjønnskarakteristika og sexlyst, ble markant redusert.
*   **Luteiniserende hormon (LH):** Dette hormonet, som produseres i hypofysen, stimulerer Leydig-cellene i testiklene til å produsere testosteron. Også LH-nivåene sank.
*   **Follikkelstimulerende hormon (FSH):** FSH, også fra hypofysen, er viktig for modningen av spermier. Nivåene av dette hormonet ble også redusert.

Et fall i disse hormonene signaliserer en alvorlig forstyrrelse i den såkalte hypothalamus-hypofyse-gonade-aksen, som er kroppens hovedkontrollsystem for reproduksjon. Når testosteronnivåene synker såpass kraftig, får det direkte konsekvenser for fruktbarheten.

## Avslørt: Slik saboterer mikroplast testosteronfabrikken
Forskerne nøyde seg ikke med å observere skadene; de dykket dypere for å forstå *hvordan* mikroplasten utøver sin giftige effekt. Undersøkelsene fokuserte på Leydig-cellene i testiklene – selve "fabrikkene" som produserer testosteron.

Ved hjelp av avanserte mikroskopiteknikker kunne forskerne se at polystyren-mikroplastpartiklene ikke bare nådde frem til Leydig-cellene, men også festet seg til dem og ble tatt opp *inni* cellene (internalisert). Når plastpartiklene først var inne, forårsaket de synlige endringer; cellene krøllet seg sammen.

Det mest kritiske funnet var imidlertid hvordan mikroplasten forstyrret den biokjemiske prosessen for testosteronproduksjon. Denne prosessen er normalt styrt av LH-hormonet, som binder seg til en spesifikk reseptor på Leydig-cellenes overflate, kalt Luteiniserende Hormon Reseptor (LHR). Denne bindingen setter i gang en kjedereaksjon inne i cellen, kjent som LHR/cAMP/PKA/StAR-signalveien, som kulminerer i produksjonen av testosteron.

Studien avslørte at mikroplast saboterer denne livsviktige signalveien:
*   **Redusert LHR:** Mengden LHR-reseptorer på Leydig-cellene ble betydelig redusert. Færre reseptorer betyr at LH-hormonet har færre steder å binde seg, og dermed blir startsignalet for testosteronproduksjon svakere.
*   **Hemmet signalvei:** Videre nedover i signalveien ble aktiviteten til nøkkelkomponenter som AC (adenylyl cyclase), cAMP (syklisk adenosinmonofosfat) og PKA (proteinkinase A) dempet.
*   **Mindre StAR-protein:** Uttrykket av StAR-proteinet (Steroidogenic Acute Regulatory protein), som er essensielt for å transportere kolesterol (råmaterialet for testosteron) inn i mitokondriene der produksjonen starter, ble kraftig nedregulert.
*   **Svikt i produksjonsenzymer:** Nivåene av flere enzymer som er direkte involvert i omdannelsen av kolesterol til testosteron (som P450scc, P450c17, 3β-HSD) falt også.

Kort sagt, mikroplasten ser ut til å kappe forbindelsen på flere nivåer i testosteronproduksjonslinjen, med LHR-reseptoren som et sentralt angrepspunkt.

## LHR-reseptoren: En nøkkelspiller i skuddlinjen
Betydningen av LHR-reseptoren ble ytterligere understreket da forskerne gjennomførte eksperimenter på isolerte Leydig-celler i laboratoriet. Da de kunstig økte mengden LHR-reseptorer i cellene (ved hjelp av genteknikk) før de utsatte dem for mikroplast, så de noe oppløftende: Den mikroplastinduserte reduksjonen i testosteron, StAR og produksjonsenzymer ble delvis motvirket.

Dette tyder sterkt på at LHR-reseptoren spiller en kritisk rolle i hvordan mikroplast reduserer testosteronnivåene. Ved å målrette denne reseptoren, klarer mikroplasten effektivt å strupe tilførselen av det mannlige kjønnshormonet.

## Hva betyr dette for mennesker?
Selv om denne studien ble utført på mus, gir funnene grunn til alvorlig bekymring også for menneskers helse. Mekanismene for hormonproduksjon og reproduksjon har mange likhetstrekk mellom pattedyr. Det faktum at effektene ble observert ved miljørelevante konsentrasjoner av en vanlig type mikroplast (polystyren), gjør resultatene desto mer urovekkende.

Det er viktig å påpeke studiens begrensninger: Den fokuserte på én type mikroplast, og resultatene fra dyrestudier kan ikke alltid overføres direkte til mennesker. Likevel er dette en viktig brikke i puslespillet om mikroplastens helseeffekter. Funnene roper varsko om at den konstante, lavdoseeksponeringen for mikroplast vi alle utsettes for, kan ha langsiktige, negative konsekvenser for mannlig fruktbarhet og hormonell helse.

## Veien videre: Hva kan gjøres?
Denne forskningen understreker behovet for umiddelbar handling på flere plan:
*   **Økt bevissthet:** Folk må bli mer klar over de potensielle risikoene forbundet med mikroplastforurensning.
*   **Mer forskning:** Det trengs flere studier for å kartlegge effektene av ulike typer mikroplast på mennesker, og for å forstå de fulle konsekvensene av langvarig eksponering.
*   **Folkehelsestrategier:** Myndigheter må utvikle og iverksette strategier for å redusere mikroplastforurensningen og beskytte folkehelsen. Dette inkluderer tiltak for å redusere plastbruk, forbedre avfallshåndtering og rense utslipp.
*   **Forebygging:** Innsikt fra studier som denne kan bidra til å utvikle metoder for å forebygge reproduksjonsskader forårsaket av mikroplast.

Kampen mot mikroplastforurensning er ikke bare en miljøsak; det er i økende grad en folkehelsesak. Funnene om redusert testosteron og skadede testikler hos mus er et kraftig signal om at vi må ta denne trusselen på alvor – før skadene blir irreversible.

---
**Kilde:**
Chronic exposure to polystyrene microplastics induced male reproductive toxicity and decreased testosterone levels via the LH-mediated LHR/cAMP/PKA/StAR pathway. Jin H. et al. (2022). Particle and Fibre Toxicology. DOI: https://doi.org/10.1186/s12989-022-00453-2

Ny forskning på mus avslører hvordan mikroplast reduserer testosteron og skader mannlig reproduksjon ved å angripe LHR-reseptoren i testiklene.

Chronic exposure to polystyrene microplastics induced male reproductive toxicity and decreased testosterone levels via the LH-mediated LHR/cAMP/PKA/StAR pathway

Mikroplast reduserer testosteron hos mus: LHR-reseptorens sentrale rolle i reproduksjonstoksisitet

**Kirurgi er ofte nødvendig, men frykten for infeksjoner og langsom sårheling lurer alltid i bakgrunnen. Tenk om løsningen ligger i naturens egne små hjelpere – probiotika – forsterket med banebrytende nanoteknologi? Forskning åpner nå døren for en helt ny tilnærming til sårbehandling, der «gode» bakterier kan bli våre kraftigste allierte i kampen mot komplikasjoner etter operasjoner, og det uten de bivirkningene vi kjenner fra tradisjonell medisin.**

## Kampen mot infeksjoner: Når antibiotika ikke strekker til

Etter et kirurgisk inngrep er huden sårbar. Kroppens naturlige barriere er brutt, og selv med strenge hygieniske tiltak, er risikoen for infeksjoner reell. Slike infeksjoner kan forsinke helingsprosessen, føre til stygge arr, og i verste fall true pasientens liv. Globalt rapporteres det at mellom 2,5 % og hele 41,9 % av kirurgiske sår blir infiserte. Bakterier som *Escherichia coli*, stafylokokker og enterokokker er ofte synderne.

I årevis har antibiotika vært vårt hovedvåpen. Men overforbruk har ført til en skremmende utvikling: antibiotikaresistens. Mange bakterier har blitt immune mot de medisinene vi tidligere stolte på. Dette gjør jakten på nye, effektive behandlingsmetoder akutt nødvendig. Og her kommer probiotika og nanoteknologi inn som spennende alternativer.

## Probiotika: Hudens nye bestevenner?

De fleste kjenner probiotika som «snille» bakterier som er bra for magen. Men disse mikroorganismene, som finnes naturlig i blant annet meieriprodukter, har et mye bredere spekter av positive effekter. Forskning viser nå at probiotika, enten alene eller i kombinasjon med nanoteknologi, kan ha en rekke fordeler for kirurgiske sår – uten å forårsake skadelige bivirkninger.

Hvordan virker de? Probiotika ser ut til å påvirke flere nøkkelstadier i sårhelingsprosessen:
*   **Raskere nydannelse av hud (re-epitelialisering):** Probiotika hjelper huden med å reparere seg selv fortere.
*   **Bedre blodtilførsel (neovaskularisering):** Dannelsen av nye, små blodårer stimuleres, noe som er avgjørende for å frakte næringsstoffer og oksygen til sårområdet.
*   **Styrket hudbarriere:** Enkelte probiotika, som ekstrakter fra *Streptococcus thermophilus*, øker nivåene av ceramider i huden. Ceramider er fettstoffer som er viktige for hudens beskyttende barriere og fuktighetsbalanse. En sterkere barriere gir bedre vern mot ytre trusler.
*   **Modulering av betennelse:** Betennelse er en naturlig del av sårheling, men langvarig eller overdreven betennelse kan hindre prosessen. Probiotika ser ut til å regulere betennelsesresponsen på en gunstig måte.

Dyrestudier har vist lovende resultater. Sår behandlet med kefir, en type fermentert melk rik på probiotika, viste tidligere normal vevsrekonstruksjon sammenlignet med sår som ikke fikk kefirbehandling. Probiotiske bakterier som *Lactobacillus brevis* og *Lactobacillus plantarum* førte til en betydelig økning i fibroblaster – cellene som produserer kollagen, et protein som gir huden styrke og struktur.

## Bakteriociner: Probiotikas presisjonsvåpen

Mange av de positive effektene til probiotika skyldes stoffer de produserer, kalt bakteriociner. Dette er små proteiner som fungerer som naturens egne antibiotika, med evnen til å drepe eller hemme veksten av skadelige bakterier. Fordelen med bakteriociner er at de ofte er mer målrettede enn tradisjonell antibiotika, og kan virke mot et bredt spekter av patogener, inkludert de som er resistente mot vanlig medisin.

Flere bakteriociner har vist seg spesielt effektive:
*   **Nisin:** Dette bakteriocinet, produsert av *Lactococcus lactis*, har vist seg å raskt redusere konsentrasjonen av *Staphylococcus aureus* (gule stafylokokker), en vanlig årsak til sårinfeksjoner. Nisin, sammen med andre bakteriociner som clausin og amyloliquecidin, reduserte bakteriemengden i infiserte sår i dyrestudier og fremmet sårlukking og nydannelse av hud.
*   **Plantacin A:** Produsert av *Lactobacillus plantarum*, har dette bakteriocinet vist seg å øke migrasjonen av hudceller (keratinocytter) og påvirke nivåene av viktige vekstfaktorer som er involvert i sårheling.
*   **Enterocin E3 og bakteriocin fra *L. plantarum*:** Disse har vist seg effektive mot biofilmer av *S. aureus*. Biofilm er et beskyttende slimlag som bakterier danner, noe som gjør dem vanskeligere å bekjempe.
*   **MP1 og Garvicin KS:** Disse bakteriocinene har vist bredspektret antimikrobiell aktivitet mot MRSA (meticillinresistente *Staphylococcus aureus*) og mange andre grampositive bakterier som er vanlige i hudinfeksjoner. Interessant nok kunne kombinasjonen av MP1 og antibiotikumet rifampicin overvinne resistens mot rifampicin.

Bakteriociner virker på flere måter. Noen lager hull i bakterienes cellemembran, noe som ødelegger cellens integritet, mens andre kan skade bakteriens arvestoff.

## Nanoteknologi: Små partikler, stor effekt

Når probiotika eller bakteriociner kombineres med nanoteknologi, kan effekten forsterkes betydelig. Nanoteknologi handler om å manipulere materialer på atom- og molekylnivå, noe som åpner for helt nye måter å levere medisiner og behandle sår på.

Tenk deg et "super-plaster" der probiotika eller bakteriociner er innkapslet i ørsmå nanopartikler. Dette kan:
*   **Beskytte de aktive stoffene:** Nanopartiklene kan beskytte probiotikaene eller bakteriocinene mot nedbrytning, slik at de forblir aktive lenger.
*   **Kontrollert frigjøring:** Stoffene kan frigjøres gradvis over tid, noe som gir en jevn og langvarig effekt i såret.
*   **Målrettet levering:** Nanopartikler kan designes for å feste seg til spesifikke områder eller bakterier i såret.

Et eksempel er membraner laget av nisin-fosforylert soyaproteinisolat, poly(l-melkesyre) og zirkoniumdioksid (ZrO2) i nanostørrelse. Slike membraner kunne raskt redusere konsentrasjonen av *S. aureus* og andre grampositive patogener. Andre studier har sett på nanofibre som inneholder sølvnanopartikler og nisin, som effektivt hemmet veksten av både grampositive og gramnegative bakterier.

## Hva betyr dette for fremtidens sårbehandling?

Forskningen på probiotika og nanoteknologi for sårheling er utrolig spennende og peker mot flere praktiske anvendelser:
*   **Nye typer sårbandasjer:** Vi kan se for oss avanserte bandasjer og plaster som inneholder probiotika eller bakteriociner, kanskje i kombinasjon med nanoteknologi. Disse kan aktivt bekjempe infeksjoner og fremskynde helingsprosessen.
*   **Alternativ eller supplement til antibiotika:** Probiotika kan bli et viktig verktøy i kampen mot antibiotikaresistens, enten brukt alene for visse typer infeksjoner eller sammen med antibiotika for å øke effekten.
*   **Topiske kremer og salver:** Kremer som inneholder probiotika, som *Streptococcus thermophilus*-kremen som økte ceramidnivåene i huden i humane studier, kan brukes for å styrke hudbarrieren, forbedre fuktighet og generelt fremme hudhelse og sårheling.

Selv om de fleste studiene hittil er gjort på celler i laboratoriet eller på dyr, er resultatene svært lovende. De få studiene som er gjort på mennesker, som de av DiMarzio og kolleger, viste at topisk påføring av *Streptococcus thermophilus*-holdig krem signifikant økte ceramidnivåene i hudens ytterste lag (stratum corneum). Dette tyder på at kremen forbedret hudens barrierefunksjon og opprettholdt dens smidighet – viktige faktorer for både å forebygge infeksjon og fremme heling.

## Veien videre: Utfordringer og muligheter

Selv om potensialet er stort, er det viktig å påpeke at forskningen fortsatt er på et relativt tidlig stadium. Mange av studiene som er gjennomgått, har brukt små utvalg av deltakere, dyr eller cellekulturer. Metodene, formuleringene og dosene av probiotika har også variert mellom studiene, noe som kan gjøre det vanskelig å sammenligne resultater direkte. Antallet studier på mennesker er foreløpig begrenset.

Mer forskning, spesielt større og godt kontrollerte studier på mennesker, er nødvendig for å fullt ut forstå effekten og sikkerheten ved bruk av probiotika og nanoteknologi i sårbehandling etter kirurgi. Det er også viktig å finne de optimale formuleringene og dosene for ulike typer sår og pasientgrupper.

Likevel er trenden klar: Probiotika og nanoteknologi representerer en spennende og innovativ tilnærming som kan revolusjonere måten vi behandler kirurgiske sår på. Ved å utnytte kraften i naturens egne mikroorganismer, kombinert med det ypperste innen teknologisk utvikling, kan vi stå overfor en ny æra der sårheling blir raskere, tryggere og mer effektiv – til glede for pasienter over hele verden. Fremtiden for sårbehandling ser lysere ut enn på lenge.

---
**Kilde:**
Probiotics and Their Effect on Surgical Wound Healing: A Systematic Review and New Insights into the Role of Nanotechnology. Bekiaridou A. et al. (2021). Nutrients. DOI: https://doi.org/10.3390/nu13124265

Probiotika og nanoteknologi kan revolusjonere sårheling etter kirurgi. Oppdag hvordan "snille" bakterier bekjemper infeksjoner og fremskynder heling.

Probiotics and Their Effect on Surgical Wound Healing: A Systematic Review and New Insights into the Role of Nanotechnology

Probiotika og nanoteknologi: En ny æra for sårheling etter kirurgi?

**Du tror kanskje at kroppen bruker ukesvis på å tilpasse seg et nytt kosthold? Tro om igjen! Ny forskning avslører at tarmen din reagerer lynraskt på matendringer, men den glemmer heller ikke hva du spiste i forrige uke. Dette kan ha store konsekvenser for hvordan kroppen din takler overgangen til sunnere vaner, og forskere begynner nå å forstå hvorfor.**

## Hva du spiste i går, former tarmen i dag
Tenk deg tarmen din som et yrende økosystem, fullt av billioner av bakterier – din personlige tarmflora, eller mikrobiota. Sammen med en hær av kjemiske budbringere, såkalte lipidmediatorer, spiller dette systemet en nøkkelrolle i alt fra fordøyelse til immunforsvar og mental helse. Forskere har lenge visst at kostholdet vårt former dette komplekse systemet, men en fersk studie publisert i tidsskriftet *Microbiome* kaster nytt lys over *hvor raskt* disse endringene skjer, og hvordan din nylige mathistorikk påvirker responsen.

Det viser seg at både de kjemiske signalstoffene og deler av tarmfloraen kan endre seg dramatisk i løpet av bare 48 timer etter en kostholdsendring. Men, og dette er et viktig poeng, ikke alle endringer er like enkle å reversere, og hva du spiste *før* du la om kostholdet, kan legge føringer for hvordan kroppen din reagerer.

## Middelhavskost mot «vestlig» diett: En tarm-duell
For å undersøke dette nærmere, gjennomførte forskere en studie med 21 friske, unge voksne. Deltakerne fulgte en nøye kontrollert diett i flere faser:
1.  Først spiste de en middelhavsdiett (MedDiet) i tre dager. Denne dietten er kjent for å være rik på frukt, grønnsaker, fullkorn, fisk, sunt fett som olivenolje, og mye fiber (Healthy Eating Index score på 80).
2.  Deretter byttet de til en diett som etterlignet et typisk vestlig, eller i dette tilfellet, kanadisk kosthold (CanDiet) i 13 dager. Denne dietten inneholdt mer mettet fett, mindre fiber og hadde en lavere sunnhetsscore (HEI 65).
3.  Til slutt gikk de tilbake til middelhavsdietten i nye tre dager.

Underveis tok forskerne blod- og avføringsprøver for å analysere endringer i lipidmediatorer – inkludert stoffer fra det såkalte endocannabinoidomet (kroppens eget cannabis-lignende system) og fettsyrer produsert av tarmbakterier – samt sammensetningen av selve tarmfloraen.

## Kroppens kjemiske budbringere på speed
Resultatene var slående. Mange av kroppens lipidmediatorer reagerte nesten umiddelbart på kostholdsendringene.
Etter bare to dager på middelhavsdietten så forskerne en økning i flere gunstige stoffer i blodet:
*   **Flerumettede fettsyrer (PUFA)**, som omega-3 fra fisk, økte som forventet.
*   Nivåene av visse **N-acyl-etanolaminer (NAE)**, som DHEA og EPEA (stoffer i endocannabinoidomet som er avledet fra fettsyrer i kosten), økte også. Det samme gjaldt for **2-monoacylglyseroler (2-MAG)** som 2-DHG og 2-EPG. Disse stoffene er viktige signalmolekyler involvert i blant annet metthetsfølelse og betennelsesregulering.

Interessant nok var responsen på forgrenede fettsyrer (BCFA), som produseres når tarmbakterier bryter ned proteiner, annerledes. Nivåene av BCFA ble kraftigere redusert av middelhavsdietten når deltakerne først hadde vært gjennom perioden med det kanadiske kostholdet. Dette tyder på at den "sunne" dietten hadde en mer markant effekt på disse fettsyrene etter en periode med et mindre sunt kosthold. Generelt viste studien at disse kjemiske budbringerne er svært følsomme for kortsiktige diettendringer, og at effektene ofte var reversible – det vil si at nivåene gikk tilbake når dietten ble endret igjen.

## Tarmfloraen: Noen endres lynraskt, andre er trege
Også tarmfloraen viste seg å være en rask respondent. Allerede etter 48 timer på middelhavsdietten så man endringer i flere bakteriegrupper. Men her ble bildet mer komplekst. Forskerne identifiserte tre hovedmønstre i hvordan bakteriene reagerte:

1.  **De raske og reversible:** Noen bakteriegrupper, som *Bacteroides*, *Butyricoccus*, og *Lachnospira*, økte konsekvent på middelhavsdietten, uavhengig av om det var den første eller andre runden med denne dietten. Andre, som *Romboutsia* og *Roseburia*, ble påvirket av det kanadiske kostholdet, men endringene ble reversert da deltakerne gikk tilbake til middelhavskost.
2.  **De som husker fortiden:** Mer spennende var det at ikke alle endringer forårsaket av det 13 dager lange kanadiske kostholdet lot seg reversere fullstendig av den påfølgende korte middelhavsdiett-intervensjonen. For eksempel økte bakterier som *Coprococcus 3* og *Ruminiclostridium 5* under det kanadiske kostholdet, og de forble på et høyere nivå selv etter tre dager tilbake på middelhavskost. Tilsvarende ble *Lactobacillus* redusert av det kanadiske kostholdet og klarte ikke å hente seg helt inn igjen på den korte middelhavsdietten.

Dette funnet er viktig: Det antyder at selv om tarmfloraen er dynamisk, kan visse endringer som følge av et mindre sunt kosthold henge igjen, i hvert fall på kort sikt, selv om man bytter til sunnere mat. Tarmen ser ut til å ha en form for "minne".

## Din «indre hage»: Hvorfor mangfold er gull verdt
Har du en rik og variert "indre hage" av tarmbakterier? Det kan være en stor fordel. Studien viste nemlig at deltakere som startet med et høyere mangfold i tarmfloraen sin, opplevde mindre endringer i bakteriesammensetningen når de byttet diett.
Med andre ord: En mer mangfoldig tarmflora ser ut til å være mer robust og stabil i møte med kostholdsendringer. Dette støtter tidligere teorier om at et stort mikrobielt mangfold er et tegn på en sunn og motstandsdyktig tarm. Forskerne fant ingen slik sammenheng mellom mangfoldet i tarmfloraen og hvor mye de kjemiske lipidmediatorene endret seg; disse ser ut til å være mer direkte styrt av selve matinntaket.

## Spiller fortiden din en rolle? Absolutt!
Et av hovedpoengene i studien er nettopp dette: Dietten du fulgte *før* du startet en ny diettintervensjon, har betydning. Det kanadiske "for-dietten" påvirket hvordan både tarmfloraen og nivåene av BCFA-fettsyrer responderte på den påfølgende middelhavsdietten. Dette gjaldt imidlertid ikke for endocannabinoidomet, som så ut til å reagere mer direkte på den aktuelle dietten.

Dette betyr at din nylige kostholdshistorie kan forme hvordan kroppen din, og spesielt tarmbakteriene dine, tilpasser seg nye og sunnere spisevaner. Det er ikke bare "du er hva du spiser", men også "du er hva du *har* spist".

## Hva betyr dette for deg – og for forskningen?
Denne forskningen gir oss flere viktige innsikter:

*   **Kroppen reagerer raskt:** Positive endringer kan skje fort når du legger om til et sunnere kosthold, spesielt når det gjelder viktige signalstoffer i blodet.
*   **Tarmfloraen tilpasser seg, men kan være "sta":** Noen bakterier endrer seg raskt, mens andre effekter av et tidligere kosthold kan sitte igjen lenger. Dette understreker viktigheten av langsiktige, sunne vaner.
*   **Mangfold er styrke:** En variert tarmflora ser ut til å gjøre deg bedre rustet til å takle kostholdsendringer. Spis variert for å støtte en mangfoldig "indre hage"!
*   **Din mathistorie teller:** Ikke bli overrasket om kroppen din reagerer annerledes på en diett enn naboens. Hva du har spist tidligere, spiller en rolle.

For forskere understreker studien behovet for å ta hensyn til deltakernes nylige kosthold i studier som ser på sammenhengen mellom tarmflora, lipidmediatorer og helse. Mange av de bakterietypene som ble påvirket av diettene i denne studien, har tidligere blitt koblet til metabolske sykdommer som fedme og diabetes type 2. Å forstå hvordan kostholdet påvirker disse, er derfor avgjørende.

## Konklusjon: Tarmen glemmer ikke så lett
Kroppen din er utrolig tilpasningsdyktig, og tarmen din står i frontlinjen når det gjelder å reagere på maten du spiser. Endringer kan skje på få dager. Men denne studien viser også at tarmen har en form for hukommelse. Ditt tidligere kosthold kan prege hvordan du responderer på nye dietter, og noen endringer kan ta tid å snu. Det beste rådet er derfor fortsatt å satse på et variert og sunt kosthold over tid – det gir både raske gevinster og bygger en robust tarmhelse for fremtiden.

**Kilde:**
The diet rapidly and differentially affects the gut microbiota and host lipid mediators in a healthy population. Bourdeau-Julien I. et al. (2023). Microbiome. DOI: https://doi.org/10.1186/s40168-023-01469-2

Oppdag hvordan tarmen din reagerer lynraskt på kostholdsendringer, og hvorfor din mathistorie påvirker overgangen til sunnere vaner.

The diet rapidly and differentially affects the gut microbiota and host lipid mediators in a healthy population

Rask respons i tarmen: Hvordan MedDiet etter CanDiet former lipidmediatorer og mikrobiota

**Du aner kanskje ikke hva som *egentlig* skjer når du nyter en kopp grønn te. Ny forskning avslører nå at de virkelige heltene i denne historien er dine egne tarmbakterier, som forvandler teens innhold til enda kraftigere stoffer. Forskere har avdekket en skattekiste av hittil ukjente forbindelser med forsterkede helsefordeler, noe som gir oss helt ny innsikt i hvorfor denne eldgamle drikken er så bra for oss.**

## Teen som får superkrefter i tarmen din
Grønn te har lenge vært hyllet for sine positive effekter på helsen. Fra å kvikke oss opp til å potensielt beskytte mot en rekke lidelser, har denne drikken en spesiell plass i mange kulturer og helsebevisste dietter. Men hva om de mest potente fordelene ikke kommer direkte fra tebladene i koppen din, men fra en utrolig transformasjon som skjer dypt inne i fordøyelsessystemet ditt?

De aktive stoffene i grønn te, kjent som katekiner – med EGCG (epigallokatekin-3-gallat) som den mest kjente – er kraftige antioksidanter. Problemet er bare at kroppen vår ikke er så flink til å ta dem opp direkte. Mye av det vi svelger, passerer gjennom tynntarmen uten å bli fullt utnyttet. Men reisen slutter ikke der. Når disse katekinene når tykktarmen, venter et yrende samfunn av billioner av mikroorganismer – vår tarmflora. Og det er her den virkelige magien begynner.

## Tarmens kjemifabrikk: Slik tryller bakteriene
Tenk på tarmen din som en avansert kjemisk fabrikk, bemannet av utallige mikroskopiske arbeidere. En fersk studie, publisert i tidsskriftet *Foods*, har tatt et dypdykk i nøyaktig hva som skjer når katekiner fra grønn te møter disse tarmbakteriene. Forskerne, ledet av You Su, brukte en blanding av de fire hovedkatekinene (EGCG, EGC, ECG og EC) i konsentrasjoner som etterligner de man finner i en typisk kinesisk grønn te, Huangshan Mao Feng.

I laboratoriet gjenskapte de forholdene i menneskets tykktarm ved hjelp av en teknikk kalt *in vitro* anaerob fermentering. Enkelt sagt blandet de katekinene med avføringsprøver fra friske frivillige (som ikke hadde drukket te eller brukt antibiotika på en stund) og lot bakteriene gjøre jobben sin i et oksygenfritt miljø, akkurat som i tarmen. Deretter analyserte de hva som skjedde over en periode på 48 timer. Resultatene var oppsiktsvekkende: Tarmfloraen satte i gang en kraftig omdanning av te-stoffene.

## Rekordmange nye helsestoffer avdekket: En skattkiste i tarmen
Ved hjelp av ekstremt følsom analyseteknologi (UHPLC-Q-Orbitrap-MS/MS), klarte forskerne å identifisere hele 35 forskjellige nye stoffer – såkalte metabolitter – som ble dannet av bakteriene fra de opprinnelige katekinene. Dette er et betydelig høyere antall enn hva tidligere studier har funnet, og det tyder på at tarmbakterienes rolle er enda mer kompleks og viktig enn vi har trodd.

Blant disse 35 nyoppdagede forbindelsene, var det fem som aldri før hadde blitt identifisert i grønn te fermentert med menneskelig tarmflora. Disse inkluderer spennende navn som EGCG-kinon, EGC-kinon, ECG-kinon, EC-kinon og mono-oksygenert EGCG. Selv om navnene kan virke tekniske, representerer hver av dem et nytt molekyl med potensielt unike egenskaper, skapt av dine egne tarmbakterier. Dette funnet åpner døren for en helt ny forståelse av hvordan grønn te virker i kroppen.

## Superkrefter sluppet løs: Forsterket effekt mot sykdom?
Det mest spennende er kanskje ikke bare *at* nye stoffer dannes, men *hva* disse nye stoffene kan gjøre for helsen vår. Forskerne testet bioaktiviteten til prøvene før og etter fermenteringen med tarmbakteriene. Resultatene var slående:
*   **Kraftigere antioksidantvirkning:** Evnen til å nøytralisere skadelige frie radikaler – en viktig faktor i aldring og utvikling av sykdom – økte betydelig etter at tarmbakteriene hadde behandlet katekinene. Dette betyr at teen potensielt blir en enda bedre beskytter for cellene dine etter turen gjennom tarmen.
*   **Bedre blodsukkerkontroll:** Prøvene etter fermentering viste også en markant økning i evnen til å hemme enzymene alfa-amylase og alfa-glukosidase. Disse enzymene er ansvarlige for å bryte ned karbohydrater til sukker. Ved å hemme dem, kan disse nye metabolittene bidra til å senke blodsukkertoppene etter måltider, noe som er positivt for alle, og spesielt relevant for de som ønsker å kontrollere vekten eller forebygge diabetes type 2.

Kort sagt, tarmbakteriene ser ut til å "oppgradere" katekinene, og gjøre dem enda mer effektive.

## Grønn te: Supermat for dine gode bakterier
Samspillet går begge veier. Ikke bare omdanner bakteriene te-stoffene, men grønn te-katekinene påvirker også selve tarmfloraen positivt. Studien viste at tilsetningen av katekiner førte til endringer i mangfoldet av tarmbakterier og en økning i mengden av visse gunstige bakteriegrupper, som *Eubacterium* og *Flavonifractor*.

Disse bakteriene er kjent for å være involvert i metabolismen av polyfenoler (som katekiner). Det tyder på at å drikke grønn te kan bidra til å skape et tarmmiljø som er enda flinkere til å utnytte de sunne stoffene i teen – en positiv sirkel! Du gir mat til de gode bakteriene, og de gir deg kraftfulle helsebringende stoffer tilbake.

## Hva betyr disse funnene for deg?
Denne forskningen gir oss en dypere innsikt i hvorfor grønn te er så gunstig, og peker på flere spennende muligheter:
*   **Forståelsen av helsefordeler:** Vi forstår nå bedre at mange av helsefordelene knyttet til grønn te ikke bare skyldes stoffene i selve teen, men i stor grad de transformerte produktene som tarmfloraen vår lager.
*   **Persontilpasset ernæring:** Siden tarmfloraen varierer fra person til person, kan effekten av grønn te også variere. Fremtidig forskning kan kanskje hjelpe oss å skreddersy kostholdsråd basert på individuell tarmflora.
*   **Nye funksjonelle matvarer og tilskudd:** Oppdagelsen av disse nye, bioaktive metabolittene åpner for utvikling av nye helseprodukter. Kanskje vi i fremtiden vil se tilskudd eller funksjonelle matvarer som inneholder disse spesifikke, bakterieproduserte forbindelsene, for en mer målrettet helseeffekt.

Selv om mer forskning alltid er nødvendig, understreker disse funnene viktigheten av en sunn tarmflora og hvordan kostholdet vårt, inkludert noe så enkelt som en kopp grønn te, kan spille en nøkkelrolle for vår velvære.

## Fremtidens helsedrikk: Mer enn bare blader og vann
Denne studien kaster nytt lys over de skjulte hemmelighetene i en kopp grønn te. Det handler ikke bare om de opprinnelige plantestoffene, men om et dynamisk og komplekst samspill med de milliarder av mikroorganismer som bor i tarmen vår. De omdanner, foredler og forsterker, og gir oss tilgang til et arsenal av helsebringende forbindelser vi knapt har begynt å forstå.

Så neste gang du setter deg ned med en kopp grønn te, kan du tenke på at du ikke bare nyter en varm drikk, men også setter i gang en fascinerende biokjemisk prosess i kroppen din – en prosess som kan ha enda større positive effekter for helsen din enn du tidligere har vært klar over. Tarmfloraens hemmeligheter fortsetter å overraske, og grønn te ser ut til å være en viktig nøkkel til å låse opp enda flere av dem.

---
**Kilde:**
Su Y. et al. (2024). Microbial-Transferred Metabolites and Improvement of Biological Activities of Green Tea Catechins by Human Gut Microbiota. *Foods*. DOI: 10.3390/foods13050792

Utrolige funn! Se hvordan tarmbakteriene dine forvandler grønn te til super-stoffer med økt antioksidant-effekt og bedre blodsukkerkontroll.

Microbial-Transferred Metabolites and Improvement of Biological Activities of Green Tea Catechins by Human Gut Microbiota

Tarmfloraens hemmeligheter: Nye metabolitter og økt bioaktivitet fra grønn te-katekiner

**Middelhavskostholdet hylles ofte som en vei til et lengre og sunnere liv, spesielt for hjertet. Men hva om du allerede sliter med hjertesvikt? En ny studie kaster et overraskende lys over denne populære dietten, og antyder at den kanskje ikke gir den beskyttelsen man håpet på. Enda mer oppsiktsvekkende: Å spise *mindre* rødt og bearbeidet kjøtt kan faktisk være forbundet med *høyere* dødelighet for denne pasientgruppen.**

## Hva er egentlig middelhavskosthold?
Før vi dykker ned i de nye funnene, la oss friske opp hva middelhavskostholdet innebærer. Tenk deg solfylte kyster, olivenlunder og bugnende markeder. Kostholdet er rikt på:
*   Frukt og grønnsaker
*   Fullkorn og belgvekster (bønner, linser, erter)
*   Nøtter og frø
*   Fisk og sjømat
*   Olivenolje som primærkilde til fett

Det kjennetegnes også ved et moderat inntak av meieriprodukter (spesielt ost og yoghurt), fjærkre og egg, et lavt inntak av rødt kjøtt og søtsaker, og ofte et moderat inntak av vin, gjerne til måltidene.
Generelt har dette kostholdet blitt knyttet til lavere risiko for en rekke livsstilssykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, i den generelle befolkningen.

## Hjertesviktpasienter: En spesiell gruppe?
Men hva skjer når hjertet allerede er svekket? Hjertesvikt er en alvorlig tilstand der hjertets pumpefunksjon er redusert. Pasienter med hjertesvikt har ofte komplekse ernæringsbehov og kan være mer sårbare for underernæring. Spørsmålet forskere stilte seg var derfor: Kan middelhavskostholdet også hjelpe dem som allerede lever med denne diagnosen?

For å undersøke dette, analyserte forskere ledet av Chih-Yun Chang data fra den store amerikanske helse- og ernæringsundersøkelsen NHANES (National Health and Nutrition Examination Survey). Studien, publisert i tidsskriftet *Nutrients* i 2022, inkluderte 832 deltakere med en historie med hjertesvikt. Forskerne fulgte dem i gjennomsnitt i 4,7 år for å se hvordan kostholdet påvirket dødeligheten.
Deltakernes kosthold ble vurdert med en poengsum kalt aMED (alternate Mediterranean Diet Index), hvor en høyere poengsum indikerer bedre etterlevelse av middelhavskostholdet (maksimalt 9 poeng).

## Overraskende funn: Ingen klar beskyttelse mot død
Resultatene var ikke helt som forventet. Studien fant **ingen signifikant sammenheng** mellom det å følge et middelhavskosthold og lavere risiko for død av alle årsaker, eller død spesifikt på grunn av hjerte- og karsykdom, hos disse hjertesviktpasientene.
Selv de som hadde en aMED-poengsum på 3 eller høyere (medianpoengsummen i gruppen var 3, noe som indikerer en generelt lav etterlevelse av dietten), hadde ikke statistisk signifikant lavere dødelighet sammenlignet med de som fulgte dietten i mindre grad. Justert for faktorer som alder, kjønn, røyking og andre sykdommer, var den lille risikoreduksjonen som ble observert ikke stor nok til å være statistisk sikker (justert HR 0.797 for totaldødelighet, p=0.116).
Dette funnet var konsistent på tvers av ulike undergrupper, uavhengig av alder, kjønn, BMI, kaloriinntak, diabetesstatus eller nyrefunksjon.

## Rødt kjøtt-mysteriet: Mer skade enn gagn å kutte ned?
Det mest uventede og kanskje mest kontroversielle funnet i studien gjaldt inntaket av rødt og bearbeidet kjøtt. Vanligvis anbefales det å begrense dette for hjertehelsen. Middelhavskostholdet scorer deg høyere hvis du spiser *mindre* enn medianinntaket av rødt/bearbeidet kjøtt.
Men i denne studien ble et *lavere* inntak av rødt og bearbeidet kjøtt (altså en "bedre" score på denne komponenten av middelhavsdietten) assosiert med en **signifikant høyere risiko for død av alle årsaker** (justert HR 1.406, p=0.043).
Dette betyr at de hjertesviktpasientene som spiste mindre rødt og bearbeidet kjøtt enn gjennomsnittet i studiegruppen, faktisk hadde omtrent 40 % høyere risiko for å dø i løpet av oppfølgingsperioden. Dette funnet går på tvers av mange etablerte kostholdsråd.

## Hvorfor kan mindre rødt kjøtt være et problem for hjertesviktpasienter?
Dette er et komplekst spørsmål, og forskerne bak studien diskuterer flere mulige forklaringer:
*   **Fare for underernæring:** Pasienter med hjertesvikt er ofte utsatt for underernæring og tap av muskelmasse, en tilstand kjent som kakeksi. Rødt kjøtt er en viktig kilde til protein og andre næringsstoffer som jern og vitamin B12.
*   **Proteinbehov:** Det anbefales ofte at hjertesviktpasienter får i seg nok protein, gjerne mer enn 1,1 gram per kilo kroppsvekt per dag, for å motvirke muskeltap. Hvis man kutter ned på rødt kjøtt uten å erstatte det med andre fullverdige proteinkilder, kan det totale proteininntaket bli for lavt.
*   **Endret kostholdssammensetning:** Studien viste at de som spiste mindre rødt/bearbeidet kjøtt, hadde et høyere inntak av karbohydrater (53,2 % av kaloriene) og lavere proteininntak (14,7 % av kaloriene), sammenlignet med de som spiste mer rødt/bearbeidet kjøtt (47,5 % karbohydrater, 17,1 % protein). Et høyt inntak av karbohydrater, spesielt raffinerte, kan være uheldig for denne pasientgruppen.
*   **Særlig sårbare grupper:** Den økte dødeligheten ved lavere inntak av rødt/bearbeidet kjøtt var spesielt tydelig i undergrupper som eldre (over 65 år), kvinner, personer med BMI over 30 (fedme), diabetikere, og de med nedsatt nyrefunksjon. Dette er grupper som ofte allerede har spesielle ernæringsutfordringer.

Forskerne understreker at dette funnet krever mer forskning for å forstå de nøyaktige mekanismene. Det er også viktig å skille mellom bearbeidet kjøtt (som pølser og bacon) og rent, ubehandlet rødt kjøtt, da effektene kan være forskjellige.

## Hva med alkohol? En liten skål for hjertet?
Middelhavskostholdet inkluderer ofte moderat alkoholinntak. Studien så også på dette. De deltakerne som hadde et moderat alkoholforbruk (definert som 10-25 gram per dag for menn og 5-15 gram per dag for kvinner, noe som tilsvarer omtrent 1-2 enheter for menn og 0.5-1 enhet for kvinner), hadde en tendens til lavere totaldødelighet, selv om dette ikke var statistisk signifikant (HR 0.522, p=0.095).
Mer interessant var det at moderat alkoholforbruk var assosiert med en **signifikant lavere risiko for død av hjerte- og karsykdommer** (HR 0.324, p=0.014).
Det er viktig å understreke at dette ikke er en oppfordring til å begynne å drikke alkohol for helsens skyld, spesielt for hjertesviktpasienter hvor alkohol kan være direkte skadelig for hjertemuskelen i noen tilfeller. Rådfør deg alltid med lege om alkohol.

## Betyr dette at middelhavskostholdet er verdiløst for hjertesvikt?
Ikke nødvendigvis. Denne studien antyder at en *generell* anbefaling om middelhavskosthold kanskje ikke er tilstrekkelig for å redusere dødelighet hos pasienter som allerede har utviklet hjertesvikt. Det betyr ikke at de sunne komponentene i dietten, som mye frukt, grønt og fisk, er dårlige. Men den samlede effekten på overlevelse i denne spesifikke, sårbare gruppen ser ut til å være mer komplisert enn tidligere antatt.

Det er også viktig å nevne studiens begrensninger:
*   **Informasjon om kosthold ble samlet inn via spørreskjemaer**, noe som kan innebære feilkilder (folk husker ikke alltid nøyaktig hva de har spist).
*   **Viktige kliniske data manglet**, som informasjon om hjertets pumpefunksjon (ejeksjonsfraksjon) og nivåer av visse hjertemarkører (NT-proBNP), samt detaljer om medikamentell behandling for hjertesvikt.
*   **Etterlevelsen av middelhavskostholdet var generelt lav** i studiegruppen (median aMED-score på kun 3 av 9). Kanskje ville resultatene vært annerledes i en gruppe som fulgte dietten strengere.
*   **Antallet deltakere var relativt lite** (832 personer) for denne typen studie.

Disse faktorene kan ha påvirket resultatene, og funnene må tolkes med forsiktighet.

## Hva bør du som hjertesviktpasient tenke på?
Denne studien rokker ved noen etablerte sannheter, men det er viktig å ikke trekke forhastede konklusjoner eller gjøre drastiske endringer i kostholdet på egen hånd. Her er noen råd:
*   **Snakk med legen din eller en klinisk ernæringsfysiolog:** De kan gi deg individualiserte råd basert på din helsetilstand, ernæringsstatus og medisinering.
*   **Fokus på tilstrekkelig næring:** For hjertesviktpasienter er det viktig å unngå underernæring og sikre nok protein for å bevare muskelmasse.
*   **Ikke vær redd for alt rødt kjøtt:** Funnene om rødt kjøtt er tankevekkende og tyder på at et visst inntak kan være viktig for noen hjertesviktpasienter. Velg gjerne magre, ubehandlede varianter.
*   **Helheten teller:** Et balansert kosthold med variasjon er fortsatt nøkkelen. Enkeltkomponenter i en diett må ses i sammenheng med det totale kostholdsmønsteret.

## Veien videre: Forskningen fortsetter
Denne studien fra Chang og kolleger er et viktig bidrag som stiller nye spørsmål og utfordrer eksisterende kunnskap. Den understreker at kostholdsråd må tilpasses den enkelte pasientgruppe, og at det som gjelder for den generelle befolkningen ikke nødvendigvis er optimalt for alle.
Det trengs mer forskning for å bekrefte disse funnene og for å bedre forstå den komplekse rollen ernæring, inkludert protein- og kjøttinntak, spiller for prognosen til pasienter med hjertesvikt. Inntil da er tett dialog med helsepersonell det viktigste verktøyet for å sikre et godt og tilpasset kosthold.

---
**Kilde:**
Chang C-Y. et al. (2022). Association of Adherence to the Mediterranean Diet with All-Cause Mortality in Subjects with Heart Failure. *Nutrients*. DOI: https://doi.org/10.3390/nu14040842

Ny studie sår tvil om middelhavskostholdets effekt på dødelighet hos hjertesviktpasienter, og antyder at mindre rødt kjøtt kan være uheldig.

Association of Adherence to the Mediterranean Diet with All-Cause Mortality in Subjects with Heart Failure

Middelhavskosthold ved hjertesvikt: Gir det lavere dødelighet? Ny studie sår tvil

**Klar for å knuse motstanderen – og vekta – uten å miste piffen? Ny forskning på Taekwondo-utøvere avslører hvordan periodisk faste kan være nøkkelen til å nå matchvekt samtidig som du beholder eksplosiviteten og utholdenheten på matta.**

For deg som driver med Taekwondo eller annen kampsport, er vektkategorier en realitet. Jakten på de siste kiloene før en konkurranse kan være brutal. Tradisjonelle metoder med ekstrem slanking og dehydrering tapper ofte kroppen for energi og kraft, akkurat når du trenger det som mest. Men hva om det fantes en smartere måte å justere vekten på, uten å ofre prestasjonen? Forskere har sett nærmere på periodisk faste, en metode som stadig flere sverger til. Kan dette virkelig være løsningen for å gå ned i vekt og samtidig yte maksimalt?

## Vektnedgang uten knekken: Slik fungerte fasteprotokollen
Tenk deg å spise som normalt store deler av døgnet, men å legge inn en fasteperiode på 12 timer, typisk over natten og ved å hoppe over frokosten. Dette var nøyaktig hva ni erfarne Taekwondo-utøvere, med deltakelse i internasjonale mesterskap på merittlisten, gjorde i fire uker. Målet? Å se om denne formen for periodisk faste kunne hjelpe dem ned i vekt uten at det gikk utover prestasjonen.

Og resultatene ga grunn til optimisme. Allerede etter én uke med 12-timers daglig faste, viste vekten en tydelig nedgang. I gjennomsnitt gikk utøverne ned fra cirka 63,6 kg før intervensjonen til 62,2 kg etter første uke. Denne vektreduksjonen holdt seg også gjennom uke to (gjennomsnittlig 62,4 kg) og stabiliserte seg i uke tre på et lavere nivå enn utgangspunktet. Selv om vekten i uke fire (gjennomsnittlig 63,4 kg) ikke var statistisk signifikant lavere enn før studien startet, var den viktigste lærdommen at utøverne opplevde en innledende vektnedgang. Dette er spesielt relevant for utøvere som trenger å justere vekten raskt før konkurranser. Forskerne understreker at utøverne ble instruert til å opprettholde sine vanlige spisevaner i spisevinduet; det ble ikke gjort noen andre endringer i kostholdet deres utover selve fasteperioden.

## Ytelsen på matta: Overraskende resultater
Det store spørsmålet for enhver idrettsutøver er selvsagt: Hva skjer med prestasjonen? Å gå ned i vekt er én ting, men hvis det betyr at du blir svakere, tregere eller mindre utholdende, er vinningen fort borte. Her leverte studien noen av sine mest interessante funn, som tyder på at frykten for prestasjonstap kan være overdreven med denne typen faste.

Forskerne testet utøverne grundig, både i fastende tilstand (FAST – før frokost på lørdager, etter 12 timers faste) og i mett tilstand (FED – på mandag ettermiddager, cirka to timer etter lunsj). De så på flere viktige prestasjonsindikatorer:

*   **Eksplosiv styrke (Spensthopp - CMJ):** Her var det litt variasjon som kan virke motstridende ved første øyekast. I den første uken hoppet utøverne faktisk litt *høyere* i fastende tilstand (gjennomsnittlig 37,36 cm) sammenlignet med mett tilstand (35,26 cm). I uke tre var det motsatt; da presterte de bedre i mett tilstand (38,24 cm mot 35,96 cm i fastende tilstand). Det viktigste poenget er imidlertid at periodisk faste ikke førte til en *konsekvent nedgang* i spenst. Ytelsen svingte noe mellom fastende og mett tilstand fra uke til uke, men den generelle konklusjonen var at prestasjonen ikke ble svekket av fasteprotokollen.
*   **Sparkekapasitet (FSKTmult):** Dette er en test som måler hvor mange spark utøverne klarer å levere over flere serier, en god indikator på Taekwondo-spesifikk utholdenhet. Og her var nyhetene enda bedre: Det var ingen signifikante forskjeller i antall spark (verken gjennomsnittlig antall eller totalt antall) mellom fastende og mett tilstand gjennom hele studien. Dette er et sterkt tegn på at den grenspesifikke ytelsen ble opprettholdt.
*   **Oplevd anstrengelse, puls og utmattelsesindeks:** Også her var resultatene oppløftende. Utøvernes egen opplevelse av hvor slitsomt det var (RPE), pulsen underveis, og en indeks for hvor mye sparkekvaliteten falt (KDI), var lik enten de testet fastende eller mette.

Med andre ord: Til tross for regelmessig faste, klarte Taekwondo-utøverne å opprettholde sin spesifikke kampytelse. Dette er et nøkkelfunn for alle som har fryktet at fasteperioder automatisk betyr dårligere prestasjoner.

## Kroppens maskinrom: Hva avslørte blodprøvene?
For å få et dypere innblikk i hvordan kroppen responderte på faste og trening, tok forskerne også blodprøver for å måle blodsukker og melkesyre.
*   **Blodsukker:** Ikke overraskende var blodsukkeret høyere hos utøverne før de fysiske testene når de hadde spist (FED-tilstand) sammenlignet med når de fastet (FAST-tilstand). Dette er helt som forventet, siden mat gir en naturlig økning i blodsukker. Det viktige var at selv med lavere blodsukker i fastende tilstand, presterte de altså ikke dårligere i de Taekwondo-spesifikke testene.
*   **Melkesyre:** Etter de krevende sparketestene var melkesyrenivået i blodet høyere enn før testene – et tegn på hardt arbeid. Interessant nok viste det seg at utøverne hadde *høyere* melkesyrekonsentrasjoner i mett tilstand (FED) sammenlignet med fastende tilstand (FAST) etter endt test. Lavere melkesyre i fastende tilstand kan potensielt indikere en mer effektiv energiutnyttelse eller mindre metabolsk stress under økten. Selv om dette ikke direkte ble målt som en prestasjonsfordel, underbygger det uansett at kroppen tilpasser seg fasteperiodene.

Disse fysiologiske dataene bidrar til å male et bilde av en kropp som tilpasser seg periodisk faste uten å gå på akkord med evnen til å gjennomføre krevende Taekwondo-trening og -testing.

## Faste og fighterhjerte: En ny forståelse?
Mange kampsportutøvere, spesielt de som følger Ramadan, har erfaring med faste. Studier på Ramadan-faste og idrettsprestasjoner har imidlertid gitt blandede resultater. Noen viser ingen effekt, mens andre rapporterer om redusert ytelse, spesielt når tester utføres sent på dagen etter mange timers faste. Dette har bidratt til en viss skepsis mot faste i idrettssammenheng.

Denne nye studien, publisert i tidsskriftet *Nutrients* i 2023 av Silva R. og kolleger, skiller seg imidlertid ut. Forskerne påpeker at Ramadan-faste, som innebærer fullstendig avholdenhet fra mat og drikke fra soloppgang til solnedgang, ikke nødvendigvis representerer den typen periodisk faste som Taekwondo-utøvere i mange land praktiserer utenom religiøse høytider. Studien undersøkte en spesifikk 12-timers fasteprotokoll med nattfaste og utelatt frokost, noe som er enklere å integrere i en vanlig treningshverdag for mange.

Funnene tyder på at denne typen kortere, regelmessig faste kan være en mer bærekraftig strategi for vektkontroll uten de negative konsekvensene for prestasjonsevnen som noen ganger er forbundet med lengre eller mer restriktive fasteperioder.

## Praktiske tips for deg som vil prøve periodisk faste
Basert på funnene fra denne studien, er det flere praktiske tips for Taekwondo-utøvere og trenere som vurderer periodisk faste for vektjustering:
*   **Vurder en 12-timers fasteprotokoll:** Start fasten på kvelden (for eksempel etter middag kl. 20:00) og hold den til neste dag (f.eks. til lunsj kl. 12:00, ved å hoppe over frokost). Dette var protokollen som viste seg effektiv for vektnedgang uten prestasjonstap i studien.
*   **Fokus på vektnedgang uten prestasjonstap:** Studien indikerer at denne metoden kan hjelpe deg å gå ned i vekt, spesielt i starten, uten at det går utover din evne til å trene og konkurrere på høyt nivå.
*   **Lytt til kroppen:** Selv om studien viste gode resultater for gruppen, er det alltid viktig med individuell tilpasning. Start gradvis og se hvordan kroppen din reagerer.
*   **Oppretthold normalt kosthold i spisevinduet:** Utøverne i studien ble bedt om å spise som normalt i de timene de ikke fastet. Det er viktig å få i seg nok næring for å støtte trening og restitusjon. Periodisk faste handler om *når* du spiser, ikke nødvendigvis *hva* du kutter ut (selv om et sunt kosthold alltid er en fordel).
*   **Planlegg rundt trening og konkurranse:** Utøverne ble testet både fastende og mette. Mens den spesifikke kampytelsen (sparketestene) var lik, var det små variasjoner i spenst. Det kan være lurt å eksperimentere med timing av måltider i forhold til de viktigste treningsøktene eller konkurransene.

## Greit å vite: Hvem passer dette for?
Som all forskning har også denne studien sine spesifikke rammer. Det er greit å kjenne til hvem resultatene mest direkte gjelder for:
*   **Erfarne Taekwondo-utøvere:** Deltakerne var godt trente utøvere med et gjennomsnitt på over ni års erfaring og deltakelse i internasjonale konkurranser.
*   **Mål om vektnedgang:** Utøverne i studien hadde et ønske om å redusere total kroppsmasse for å tilpasse seg en vektklasse.
*   **Spesifikk fasteprotokoll:** Studien undersøkte kun effekten av en 12-timers fasteprotokoll med utelatt frokost. Andre fasteprotokoller (som 16:8 eller lengre faster) kan gi andre resultater.
*   **Liten gruppe:** Ni utøvere (syv menn, to kvinner) deltok. Selv om resultatene var tydelige for denne gruppen, trengs det mer forskning for å se om funnene gjelder for større og mer varierte grupper, eller for andre kampsporter.

Disse punktene betyr ikke at resultatene er mindre verdifulle, men de hjelper deg å forstå konteksten. Funnene er spesielt relevante for Taekwondo-utøvere i lignende situasjoner som ønsker å justere vekten.

## Konklusjon: En smartere vei til matchvekt?
For Taekwondo-utøvere som ser etter effektive og trygge måter å håndtere vekten på uten å sabotere forberedelsene til konkurranse, gir denne forskningen ny innsikt. En 12-timers periodisk faste ser ut til å kunne tilby en vei til vektnedgang samtidig som prestasjonsevnen, spesielt den grenspesifikke utholdenheten, bevares.

Det er ikke en magisk løsning som passer for alle, men det er et verktøy som, når det brukes riktig, kan hjelpe deg å nå dine mål på vekten – og på matta. Kanskje er det på tide å vurdere om periodisk faste kan være en del av din strategi for å bli en enda bedre fighter?

**Kilde:**
Originaltittel: Intermittent Fasting Promotes Weight Loss without Decreasing Performance in Taekwondo
Forfattere: Silva R.A.D. et al.
År: 2023
Tidsskrift/Publikasjonssted: Nutrients
DOI: https://doi.org/10.3390/nu15143131

Kan Taekwondo-utøvere bruke periodisk faste for å gå ned i vekt uten å tape ytelse? Ny forskning avslører hvordan 12-timers faste kan være effektivt.

Intermittent Fasting Promotes Weight Loss without Decreasing Performance in Taekwondo

Intermittent fasting for Taekwondo-utøvere: Gå ned i vekt, behold ytelsen

**Musklene dine er ikke bare motorer for bevegelse – de er nøkkelspillere i stoffskiftet. Et protein kalt Vav2 ser nå ut til å være en sentral dirigent for både muskelstørrelse og kroppens sukkerhåndtering, med potensielt store følger for helsen vår. Forskning avdekker hvordan dette proteinets aktivitet kan være forskjellen på robuste, insulinfølsomme muskler og en kropp som sliter med metabolsk ubalanse.**

Musklene dine utgjør en betydelig del av kroppsmassen, og deres rolle strekker seg langt utover det å bare løfte, bære og bevege. Skjelettmuskulaturen er faktisk et av kroppens viktigste organer for å opprettholde en sunn metabolsk balanse. Den står for eksempel for rundt 80 % av det insulinstimulerte sukkeroptaket i kroppen under normale forhold. Når musklene ikke fungerer som de skal, kan det bidra til alvorlige helseproblemer som type 2 diabetes og metabolsk syndrom. Men hva er det egentlig som styrer muskelmasse og musklenes evne til å håndtere sukker? Forskere har nå identifisert en overraskende aktør: proteinet Vav2. Ny innsikt i dette proteinets funksjon kan bane vei for helt nye behandlingsformer.

## Vav2: En bryter for muskelhelse

I en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet *Nature Communications* har forskere dykket ned i Vav2-proteinets rolle i skjelettmuskulatur. Vav2 er kjent som en aktivator for en gruppe proteiner kalt RhoGTPaser, som fungerer som små av/på-brytere inne i cellene og regulerer en rekke prosesser. Forskerne fokuserte spesifikt på den *katalytiske aktiviteten* til Vav2 – altså proteinets evne til å sette i gang kjemiske reaksjoner.

For å undersøke dette, brukte de to spesialdesignede musemodeller. Den ene modellen hadde mus med en genfeil som førte til *redusert* katalytisk aktivitet i Vav2-proteinet (kalt *Vav2L332A*-mus). Den andre modellen hadde mus med et *hyperaktivt* Vav2-protein (kalt *Vav2Onc*-mus). Disse "speilvendte" modellene ga forskerne en unik mulighet til å se hvordan ulike nivåer av Vav2-aktivitet påvirket musklene og stoffskiftet.

## Mus med "super-Vav2": Større muskler og skjerpet sukkerkontroll

Resultatene fra musene med hyperaktivt Vav2 var spesielt interessante. Disse *Vav2Onc*-musene utviklet det forskerne kaller muskelhypertrofi – altså en økning i muskelmasse utover det normale. Både leggmuskelen (gastrocnemius) og lårmuskelen (quadriceps) var tyngre hos disse musene sammenlignet med normale mus. Histologiske analyser viste at selve muskelfibrene var større, selv om antallet celler ikke endret seg. Dette tyder på at Vav2 direkte påvirker størrelsen på de enkelte muskelcellene.

Ikke nok med det, disse "supermusene" viste også en forbedret respons på insulin. Insulin er hormonet som gir cellene beskjed om å ta opp sukker (glukose) fra blodet. Bedre insulinfølsomhet betyr at kroppen trenger mindre insulin for å gjøre jobben, noe som er gunstig for å forebygge type 2 diabetes. Selv når de fikk suboptimale doser insulin, viste musklene til *Vav2Onc*-musene en kraftigere aktivering av viktige signalmolekyler som Akt, som er sentralt i insulinets virkningsmekanisme.

En annen slående observasjon var kroppssammensetningen. Til tross for økt muskelmasse, hadde *Vav2Onc*-musene generelt ikke høyere total kroppsvekt enn kontrollmusene. Dette skyldtes en parallell reduksjon i mengden kroppsfett. Det ser altså ut til at et hyperaktivt Vav2 ikke bare bygger muskler, men også bidrar til en sunnere fettbalanse.

## Når Vav2-bremsen er på: Mindre muskler og trøbbel med insulinet

Musene med redusert Vav2-aktivitet (*Vav2L332A*) viste et motsatt og bekymringsfullt bilde. Disse musene hadde redusert muskelmasse sammenlignet med normale mus. Igjen var det størrelsen på muskelfibrene som var mindre, ikke antallet. Denne reduksjonen i muskelmasse ble tydelig allerede hos unge mus og vedvarte gjennom livet.

Enda mer alvorlig var det at disse musene utviklet en mangelfull respons på insulin. Muskelvevet deres klarte ikke å aktivere Akt-signalveien skikkelig når de ble stimulert med insulin. Dette er et klassisk tegn på insulinresistens. Over tid, spesielt hos eldre mus, utviklet *Vav2L332A*-musene en tilstand som lignet på metabolsk syndrom – en samling risikofaktorer som inkluderer høyt blodsukker, ugunstig fettprofil og økt risiko for hjerte-karsykdom.

Kroppssammensetningen til disse musene var også talende. Selv om de hadde mindre muskelmasse (lean mass), kompenserte de med en økning i kroppsfett. Dette førte til at de eldre *Vav2L332A*-musene faktisk endte opp med å veie mer enn kontrollmusene, på tross av mindre muskulatur.

## Slik virker Vav2: En nøkkel i cellenes maskineri

Hvordan kan Vav2 ha så dramatiske effekter? Studien viser at Vav2s katalytiske aktivitet direkte modulerer en fundamental signalvei i muskelcellene: fosfatidylinositol 3-kinase-veien (PI3K-veien). Denne veien er kritisk for hvordan musklene responderer på både insulin og et annet viktig hormon, IGF1 (insulinlignende vekstfaktor 1).

IGF1 spiller en hovedrolle i å regulere muskelvekst og -utvikling. Insulin er på sin side primært ansvarlig for musklenes metabolske funksjoner, inkludert glukoseopptak. Begge disse hormonene bruker PI3K-veien for å sende sine signaler inn i cellen. Vav2 ser ut til å fungere som en slags volumkontroll for denne signalveien.
*   **Høy Vav2-aktivitet** forsterker signalene fra insulin og IGF1, noe som fører til økt aktivering av nedstrøms molekyler som Akt. Dette resulterer i økt proteinsyntese (muskelvekst) og forbedret glukosemetabolisme.
*   **Lav Vav2-aktivitet** demper disse signalene, noe som fører til redusert muskelvekst og svekket insulinrespons.

Forskerne bekreftet dette også i cellekulturer med musemuskelceller (C2C12). Fjerning av Vav2 svekket insulinets evne til å aktivere Akt og andre signalmolekyler, samt reduserte produksjonen av PIP3, et viktig mellomprodukt i PI3K-veien. Motsatt førte uttrykk av hyperaktivt Vav2 til økt insulinsignalering og PIP3-produksjon. Disse effektene var avhengige av Vav2s katalytiske aktivitet.

## Beskyttelse mot farlig fett?

Et av de mest lovende funnene var knyttet til kosthold. Mus med hyperaktivt Vav2 (*Vav2Onc*) viste seg å være beskyttet mot de negative metabolske konsekvensene av en diett med høyt fettinnhold. Slike dietter er kjent for å fremkalle fedme, insulinresistens og generell metabolsk ubalanse. At *Vav2Onc*-musene motsto disse effektene bedre, antyder at å øke Vav2-aktiviteten, eller etterligne dens virkning, kan være en potensiell strategi for å bekjempe fedmerelaterte lidelser.

## Fra mus til menneske: Hva betyr dette for deg?

Det er viktig å huske at denne studien hovedsakelig er utført på mus. Selv om mange grunnleggende biologiske prosesser er konservert mellom mus og mennesker, er det ikke gitt at Vav2 spiller nøyaktig den samme rollen eller har like stor betydning i menneskekroppen. Ytterligere forskning er nødvendig for å bekrefte disse funnene hos mennesker.
Forskerne påpeker også at de eksakte mekanismene bak Vav2s regulering av insulin- og IGF1-signalering ennå ikke er fullstendig kartlagt. Man vet heller ikke i detalj hvordan Vav2-aktivitet påvirker ulike typer muskelfibre, som har forskjellige metabolske og kontraktile egenskaper.

## Fremtidens behandling mot livsstilssykdommer?

Til tross for disse begrensningene, åpner funnene døren for spennende nye muligheter innen medisin. Hvis Vav2s aktivitet kan moduleres på en trygg og effektiv måte hos mennesker, kan proteinet bli et viktig terapeutisk mål for en rekke tilstander:
*   **Muskelsvinn (sarkopeni):** Aldring og visse sykdommer fører til tap av muskelmasse og -funksjon. Å øke Vav2-aktiviteten kan potensielt bidra til å bygge eller bevare muskelmasse.
*   **Insulinresistens og type 2 diabetes:** Ved å forbedre musklenes følsomhet for insulin, kan man tenke seg medisiner som retter seg mot Vav2 for å behandle eller forebygge disse utbredte metabolske sykdommene.
*   **Metabolsk syndrom og fedme:** Gitt de positive effektene på muskelmasse, fettmasse og beskyttelse mot høyfettdiett, kan Vav2-målrettet terapi bli relevant også her.

Forskningen på Vav2 er et viktig skritt fremover i vår forståelse av hvordan muskelhelse og metabolisme henger sammen på et molekylært nivå. Dette "muskelproteinet" kan vise seg å være en nøkkelbrikke i utviklingen av nye og mer effektive strategier for å bekjempe noen av de største folkehelseutfordringene vi står overfor i dag. Veien videre vil innebære grundigere studier for å oversette disse grunnforskningsfunnene til konkrete fordeler for pasienter.

**Kilde:**
Rodríguez-Fdez S. et al. (2020). Vav2 catalysis-dependent pathways contribute to skeletal muscle growth and metabolic homeostasis. *Nature Communications*. DOI: https://doi.org/10.1038/s41467-020-19489-z

Forskning avslører hvordan proteinet Vav2 styrer muskelvekst og insulinrespons, med potensial for nye behandlinger mot muskelsvinn og diabetes.

Vav2 catalysis-dependent pathways contribute to skeletal muscle growth and metabolic homeostasis

Vav2: En nøkkelmodulator for muskelvekst og insulinrespons i skjelettmuskulatur

**Klar for å løfte mer og lengre? Ny forskning avslører at favorittlåtene dine ikke bare gjør treningen morsommere – de kan gi deg en reell fysisk fordel i benken. En tyrkisk studie viser at motiverende musikk kan øke styrkeutholdenheten din med nesten 4 prosent. Det betyr flere repetisjoner og mer pump når du virkelig trenger det!**

## Musikalsk doping: Slik får du ekstra reps
Har du noen gang følt at den rette låta gir deg et ekstra gir på treningssenteret? Det er ikke bare innbilning. Forskere har undersøkt nøyaktig hvordan motiverende musikk påvirker prestasjonen i benkpress, en klassisk øvelse for overkroppsstyrke.

Studien, utført på 26 veltrente, mannlige studenter som trente styrke minst tre ganger i uken, kom med en spennende konklusjon: Å lytte til selvvalgt, rask musikk (med en rytme på 135-140 slag per minutt) førte til en statistisk signifikant økning i styrkeutholdenhet på 3,9 prosent. Dette ble målt ved antall repetisjoner deltakerne klarte å gjennomføre med en vekt tilsvarende 60 prosent av deres maksimale løft (1RM). Tenk deg å klare én eller to repetisjoner ekstra på settet ditt, kun ved hjelp av musikken du elsker!

Forskerne kaller dette en "ergogen akutt effekt", som betyr at musikken gir en umiddelbar prestasjonsfremmende virkning. Så neste gang du lader opp for et sett med mange repetisjoner, kan det lønne seg å skru opp volumet på favorittspillelista.

## Glem maksløft med ørepropper
Selv om musikken ga en solid boost for utholdenheten, fant studien ingen effekt på maksimal styrke. Deltakernes tyngste løft for én repetisjon (1RM) forble uendret, uavhengig av om de trente med eller uten musikk. Hvorfor er det slik?

Forskerne bak studien, ledet av Bereket Köse ved Sirnak University, har flere teorier:
*   **Ingen rytme i maksløft:** Et maksløft er en eksplosiv, kortvarig innsats. Det er ingen rytmisk komponent som musikken kan synkronisere seg med, i motsetning til for eksempel løping eller sykling.
*   **Fokus på smerte og anstrengelse:** Når vekten er ekstremt tung, rettes all oppmerksomhet mot den fysiske anstrengelsen og smerten. Hjernen har rett og slett ikke kapasitet til å prosessere musikken samtidig. Som studien påpeker, sitert fra tidligere forskning: "when work load is too high, the individual’s attention is directed to the painful effects of effort and since the attention is not focused on music, the individual cannot make use of music during exercise."
*   **Sentralnervesystemet tar over:** Under maksimal belastning går kroppen i "krisemodus". Sentralnervesystemet mobiliserer alle ressurser for å overvinne den tunge vekten. Musikken blir da en sekundær stimuli som hjernen ignorerer.

Kort sagt: Når du skal teste din absolutte maksstyrke, er det rå muskelkraft og mental fokus på selve løftet som gjelder, ikke dunkende rytmer.

## Hvorfor virker musikken på utholdenhet?
Så hva er det med musikken som gjør at vi klarer flere repetisjoner på lettere vekter? Studien peker på at rask, motiverende musikk skaper en umiddelbar prestasjonsfremmende effekt. Dette støttes av tidligere forskning som viser at musikk kan:
*   **Distrahere fra tretthet:** Musikken kan flytte fokus bort fra følelsen av utmattelse og melkesyre.
*   **Øke motivasjon og "arousal":** Riktig musikk kan øke energinivået og kampviljen.
*   **Forbedre humøret:** Å lytte til musikk man liker, gjør treningen mer positiv, noe som kan påvirke viljen til å presse seg.
*   **Påvirke fysiologiske responser:** Noen studier har vist at musikk kan påvirke hjertefrekvens og oksygenforbruk.

Forskerne Karageorghis og kolleger har tidligere understreket viktigheten av musikalske egenskaper som tempo (ideelt over 120 slag per minutt – i denne studien standardisert til 135-140 bpm), tydelige rytmer og kulturell relevans for at musikken skal virke motiverende.

## Din personlige hitliste: Hemmeligheten bak suksessen
En viktig detalj i studien er at deltakerne fikk velge sin egen motiverende musikk. Dette er ikke tilfeldig. Tidligere forskning, som Nakamura et al. (2010) referert i studien, har vist at selvvalgt musikk øker prestasjonen mer enn musikk valgt av andre.

Det handler om personlig preferanse og de assosiasjonene du har til låtene. En sang som får deg i kampmodus, kan virke demotiverende på en annen. Derfor er det avgjørende å sette sammen en spilleliste som virkelig treffer deg. Studien anbefaler spesifikt at idrettsutøvere og mosjonister bør lytte til sin egenvalgte musikk under hele treningsøkten, helt fra oppvarmingen. Dette forbereder både kropp og sinn på innsatsen som kommer.

## Slik ble studien gjennomført
For å komme frem til disse funnene, delte forskerne de 26 mannlige studentene (gjennomsnittsalder ca. 24 år, vekt ca. 73,5 kg, høyde ca. 178,5 cm) i to grupper: en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Alle deltakerne trente styrke minst tre ganger i uken.
*   **Eksperimentgruppen:** Gjennomførte tester for 1RM og styrkeutholdenhet (repetisjoner til utmattelse på 60 % av 1RM) i benkpress, både med og uten selvvalgt motiverende musikk. Rekkefølgen ble variert for å unngå læringseffekter.
*   **Kontrollgruppen:** Gjennomførte de samme testene to ganger, begge ganger uten musikk.

Deltakerne som lyttet til musikk, brukte musikkspillere og øretelefoner fra oppvarmingen (10 minutter lett løping og 5 minutter tøying) og helt til testene var ferdige. Musikktempoet ble standardisert til mellom 135 og 140 slag per minutt. Resultatene var tydelige: Mens kontrollgruppen ikke viste noen signifikant endring mellom de to testene, økte eksperimentgruppen sin styrkeutholdenhet med 3,9 % når de lyttet til musikk.

## Hva betyr dette for din trening?
Funnene fra denne studien gir deg som trener styrke noen konkrete verktøy for å optimalisere øktene dine, spesielt når målet er å bygge muskelmasse og utholdenhet gjennom flere repetisjoner:
*   **Bruk musikk strategisk:** Sett på favorittmusikken din når du skal kjøre sett med moderat vekt og mange repetisjoner (f.eks. 8-15 reps).
*   **Lag din egen "power-playlist":** Velg sanger som du vet gir deg energi og motivasjon. Tempoet bør være relativt høyt.
*   **Start med musikken tidlig:** La musikken følge deg fra oppvarmingen for å bygge opp mental og fysisk beredskap.
*   **Ikke forvent mirakler på maksløft:** Når du skal teste din absolutte styrke, er det andre faktorer enn musikk som spiller hovedrollen.

Selv om en økning på nesten 4 prosent kanskje ikke høres revolusjonerende ut, kan det over tid utgjøre en betydelig forskjell i treningsvolumet ditt. Flere repetisjoner per sett betyr mer arbeid for musklene, noe som er en nøkkelfaktor for muskelvekst og økt styrkeutholdenhet.

## Den lille, store forskjellen
Denne forskningen fra Tyrkia føyer seg inn i en voksende mengde bevis for at musikk er mer enn bare underholdning under trening. Det er et legitimt ergogent hjelpemiddel som kan gi deg den ekstra lille prosenten du trenger for å pushe grensene dine.

Så neste gang du pakker treningsbagen, ikke glem øreproppene og en spilleliste som får blodet til å bruse. Pump opp volumet, og pump opp repetisjonene – vitenskapen støtter deg!

**Kilde:**
Köse B. (2018). Does Motivational Music Influence Maximal Bench Press Strength and Strength Endurance? *Asian Journal of Education and Training*, 4(3): 197-200. DOI: https://doi.org/10.20448/JOURNAL.522.2018.43.197.200

Forskning viser at motiverende musikk kan øke din styrkeutholdenhet i benkpress med nesten 4%. Lær hvordan du bruker musikk for flere reps!

Does Motivational Music Influence Maximal Bench Press Strength and Strength Endurance

Pump opp volumet, pump opp repsa: Musikk gir deg nesten 4 % økt styrkeutholdenhet i benkpress

**Sliter du med en verkende korsrygg som aldri ser ut til å bli bedre? Du er ikke alene. Korsryggsmerter er en global helseutfordring som rammer opptil 86 prosent av oss i løpet av livet. Mange har sverget til kjernestabilitetsøvelser, men ny forskning peker i en annen, kanskje overraskende, retning: Utholdenhetstrening kan gi deg raskere og bedre smertelindring og funksjon i hverdagen.**

## Ryggplagenes tidsalder: En folkesykdom
Korsryggsmerter, ofte kalt «vanlig vondt i ryggen» eller mekaniske korsryggsmerter, er en av de vanligste årsakene til nedsatt funksjonsevne på verdensbasis. En stillesittende livsstil, dårlig kroppsholdning og kortsiktige behandlingsplaner bidrar til at problemet øker, og mange opplever tilbakefall. Smertene kan variere fra milde til intense, og for mange blir de en kronisk følgesvenn som påvirker både jobb og fritid.

Tradisjonelt har fokus ofte vært på å styrke kjernemuskulaturen – de dype musklene i mage og rygg som stabiliserer ryggraden. Tanken er god: en sterk kjerne skal beskytte ryggen mot overbelastning. Men hva om det finnes en enda mer effektiv vei til en smertefri rygg?

## Kampen om ryggen: Kjernestabilitet mot utholdenhet
En fersk studie, publisert i *Pakistan BioMedical Journal*, har sammenlignet effekten av kjernestabilitetsøvelser med spesifikk utholdenhetstrening for pasienter med mekaniske korsryggsmerter. Forskerne ønsket å se hvilken treningsform som ga best resultater på smerte og funksjonsnivå.

I studien deltok 74 personer mellom 35 og 55 år, alle med kroniske, mekaniske korsryggsmerter. De ble delt i to grupper:
*   **Gruppe A:** Fikk behandling med varmepakning og interferensstrøm (en type smertelindrende elektroterapi), etterfulgt av et program med kjernestabilitetsøvelser.
*   **Gruppe B:** Fikk samme grunnbehandling (varmepakning og interferensstrøm), men gjennomførte et program med utholdenhetsøvelser for ryggmuskulaturen.

Begge gruppene trente fem ganger i uken under veiledning, og fikk også et hjemmeprogram for å sikre god oppfølging. Smertenivå ble målt med NPRS-skalaen (Numeric Pain Rating Scale, fra 0-10) og funksjonshemming med ODI (Oswestry Disability Index).

## Overraskende resultater: Utholdenhet tar ledelsen
Resultatene var tydelige og gir nytt håp til de som sliter med ryggen. **Gruppen som trente utholdenhet oppnådde signifikant bedre resultater enn gruppen som fokuserte på kjernestabilitet, både når det gjaldt smertelindring og forbedring av funksjonsevnen.**

La oss se nærmere på tallene:
Før behandlingen startet, hadde begge gruppene et gjennomsnittlig smertenivå på rundt 6.1 på en skala fra 0 til 10 (hvor 10 er verst tenkelig smerte).
*   Etter behandlingsperioden hadde **kjernestabilitetsgruppen** redusert smerten til et gjennomsnitt på **1.40**.
*   **Utholdenhetsgruppen** hadde imidlertid redusert smerten enda mer, til et gjennomsnitt på **1.10**.

Enda mer slående var forskjellene i funksjonshemming, målt med ODI:
*   I **kjernestabilitetsgruppen** rapporterte 89.9% minimal funksjonshemming etter intervensjonen, mens 10.8% fortsatt hadde moderat funksjonshemming. Ingen hadde alvorlig funksjonshemming.
*   I **utholdenhetsgruppen** rapporterte hele 94.6% minimal funksjonshemming, og kun 5.4% hadde moderat funksjonshemming. Heller ikke her hadde noen alvorlig funksjonshemming etter behandlingen.

Forskerne konkluderer med at «utholdenhetstrening har større kliniske forskjeller i utfallsmål for NPRS og ODI sammenlignet med kjernestabilitetsøvelser hos pasienter med mekaniske korsryggsmerter.» Kort sagt: utholdenhetstrening ser ut til å være mer effektivt.

## Hvorfor vinner utholdenhet?
Hva er det med utholdenhetstrening som gjør den så effektiv for vonde rygger? Studien peker på at dårlig utholdenhet i ryggmuskulaturen er en kjent risikofaktor for å utvikle korsryggsmerter i utgangspunktet, og også for tilbakefall. Svak utholdenhet kan føre til at musklene raskere blir trette og mindre i stand til å takle belastning over tid.

Utholdenhetstrening, slik den ble utført i studien, fokuserer på ryggstrekkernes (ekstensorer) evne til å jobbe over lengre tid. Dette kan forbedre muskulaturens kapasitet til å motstå «rask, gjentakende og langvarig stress», som forskerne formulerer det. En rygg som er mer utholdende, er rett og slett bedre rustet for hverdagens utfordringer.

Tidligere forskning har også vist at personer med korsryggsmerter ofte har redusert utholdenhet i ryggmusklene og til og med muskelsvinn (atrofi) i viktige stabiliserende muskler som multifidus. Utholdenhetstrening kan bidra til å reversere disse negative endringene.

## Slik kan du trene for en sterkere og mer utholdende rygg
Selv om studien viser at utholdenhetstrening ga best resultater, betyr det ikke at kjernestabilitetsøvelser er verdiløse. Også denne gruppen opplevde betydelig bedring. Begge treningsformene kan altså brukes for å håndtere smerte og funksjonsnedsettelse. Det viktigste er å finne en treningsform som passer deg og som du klarer å gjennomføre regelmessig.

Her er eksempler på øvelser som ble brukt i studien:

**Kjernestabilitetsøvelser (Gruppe A):**
*   **Magebracing liggende på rygg:** Stram magemusklene som om du skal ta imot et slag, uten å trekke navlen inn eller endre pusten.
*   **Magebracing med hælglidninger:** Ligg på rygg med bøyde knær. Stram magen (bracing) og la én hæl skli rolig ut langs gulvet til beinet er strakt, og tilbake igjen. Bytt bein.
*   **Magebracing med benløft:** Ligg på rygg med bøyde knær. Stram magen og løft ett og ett ben rolig opp mot magen (90 grader i hofte og kne).
*   **Magebracing med bro:** Ligg på rygg med bøyde knær og føttene i gulvet. Stram magen og setemusklene, og løft bekkenet opp fra gulvet til kroppen er strak fra skuldre til knær.
    *   *Progresjon:* Når du klarer 30 repetisjoner med 8 sekunders hold.

**Utholdenhetsøvelser (Gruppe B – fokus på ryggstrekkere):**
Alle øvelsene utføres liggende på magen.
*   **Nivå 1: Bilaterale skulderløft:** Løft begge skuldrene/overkroppen litt opp fra gulvet.
*   **Nivå 2: Bilaterale skulderløft med hendene bak hodet:** Som over, men med hendene plassert bak hodet.
*   **Nivå 3: Begge skuldre løftet med armene hevet bilateralt:** Løft overkroppen og armene (strukket fremover eller ut til siden) fra gulvet.
*   **Nivå 4: Kontralateralt arm- og benløft (supermann/diagonalløft):** Løft høyre arm og venstre ben samtidig. Senk rolig ned og bytt til venstre arm og høyre ben.
    *   *Progresjon:* Start på nivå 1. Når du klarer å holde posisjonen i minst 10 sekunder og gjenta øvelsen 25 ganger (med 3 sekunders pause mellom hver repetisjon), går du videre til neste nivå.

**Viktig:** Før du starter med nye øvelser, spesielt hvis du har betydelige smerter, bør du rådføre deg med en fysioterapeut eller lege. De kan hjelpe deg med å tilpasse øvelsene til ditt nivå og sikre at du utfører dem korrekt.

## Hva betyr dette for deg med vond rygg?
Denne studien gir et spennende nytt perspektiv på behandling av mekaniske korsryggsmerter. Den antyder at et ensidig fokus på kjernestabilitet kanskje ikke er den mest effektive strategien for alle. Å inkludere eller til og med prioritere utholdenhetstrening for ryggmuskulaturen kan gi raskere og mer markant bedring i både smerte og daglig funksjon.

Det er verdt å merke seg at deltakerne i studien var mellom 35 og 55 år. Selv om resultatene er lovende, trengs det mer forskning for å se om de samme effektene gjelder for andre aldersgrupper eller personer med andre typer ryggplager.

Poenget er ikke å forkaste kjernetrening fullstendig – en sterk kjerne er utvilsomt viktig. Men hvis du har slitt med korsryggsmerter og føler at tradisjonell kjernetrening ikke gir deg de resultatene du håper på, kan det være verdt å utforske utholdenhetsøvelser for ryggen.

Snakk med din behandler om hvordan du best kan integrere denne typen trening i ditt program. Kanskje er en kombinasjon av begge deler, eller et skifte i fokus mot mer utholdenhet, akkurat det din rygg trenger for å bli sterk, smertefri og klar for alt hverdagen har å by på.

---
**Kilde:**
Khan J. et al. (2022). Comparative effects of Core Stability Exercises and Endurance Training in Patients with Mechanical Low Back Pain. *Pakistan BioMedical Journal*. DOI: https://doi.org/10.54393/pbmj.v5i1.193

Ny forskning viser at utholdenhetstrening kan være mer effektivt enn kjernestabilitetsøvelser for å redusere korsryggsmerter og bedre funksjon.

Comparative effects of Core Stability Exercises and Endurance Training in Patients with Mechanical Low Back Pain

Utholdenhetstrening overgår kjernestabilitet: Nytt håp for deg med korsryggsmerter

Kampen mot rusavhengighet er en av vår tids store helseutfordringer, en kamp som tærer på kropp, sinn og samfunn. Mens tradisjonelle behandlingsformer spiller en viktig rolle, hva om et av de mest potente verktøyene for bedring ligger skjult i noe så grunnleggende som bevegelse? En omfattende forskningsgjennomgang kaster nå nytt lys over hvordan aerob trening – den typen aktivitet som får pulsen opp og hjertet til å banke – kan være en reell gamechanger for mennesker som ønsker seg fri fra rusens grep.

## Kroppen Våkner: Fysisk Revolusjon med Aerob Trening
Rusmisbruk setter dype spor i kroppen. Men tenk deg en fysisk transformasjon drevet av noe så tilgjengelig som jogging, svømming eller rask gange. En stor metaanalyse, som har samlet og analysert resultatene fra 27 uavhengige studier med totalt 2022 deltakere, avslører imponerende fysiske forbedringer hos rusavhengige som begynner med aerob trening.

Forskerne fant **signifikante forbedringer** på en rekke områder:
*   **Redusert kroppsfett:** Deltakerne opplevde en gjennomsnittlig nedgang i kroppsfettprosent (MD = -0.74), noe som indikerer en sunnere kroppssammensetning.
*   **Bedre lungefunksjon:** Vitalkapasiteten, altså den maksimale mengden luft lungene kan håndtere, økte i gjennomsnitt med hele 213.79 ml (MD = 213.79). Dette betyr bedre oksygenopptak og utholdenhet.
*   **Økt muskelstyrke:** Grepsstyrken, en indikator på generell muskelstyrke, viste en merkbar forbedring (MD = 1.21).
*   **Forbedret fleksibilitet:** Evnen til å bøye og tøye kroppen, målt med «sit-and-reach»-testen, økte betydelig (MD = 4.61 cm).
*   **Sterkere balanse:** Å stå på ett ben med lukkede øyne ble enklere, med en gjennomsnittlig forbedring på nesten 10 sekunder (MD = 9.95).

Ikke nok med det, treningen hadde også en positiv effekt på hjerte- og karsystemet. Både det systoliske (undertrykket) og diastoliske (overtrykket) blodtrykket ble regulert nedover (henholdsvis MD = -4.38 mmHg og MD = -2.66 mmHg), og hvilepulsen sank (MD = -1.92 slag per minutt). Dette er klare tegn på et sunnere hjerte og lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, som rusavhengige ofte er mer utsatt for.

## Pust Ut Angsten: Trening som Balsam for Sjelen
Rusavhengighet er sjelden bare en fysisk kamp. Angst og depresjon er ofte tunge følgesvenner, som kan gjøre veien ut av misbruket enda vanskeligere. Men hva skjer når kroppen får bevege seg jevnlig? Metaanalysen viser at aerob trening kan være en kraftfull medisin også for den psykiske helsen.

Studien rapporterer en **markant reduksjon i symptomer på angst**, målt med Self-Rating Anxiety Scale (SAS). Deltakerne som trente aerobt, opplevde en gjennomsnittlig nedgang på 4.56 poeng på denne skalaen (MD = -4.56). Tilsvarende positive resultater ble sett for **depresjonssymptomer**, målt med Self-Rating Depression Scale (SDS), hvor treningsgruppene i gjennomsnitt scoret 3.28 poeng lavere (MD = -3.28).

Disse funnene er spesielt viktige fordi de peker på en ikke-medikamentell måte å lindre den emosjonelle byrden som ofte følger med rusavhengighet. Å få kontroll over angst og depresjon kan i seg selv være en viktig motivator for å fortsette kampen mot rusen.

## Demp Suget: Aerob Trening Mot Rusens Klør
Et av de mest utfordrende aspektene ved rusavhengighet er det intense suget (craving) etter rusmiddelet. Dette suget kan føles uovervinnelig og er en hyppig årsak til tilbakefall. Her kommer kanskje en av de mest oppløftende nyhetene fra forskningen: Aerob trening ser ut til å **dempe dette suget betydelig**.

Metaanalysen, som inkluderte data fra ni studier som spesifikt målte rus-suget, fant en sterk effekt. Samlet sett viste resultatene en signifikant reduksjon i craving hos de som deltok i aerob trening sammenlignet med kontrollgruppene (SMD = -1.68). Dette er et kraftfullt funn. Når suget reduseres, øker sjansen for å mestre hverdagen uten rus, og fundamentet for en varig tilfriskning styrkes.

## Klarere Tanker, Sterkere Psyke: Den Mentale Oppturen
Utover de spesifikke effektene på angst, depresjon og rus-sug, avdekker studien en bredere positiv innvirkning på den generelle mentale helsen. Ved hjelp av et omfattende spørreskjema kalt Symptom Checklist-90 (SCL-90), som kartlegger ni ulike dimensjoner av psykiske plager, fant forskerne **gjennomgående forbedringer** hos de som trente aerobt.

Resultatene var statistisk signifikante for alle de ni områdene:
*   **Angst:** Reduserte nivåer (MD = -0.22)
*   **Tvangstanker og -handlinger (Obsessive-compulsive):** Betydelig nedgang (MD = -0.26)
*   **Somatisering (fysiske plager uten klar medisinsk årsak):** Redusert forekomst (MD = -0.21)
*   **Depresjon (målt annerledes enn SDS):** Lavere score (MD = -0.21)
*   **Psykotisisme (tendens til å trekke seg tilbake, oppleve verden annerledes):** Redusert (MD = -0.12)
*   **Fobisk angst:** Mindre plager (MD = -0.11)
*   **Paranoide tanker:** Redusert (MD = -0.09)
*   **Mellommenneskelig sensitivitet (føle seg utilpass eller mindreverdig i sosiale situasjoner):** Forbedret (MD = -0.16)
*   **Fiendtlighet:** Lavere nivåer (MD = -0.12)

Disse funnene understreker at aerob trening ikke bare hjelper på enkeltsymptomer, men bidrar til en mer helhetlig styrking av den mentale helsen. Dette kan gi økt motstandskraft, bedre evne til å håndtere stress, og en generelt forbedret livskvalitet.

## Fra Laboratoriet til Hverdagen: Hva Betyr Dette i Praksis?
Resultatene fra denne metaanalysen er ikke bare akademisk interessante; de har direkte praktisk betydning for behandling av rusavhengighet. Funnene gir **solid vitenskapelig belegg** for å integrere aerob trening som en sentral del av behandlings- og rehabiliteringsprogrammer.

**Hva kan vi ta med oss?**
*   **En effektiv, ikke-medikamentell intervensjon:** Aerob trening tilbyr en tilnærming med få bivirkninger og lav kostnad, som kan supplere eller i noen tilfeller redusere behovet for medikamentell behandling.
*   **Varierte treningsformer:** Studiene som inngikk i analysen, benyttet ulike former for aerob trening, og intervensjonene varte fra 2 til 32 uker, med en frekvens på 3-7 økter per uke, og varighet fra 15 til 120 minutter per økt. Dette viser at det er fleksibilitet i hvordan treningen kan implementeres.
*   **Bredspektret effekt:** Fordelene strekker seg fra forbedret fysisk form og hjertehelse til redusert angst, depresjon, rus-sug og en generell styrking av mental helse.

For klinikere og forskere innen rusfeltet, gir denne studien, publisert i *International Journal of Environmental Research and Public Health*, et styrket argument for å prioritere og tilrettelegge for fysisk aktivitet. Det handler om å se på hele mennesket og utnytte kroppens eget potensial for helbredelse.

## Veien Videre: Potensial og Utfordringer
Selv om denne metaanalysen presenterer overbevisende resultater, peker forfatterne, Ye X. og kolleger, på at det fortsatt er behov for flere store, multisenter randomiserte kontrollerte studier for å ytterligere styrke kunnskapsgrunnlaget. Dette er imidlertid ikke en svakhet ved den aktuelle studien, men snarere en oppfordring til feltet om å fortsette å utforske dette lovende området. Den systematiske gjennomgangen og metaanalysen har selv bidratt til å konsolidere eksisterende kunnskap på en robust måte.

Potensialet for aerob trening som en integrert del av rusbehandling er enormt. Det kan bidra til å bryte negative sirkler, bygge mestringsfølelse, og gi en ny arena for positive opplevelser og sosial interaksjon.

Aerob trening er neppe en mirakelkur alene for en så kompleks lidelse som rusavhengighet. Men denne omfattende forskningen lyser opp en tydelig vei: Regelmessig fysisk aktivitet som får pulsen opp, er en kraftfull, tilgjengelig og kanskje undervurdert nøkkel til bedre fysisk og psykisk helse for mennesker som kjemper mot rusens lenker. Det er på tide å snøre på seg joggeskoene – både billedlig og bokstavelig talt – i kampen for en sunnere fremtid.

---
**Kilde:**
Ye X. et al. (2023). Intervention Effect of Aerobic Exercise on Physical Fitness, Emotional State and Mental Health of Drug Addicts: A Systematic Review and Meta-Analysis. *International Journal of Environmental Research and Public Health*. DOI: https://doi.org/10.3390/ijerph20032272

Aerob trening viser seg å forbedre fysisk form, redusere angst, depresjon og rus-sug, samt styrke mental helse hos rusavhengige, ifølge en ny metaanalyse.

Intervention Effect of Aerobic Exercise on Physical Fitness, Emotional State and Mental Health of Drug Addicts: A Systematic Review and Meta-Analysis

Aerob trening som nøkkelen til bedre helse hos rusavhengige: En metaanalyse av fysiske og psykiske effekter

Drømmer du om større muskler og en mer atletisk kropp? Mange timer legges ned på treningssentre over hele landet i jakten på økt muskelmasse. Men trener du på den smarteste måten for å få mest mulig igjen for innsatsen? En studie gir nå en klar pekepinn på hvilken treningsmetode som kan gi deg det ekstra giret du trenger for å bygge muskler mer effektivt.

## Kampen om muskelvekst: To metoder under lupen
I styrketreningens verden finnes det et utall metoder og teknikker, alle med løfter om å maksimere muskelvekst, også kjent som hypertrofi. Blant de mest populære finner vi pyramidesett og drop sets. Mange sverger til den ene eller den andre, ofte basert på råd fra treningskompiser eller instrukser fra trenere. Men hva sier egentlig forskningen om hvilken av disse som gir best resultater?

Forskere ved Yogyakarta State University i Indonesia bestemte seg for å undersøke nettopp dette. De gjennomførte en studie ved Adonis Fitness Cafe i Yogyakarta, der de sammenlignet effekten av pyramidesett og drop sets på muskelvekst hos menn som aktivt trente for å øke muskelmassen.

## Pyramidesett: Den klassiske klatringen
Pyramidesett er en velkjent traver for mange som trener styrke. Metoden innebærer vanligvis at du starter med lettere vekter og flere repetisjoner, for så å gradvis øke vekten og redusere antall repetisjoner for hvert sett – eller motsatt. I denne studien utførte deltakerne i pyramidegruppen tre sett hvor belastningen økte fra lett til tung, med pauser mellom settene. Dette er en metode som lenge har vært ansett som effektiv for å bygge både styrke og muskelmasse. Mange opplever god progresjon med denne tilnærmingen, men spørsmålet er om det finnes enda hvassere verktøy i kassen.

## Drop sets: Brutalt effektivt forbi utmattelse
Drop sets, derimot, tar treningen et skritt videre – og ofte forbi det punktet du trodde var din grense. Prinsippet er å tvinge musklene til å jobbe hardere og lenger enn de vanligvis ville gjort. I studien fra Yogyakarta innebar drop set-metoden at deltakerne først gjennomførte tre "kjerne-sett". Deretter, umiddelbart etter det siste kjerne-settet, utførte de ett ekstra sett hvor de startet med en tung vekt (ofte den tyngste fra kjerne-settene, med en intensitet på 70-80% av maks), tok repetisjoner til positiv utmattelse (til de ikke klarte flere repetisjoner med korrekt teknikk), reduserte vekten umiddelbart (uten pause), og fortsatte med flere repetisjoner til ny utmattelse. Dette kunne gjentas flere ganger med stadig lavere vekt, alt i ett sammenhengende, knallhardt sett.

Nøkkelen her er "uten pause" og "til utmattelse". Denne metoden skaper en enorm metabolsk stress og muskeltretthet, noe som teoretisk sett skal gi kraftige signaler til kroppen om å bygge større og sterkere muskler.

## Overraskende resultater: Én metode stakk av med seieren
Så, hva fant forskerne da de analyserte resultatene fra de 20 deltakerne, som var delt inn i en pyramidegruppe og en drop set-gruppe? Begge treningsmetodene førte til signifikant muskelvekst (hypertrofi) i både armer og brystmuskler. Dette bekrefter at begge er valide metoder for å bygge muskler.

Men den virkelige nyheten lå i sammenligningen: **Drop set-metoden viste seg å være betydelig mer effektiv for muskelvekst enn pyramidesett-metoden.** Forskjellene var statistisk signifikante (p<0.05), noe som betyr at resultatene med stor sannsynlighet ikke skyldes tilfeldigheter.

### Slik vokste musklene – tallenes tale
La oss se nærmere på de konkrete tallene for økning i muskelomkrets:

*   **Armmuskler:**
    *   Drop set-gruppen: Gjennomsnittlig økning på **1,80 cm**.
    *   Pyramidesett-gruppen: Gjennomsnittlig økning på **1,35 cm**.
    *   Forskjellen var statistisk signifikant (p=0.038).

*   **Brystmuskler:**
    *   Drop set-gruppen: Gjennomsnittlig økning på **1,95 cm**.
    *   Pyramidesett-gruppen: Gjennomsnittlig økning på **1,25 cm**.
    *   Også her var forskjellen statistisk signifikant (p=0.007).

Disse tallene viser en tydelig fordel for drop set-gruppen når det gjelder ren muskelvekst i løpet av studieperioden.

## Hvorfor knuser drop sets konkurrenten?
Hva er det så som gjør drop sets såpass mye mer effektive for å bygge muskler, ifølge denne studien? Forskerne peker på flere faktorer knyttet til prinsippet om **overload** (overbelastning).

Ved å utføre et ekstra sett i revers – fra tung til lettere vekt uten pause og til utmattelse på hver vektreduksjon – tvinges musklene til å yte maksimalt. Studien beskriver det slik: "Denne metoden vil skape maksimal muskelkontraksjon, på grunn av den ekstra belastningen (overload) musklene mottar under utførelsen av de ekstra settene."

Når du presser musklene forbi det normale utmattelsespunktet, aktiveres flere muskelfibre, og du skaper et større metabolsk stress. Dette kan føre til en kraftigere respons i kroppen, hvor de kontraktile proteinene i musklene (aktin og myosin) øker i størrelse. Resultatet er større muskler – altså hypertrofi. Den kontinuerlige spenningen og mangelen på hvile under et drop set ser ut til å være en nøkkelfaktor for å stimulere denne ekstra veksten.

## Fra forskning til din treningshverdag: Slik tar du drop sets i bruk
Funnene fra Adonis-studien gir verdifull innsikt for alle som ønsker å maksimere muskelveksten sin. Her er noen praktiske tips:

*   **Vurder drop sets for økt hypertrofi:** Hvis målet ditt primært er å bygge større muskler, kan det være lurt å integrere drop sets i treningsprogrammet ditt.
*   **Slik utfører du et drop set (basert på studien og generell praksis):**
    1.  Utfør dine vanlige sett på en øvelse (for eksempel 3 "kjerne-sett" som i studien, gjerne med økende belastning).
    2.  På det siste settet (eller et dedikert drop set etter kjerne-settene): Velg en vekt du klarer å løfte et visst antall repetisjoner med god teknikk til du nærmer deg eller når utmattelse.
    3.  **Umiddelbart** (uten pause), reduser vekten med ca. 20-30%.
    4.  Fortsett med så mange repetisjoner du klarer med den lettere vekten, igjen til utmattelse.
    5.  Du kan gjenta vektreduksjonen og repetisjonene til utmattelse 1-2 ganger til, avhengig av øvelse og toleranse.
*   **Ikke for alle, ikke hele tiden:** Drop sets er ekstremt krevende for kroppen. De bør brukes med omhu.
    *   De passer best for isolasjonsøvelser eller på slutten av en treningsøkt for en bestemt muskelgruppe.
    *   Unngå å bruke dem på tunge baseøvelser som knebøy og markløft for ofte, da risikoen for teknisk svikt og skader kan øke når du er utmattet.
    *   Nybegynnere bør fokusere på å mestre grunnleggende teknikk og bygge et solid fundament før de eksperimenterer med avanserte teknikker som drop sets.
*   **Lytt til kroppen:** Sørg for tilstrekkelig hvile og restitusjon mellom økter hvor du bruker drop sets. Overbelastning er bra, overtrening er det ikke.
*   **Teknikk trumfer alt:** Aldri ofre god teknikk for å klare flere repetisjoner. Dårlig form øker skaderisikoen og reduserer effektiviteten.
*   **For treningsveiledere:** Denne informasjonen kan brukes til å gi bedre råd til medlemmer som ønsker å optimalisere for muskelvekst, og introdusere drop sets som en effektiv metode når grunnlaget er på plass.

## Klar for å «droppe» deg til nye høyder?
Selv om pyramidesett absolutt har sin plass og gir resultater, tyder denne studien på at drop sets kan være et overlegent verktøy for de som jakter maksimal muskelvekst. Ved å presse musklene til det ytterste og utnytte prinsippet om overload, kan drop sets gi den ekstra stimulansen som trengs for å bryte gjennom platåer og bygge en mer imponerende fysikk.

Husk at variasjon i treningen ofte er positivt, og hva som fungerer optimalt kan være individuelt. Men med disse forskningsresultatene i bakhånd, har du nå et solid argument for å vurdere å implementere drop sets i din egen jakt på større muskler. Kanskje er det nettopp denne metoden som løfter treningen din til et nytt nivå.

---
**Kilde:**
The Effectiveness of Weight Training With Pyramid Set Method and Drop Set Against Muscle Hypertrophy in Members Adonis Fitness Cafe in Yogyakarta. Shodiq B. et al. (2023). International journal of multidisciplinary research and analysis. DOI: https://doi.org/10.47191/ijmra/v6-i10-38

Ny studie avslører at drop sets gir signifikant større muskelvekst enn pyramidesett. Lær hvordan du kan bruke drop sets for å bygge mer muskler.

The Effectiveness of Weight Training With Pyramid Set Method and Drop Set Against Muscle Hypertrophy in Members Adonis Fitness Cafe in Yogyakarta

Vil du ha større muskler? adonis-studie: drop sets gir best resultater.

Du kjenner deg kanskje igjen: Klokka er altfor mye, pensumbøkene stirrer olmt tilbake, og morgendagens trening kjennes allerede i beina. Som idrettsstudent er du en mester i å sjonglere krav fra studier, idrett og et sosialt liv. Du vet inderlig vel at nok **søvn** er gull verdt for **restitusjon**, fokus og generelt velvære. Men hva om færre timer på puta, under visse omstendigheter, faktisk kunne gjøre deg til en bedre kommunikator? En studie på **college athletes** – studenter som deg – har avdekket et mildt sagt uventet mønster som utfordrer våre vante forestillinger om søvnens kraft.

## Søvnparadokset: Når mindre blir mer i praten

De fleste av oss har hamret inn budskapet: mer søvn betyr bedre alt. Bedre humør, skarpere hjerne, raskere **recovery**. Men forskningen fra Simonian og kolleger i 2020 kaster en brannfakkel inn i denne etablerte sannheten, spesielt når det gjelder **communication**.

Studien fulgte tolv idrettsstudenter ved en amerikansk høyskole over en periode på ti dager. Studentene fikk søvnmønsteret sitt sporet, og rapporterte daglig om ulike aspekter ved hverdagen sin. Forskerne var spesielt nysgjerrige på hvordan søvnmengden påvirket studentenes **athletic capabilities** og utførelsen av **routine tasks**.

Resultatene var forbløffende på ett sentralt punkt: Det viste seg at idrettsstudenter som jevnt over fikk *mindre* søvn, rapporterte *høyere* nivåer av kommunikativ kompetanse gjennom dagen. Og motsatt – de som sov mer, viste tegn til lavere kommunikativ kompetanse. Dette funnet, statistisk signifikant med P<.05, gjaldt aspekter som opplevd produktivitet og deltakelse i undervisningen. Tenk deg det: mindre hvile, men kvikkere i replikken og mer på hugget i diskusjoner. Dette er et funn som garantert får mange til å heve et øyenbryn – eller to.

## Ingen quick fix for idrettsprestasjoner

Samtidig som kommunikasjonsfunnet var overraskende, viste studien noe annet som er verdt å merke seg for deg som **athlete**: Mengden søvn natten *før* en gitt dag, så ikke ut til å ha en direkte, målbar effekt på den fysiske **performance** eller hvordan de utførte rutineoppgaver den påfølgende dagen. Dette kan virke rart, da vi ofte hører om viktigheten av en god natts søvn før en viktig kamp eller konkurranse.

Det er viktig å understreke at dette funnet gjelder den *umiddelbare* effekten av én natts søvn på neste dags prestasjon. Langvarig søvnmangel er fortsatt en kjent fiende for idrettsutøvere. Litteraturen er tydelig på at kronisk for lite søvn kan svekke både **athletic capabilities**, øke risikoen for **injury prevention**-problemer, og føre til generell **fatigue** og **cognitive impairments**. Så selv om én natt med mindre søvn kanskje ikke ødelegger neste dags trening umiddelbart ifølge denne studien, er det ingen grunn til å gamble med den langsiktige effekten.

## Stress og kroppslig ubehag: Søvnens rolle mindre klar?

Hva så med **stress** og generelt velvære? Mange idrettsstudenter kjenner på presset, og søvn blir ofte sett på som en viktig buffer mot stress og en nøkkel til mental balanse. Overraskende nok fant heller ikke denne studien noen signifikant sammenheng mellom antall timer søvn per natt og studentenes rapporterte stressnivåer dagen etter. Ei heller så man en klar kobling til fysiske plager som sårhet, eller hvor emosjonelle de følte seg.

Igjen, dette er basert på daglige målinger og kortsiktige svingninger. Det betyr ikke at søvn er irrelevant for stressmestring eller fysisk og mental helse på sikt. Tvert imot, de fleste studier og eksperter understreker at god og tilstrekkelig søvn er fundamentalt for å håndtere **stress** og opprettholde en sunn kropp og et stabilt sinn over tid.

## Hvorfor denne snuoperasjonen i praten?

Det store spørsmålet er selvsagt *hvorfor* idrettsstudenter med mindre søvn i denne studien fremsto som bedre kommunikatører. Forskerne bak studien gir ingen definitive svar på dette, og det åpner for spekulasjoner. Kan det være en form for kortsiktig overkompensering? At de som sover mindre, føler et større behov for å "skjerpe seg" og dermed blir mer utadvendte eller verbale i en begrenset periode? Kanskje er det en form for nervøs energi som kanaliseres utad?

Det er også verdt å merke seg at dette funnet står i kontrast til annen forskning. For eksempel har studier som den fra Holding (2019) vist at søvnmangel kan *svekke* kommunikativ ytelse, spesielt i mer krevende instruksjonsoppgaver. Harrison (2002) fant at søvnmangel påvirket evnen til å komme med nye språklige responser negativt. Dette understreker at sammenhengen mellom søvn og kommunikasjon er kompleks, og at Simonian-studiens funn er spesielt pirrende fordi det går mot strømmen. Kanskje handler det om typen kommunikasjon som ble målt, eller den spesifikke konteksten for **college athletes**.

## Trenere, lytt opp! Nøkkelen til uthvilt suksess

Uansett de nøyaktige mekanismene bak kommunikasjonsfunnet, gir studien noen klare pekepinner, spesielt for trenere. Som trener har du en viktig rolle i å legge til rette for at dine utøvere får den hvilen de trenger.
*   **Vær bevisst på treningsplaner:** Tøffe og sene treninger kan spise av verdifull søvntid. Tenk helhetlig rundt belastning og **recovery**.
*   **Oppmuntre til powernaps:** Korte blunder på dagtid kan være en effektiv måte å kompensere for tapt nattesøvn og redusere **fatigue**.
*   **Fremhev gode søvnrutiner:** Utdann utøverne om viktigheten av faste leggetider og gode søvnvaner. Dette er essensielt for **injury prevention** og optimal **performance**.

## Din slagplan for bedre søvn (og kanskje bedre prat?)

Som idrettsstudent har du mye å vinne på å ta søvnen på alvor, selv om denne studien viser noen uventede sammenhenger med kommunikasjon. Her er noen konkrete tips:
*   **Kartlegg søvnen din:** Bruk en app eller en enkel dagbok for å få oversikt over hvor mye du faktisk sover. Dette er første skritt for å identifisere eventuelle problemer.
*   **Elektronikk-detox før sengetid:** Studien peker på bruk av elektronikk før leggetid som et stort problem. Det blå lyset fra skjermer kan forstyrre produksjonen av søvnhormonet melatonin. Legg bort telefon og nettbrett minst en time før du skal sove.
*   **Skap et søvnvennlig miljø:** Sørg for at soverommet er mørkt, stille og har en behagelig temperatur.
*   **Vær obs på koffein og tunge måltider:** Unngå kaffe, te og energidrikker sent på ettermiddagen og kvelden. Store, fete måltider rett før sengetid kan også forstyrre søvnen.
*   **Husk det store bildet:** Selv om du kanskje føler deg overraskende kvikk i replikken etter en natt med lite søvn, er tilstrekkelig søvn over tid avgjørende for dine **athletic capabilities**, din evne til å unngå skader, din mentale helse og dine **cognitive impairments** (eller mangel på sådanne).

## Konklusjon: En vekker for idrettsstudenter

Studien fra Simonian og kolleger gir oss et fascinerende, om enn litt forvirrende, innblikk i søvnens komplekse verden for **college athletes**. At mindre søvn kan korrelere med bedre kommunikativ kompetanse på kort sikt, er et funn som utfordrer etablerte sannheter og inviterer til mer forskning.

Det viktigste du som idrettsstudent tar med deg, er likevel ikke en oppfordring til å kutte ned på søvnen for å bli en bedre taler. Snarere er det en påminnelse om å være bevisst på din egen søvn, forstå hvordan den påvirker deg, og aktivt jobbe for gode søvnvaner. For i det lange løp er det den uthvilte atleten – både fysisk og mentalt – som har de beste forutsetningene for å prestere optimalt, både på banen, i klasserommet og i samspill med andre. Søvn er og blir en grunnpilar for **performance**, **recovery** og generell helse.

---
**Kilde:**
AN ANALYSIS OF THE AMOUNT OF SLEEP AND THE EFFECTS IT HAS ON ATHLETIC CAPABILITIES AND ROUTINE TASKS IN COLLEGE ATHLETES. Simonian C. et al. (2020). Concordia Journal of Communication Research. DOI: https://doi.org/10.54416/GREW9083

Overraskende forskning på idrettsstudenter: Kan mindre søvn faktisk føre til bedre kommunikasjon? Utforsk funnene og få tips for søvn og prestasjon.

AN ANALYSIS OF THE AMOUNT OF SLEEP AND THE EFFECTS IT HAS ON ATHLETIC CAPABILITIES AND ROUTINE TASKS IN COLLEGE ATHLETES

Mindre søvn, bedre til å prate? overraskende funn for idrettsstudenter.

Hva om du kunne forbedre formen, bli sterkere og til og med få bedre kontroll på blodsukkeret med bare ett minutts intens innsats i uka? Det høres kanskje ut som en drøm, spesielt for deg som har passert 60 og kjenner at dørstokkmila blir stadig lengre. Men ny forskning gir nå et oppsiktsvekkende svar som kan snu opp ned på hva vi trodde var nødvendig for å holde seg i form som senior.

## Ett minutt, stor forskjell: Slik virker super-sprintene
Glem tanken på timevis med slitsom trening hver uke. En studie publisert i *International Journal of Environmental Research and Public Health* kaster nytt lys over hvor lite som faktisk skal til. Forskere ved Abertay University i Skottland undersøkte effekten av såkalt sprintintervalltrening (SIT) på eldre. SIT handler om ultrakorte, men maksimale anstrengelser, etterfulgt av hvileperioder.

I studien deltok 34 friske, men tidligere inaktive voksne med en gjennomsnittsalder på 65 år. Noen hadde velkontrollert høyt blodtrykk, men ellers ingen kjente metabolske eller kardiovaskulære sykdommer. Deltakerne ble tilfeldig fordelt i tre grupper:
*   En kontrollgruppe som fortsatte med sine vanlige daglige aktiviteter.
*   En gruppe som trente sprintintervaller én gang i uken.
*   En gruppe som trente sprintintervaller to ganger i uken.

Selve treningen foregikk på ergometersykler over en periode på åtte uker. Sprintene var knallharde «all-out»-innsatser som varte i bare seks sekunder hver. Motstanden på syklene var tilpasset den enkeltes kroppsvekt. Mellom hver sprint fikk deltakerne minst 60 sekunders hvile, eller til pulsen sank til under 120 slag i minuttet. Antallet sprinter økte gradvis fra seks per økt den første uken, til ti sprinter per økt fra uke fem og ut studien.

For gruppen som trente én gang i uken, innebar dette etter hvert en total *effektiv sprinttid* på bare 10 x 6 sekunder = 60 sekunder. Ett enslig minutt med beinhard jobbing per uke! Hele økten, inkludert hvilepauser, tok selvsagt noe lenger tid, men selve den høyintensive innsatsen var minimal.

## Bli sprekere og sterkere: Utrolige resultater på rekordtid
Resultatene for fysisk form var intet mindre enn slående, spesielt for gruppen som kun trente ett minutt i uken.
Fysisk funksjon, altså evnen til å utføre dagligdagse bevegelser, ble målt med to anerkjente tester:
*   **«Get Up and Go» (GUAG):** Hvor raskt man reiser seg fra en stol, går 3 meter, snur, går tilbake og setter seg.
*   **«Sit to Stand» (STS):** Hvor raskt man klarer å reise seg fra og sette seg på en stol fem ganger uten å bruke armene.

Etter bare åtte uker viste gruppen som trente én gang i uken signifikante forbedringer i begge disse testene. I gjennomsnitt forbedret de tiden sin på GUAG-testen med 0,55 sekunder, og på STS-testen med hele 1,35 sekunder. Dette er ikke bare tall på et papir; det representerer en reell forbedring i evnen til å mestre hverdagens fysiske utfordringer, noe som er avgjørende for selvstendighet og livskvalitet hos eldre.

Også kondisjonen, målt som beregnet maksimalt oksygenopptak (VO2max) via en gåtest på tredemølle, fikk et solid løft. Både gruppen som trente én gang i uken og gruppen som trente to ganger i uken, økte sin VO2max med omtrent 5 %. Dette viser at hjertet og lungene ble mer effektive, og at kroppens evne til å utnytte oksygen under aktivitet ble bedre.
Det kanskje mest overraskende var at å trene to ganger i uken ikke ga noen *ytterligere* forbedring i kondisjon sammenlignet med den ene ukentlige økten. Ett minutt med maksimal innsats var altså tilstrekkelig for å oppnå den maksimale kondisjonsgevinsten observert i denne studien.

## Blodsukker-kontroll: Her lønner det seg å doble innsatsen
Når det gjaldt blodsukkerkontroll, tegnet det seg et litt annet bilde. Aldring er ofte forbundet med en gradvis svekkelse av kroppens evne til å regulere blodsukkeret, noe som kan øke risikoen for insulinresistens og type 2-diabetes. Her viste studien at *mer* trening, selv om det fortsatt var snakk om svært lite, ga bedre resultater.

Gruppen som trente to ganger i uken – altså totalt to minutter med sprinter fordelt på to økter – oppnådde en signifikant forbedring i kroppens evne til å håndtere sukker. Dette ble tydelig etter en oral glukosebelastningstest, hvor deltakerne drakk en sukkerløsning og blodsukkeret ble målt over tid. De som trente to ganger i uken hadde:
*   Signifikant lavere blodsukkernivå to timer etter sukkerinntaket.
*   Signifikant lavere total blodsukkerbelastning (målt som areal under kurven, AUC).

Hva så med ettminutts-gruppen? De viste også positive tendenser. Selv om forbedringene i blodsukkerverdiene ikke var like statistisk robuste som for gruppen som trente to ganger, var endringene likevel større enn det forskerne definerer som «minste verdifulle endring». Dette indikerer at selv den ene ukentlige økten hadde en meningsfull, om enn noe mindre, positiv effekt på blodsukkeret sammenlignet med kontrollgruppen. Kontrollgruppen, som ikke trente, opplevde derimot en forverring i blodsukkerkontrollen i løpet av de åtte ukene.

Funnene tyder altså på at for å virkelig optimalisere blodsukkerreguleringen, kan det være en fordel å doble den minimale innsatsen til to korte, intensive økter per uke.

## Hvorfor virker det? Vitenskapen bak de lynraske øktene
Hvordan kan så få sekunder med trening gi såpass store utslag? Hemmeligheten ligger i intensiteten. Sprintintervalltrening tvinger kroppen til å jobbe på sitt absolutt maksimale. Disse «all-out»-innsatsene utløser en kaskade av fysiologiske tilpasninger:

*   **Bedre muskelfunksjon:** Forbedringene i fysisk funksjon, som å reise seg raskt fra en stol, skyldes trolig en kombinasjon av økt muskelstyrke og forbedret nevromuskulær funksjon. Det vil si at signalveiene mellom nerver og muskler blir mer effektive, og musklene blir flinkere til å aktivere mange fibre raskt og kraftfullt.
*   **Økt kondisjon:** Den økte kondisjonen (VO2max) kommer av at hjertet blir sterkere og pumper blod mer effektivt, samtidig som musklene blir bedre til å ta opp og bruke oksygen. Studien antyder at denne tilpasningen skjer relativt raskt hos eldre, og at mer enn én slik økt i uken ikke nødvendigvis gir større utbytte for selve kondisjonstallet.
*   **Forbedret blodsukkerregulering:** Når det gjelder blodsukker, kan hyppigere og mer effektiv tømming av musklenes sukkerlagre (glykogen) være en nøkkelfaktor. To økter i uken kan føre til en mer markant forbedring i insulinfølsomheten og øke mengden av spesielle transportproteiner (som GLUT4) som hjelper sukker inn i muskelcellene.

Kontrasten til tradisjonell utholdenhetstrening, som ofte krever betydelig lengre økter på moderat intensitet, er stor. SIT fremstår som en svært tidseffektiv metode for å oppnå mange av de samme helsefordelene, noe som kan være spesielt attraktivt for de som sliter med å finne tid eller motivasjon til trening.

## Fra sofagris til sprek pensjonist: Dette betyr funnene for deg
Denne studien utfordrer de gjeldende anbefalingene for fysisk aktivitet, som ofte innebærer minst 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke. Hovedbudskapet fra Adamson og kolleger er at selv *svært* små doser med riktig type trening kan ha stor betydning, spesielt for tidligere inaktive seniorer.

Hva kan du ta med deg fra dette?
*   **Minimal innsats, betydelig gevinst:** Du trenger ikke sette av timevis til trening. Korte, men intense økter kan være en effektiv vei til bedre helse.
*   **Intensitet kan trumfe varighet:** For visse aspekter, som fysisk funksjon og kondisjon, ser det ut til at *hvor hardt* du jobber i de korte øyeblikkene er viktigere enn *hvor lenge* du holder på totalt sett.
*   **Lytt til kroppen (og legen):** Sprintintervaller er krevende. Selv om deltakerne i studien var generelt friske, er det viktig å starte forsiktig. Har du underliggende helseutfordringer, bør du alltid konsultere legen din før du starter med en ny og intensiv treningsform.
*   **Tenk intervaller i hverdagen:** Selv om du ikke har tilgang til en ergometersykkel, kan prinsippet om korte, harde tak etterfulgt av hvile være en inspirasjon. Kanskje kan du legge inn noen raskere partier når du går tur, for eksempel en kort, rask spurt opp en bakke (tilpasset ditt nivå og terreng)?
*   **Vurder to økter for blodsukkeret:** Hvis bedre blodsukkerkontroll er et viktig mål for deg, kan to korte, intensive økter i uken gi en ekstra helsebonus sammenlignet med bare én.

Funnene gir sterk støtte til at høyintensiv intervalltrening (HIIT), hvor SIT er en ekstremvariant, bør anerkjennes som en verdifull metode for å oppnå helsegevinster, og inkluderes tydeligere i offentlige anbefalinger for fysisk aktivitet.

## Fremtidens eldretrim? Veien videre for superkort trening
Forskerne bak studien er tydelige på at det trengs mer forskning for å utforske alle nyanser. De ønsker blant annet å se om resultatene ville vært annerledes hvis den totale mengden sprinter var lik for gruppene som trente én og to ganger i uken (for eksempel om éngangs-gruppen tok dobbelt så mange sprinter i sin ene økt, i stedet for å fordele dem over to).

Likevel er konklusjonen fra denne studien oppløftende: Selv én økt med sprintintervaller i uken, med en total effektiv sprinttid på bare ett minutt, gir betydelige forbedringer i fysisk funksjon og kondisjon hos eldre. For å optimalisere blodsukkerkontrollen kan det være fordelaktig med to slike økter.

Dette er strålende nyheter for alle seniorer som synes det er vanskelig å finne tid, energi eller motivasjon til lange treningsøkter. Kanskje er det på tide å revurdere hva som egentlig skal til for å investere i egen helse og velvære når årene går. Det viser seg at ett minutt med målrettet innsats kan være nok til å starte en positiv spiral mot en sprekere og sunnere alderdom.

**Kilde:**
Adamson S. et al. (2020). The Impact of Sprint Interval Training Frequency on Blood Glucose Control and Physical Function of Older Adults. *International Journal of Environmental Research and Public Health*. DOI: https://doi.org/10.3390/ijerph17020454

Sjokkerende forskning: Kun ett minutt sprinttrening i uka gir eldre bedre form, styrke og kondis. Les hvordan du kan dra nytte av det.

The Impact of Sprint Interval Training Frequency on Blood Glucose Control and Physical Function of Older Adults

Ett minutt i uka: nok til å gi seniorer bedre form!

# Robot-venn gir treningsglede: Slik holder eldre på sykehjem formen ved like

Sliter du med å finne motivasjon til å røre på deg? Tenk om en robot kunne vært din personlige trener – en som heier deg frem og tilpasser seg humøret ditt! For eldre på sykehjem kan nettopp dette være nøkkelen til bedre helse og mer bevegelsesglede.

## Din nye treningskompis: Pepper!

Se for deg Pepper – en sjarmerende robot designet for å hjelpe deg med treningen. Denne teknologiske treningspartneren kan lede øvelser for overkroppen, alt fra enkle armstrekk og nakkeøvelser til mer dynamiske bevegelser som slag og brystsvømming. Øvelsene, utviklet av fysioterapeuter, fokuserer på både styrke og fleksibilitet. Målet? Å holde deg sprek og selvstendig lenger!

Pepper er ikke bare en passiv instruktør. Roboten har en unik "følelsesmotor" som fanger opp om du er glad, interessert, bekymret eller trist under økten. Basert på dette, tilpasser Pepper sin oppførsel – kanskje med oppmuntrende ord eller en endring i stemmeleie. Den følger også med på pulsen din for å unngå overanstrengelse, og bruker et smart system kalt Goal Attainment Scale (GAS) for å spore fremgangen din over tid.

## Utrolige resultater: Dette fant forskerne!

En nylig studie fulgte eldre på et sykehjem i to måneder mens de trente med Pepper, enten alene eller i grupper. Og resultatene er mildt sagt oppløftende:
*   **Treningsiveren smittet!** Deltakerne viste stor entusiasme og engasjement for roboten.
*   **Formen holdt seg!** De klarte å opprettholde treningsinnsatsen gjennom hele perioden.
*   **Tommel opp for roboten!** Både de som trente alene og i gruppe aksepterte Pepper som treningshjelp.

## Alene eller sammen? Slik opplevdes det!

Selv om alle var positive, var det noen spennende forskjeller:
*   **Personlig preg teller:** De som trente én-til-én med Pepper oppfattet roboten som mer sosial og intelligent. De likte også utseendet og bevegelsene bedre. Kanskje den direkte oppmerksomheten gjorde susen?
*   **Gruppepress virker (positivt!):** Interessant nok viste de som trente i grupper litt bedre resultater på selve øvelsene (målt med GAS T-score). Det å trene sammen kan gi en ekstra dytt!

## Pepper-effekten: Mer enn bare trening!

Hva betyr dette for fremtidens eldreomsorg? Potensialet er enormt!
*   **Treningsglede for alle:** Sosiale roboter kan bli et viktig verktøy for å få flere eldre i aktivitet, noe som er gull verdt for helsa.
*   **En hjelpende hånd (eller robotarm):** Roboter som Pepper kan avlaste pleiepersonell. De kan:
    *   Tilby treningshjelp når det trengs.
    *   Automatisk følge med på fremgangen til flere personer samtidig.
    *   Til og med lede flere parallelle treningsøkter!
*   **Skreddersydd motivasjon:** Med sin evne til å lese følelser, tilpasse seg og overvåke helsen, kan Pepper tilby en unik og trygg treningsopplevelse.

## Hva syntes de eldre om Pepper?

Deltakerne likte spesielt godt Peppers menneskelignende armer og bevegelser, og øynene dens. De så også for seg at roboten kunne hjelpe med andre ting, som å spille spill eller følge dem trygt rundt.

## Fremtidens treningsstudio: En robot nær deg?

Tenk deg en hverdag på sykehjemmet der en vennlig robot hjelper deg med dagens trim, tilpasset akkurat deg. Det er ikke lenger science fiction! Roboter som Pepper viser vei mot en fremtid der teknologi og omsorg går hånd i hånd for å skape en sprekere og gladere alderdom. Kanskje din neste personlige trener er laget av metall og kretser?

---
**Kilde:**
Long-Term Exercise Assistance: Group and One-on-One Interactions between a Social Robot and Seniors. Shao M. et al. (2023). Robotics. DOI: https://doi.org/10.3390/robotics12010009

Oppdag hvordan en sosial robot kan motivere eldre på sykehjem til trening, forbedre helsen og gi treningsglede. Les om de spennende funnene!

Long-Term Exercise Assistance: Group and One-on-One Interactions between a Social Robot and Seniors

Robot-venn gir treningsglede: Slik holder eldre på sykehjem formen ved like.

# Kreatin og cellegift: Nytt håp for nyrebeskyttelse?

Cellegift kan være en livredder i kampen mot kreft, men medaljen har en brutal bakside: tøffe bivirkninger. Nyrene er spesielt sårbare. Men hva om et velkjent tilskudd, populært blant idrettsutøvere, kan tilby en uventet hjelpende hånd? Kan kreatin være nøkkelen til å beskytte nyrene under den tøffe behandlingen?

## Cellegiftens Tøffe Tak

Doxorubicin er en kraftig cellegift som brukes mot mange kreftformer. Den er effektiv, men også beryktet for å kunne skade friske celler, inkludert de i hjertet, musklene og ikke minst nyrene. En av måtene Doxorubicin virker på, er ved å skape reaktive oksygenforbindelser, noe som fører til såkalt oksidativt stress – en ubalanse som kan skade cellene. Nyrene er dessverre svært mottakelige for denne typen stress.

## Kreatin: Muskelpulver med Skjulte Talenter?

Kreatin. De fleste forbinder det med økt muskelmasse og bedre treningsytelse. Men kan dette naturlige stoffet, som også finnes i kostholdet vårt, ha flere triks i ermet? Forskere har begynt å undersøke om kreatin også har antioksidantegenskaper – altså evnen til å bekjempe skadelig oksidativt stress. Dette åpner for spennende muligheter!

## Sjokkerende Funn fra Laboratoriet!

En fersk preklinisk studie, utført på rotter, har kastet nytt lys over kreatinets potensial. Forskerne ville se hva som skjedde med nyrenes antioksidantforsvar når dyrene fikk Doxorubicin, med og uten kreatintilskudd.

*   **Enzym-alarmen gikk!** Det ble observert en betydelig forskjell i nivåene av enzymet katalase mellom gruppene. Katalase er en viktig soldat i kroppens antioksidantforsvar. Selv om forskerne ikke kunne peke nøyaktig på *hvor* alle forskjellene lå, var signalet tydelig: noe var i gjære.
*   **Lovende tendenser:** Det så ut til at Doxorubicin-behandlingen økte uttrykket av katalase – kanskje som et desperat forsøk fra kroppen på å forsvare seg. Spennende nok så kreatin ut til å *dempe* denne økningen, og bidro til en slags normalisering.
*   **Flere helter i sikte?** To andre viktige antioksidant-enzymer, glutationperoksidase (GPx) og superoksiddismutase-1 (SOD-1), viste et lignende mønster. Selv om forskjellene her ikke var statistisk signifikante i denne studien, pekte trenden i samme retning: Doxorubicin økte nivåene, og kreatin så ut til å motvirke dette.

Disse funnene antyder at kreatin kan styrke nyrenes antioksidantegenskaper og dermed dempe de negative effektene av Doxorubicin. Det kan virke på lignende måte som kjente antioksidant-medisiner!

## Kan Kreatin Bli Din Nye Bestevenn Under Behandling?

Hva betyr så dette for deg som kanskje gjennomgår cellegiftbehandling, eller kjenner noen som gjør det?
*   **Et mulig supplement:** Kreatintilskudd *kan* vise seg å være en smart strategi for å redusere Doxorubicin-induserte skader og bivirkninger.
*   **Mer forskning, mer håp:** Denne studien er en viktig veiviser for fremtidig forskning. Målet er å finne ut nøyaktig hvordan man best kan utnytte kreatinets antioksidantrolle i kampen mot cellegiftens bivirkninger.

Tidligere har det samme laboratoriet rapportert at kreatintilskudd kan redusere skader på skjelettmuskulatur og lever forårsaket av Doxorubicin. De nye nyrefunnene styrker bildet av kreatin som en potensiell beskytter på flere fronter.

## Små Hump i Veien – Men Kursen er Satt!

Det er viktig å huske at forskning er en prosess.
*   Noen av de mest spennende funnene var "trender" – sterke hint, men ikke hogd i stein med statistisk signifikans ennå.
*   Forskerne påpeker også at dosen Doxorubicin som ble brukt, eller tiden de lot den virke, kanskje ikke var nok til å skade nyrene like mye som i andre studier. Dette kan ha gjort det vanskeligere å se den fulle beskyttende effekten av kreatin.

Likevel er konklusjonen klar: Kreatin viser et lovende potensial for å beskytte nyrene.

## Hva Nå? Fremtiden er Lys!

Disse funnene er spesielt interessante for kreftpasienter som gjennomgår cellegift, men også for forskere innen nyresykdommer, onkologi og kosttilskudd. Kan et enkelt, velkjent tilskudd virkelig gjøre en så stor forskjell?

Selv om det er tidlig, og mer forskning må til, tenner disse resultatene et nytt håp. Kreatin, en gang mest kjent fra treningsstudioet, kan kanskje snart spille en viktig rolle i å forbedre livskvaliteten for kreftpasienter. Veien videre ser lysere ut!

---
**Kilde:**
Preclinical Study Exploring the Effects of Creatine Supplementation on Renal Antioxidant Enzymes Following Doxorubicin Treatment. Busekrus R. et al. (2023). Medical Research Archives. DOI: https://doi.org/10.18103/mra.v11i11.4575

Kan kreatin beskytte nyrene mot skader fra cellegift? Ny forskning gir håp for kreftpasienter som gjennomgår Doxorubicin-behandling.

Kategori: Forskning & Studier